Overvektig/stort barn på besøk. Hva gjør man ang mat?

[Anonym bruker]

I klassen til barnet mitt er det et barn som er en del større enn normalen. Ved første skoledag trodde jeg hun var en av fadderne i 4. klasse. Fikk litt sjokk da jeg skjønte at hun var en førsteklassing. Hun er ikke tykk sånn at man tenker at hun er et tykt barn. Men hun er veldig høy, og samtidig overvektig. Når vi har henne på besøk så er det vanskelig. Mitt barn er halvparten, kanskje 1/3 av hennes størrelse. Jeg er vant til at barn spiser typ 1-2 pølser hver, 1-2 pannekaker, 1-2 pizzasnurrer, 1-2 kjøttkaker med poteter. Men dette barnet spiser det dobbelte av det jeg spiser.. Jeg forstår at dette barnet spiser dobbelt så mye som mitt barn, som er minst i klassen, så jeg gir jo porsjoner deretter. Men hva gjør man når barnet spør om mer og mer ? Moren har ikke sagt noe. Jeg sier at nå er det tomt for mat. Men så fortsetter barnet å spørre om mer.  "Hva er det der?" "Har dere is i fryseren" "Har dere dessert". ALT handler om mat. Jeg gir ikke mer mat når noen har spist 6 pizzasnurrer. Jeg spiste 3 og ble stappmett,. Det er innafor og "nekte" mere mat ? 

Anonymkode: 81e4d...50f

[Anonym bruker]

Glemte nevne alder. Men de skal starte i 2. klasse nå

Anonymkode: 81e4d...50f

[Anonym bruker]

Man gir det man har laget, og ferdig med det. Spør de etter noe annet som is osv, så er det helt greit si at man ikke vil ha spørsmål om sånt. Og at det ikke er normal høflighet og spørre om søtt. Man kan spørre om et glass vann om man er tørst, en brødskive om man er sulten eller gå hjem å spise. 

Anonymkode: 38fb8...746

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Man gir det man har laget, og ferdig med det. Spør de etter noe annet som is osv, så er det helt greit si at man ikke vil ha spørsmål om sånt. Og at det ikke er normal høflighet og spørre om søtt. Man kan spørre om et glass vann om man er tørst, en brødskive om man er sulten eller gå hjem å spise. 

Anonymkode: 38fb8...746

Hun fikk aldri is eller noe annet. Men samtidig så er det jo vanskelig å vite hva som er nok, når barnet er såpass mye større enn normalen (Og mitt barn er mindre enn normalen). Barnet var på overnatting, det nevnte jeg kanskje ikke. Dagen derpå lagde vi rundstykker. Min spiste ett rundstykke, jeg spiste 1,5, mens jenta på besøk spiste 3 hele, altså 6 halve med pålegg.. Føles jo ikke riktig å si "nei du får ikke mer" når man sitter og spiser frokost.. 

Anonymkode: 81e4d...50f

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det ikke er ditt ansvar å begrense jenta så lenge ikke noe har sagt noe. Er det tomt for middag, tilby brødskiver. Til frokost ville jeg også latt henne spise rundstykker så lenge da var og tilbudt brødskiver som påfyll da også, hvis hun fortsatt ikke var mett når det var tomt. 

Min gutt er riktignok tynn, men til lunsj spiser han mye og hadde han blir servert rundstykker hadde nok han også spist minst 3, så helt unormalt er det ikke. 

Anonymkode: 03c8d...2aa

[Anonym bruker]

Tenker at det er lurt at du tar dette opp med foreldrene før hun skal spise hos dere neste gang. Det kan jo hende de begrenser henne, og at hun derfor overspiser når hun er borte på besøk. Eller omvendt, at hun får spise så mye hun vil hjemme, og derfor ikke vet om begrensninger.

Har et søskenbarn som er voksen nå, men husker fra barndommen at han spiste alltid dobbelt så mye som meg. Kan ikke huske at han hadde begrensninger, han var høy, så kanskje ikke så mye å begrense som barn heller. Han var jo aktiv, og foreldrene var flinke med å ta han/oss med på krevende turer. Har likevel alltid vært stor, og jeg vil ganske sikkert si at han er overvektig, eller i hvert fall har ganske mange kilo for mye, selv om han fortsatt er aktiv.
Han var på besøk hos oss i sommer, vi var ute å spiste, og jeg så at min posjon ble litt for stor for meg, og sa at han gjerne måtte ta litt av min posjon også om han var mer sulten (jeg vet jo at en posjon pleier å være lite til han, og en resturantposjon pleier å være litt mye til meg). Han svarte da at han nok ville klart det, men at han ikke hadde behov for det. Synes det er veldig bra å komme til den innsikten i en alder av snart 40 år. (har faktisk aldri hørt han har sagt noe om begrensning av mat tidligere).

Anonymkode: bb11a...308

[Anonym bruker]

En av mine tre barn spiser glatt tre store middagsporsjoner, åtte skiver til frokost, hadde han fått pizzaboller til middag hadde det ikke vært et problem å få ned 8-10. Han er ikke fremmed for å spørre om å få en is til dessert, både hjemme og borte. Han har ikke et gram fett på kroppen, men han trener mye, er sterk og har godt synlige muskler jevnt over hele kroppen, og er åtte år. 

Jeg tenker dette handler mer om kropp og vektkontroll enn om porsjonsstørrelser. De mengdene du nevner er det mange barn som spiser. Det er ikke du som skal slanke andre sine barn. Men det er helt greit å si at det er tomt, hvis du er mer sulten kan du få brødskive/knekkebrød/eple. 

Anonymkode: 216a6...9a7

[Anonym bruker]

Jeg serverer barneporsjoner til barn. Er de sultne kan de spise mer når de kommer hjem, ev spise mer grønnsaker som jeg setter på bordet. 

Anonymkode: bde09...db1

[Anonym bruker]

Det er absolutt innafor å nekte mer mat. Det kan være greit å si i starten av måltidet at det er så og så mange til hver, så slipper du å fokusere på at akkurat dette barnet ikke får spise mer.

Anonymkode: 8f90d...103

[Anonym bruker]

Jeg hadde tilbudt brødskiver. 

Anonymkode: e0363...fc5

[Anonym bruker]

Din unge var da veldig småspist! Hadde det vært pannekaker så hadde min 2.klassing lett spist 5-6 pannekaker til middag å han er slank. Det hadde heller ikke vært noe problem å spise 3 rundstykker til frokost,men da hadde han nok vært mett etterpå.

Anonymkode: 9b1d8...08f

[Anonym bruker]

Datteren min har en slik venninne, hun er kjempehøy, ganske stor, men ikke feit. De er nå 12 år og denne jenta er sikkert 175 cm høy, hofter, pupper osv som en voksen dame, str 40 i sko osv. Hun er bred over skuldrene og er i det hele tatt en stor jente som sikkert kommer til å bli en stor voksen dame, ikke feit, men stor. Datteren min derimot er 144 cm høy og veldig "petit", ingen pupper enda, rett og slett veldig lita. Det ser slett ikke ut som disse to jentene er like gamle, men det er de, og verdens beste venner.

Det er klart denne jenta spiser mer enn min datter. Denne jenta er alltid sulten, og jeg vet foreldrene bremser henne litt hjemme når det kommer til snop og slike ting, men hun får spise seg mett til måltidene. Der min datter spiser en karbonade spiser denne jenta tre, der min datter spiser en skive spiser denne jenta 3-4, der min datter drikker et halvt glass vann drikker denne jenta 3 glass melk osv osv. Forskjellen er veldig stor.

Jeg lar henne spise, til middag beregner jeg mer til henne enn til meg, og jeg bremser henne aldri på brød. Eneste jeg har sagt er at her i huset drikker vi vann som tørstedrikk, hun kan ellers finne på å drikke litervis med melk og det har jeg ikke handlet inn melk til.

Du trenger ikke bremse dette barnet, la det spise mat så lenge dere har mat. Er det tomt er det tomt, da kan du tilby f.eks frukt eller knekkebrød. Spør barnet etter is/dessert svarer du bare at dere pleier ikke spise det på hverdager, ingen vits i å lage noen stor greie ut av at en 8-åring spør, du svarer bare og ferdig med den saken.

Barn og familier er forskjellig, noen er som dere og noen er det ikke, det går fint likevel når de er så store at du kan snakke med dem. Så lenge alle holder en god tone ser jeg virkelig ikke problemet.

Anonymkode: bd4e2...2b5

[Anonym bruker]

Altså, hvis barnet har spist dobbel porsjon av vanlig mat så ville jeg ha sagt at det er tomt og så ville jeg ikke tilbydd noe mer. Jeg sier rett ut til mine barn at vi spiser oss passe mett, men ikke for mett. Man må la kroppen kjenne at den er mett.

Jeg lar ikke mine barn spise og spise og spise, og selv om denne jenta er større i størrelse, så ser jeg ingen grunn til å la barnet trykke i seg mengder med mat på besøk. 

Når mine barn har besøk så lager jeg alltid litt ekstra mye middag så jeg er sikker på at alle blir mett, så jeg forutser at min mening gjelder hvis barnet spiser ekstreme mengder. Mine barn er også glade i middagsmat og minste kan spise en like stor porsjon som meg. De kan spise 1-2 pannekaker en dag, men en annen dag går det ned 5 kjøttkaker (3 mer enn meg!). 

Jeg syns det er viktig å lære barna at selv om man har lyst på mer fordi maten er så god, så må man la kroppen kjenne om den har fått nok mat. Kanskje dette barnet aldri har fått noen begrensninger hjemme? 

Anonymkode: 2fd48...18f

[Sommerkroppen 2029]

Ja det er innafor å nekte mer mat. Hun trenger faktisk ikke mer mat. Det er nok heller en uvane hun har lagt seg til. Jeg husker den ene datteren min hadde en venninne som var slik. Jeg måtte også si at det ikke var mer, eller at hun måtte huske på å kjenne etter om hun var mett (denne jenta kjente jeg godt da). Hun kastet opp noen ganger, etter å ha overspist, så derfor måtte jeg stadig minne henne på at hun ikke måtte bli dårlig. 

[Anonym bruker]

Jeg nekter ingen unger mat og serverer til det er tomt. Mine unger - som er tynne som flis - spiser gjerne 3 rundstykker til lunch. Eller 4-5 pannekaker. I går serverte vi hamburgere. Min ene spiste kun en men min sndre spiste tre. Det samme gjorde besøket. 

Spør de etter brus, is osv så sier jeg bien ganger ja og andre ganger nei. Jeg gjør aldri en greie ut av det. Ungene som kommer og går her blir ikke vurdert om de er verdige mer mat eller en is utfra egen vekt. Og det skal ikke være slik at «store» unger skal føle skyld for å spise seg mette eller nyte en is i sommervarmen hos oss! Det er heller ikke min jobb å evt kontrollere vekten til andre unger. 

Anonymkode: a5feb...a3c

[Mostly Harmless]

Du er nok litt blendet av at dere selv er småspiste, for mengdene hun spiser høres ikke horrible ut for meg som har en aktiv syv år gammel gutt jeg snart kan byttelåne sko med.

Når det er sagt, er det ikke nødvendig å lage i stand ubegrensede mengder av godsakene. Det er helt greit å si at nå er det tomt for kjøttkaker/pizzasnurrer/pannekaker men du kan få grønnsaker/knekkebrød om du er mer sulten. Da viser det seg gjerne kjapt om barnet fortsatt er reelt sultent, også. 

[Anonym bruker]

Jeg nekter ikke unger mat. Jeg har vært borti problemstillingen selv, men det er ikke min oppgave å lage negativt fokus på andre ungers matvaner og vekt. Min datters venninne spiser fire ganger så mye som min småspiste, syltynne datter. Jeg prøver å lage litt ekstra middag når hun kommer, og blir det tomt, får hun brødskiver eller frukt. Så mye hun vil ha, og uten at jeg lager noen sak av det. Is og den slags er ikke aktuelt til hverdags, og det spør hun heller ikke om. I så fall hadde jeg sagt nei.

Anonymkode: 055cf...54a

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tenker at det er lurt at du tar dette opp med foreldrene før hun skal spise hos dere neste gang. Det kan jo hende de begrenser henne, og at hun derfor overspiser når hun er borte på besøk. Eller omvendt, at hun får spise så mye hun vil hjemme, og derfor ikke vet om begrensninger.

Har et søskenbarn som er voksen nå, men husker fra barndommen at han spiste alltid dobbelt så mye som meg. Kan ikke huske at han hadde begrensninger, han var høy, så kanskje ikke så mye å begrense som barn heller. Han var jo aktiv, og foreldrene var flinke med å ta han/oss med på krevende turer. Har likevel alltid vært stor, og jeg vil ganske sikkert si at han er overvektig, eller i hvert fall har ganske mange kilo for mye, selv om han fortsatt er aktiv.
Han var på besøk hos oss i sommer, vi var ute å spiste, og jeg så at min posjon ble litt for stor for meg, og sa at han gjerne måtte ta litt av min posjon også om han var mer sulten (jeg vet jo at en posjon pleier å være lite til han, og en resturantposjon pleier å være litt mye til meg). Han svarte da at han nok ville klart det, men at han ikke hadde behov for det. Synes det er veldig bra å komme til den innsikten i en alder av snart 40 år. (har faktisk aldri hørt han har sagt noe om begrensning av mat tidligere).

Anonymkode: bb11a...308

Synes ikke at det er opp til andre å spørre foreldrene om de begrenser barne sitt. Da er det opp til foreldrene å si det når de vet at barnet skal spise borte. 

Anonymkode: 38fb8...746

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hun fikk aldri is eller noe annet. Men samtidig så er det jo vanskelig å vite hva som er nok, når barnet er såpass mye større enn normalen (Og mitt barn er mindre enn normalen). Barnet var på overnatting, det nevnte jeg kanskje ikke. Dagen derpå lagde vi rundstykker. Min spiste ett rundstykke, jeg spiste 1,5, mens jenta på besøk spiste 3 hele, altså 6 halve med pålegg.. Føles jo ikke riktig å si "nei du får ikke mer" når man sitter og spiser frokost.. 

Anonymkode: 81e4d...50f

Her har vi 4 barn. 1 små spist og 2 som spiser mer enn meg og en som spiser helt "normalt". De 2 som spiser mye er helt normslt bygd, ene er snart 9 år, men er 150 cm høy. Og veldig slank. Hun er aktiv som bare det. Han andre er eldre men lavere og mer kompakt bygget, men likevel langt fra overvekt. Så mat inntak har ikke alltid med store mennesker å gjøre. 

Men poenget er at det er ikke din oppgave å gjøre noe med. Sånn som rundstykkene, så steker du det du steker og deler likt. Det som er igjen kan de som vil spise. Og om du føler det er rett så gi knekkebrød eller brødskiver om de er mer sultene. Nå vet du at hun spiser mye og kan være bedre forberedt. Lage litt mer middag neste gang eller bare servere det du har. 

Anonymkode: 38fb8...746

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg serverer barneporsjoner til barn. Er de sultne kan de spise mer når de kommer hjem, ev spise mer grønnsaker som jeg setter på bordet. 

Anonymkode: bde09...db1

Hm... Du kan ikke forvente at alle barn spiser små porsjoner. Eller alle barn spiser like mye/lite som ditt barn. 

Synes det var litt smålig, men det er min mening 😊

Anonymkode: 38fb8...746

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

I klassen til barnet mitt er det et barn som er en del større enn normalen. Ved første skoledag trodde jeg hun var en av fadderne i 4. klasse. Fikk litt sjokk da jeg skjønte at hun var en førsteklassing. Hun er ikke tykk sånn at man tenker at hun er et tykt barn. Men hun er veldig høy, og samtidig overvektig. Når vi har henne på besøk så er det vanskelig. Mitt barn er halvparten, kanskje 1/3 av hennes størrelse. Jeg er vant til at barn spiser typ 1-2 pølser hver, 1-2 pannekaker, 1-2 pizzasnurrer, 1-2 kjøttkaker med poteter. Men dette barnet spiser det dobbelte av det jeg spiser.. Jeg forstår at dette barnet spiser dobbelt så mye som mitt barn, som er minst i klassen, så jeg gir jo porsjoner deretter. Men hva gjør man når barnet spør om mer og mer ? Moren har ikke sagt noe. Jeg sier at nå er det tomt for mat. Men så fortsetter barnet å spørre om mer.  "Hva er det der?" "Har dere is i fryseren" "Har dere dessert". ALT handler om mat. Jeg gir ikke mer mat når noen har spist 6 pizzasnurrer. Jeg spiste 3 og ble stappmett,. Det er innafor og "nekte" mere mat ? 

Anonymkode: 81e4d...50f

"Jeg er vant til at barn spiser typ 1-2 pølser hver, 1-2 pannekaker, 1-2 pizzasnurrer, 1-2 kjøttkaker med poteter."

Det er jo ikke mye mat til et barn da. Jeg jobber på småbarnsavdeling i barnehage, og flere av de små spiser fint dette og mer

Anonymkode: 42716...c85

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Synes ikke at det er opp til andre å spørre foreldrene om de begrenser barne sitt. Da er det opp til foreldrene å si det når de vet at barnet skal spise borte. 

Anonymkode: 38fb8...746

Mente ikke å spørre foreldrene om de begrenser barnet sitt, man kan jo legge det frem på en mer pedagogisk måte. f.eks: Jeg ser at jenta spiser veldig mye til måltider, vil dere at hun skal få spise så mye hun orker å spise, eller vil du at vi begrenser henne på noen måte?
Det kan være vanskelig for foreldre å si dette når barnet skal spise borte.

Anonymkode: bb11a...308

[Anonym bruker]

Begge mine barn er de lengste i klassene sine. De spiser mer enn meg. Men de trenger maten de får i seg begge to. Og de er aktive begge to. Jenta er litt lubben, men ikke spesielt overvektig, gutten har ikke fett på kroppen, men er kraftigere enn de andre. Mer muskuløs, om man kan bruke det uttrykket om barn. De får spise det de spiser. Jeg begrenser det ikke. De vokser greit i lengden og er nå 165 (11 år) og 155 (9 år) og jeg tenker det jevner seg ut. 

Det er ikke ditt ansvar å passe på hva og hvor mye andres barn spiser.

Anonymkode: e2c18...954

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hm... Du kan ikke forvente at alle barn spiser små porsjoner. Eller alle barn spiser like mye/lite som ditt barn. 

Synes det var litt smålig, men det er min mening 😊

Anonymkode: 38fb8...746

Vel, som du sier din mening.

Jeg kaster ikke mat, og lager derfor etter hvor mange som skal spise. Og vi har alltid råkost tilgjengelig i tilfelle det ble litt knapt. 

Når vi inviterer til middag lager jeg rikelig og får rester, men til hverdags serverer jeg på tallerken. Og jeg oppfattet dette som en hverdagssituasjon.

Anonymkode: bde09...db1

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke du skal blande deg oppi dette. Sånne overivrige foreldre som har løsningen for andre, er plagsomt. Hvis foreldrene tar det opp, er det en helt annen sak.

Anonymkode: b81e5...75c