Jeg havner støtt i krangler med mi 13 snart 14 år gamle datter.....

[Anonym bruker]

Velg dine kamper, overse, ikke la deg provosere...

Jeg VET alt det og mere til.

Likevel tråkker jeg i salaten, hver dag. Og det ender med at hun gråter forde hun føler jeg er spydig mot ho og jeg føler meg som en fæl mor. For når jenta gråter og er lei seg forde måten jeg er på som mamma sårer henne, får henne til å bli lei seg osv....

Så sier jeg unnskyld, unnskyld for at jeg sårer deg, unnskyld for at jeg sa det og det, det var ikke meint sånn. Unnskyld for at jeg er sånn ei dårlig mamma. 

Jeg hater dette.

Alt jeg drømte om var ett godt forhold til mitt eneste barn. 

Men det ser ut til å gå til helvetet. 

Anonymkode: 77b3b...a66

[Anonym bruker]

Så skjerp deg da! Herregud altså. 

Du er den voksne, slutt å krangle som en drittunge. 

Anonymkode: e2a00...184

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så skjerp deg da! Herregud altså. 

Du er den voksne, slutt å krangle som en drittunge. 

Anonymkode: e2a00...184

Det er så mye lettere sagt enn gjort.

Men siden du åpenbart vet hvordan man takler tenåringer har du vel gode tips å dele?? 

Anonymkode: 77b3b...a66

[Anonym bruker]

Kan du gi noen konkrete eksempler? Det er enklere å gi råd da. Jeg har tre tenåringer selv, pluss jobber med tenåringer, så jeg har litt erfaringer. 

Anonymkode: 502fa...457

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Velg dine kamper, overse, ikke la deg provosere...

Jeg VET alt det og mere til.

Likevel tråkker jeg i salaten, hver dag. Og det ender med at hun gråter forde hun føler jeg er spydig mot ho og jeg føler meg som en fæl mor. For når jenta gråter og er lei seg forde måten jeg er på som mamma sårer henne, får henne til å bli lei seg osv....

Så sier jeg unnskyld, unnskyld for at jeg sårer deg, unnskyld for at jeg sa det og det, det var ikke meint sånn. Unnskyld for at jeg er sånn ei dårlig mamma. 

Jeg hater dette.

Alt jeg drømte om var ett godt forhold til mitt eneste barn. 

Men det ser ut til å gå til helvetet. 

Anonymkode: 77b3b...a66

Dæven, du er en dårlig mor.... Vis at du er en mor! Vis at det er du som bestemmer. Å for gyds skyld, ikke unnskyld deg! 

Anonymkode: e1190...21a

[Anonym bruker]

Det å ha en tenåring i hus er ofte som å gå på nåler. Men, det funker ikke. Det er NÅ de trenger grenser. Mer enn noen gang! Du er mamma, ikke venninne. Med mindre du er spydig og frekk som hennes venninner har du ingenting å unnskylde deg for! 

Men hva er det hun blir så innmari lei seg for da?

Anonymkode: 5cee7...442

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Men hva er det hun blir så innmari lei seg for da?

Du skjønner vel at hun er bortskjemt. Hver gang hun gråter vinner hun over sin dårlige mor. Mor kommer å unnskylder seg, HELT FEIL! Hun har sin mor rundt lillefinger...

Anonymkode: e1190...21a

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du skjønner vel at hun er bortskjemt. Hver gang hun gråter vinner hun over sin dårlige mor. Mor kommer å unnskylder seg, HELT FEIL! Hun har sin mor rundt lillefinger...

Anonymkode: e1190...21a

Jeg dro ikke nødvendigvis den konklusjonen ut av så lite info nei. 

Min snart 15 åring er en dramaqueen uten sidestykke og syns alt og alle er dumme hele tiden. Det er tårer og frustrasjon, men det betyr ikke at hun har meg rundt lillefingeren. Oppførselen hennes gjør at jeg til tider kan være ganske ufin tilbake mot henne og da er det jo normalt å unnskylde når man har vært urimelig...?

Anonymkode: 5cee7...442

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du skjønner vel at hun er bortskjemt. Hver gang hun gråter vinner hun over sin dårlige mor. Mor kommer å unnskylder seg, HELT FEIL! Hun har sin mor rundt lillefinger...

Anonymkode: e1190...21a

Det vet du jo ikke noe om? 

Anonymkode: a4c8d...979

[steinbukk30]

Vanskelig å gi råd uten at du kommer med konkrete eksempler. Jeg tenker ikke at hun er bortskjemt. Å si unnskyld hvis man er urimelig er selvfølgelig ok, også til egne barn. Det handler om respekt og gir et godt eksempel på hvordan vi oppfører oss mot andre. Du som mamma skal være større, sterkere og klokere og god. Les om trygghetssirkelen. Det er ingen motsetning mellom å sette tydelige grenser og å være god. Ingen liker å bli møtt med spydigheter, selv ikke grinete fjortisser som kan irritere en gråstein. 

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Velg dine kamper, overse, ikke la deg provosere...

Jeg VET alt det og mere til.

Likevel tråkker jeg i salaten, hver dag. Og det ender med at hun gråter forde hun føler jeg er spydig mot ho og jeg føler meg som en fæl mor. For når jenta gråter og er lei seg forde måten jeg er på som mamma sårer henne, får henne til å bli lei seg osv....

Så sier jeg unnskyld, unnskyld for at jeg sårer deg, unnskyld for at jeg sa det og det, det var ikke meint sånn. Unnskyld for at jeg er sånn ei dårlig mamma. 

Jeg hater dette.

Alt jeg drømte om var ett godt forhold til mitt eneste barn. 

Men det ser ut til å gå til helvetet. 

Anonymkode: 77b3b...a66

Husk på at de er ekstra sårbare og hormonelle i denne alderen.

Her har kommunikasjonen og forholdet blitt mye bedre de siste årene (13-år), men jeg har også måttet jobbe med meg selv og det eneste som fungerer godt er at jeg forholder meg ganske rolig selv om hun er irritert og frekk i munnen.

Jeg kan be henne passe tonen sin  og ellers la henne roe seg ned selv, og 10 minutter etterpå, så ser jeg alltid at hun på eget initiativ har tenkt seg litt om og går i gang med det jeg ba henne om. Før oppsto det en krangel hver gang hun nektet/ble sint/ikke ville osv når jeg ba henne om noe, og jeg reagerte tilbake. Slik er det ikke lengre. Når hun har gjort det jeg ba om, sier jeg "nå ser det fint ut/det var en god løsning/så rask du var" eller liknende. 

Tål svingningene deres, vis at du har tillit og tro på dem, og hold deg rolig og fattet/vent litt før du reagerer.

Anonymkode: b3128...eab

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Dæven, du er en dårlig mor.... Vis at du er en mor! Vis at det er du som bestemmer. Å for gyds skyld, ikke unnskyld deg! 

Anonymkode: e1190...21a

Å sette hardt mot hardt og demonstrasjon av autoritet uten å lytte fungerer som regel dårlig, særlig ovenfor tenåringer. Å være bestemt og rolig selv, men samtidig lydhør for gode argumenter og dialog (uten å gå inn i en lengre diskusjon/kverulering), gir bedre resultater. 

Jeg kunne være alt for bestemt og streng tidligere, noen ganger fordi jeg ble frustrert og nærmest desperat (vi har ikke tid til det der), og det ga bare mer krangling. Hender det skjer at jeg kommer til et "nok er nok-punkt"  fremdeles og blir sint og høylydt, men svært mye sjeldnere. Hvis man har vært urimelig eller overreagert som voksen, så er det greit å si unnskyld. Men unnskylder du deg hele tiden, så er det noe som ikke er som det bør være.

Anonymkode: b3128...eab

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du skjønner vel at hun er bortskjemt. Hver gang hun gråter vinner hun over sin dårlige mor. Mor kommer å unnskylder seg, HELT FEIL! Hun har sin mor rundt lillefinger...

Anonymkode: e1190...21a

Mest sannsynlig helt gal fortolkning.

Anonymkode: b3128...eab

[Anonym bruker]

Da må du sette deg ned med henne og snakke med henne. Du sier ikke hva eller hvorfor det blir skjæring mellom dere, men en feil balanse høres det ut som det er hvertfall. Snakk sammen om hva problemet er og hvorfor dere begge reagerer som dere gjør. Ikke løs problemet da, bare luft problemet og så lager dere en liste over hva dere mener den andre gjør og sier som blir feil. En liste over hva dere mener den andre kan gjøre for å rette opp i dette. Og en liste over hva dere selv mener dere kan endre for å bedre dette. Bestem at dere setter dere ned sammen etter en ules tid og leser opp listene for hverandre, ikke skylder på hverandre når listen leses opp og så begynner å finne ut hva dere nå skal gjøre. For med å skrive lister, noen dager til å tenke og endre denne listen kommer dere til å få frem flere ting og kanskje finne hovedproblemet mellom dere. 

Du må være en mor og ikke en venn, du må huske på at ungdommer ikke alltid er enige om dine regler og de skal diskutere dette opp og ned. Det er det å diskutere slikt opp og ned de faktisk vokser, de må møte litt motgang for å vokse. Men hva som er for mye eller for lite er jo ulikt fra familie til familie. Mine unger diskuterer opp og ned på det mest utrolige, og andre ting er det ikke en eneste diskusjon. Aldri noen sammenheng i hva de skal diskutere eller ei. Jeg er vist en super teit mamma generelt sett for tiden, men jeg er vist helt ok i noen sammenhenger. Jeg er vist helt ok når eldste drar med seg fulle venner venn som trenger litt mat, venner som trenger noen plastere, sy klær og igrunn reparere det meste. Så jeg tenker det er helt greit at jeg er teit en stund når jeg faktisk er helt ok når det er ting de fleste ikke hadde latt foreldrene gjøre. Jeg hadde aldri tatt med en venn hjem til mamma for at hun skulle rense ett sår under armen til min kamerat, men slikt gjør min unge. Det er vist ikke kleint, men å ta med seg venner hjem når jeg er hjemme det er klein. Plutselig en dag er dette over igjen og alt er ikke kleint. Lillesøster hadde en slik periode, den har gått over. Hu er værre enn storesøster for hun diskuterer bare for å diskutere, hun syns det er så artig å få meg irritert. 

Anonymkode: f1afe...0e0

[Anonym bruker]

Fantastisk mange gode svar. TAKK. 

Ett eks fra i går. Hun er på vei ned trappa, og sier noe,  trappen er åpen opp i stuen, jeg svarer "ok" til det hun sa. Hvorpå hun høyt sier "hallloooooooo", og så enda høyere/roping "hallloooooooooo", "så svar da".  Og det er her jeg tramper i klaveret....for min respons var "Men herregud hører du dårlig, jeg sa ok".

Jo da, jeg ser det må, og hørte det med en gang at det var over streken. Men hun krever svar TVERT...Sånn er det med melding også....dersom jeg ikke svarer umiddelbart hagler det inn med meldinger av typen halloooo, svar da, mamma, halllooooooo, er du der.... gjerne etterfulgt av gråtesmilefjes. 

Så det er derfor jeg var litt spydig i svaret. Det er ingen unnskyldning, bare en forklaring......

Anonymkode: 77b3b...a66

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er så mye lettere sagt enn gjort.

Men siden du åpenbart vet hvordan man takler tenåringer har du vel gode tips å dele?? 

Anonymkode: 77b3b...a66

Kommer jo an på hva slags form for krangler det er og hva slags type ting du får deg til å si som hun gråter over? Du kan jo ikke «få tips» ut av det blå uten å gi litt mer info. 

Anonymkode: 4eb59...9ef

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ett eks fra i går. Hun er på vei ned trappa, og sier noe,  trappen er åpen opp i stuen, jeg svarer "ok" til det hun sa. Hvorpå hun høyt sier "hallloooooooo", og så enda høyere/roping "hallloooooooooo", "så svar da".  Og det er her jeg tramper i klaveret....for min respons var "Men herregud hører du dårlig, jeg sa ok".

Jo da, jeg ser det må, og hørte det med en gang at det var over streken. Men hun krever svar TVERT...

 

Seriøst - sånn snakker man ikke til andre mennesker. Du er jo bare en skikkelig frekk og uhøflig megge mot ditt eget barn. 

Hvis vedkommende sier hallo etter å ha spurt om noe, så er det vel fucking ÅPENBART at hun ikke hørte ditt første svar? Hun har krav på et svar, hvor mye krefter koster det deg å si OK litt høyere? Neida, du skal sitte med munnen klemt sammen fordi du mener hun burde ha hørt deg første gang, og når du etter 3 henvendelser svarer, så er det med et frekt og ufint svar?? 

Hvis du har et dårlig forhold til ditt barn, så vet jeg hvor du skal starte: med å bli en mer likandes person. Snakk til alle mennesker - også tenåringen - med respekt. Huff, jeg er sjokkert! 

Anonymkode: 4eb59...9ef

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dæven, du er en dårlig mor.... Vis at du er en mor! Vis at det er du som bestemmer. Å for gyds skyld, ikke unnskyld deg! 

Anonymkode: e1190...21a

Selvfølgelig skal man si unnskyld om man går over streken. Men ikke for å i rette sette og utøve oppdragelse. Og ikke for hver litt ting.

 

Mulig hun har deg rundt lillefingeren om du føler du må be om unnskyldning hele tiden.

Anonymkode: e6446...bb1

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Seriøst - sånn snakker man ikke til andre mennesker. Du er jo bare en skikkelig frekk og uhøflig megge mot ditt eget barn. 

Hvis vedkommende sier hallo etter å ha spurt om noe, så er det vel fucking ÅPENBART at hun ikke hørte ditt første svar? Hun har krav på et svar, hvor mye krefter koster det deg å si OK litt høyere? Neida, du skal sitte med munnen klemt sammen fordi du mener hun burde ha hørt deg første gang, og når du etter 3 henvendelser svarer, så er det med et frekt og ufint svar?? 

Hvis du har et dårlig forhold til ditt barn, så vet jeg hvor du skal starte: med å bli en mer likandes person. Snakk til alle mennesker - også tenåringen - med respekt. Huff, jeg er sjokkert! 

Anonymkode: 4eb59...9ef

Vel. Dette er situasjonsbetinget. 

Hvem som helst kunne sagt de orda. Men kommer an på tonefallet og hvordan det blir sagt. Tålmodigheten settes på prøve når det kommer til tenåringer. Om hun selv har kort lunte og sier hallo på en frekk måte skjønner jeg at man kan svare litt frekt selv. 

Neste gang prøv og trekk pusten, pust med magen før du svarer. Prat med henne og si at hun må ha bedre tålmodighet om hun ikke hører et svar. Lytte og høre etter. Kom det ikke et svar, må hun spørre om du hørte henne. Osv. 

Anonymkode: e6446...bb1

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Seriøst - sånn snakker man ikke til andre mennesker. Du er jo bare en skikkelig frekk og uhøflig megge mot ditt eget barn. 

Hvis vedkommende sier hallo etter å ha spurt om noe, så er det vel fucking ÅPENBART at hun ikke hørte ditt første svar? Hun har krav på et svar, hvor mye krefter koster det deg å si OK litt høyere? Neida, du skal sitte med munnen klemt sammen fordi du mener hun burde ha hørt deg første gang, og når du etter 3 henvendelser svarer, så er det med et frekt og ufint svar?? 

Hvis du har et dårlig forhold til ditt barn, så vet jeg hvor du skal starte: med å bli en mer likandes person. Snakk til alle mennesker - også tenåringen - med respekt. Huff, jeg er sjokkert! 

Anonymkode: 4eb59...9ef

Det var voldsomt til overdramatisering, du blir tydeligvis lett sjokkert

Anonymkode: fd864...154

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det var voldsomt til overdramatisering, du blir tydeligvis lett sjokkert

Anonymkode: fd864...154

Nei. Jeg har bare til gode å prøve å drite ut ungene mine. 

Anonymkode: 4eb59...9ef

[Anonym bruker]

Her var det og slik, men da hun nærmet seg 15, ordnet alt seg.

Før det stod jeg ofte å stanget hodet i veggen og kom ingen vei. Hun låste seg helt og alt skulle være på hennes premisser.... 

De som sier Hi er en dårlig mor , har ikke vært gjennom dette med barn, noen dager er et helvete!! 

 

Anonymkode: 58e89...291

[Iiiiik]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Seriøst - sånn snakker man ikke til andre mennesker. Du er jo bare en skikkelig frekk og uhøflig megge mot ditt eget barn. 

Hvis vedkommende sier hallo etter å ha spurt om noe, så er det vel fucking ÅPENBART at hun ikke hørte ditt første svar? Hun har krav på et svar, hvor mye krefter koster det deg å si OK litt høyere? Neida, du skal sitte med munnen klemt sammen fordi du mener hun burde ha hørt deg første gang, og når du etter 3 henvendelser svarer, så er det med et frekt og ufint svar?? 

Hvis du har et dårlig forhold til ditt barn, så vet jeg hvor du skal starte: med å bli en mer likandes person. Snakk til alle mennesker - også tenåringen - med respekt. Huff, jeg er sjokkert! 

Anonymkode: 4eb59...9ef

Ha ha, det er jo litt komisk da, at du blir spydig og bruker skjellsord for å understreke at det ikke er greit å bli spydig og utålmodig. Hvis det ikke er et pedagogisk poeng bak dette, tror jeg du må se deg selv i speilet. 

HI - jeg tror du må snakke med datteren din. Sett deg ned med henne og si at du er lei deg fordi det blir så mange ugreie situasjoner, og at du er lei av at dere ikke fikser bedre å snakke sammen og bo sammen. Si at nå vil du ha en endring, at du vil jobbe med å endre deg. Sannsynligvis vil hun si seg enig. Jeg tror at i situasjonen med trappa, burde og kunne dere begge snakket annerledes til hverandre. Siden du er den voksne, er det mest rimelig å stille de høyeste kravene til deg selv. Sånn som dere har det nå, er du vel en dårlig modell for datteren din? Jeg tror dessverre du gir henne for stor makt i relasjonen når du unnskylder så mye. Hvis du har gjort noe «feil», skal du selvfølgelig unnskylde, men ikke krype for henne og bønnfalle henne om tilgivelse. «Beklager at jeg ble så irritert i sted, jeg burde ikke svart sånn». Ingenting om at du er en dårlig mor, at du har veldig dårlig samvittighet osv. Slik som mønsteret deres har blitt, vil nok slike samtaler in the heat of the moment bare opprettholde det negative, så ta heller opp tråden når dere begge har roet dere. 

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Iiiiik skrev:

Ha ha, det er jo litt komisk da, at du blir spydig og bruker skjellsord for å understreke at det ikke er greit å bli spydig og utålmodig. Hvis det ikke er et pedagogisk poeng bak dette, tror jeg du må se deg selv i speilet. 

Hvorfor det? Datteren hennes hadde oppført seg fint, men fikk frekkheter av moren likevel. Jeg reagerer sterkt på disse; og det ser jeg ingen grunn til å filtrere bort. Det ER meggete og ufint å si «herregud, hører du dårlig!» til sitt eget barn.

Anonymkode: 4eb59...9ef

[sug lut]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor det? Datteren hennes hadde oppført seg fint, men fikk frekkheter av moren likevel. Jeg reagerer sterkt på disse; og det ser jeg ingen grunn til å filtrere bort. Det ER meggete og ufint å si «herregud, hører du dårlig!» til sitt eget barn.

Anonymkode: 4eb59...9ef

Oj, ingen ironisk distanse her, nei. Du ser ikke at du umiddelbart blir meggete og ufin tilbake, akkurat som du sier hi blir? Se deg i speilet.