Kvinnefrigjøringen er jo bare et skalkeskjul for å tyne mest mulig arbeidskraft ut av hvert menneske

[Anonym bruker]

Ble inspirert av en annen tråd her. Ser at de fleste kun har fornærmelser å komme med til HI der, men saken er at de fleste er såpass hjernevasket at de tror de VIL leve det eneste livet de har på denne måten.

Én ting er å gi kvinner stemmerett, rett til eiendom og rett til å kunne skille seg. Utdanning og jobb må jo enhver kvinne få lov til å ha. Det handler om likeverd og menneskerett.

Men det moderne samfunn har nok gått i feil retning de siste 50 årene. Staten (drevet av kapitalistene) har hele tiden visst at kvinner var en uutnyttet ressurs. Hvorfor la hver en kvinne være hjemme med 2-3 barn, når arbeidskraften hennes kan utnyttes mye mer effektivt om alle barna samles og institusjoneres hele dagen og moren går på jobb? Smart! Og hvordan lettest gjøre dette? Jo, la reallønnsveksten være lavere enn levekostnadene i landet, slik at en gjennomsnittsfamilie ikke lenger lever OK på én lønning. Dermed må kvinnen ut i jobb, selv om det for mange er smertefullt og stressende å levere fra seg en tilnærmet baby til fremmede folk for så å reise til en jobb som tar all energi. For dermed å stresse hjem og lage en half-arsed middag før man enten detter på sofaen eller haster avgårde på et barns trening. Kvinner er stresset, ulykkelige, syke, skiller seg og gråter for all den tiden de skulle så gjerne tilbrakt med sine små barn. 

Jeg ser en tendens, både som kollega på en stor arbeidsplass, som medforelder og som lærer; mange kvinner er ikke laget for dette rovkjøret. Og før dere sier at de får da bare si opp jobbene sine; bare innse det, det er ikke praktisk mulig for de aller, aller fleste. Staten har ordnet det sånn, at levekostnadene for en vanlig familie er helt på grensa til hva man kan makte. Går man over til å leve på én lønning som familie, må msn gi opp MYE. 

ER det dette vi ønsker å bruke det ene livet vårt på? Slit? Borte fra våre barn? Institusjoner? Dra på en jobb hver dag, altfor tidlig om morgenen (fordi bare innrøm det, å måtte stå opp midt på svarteste natta og dra søtt sovende små barn ut av drømmeland og stappe de inn i en iskald bil for å kunne levere de til andre mennesker slik at du kan møte grytidlig på en jobb der du egentlig ikke vil være - det er ikke akkurat det du hadde valgt frivillig!?)? Glede seg  90% av tilværelsen sin til noen skarve ferieuker, der vi får ha det som vi egentlig vil - med tid med barna og nok søvn?

Jeg kjenner ytterst få som er glad for denne tilværelsen. Samfunnet nå er ikke laget for menneskets beste, og minst av alt for mor og barns beste. Det er laget for å tyne mest mulig arbeidskraft ut av hver og en av oss. Og vi godtar det, og lar oss hjernevaske av det glitrende begrepet ‘kvinnefrigjøring’. Kall det heller familieslaveri.

Bring on the haters. Jeg vet at de aller fleste aldri vil innse at de blir utnyttet. Men om man tenker seg godt om, så er det ikke dette stressende livet vi er laget for. Det er bare staten som har overbevist oss om det. Det er slaveri satt i system av store kapitalister. 

Anonymkode: fadda...754

[Anonym bruker]

Hey. Enig med du, faktisk. 😳

Anonymkode: ee0dd...354

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg. 

Anonymkode: e5993...3c3

[Anonym bruker]

Veldig enig med deg. Problemet spesielt her i Norge er at den valgfriheten som kvinner har kjempet for jo egentlig ikke er valgfritt lenger. Det er en grunn til at flere kvinner er uføretrygdet enn menn. Jeg ser det på jobben min en stor arbeidsplass med ca 50/50 kvinner og menn vi er 100 stykk til sammen. Kvinner er overrepresentert med sykemeldinger. Dette gjelder meg og det. Er mye oftere syk og dårlig enn mannen min.

Anonymkode: e0f65...283

[Anonym bruker]

Sprøyt! Mange i Norge kunne levd fint på en lønning. Man måtte bodd trangere, kanskje bare en liten bil, unger måtte arvet klær og utstyr, mindre oppussing, lite ferie, mindre opplevelser. Med andre ord redusert forbruket kraftig. Man kan fint gjøre det om man vil. Det ville dessuten vært svært miljøvennlig. 

Jeg jobber fordi jeg vil bestemme over eget liv. Jeg har nemlig sett min mors generasjon med hjemmefruer som blir skilt i 50-åra og sitter igjen med rusk og pantelapper etter skilsmissen. Sånn skal ikke jeg risikere å ende opp.

Det er bare å hoppe av karusellen, men da må forbruket ned. Du risikerer også å være totalt avhengig av et annet menneske for å bli forsørget. Er du villig til det og elsker å bake grove scones og ta bilde av det for sosiale media er det jo bare å hoppe.

Anonymkode: e4bfe...8c2

[Hjertefru]

Jeg er delvis enig med deg, selv om jeg faktisk liker å jobbe og nok ikke hadde hatt godt av å være hjemmeværende på heltid...

Men dette gjelder jo ikke bare kvinner, det gjelder mennesker generelt. Og ikke bare går kjøret utover barn, det går utover fex eldre også. Når man så legger til at en stor del av kvinnelige arbeidstakere jobber med det kvinner alltid har jobber med (tjenesteyting til barn, syke og pleietrengende) og derfor ikke har tid til å ta seg av fex egne aldrende familiemedlemmer er bildet komplett. Disse jobbene er betegnende nok lite verdsatt også. 

Hvis noen tror det var tilfeldig at kvinnefrigjøringa med yrkesdeltakelse falt sammen i tid med ekspansjonen i velferdsstaten med stort behov for arbeidskraft må de nok tro om igjen.

 

[Anonym bruker]

Så vidt jeg vet tar du feil når det gjelder reallønsveksten som jo er hovedargumentet ditt. Jeg har ikke sjekket for de siste 50 årene, men de siste 35 årene har reallønsveksten vært på i gjennomsnitt ca 1,5% per år. Det vil si at om vi hadde fortsatt å ha den samme sysselsettingen som den gangen ville vi likevell hatt større kjøpekraft. Levekostnadene har faktisk gått ned i forhold til lønningene. Det som faktisk har skjedd er at vi har økt vårt forbruk noe helt enormt i perioden og at svært få vil gi avkall på goder som tv, bil, feriereiser, eget rom for barna, oppvaskmaskin, foreldrepenger, oppkjørte skiøyper osv. Det er et valg vi tar selv.

I tillegg lever vi i et demokrati. "Staten" styres av de menneskene vi velger. Det er veldig lenge siden det bare var dem med eiendom som hadde stemmerett. Det finnes ikke noen ond stat styrt av kapitalistene som forsøker å tyne arbeiderene mest mulig. Vi har derimot en stat styrt av folket som forsøker å legge til rette for at livet skal bli best mulig for flest mulig.

Anonymkode: 3dce6...f51

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Vi har derimot en stat styrt av folket som forsøker å legge til rette for at livet skal bli best mulig for flest mulig.

Anonymkode: 3dce6...f51

Nei, den er styrt av representanter, valgt av folket. Hvis du har valget mellom ond og ondere, eller å la være å stemme, så betyr ikke det at den som blir valgt er god. Da er det enten ond eller ondere som blir valgt.

Anonymkode: f11e5...5f5

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Sprøyt! Mange i Norge kunne levd fint på en lønning. Man måtte bodd trangere, kanskje bare en liten bil, unger måtte arvet klær og utstyr, mindre oppussing, lite ferie, mindre opplevelser. Med andre ord redusert forbruket kraftig. Man kan fint gjøre det om man vil. Det ville dessuten vært svært miljøvennlig. 

Jeg jobber fordi jeg vil bestemme over eget liv. Jeg har nemlig sett min mors generasjon med hjemmefruer som blir skilt i 50-åra og sitter igjen med rusk og pantelapper etter skilsmissen. Sånn skal ikke jeg risikere å ende opp.

Det er bare å hoppe av karusellen, men da må forbruket ned. Du risikerer også å være totalt avhengig av et annet menneske for å bli forsørget. Er du villig til det og elsker å bake grove scones og ta bilde av det for sosiale media er det jo bare å hoppe.

Anonymkode: e4bfe...8c2

Og der kom det svaret. Du har misforstått poenget mitt. Det handler ikke om enten-eller. Det handler ikke om å måtte velge mellom en svært dyrekjøpt økonomisk frihet eller å være avhengig av noen. Det handler om hvordan vi EGENTLIG ønsker å bruke den tiden vi har i dette livet. Og hvordan det blir misbrukt og utnyttet av samfunnet og staten.

Poenget er at vi har blitt villedet. Ikke kom og fortell meg at du frivillig hadde valgt et slikt liv (og nå baserer jeg meg på ei norsk gjennomsnittsfamilie, der begge jobber 8-4, har litt reisevei, har flere barn som skal kjøres, hentes, hjelpes, dugnad, osv). Du har blitt lurt til å tro at dette kjøret av et liv du lever er det beste. Hvorfor da er så mange kvinner syke? Deprimerte? Er det naturlig å tvinge et barn opp fra senga til barnehagen, i store grupper, bort fra sin mor, før det har lært å snakke? Midt på iskalde natta (fordi kl.7 om morgenen i desember er faktisk midt på natta). Er det dette du helt ærlig hadde valgt?

Mye av det vi driver med i hverdagen er fordi vi er ledet til å tro at det er frihet, Når i bunn og grunn er det slaveri. Jeg forsøker å belyse det overordnede bildet her. Det bildet som skisserer hvordan vi kunne hatt det, om ikke kapitalismen rådde over oss i så stor grad. Slik det er nå, så MÅ vi faktisk begge jobbe for å ha et ‘normalt’ liv. Det som er sprøyt, er å forvente at alle skal synes det er greit å gi avkall på alt for å leve på en lønning. Saken er at ALLE kunne levd helt fine, normale liv der man ikke trengte å snu på hver krone og bekymre seg for penger, om Staten ikke hadde hatt som målsetting å utnytte oss til det ytterste. Om én i familien kunne tjent nok, evt. begge kunne jobbet mindre og tjent nok. Og likevel levd gode, fullverdige liv med fritid og mye tid til å oppdra sine EGNE barn. Vi må kunne stille spørsmålstegn ved denne såkalte ‘friheten’, fordi den ser ikke så fri ut i mine øyne. Jeg sier ikke at alt var bedre for 50 år siden. Jeg sier at utviklingen har rasert det gode ved samfunnet for 50 år siden, til fordel for utnyttelse av kvinners arbeidskraft. 

 

HI

Anonymkode: fadda...754

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så vidt jeg vet tar du feil når det gjelder reallønsveksten som jo er hovedargumentet ditt. Jeg har ikke sjekket for de siste 50 årene, men de siste 35 årene har reallønsveksten vært på i gjennomsnitt ca 1,5% per år. Det vil si at om vi hadde fortsatt å ha den samme sysselsettingen som den gangen ville vi likevell hatt større kjøpekraft. Levekostnadene har faktisk gått ned i forhold til lønningene. Det som faktisk har skjedd er at vi har økt vårt forbruk noe helt enormt i perioden og at svært få vil gi avkall på goder som tv, bil, feriereiser, eget rom for barna, oppvaskmaskin, foreldrepenger, oppkjørte skiøyper osv. Det er et valg vi tar selv.

I tillegg lever vi i et demokrati. "Staten" styres av de menneskene vi velger. Det er veldig lenge siden det bare var dem med eiendom som hadde stemmerett. Det finnes ikke noen ond stat styrt av kapitalistene som forsøker å tyne arbeiderene mest mulig. Vi har derimot en stat styrt av folket som forsøker å legge til rette for at livet skal bli best mulig for flest mulig.

Anonymkode: 3dce6...f51

Huff, tror du virkelig på det? At staten styres av representanter som vil vårt beste? Som ikke er styrt av økonomiske krefter? Da må du nok opplyse deg selv en del mer. De er kun brikker i det enorme kapitalistiske maskineriet. Og vi er ren arbeidskraft. Som MÅ jobbe, bort fra våre familier, for å overleve. Moderne slaveri, dessverre. Men det er fort gjort å bli villedet til å tro at staten vil vårt beste...😢

Anonymkode: fadda...754

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Huff, tror du virkelig på det? At staten styres av representanter som vil vårt beste? Som ikke er styrt av økonomiske krefter? Da må du nok opplyse deg selv en del mer. De er kun brikker i det enorme kapitalistiske maskineriet. Og vi er ren arbeidskraft. Som MÅ jobbe, bort fra våre familier, for å overleve. Moderne slaveri, dessverre. Men det er fort gjort å bli villedet til å tro at staten vil vårt beste...😢

Anonymkode: fadda...754

Representantene velges av folket. Hvem tror du velger Stortinget og hvordan tror du det kapetalistiske maskineriet fungerer? Ser du ikke at det er vi som er kapitalistene? Kapitalismen er ikke en gud som styrer uavhengi av hva menneskene ønsker.

Vi kan godt jobbe mindre, men det vil selvfølgelig føre til at færre oppgaver blir løst. Halvparten av oss kan ikke slutte å jobbe uten at enorme oppgaver blir stående uløst.

Anonymkode: 3dce6...f51

[Hjertefru]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Representantene velges av folket. Hvem tror du velger Stortinget og hvordan tror du det kapetalistiske maskineriet fungerer? Ser du ikke at det er vi som er kapitalistene? Kapitalismen er ikke en gud som styrer uavhengi av hva menneskene ønsker.

Vi kan godt jobbe mindre, men det vil selvfølgelig føre til at færre oppgaver blir løst. Halvparten av oss kan ikke slutte å jobbe uten at enorme oppgaver blir stående uløst.

Anonymkode: 3dce6...f51

Det er en del intellektuelle som er uenig med deg der altså. I det med at kapitalismen/markedet ikke er en Gud. Eller religion da. Fex mener historikeren Harari at det kapitalistiske systemet og markedet er en religion i den forstand at det er et altomfattende system som styrer livene våre. Det er ekstremt vanskelig å hoppe av rotteracet. Det er heller ikke noe gangbart alternativ til den gjeldende kapitalistiske «religionen». 

Harari nevner også kommunismen og nasjonalsosialismen som beslektede «religioner» men etter krigene i forrige århundre ble det den liberale markedskapitalismen som gikk seirende ut.

Men at vi alle i en viss grad er kapitalister, det har du rett i. Men spørsmålet er om vi har noe valg.

[the amazing spidermamma]

Hi, du glemmer en veldig viktig ting i argumentasjonen din. 

Du glemmer at uten egen inntekt er kvinnen fullstendig prisgitt mannen (hvis de da har en). 

Det er ikke frihet å måtte spørre mannen sin om lommepenger. 

Mye av vår høye levestandard skyldes at en stor del av de arbeidsføre i landet jobber. Det lønner seg å ha folk i arbeid, der har du rett. Men jeg synes du sykeliggjør kvinner. Og du svartmaler veldig. 

Du beskriver en nattsvart tilstand som ikke er en realitet for de fleste. 'rive babyer ut av sengen midt på natta og levere dem til vilt fremmede mens både en selv og ungene gråter'. 

Jeg kan gjerne slå et slag for sekstimersdagen, men ikke send kvinnene tilbake til kjøkkenbenken. Det vinner vi ingenting på. 

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Hjertefru skrev:

Det er en del intellektuelle som er uenig med deg der altså. I det med at kapitalismen/markedet ikke er en Gud. Eller religion da. Fex mener historikeren Harari at det kapitalistiske systemet og markedet er en religion i den forstand at det er et altomfattende system som styrer livene våre. Det er ekstremt vanskelig å hoppe av rotteracet. Det er heller ikke noe gangbart alternativ til den gjeldende kapitalistiske «religionen». 

Harari nevner også kommunismen og nasjonalsosialismen som beslektede «religioner» men etter krigene i forrige århundre ble det den liberale markedskapitalismen som gikk seirende ut.

Men at vi alle i en viss grad er kapitalister, det har du rett i. Men spørsmålet er om vi har noe valg.

Jeg er enig med deg i at kapitalisme kan bli sett på som en form for religion, men ikke i at det er en gud med egen vilje. Jeg mener vi i stor grad har en fri vilje, men at vi må innse at levestandarden vår i stor grad kommer av at det er så mange som jobber. Færre i jobb ville ikke bare gitt mindre penger i familien. Det ville også gitt færre folk til å bygge veier, forske, holde butikkene åpne om kvelden, i barnevern og politi osv.

Anonymkode: 3dce6...f51

[Anonym bruker]

Vi lever altså i et av verdens beste land. 

Slutt å syt og vær takknemlig for at kvinner er selvstendige individ som slipper å være avhengig av mannens luner. 

Anonymkode: 956e0...ef3

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi lever altså i et av verdens beste land. 

Slutt å syt og vær takknemlig for at kvinner er selvstendige individ som slipper å være avhengig av mannens luner. 

Anonymkode: 956e0...ef3

Nei. Jeg kommer aldri til å slå meg til ro med at vi har det ‘bra nok’ og derfor burde godta alt. 

Du har dessuten totalt misforstått poenget mitt. Ingen har sagt at kvinner som er avhengig av menn er en bra ting. Poenget er at vi som mennesker ikke er skapt for dette hardkjøret, vi som mødre ikke er komfortable med å måtte ha en så stor emosjonell og omsorgsfull rolle samtidig som vi skal måtte jobbe fullt og i de fleste tilfeller levere våre små barn fra oss for å jobbe for lav lønn slik at vi klarer å leve noenlunde likt resten av befolkningen! Sakens kjerne er at flere burde reflektere over hvordan du ville valgt å leve livet om de kunne velge en livsstil fritt. Ikke ut i fra et materielt perspektivr, eller bytta-jobb-perspektiv. Se det store bildet. Du hadde aldri valgt dette sinnsyke rotteræset om du kunne fått levd et rolig liv med æ familien din rundt deg. Hatt alt du trengte for å være komfortabel. Vi burde stille mer spørsmålstegn ved hva slags liv og tilværelse som egentlig blir tredd ned over hodene på oss. Hvorfor trenger vi så hinsides mye helsefaglig utdannede fremover? Fordi de eldre ikke har familie som tar seg av dem! Hvor er familien?? Sliter seg dønn ut  på jobb... i helsevesenet!! Og dette kjøret er det noen som tjener store penger på (hint: ikke deg og meg). 

Prøv å se litt utenfor boksen, i stedet for å forherlige dette moderne slaveriet vi lever i. Man trenger ikke lukke øynene bare fordi man ikke ser noe umiddelbar alternativ.

 

HI

Anonymkode: fadda...754

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Nei. Jeg kommer aldri til å slå meg til ro med at vi har det ‘bra nok’ og derfor burde godta alt. 

Du har dessuten totalt misforstått poenget mitt. Ingen har sagt at kvinner som er avhengig av menn er en bra ting. Poenget er at vi som mennesker ikke er skapt for dette hardkjøret, vi som mødre ikke er komfortable med å måtte ha en så stor emosjonell og omsorgsfull rolle samtidig som vi skal måtte jobbe fullt og i de fleste tilfeller levere våre små barn fra oss for å jobbe for lav lønn slik at vi klarer å leve noenlunde likt resten av befolkningen! Sakens kjerne er at flere burde reflektere over hvordan du ville valgt å leve livet om de kunne velge en livsstil fritt. Ikke ut i fra et materielt perspektivr, eller bytta-jobb-perspektiv. Se det store bildet. Du hadde aldri valgt dette sinnsyke rotteræset om du kunne fått levd et rolig liv med æ familien din rundt deg. Hatt alt du trengte for å være komfortabel. Vi burde stille mer spørsmålstegn ved hva slags liv og tilværelse som egentlig blir tredd ned over hodene på oss. Hvorfor trenger vi så hinsides mye helsefaglig utdannede fremover? Fordi de eldre ikke har familie som tar seg av dem! Hvor er familien?? Sliter seg dønn ut  på jobb... i helsevesenet!! Og dette kjøret er det noen som tjener store penger på (hint: ikke deg og meg). 

Prøv å se litt utenfor boksen, i stedet for å forherlige dette moderne slaveriet vi lever i. Man trenger ikke lukke øynene bare fordi man ikke ser noe umiddelbar alternativ.

 

HI

Anonymkode: fadda...754

Jeg har et helt supert liv med akkurat passe jobb og familie. Det har alle jeg kjenner også. 

Du prater bare tull og burde skamme deg over å sammenligne vårt liv i overflod med slaveri! 

Anonymkode: 956e0...ef3

[Gjest Antarctica]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ble inspirert av en annen tråd her. Ser at de fleste kun har fornærmelser å komme med til HI der, men saken er at de fleste er såpass hjernevasket at de tror de VIL leve det eneste livet de har på denne måten.

Én ting er å gi kvinner stemmerett, rett til eiendom og rett til å kunne skille seg. Utdanning og jobb må jo enhver kvinne få lov til å ha. Det handler om likeverd og menneskerett.

Men det moderne samfunn har nok gått i feil retning de siste 50 årene. Staten (drevet av kapitalistene) har hele tiden visst at kvinner var en uutnyttet ressurs. Hvorfor la hver en kvinne være hjemme med 2-3 barn, når arbeidskraften hennes kan utnyttes mye mer effektivt om alle barna samles og institusjoneres hele dagen og moren går på jobb? Smart! Og hvordan lettest gjøre dette? Jo, la reallønnsveksten være lavere enn levekostnadene i landet, slik at en gjennomsnittsfamilie ikke lenger lever OK på én lønning. Dermed må kvinnen ut i jobb, selv om det for mange er smertefullt og stressende å levere fra seg en tilnærmet baby til fremmede folk for så å reise til en jobb som tar all energi. For dermed å stresse hjem og lage en half-arsed middag før man enten detter på sofaen eller haster avgårde på et barns trening. Kvinner er stresset, ulykkelige, syke, skiller seg og gråter for all den tiden de skulle så gjerne tilbrakt med sine små barn. 

Jeg ser en tendens, både som kollega på en stor arbeidsplass, som medforelder og som lærer; mange kvinner er ikke laget for dette rovkjøret. Og før dere sier at de får da bare si opp jobbene sine; bare innse det, det er ikke praktisk mulig for de aller, aller fleste. Staten har ordnet det sånn, at levekostnadene for en vanlig familie er helt på grensa til hva man kan makte. Går man over til å leve på én lønning som familie, må msn gi opp MYE. 

ER det dette vi ønsker å bruke det ene livet vårt på? Slit? Borte fra våre barn? Institusjoner? Dra på en jobb hver dag, altfor tidlig om morgenen (fordi bare innrøm det, å måtte stå opp midt på svarteste natta og dra søtt sovende små barn ut av drømmeland og stappe de inn i en iskald bil for å kunne levere de til andre mennesker slik at du kan møte grytidlig på en jobb der du egentlig ikke vil være - det er ikke akkurat det du hadde valgt frivillig!?)? Glede seg  90% av tilværelsen sin til noen skarve ferieuker, der vi får ha det som vi egentlig vil - med tid med barna og nok søvn?

Jeg kjenner ytterst få som er glad for denne tilværelsen. Samfunnet nå er ikke laget for menneskets beste, og minst av alt for mor og barns beste. Det er laget for å tyne mest mulig arbeidskraft ut av hver og en av oss. Og vi godtar det, og lar oss hjernevaske av det glitrende begrepet ‘kvinnefrigjøring’. Kall det heller familieslaveri.

Bring on the haters. Jeg vet at de aller fleste aldri vil innse at de blir utnyttet. Men om man tenker seg godt om, så er det ikke dette stressende livet vi er laget for. Det er bare staten som har overbevist oss om det. Det er slaveri satt i system av store kapitalister. 

Anonymkode: fadda...754

Hvis du tillegger "kvinnefrigjøringen" ansvar for kapitalismen, så er du kommet til feil adresse. Kvinnebevegelsen startet allerede for 45 år siden med krav om 6-timers arbeidsdag. Og med ny økonomisk verdensordning som mål. Så ikke skyld på kvinnene eller bevegelsen - dette er hva de har oppnådd til NÅ, og det innebærer bl a at kvinner i de fleste land har mulighet til utdannelse og jobb, og dermed til å oppfostre sine barn uten å være avhengig av andres (menns) goodwill, at de kan være subjekt i sitt eget liv, at de har sikkerhet på person og helse, at de har mulighet for posisjoner og påvirkning i landets politiske system osv osv.

Så "familieslaveriet", det hadde vi her for 50, 70, 100 år tilbake - du skal ikke glorifisere det. Forskjellen var imidlertid at kun mor opplevde det som slaveri, ikke far...

[Gjest Antarctica]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei. Jeg kommer aldri til å slå meg til ro med at vi har det ‘bra nok’ og derfor burde godta alt. 

Du har dessuten totalt misforstått poenget mitt. Ingen har sagt at kvinner som er avhengig av menn er en bra ting. Poenget er at vi som mennesker ikke er skapt for dette hardkjøret, vi som mødre ikke er komfortable med å måtte ha en så stor emosjonell og omsorgsfull rolle samtidig som vi skal måtte jobbe fullt og i de fleste tilfeller levere våre små barn fra oss for å jobbe for lav lønn slik at vi klarer å leve noenlunde likt resten av befolkningen! Sakens kjerne er at flere burde reflektere over hvordan du ville valgt å leve livet om de kunne velge en livsstil fritt. Ikke ut i fra et materielt perspektivr, eller bytta-jobb-perspektiv. Se det store bildet. Du hadde aldri valgt dette sinnsyke rotteræset om du kunne fått levd et rolig liv med æ familien din rundt deg. Hatt alt du trengte for å være komfortabel. Vi burde stille mer spørsmålstegn ved hva slags liv og tilværelse som egentlig blir tredd ned over hodene på oss. Hvorfor trenger vi så hinsides mye helsefaglig utdannede fremover? Fordi de eldre ikke har familie som tar seg av dem! Hvor er familien?? Sliter seg dønn ut  på jobb... i helsevesenet!! Og dette kjøret er det noen som tjener store penger på (hint: ikke deg og meg). 

Prøv å se litt utenfor boksen, i stedet for å forherlige dette moderne slaveriet vi lever i. Man trenger ikke lukke øynene bare fordi man ikke ser noe umiddelbar alternativ.

 

HI

Anonymkode: fadda...754

Men mye av dette er jo personlige valg... folks forbruk i f eks Norge er helt overdådig, men det er faktisk ikke obligatorisk. Man kan organisere sitt liv på andre måter, hvis man godtar at man da ikke lever like luksuriøst som før. 

[Gjest Antarctica]

52 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er enig med deg i at kapitalisme kan bli sett på som en form for religion, men ikke i at det er en gud med egen vilje. Jeg mener vi i stor grad har en fri vilje, men at vi må innse at levestandarden vår i stor grad kommer av at det er så mange som jobber. Færre i jobb ville ikke bare gitt mindre penger i familien. Det ville også gitt færre folk til å bygge veier, forske, holde butikkene åpne om kvelden, i barnevern og politi osv.

Anonymkode: 3dce6...f51

Men poenget er jo ikke "færre i jobb" som sådan. Det er mange jobber som vi kunne ha vært foruten...

[Anonym bruker]

Men hvor rettferdig er det at mannen skal stå for all inntekten da? Vil ikke han være sammen med barna sine?

Kanskje vi alle skal slutte å jobbe og leve på luft og kjærlighet? Og starten, åff kårs. 

Anonymkode: 956e0...ef3

[Petra Prøvedukke]

Hva er alternativet, HI? 

Du tar ellers fullstendig feil i bl.a. påstanden om reallønnsvekst. Vi har hatt positiv reallønnsvekst i Norge hvert eneste år siden 1989. I 23-24 år i løpet av tidsperioden 1900 - 2015 har vi ikke hatt positiv lønnsvekst, men i nærmere 100 av de siste 119 årene har vi altså fått mer penger mellom hendene enn hva prisøkningen har steget. https://www.arbeidslivet.no/Lonn/Tariffavtaler/Lonn-og-lonnsutvikling-i-Norge-i-tall-og-fakta/ 

Jo mere penger vi har, jo mer bruker vi. Dette er hovedgrunnen til at en del familier ei heller kan leve på én lønn, man har lagt seg til vaner og levemåte ut fra to lønninger. Nå er det jo også blitt helt vanlig å nærmest bo seg i hjel. Vi bor små familier i digre hus. Det koster vanvittig mye penger. De aller fleste av oss kunne bodd like bra i langt mindre boliger, men siden vi har så mye penger, så velger vi luksusen. Videre har vi to biler, hytte og båt, og bruker masse penger på ferie og fritid. Alt dette er luksus som vi strengt tatt godt kunne klart oss helt fint uten. 

At normale kvinner ikke orker det du kaller "rovkjøret" i alminnelig arbeidsliv, er også fullstendig feil. At kvinner generelt har noe høyere  fravær fra arbeidslivet, skyldes naturlige årsaker. Det er engang slik at det er kvinnen som bærer fram og føder barn. Det medfører tidvis noen helsemessige utfordringer. 

Videre har vi også vent oss til at staten har et stort og godt sikkerhetsnett, kalt velferdsstaten, som vi forventer at skal ta vare på oss i mange av livets faser. Skolegang er gratis, helsetjenester er svært subsidiert, vi har full lønn under sykdom, og vi har gode ordninger for pensjoner av ulik art. Alt dette er jo noe vi forventer. Men det koster penger, og skal velferdsstaten og Norge som stat gå rundt økonomisk, så er det viktig, og absolutt riktig, at flest mulig av oss deltar. 

Du sier også at dette livet, med jobb og forpliktelser, er et slit. At du er sikker på at de fleste ikke ønsker å dra på jobb, til et sted de egentlig ikke ønsker å være. Unnskyld språket, men trøste og bære for noe sprøyt! Vi ligger i toppsjiktet i verden over lykkelig befolkning, og vi vant førstepremie den dagen vi ble født - vi ble nemlig født i et av verdens aller beste land å bo i. 

Så tilslutt, selvfølgelig ønsker jeg å jobbe og tjene mine egne penger. Jeg ønsker slett ikke et liv der jeg må stole på mannens velvilje til å gi meg lommepenger. Jeg er et selvstendig menneske som ønsker å kunne stå på egne bein om han en dag skulle finne det for godt å gå fra meg, eller om han, Gud forby, skulle dø fra meg i alt for ung alder. Ikke vil jeg være i en slik økonomisk stilling at jeg ikke kan velge å gå fra han, hvis situasjonen skulle tilsi det. Jeg har egenverdi som menneske, og er ikke interessert i å leve på noen annens nåde.

Forklar meg gjerne, HI, hva du mener er alternativet. 

 

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Pashla skrev:

Hvis du tillegger "kvinnefrigjøringen" ansvar for kapitalismen, så er du kommet til feil adresse. Kvinnebevegelsen startet allerede for 45 år siden med krav om 6-timers arbeidsdag. Og med ny økonomisk verdensordning som mål. Så ikke skyld på kvinnene eller bevegelsen - dette er hva de har oppnådd til NÅ, og det innebærer bl a at kvinner i de fleste land har mulighet til utdannelse og jobb, og dermed til å oppfostre sine barn uten å være avhengig av andres (menns) goodwill, at de kan være subjekt i sitt eget liv, at de har sikkerhet på person og helse, at de har mulighet for posisjoner og påvirkning i landets politiske system osv osv.

Så "familieslaveriet", det hadde vi her for 50, 70, 100 år tilbake - du skal ikke glorifisere det. Forskjellen var imidlertid at kun mor opplevde det som slaveri, ikke far...

Kvinnefrigjøringen har absolutt ikke ansvar for kapitalismen. Det er kapitalismemaskineriet som har brukt betegnelsen ‘kvinnefrigjøring’ som en utkledning for å utnytte ALL potensiell arbeidskraft i befolkningen. 

Men uansett, så har du misforstått hele poenget. Tanken var å sette i gang refleksjon rundt hvorvidt vi egentlig ønsker å leve våre liv basert på at kostnadsnivået i dette landet er såpass høyt at vi er nødt til å ha to fulle inntekter for å i det hele tatt kunne leve som andre. Og dermed er nødt til å stresse oss selv og barna ut døra altfor tidlig om morgenen, være borte fra hverandre hele dagen, og være belemret med alt mulig dugnadsarbeid og plikter den lille tiden vi har av fritid. Og ikke kom med dette at man kan ‘bare senke standarden og slutte å kjøre bil’. Gjennomsnittsnordmannen har ikke fantastisk levestandard og er NØDT til å ha bil. Spørsmålet er; er dette det ultimate livet slik som vi hadde ønsket å ha det om vi kunne bestemme?

HI

Anonymkode: fadda...754

[Gjest Antarctica]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kvinnefrigjøringen har absolutt ikke ansvar for kapitalismen. Det er kapitalismemaskineriet som har brukt betegnelsen ‘kvinnefrigjøring’ som en utkledning for å utnytte ALL potensiell arbeidskraft i befolkningen. 

Men uansett, så har du misforstått hele poenget. Tanken var å sette i gang refleksjon rundt hvorvidt vi egentlig ønsker å leve våre liv basert på at kostnadsnivået i dette landet er såpass høyt at vi er nødt til å ha to fulle inntekter for å i det hele tatt kunne leve som andre. Og dermed er nødt til å stresse oss selv og barna ut døra altfor tidlig om morgenen, være borte fra hverandre hele dagen, og være belemret med alt mulig dugnadsarbeid og plikter den lille tiden vi har av fritid. Og ikke kom med dette at man kan ‘bare senke standarden og slutte å kjøre bil’. Gjennomsnittsnordmannen har ikke fantastisk levestandard og er NØDT til å ha bil. Spørsmålet er; er dette det ultimate livet slik som vi hadde ønsket å ha det om vi kunne bestemme?

HI

Anonymkode: fadda...754

Nei, DU har misforstått. Kvinnebevegelsen oppsto på tvers av kapitalistiske krefter og ble motarbeidet av disse. Det var en grasrotbevegelse. For fabrikkene etter krigen passet det veldig bra at menn jobbet og kvinner stelte hjemme.

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kvinnefrigjøringen har absolutt ikke ansvar for kapitalismen. Det er kapitalismemaskineriet som har brukt betegnelsen ‘kvinnefrigjøring’ som en utkledning for å utnytte ALL potensiell arbeidskraft i befolkningen. 

Men uansett, så har du misforstått hele poenget. Tanken var å sette i gang refleksjon rundt hvorvidt vi egentlig ønsker å leve våre liv basert på at kostnadsnivået i dette landet er såpass høyt at vi er nødt til å ha to fulle inntekter for å i det hele tatt kunne leve som andre. Og dermed er nødt til å stresse oss selv og barna ut døra altfor tidlig om morgenen, være borte fra hverandre hele dagen, og være belemret med alt mulig dugnadsarbeid og plikter den lille tiden vi har av fritid. Og ikke kom med dette at man kan ‘bare senke standarden og slutte å kjøre bil’. Gjennomsnittsnordmannen har ikke fantastisk levestandard og er NØDT til å ha bil. Spørsmålet er; er dette det ultimate livet slik som vi hadde ønsket å ha det om vi kunne bestemme?

HI

Anonymkode: fadda...754

Det er ikke sånn at de som er uenige med deg har misforstått. De er bare ikke einig. 

Anonymkode: 956e0...ef3