Gå til innhold

Hva ville du gjort dersom barnet ditt på videregående ville sluttet på skolen?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Hun skal til på vg2 nå, men mener at det ikke er noe for henne. Hun mener også at det ikke er noen andre linjer som er noe for henne. Så da vil hun heller prøve å få jobb og ingen utdannelse. Jeg har så mange ganger prøvd å innprente henne realiteten av å ikke ha utdannelse, vansker med å få en fulltidsjobb og å få økonomi til å gå opp. Jeg har alltid stått på selv og har alltid gått foran med et godt eksempel.
Tankegangen hennes er barnslig og lite innsiktsfull for alderen. Hun har sosial angst og er veldig sjenert. Føler meg slem når jeg tenker slik, men hun kan bli den perfekte «naver».
Hun har ingen interesser, ingenting hun brenner for, og gjør heller ingenting på fritiden. Til våren er hun 18 og myndig. Jeg er så redd for at hun skal droppe ut. 
Hva hadde du gjort om det var ditt barn, eller har du barn som har gjort det samme? 

Anonymkode: 4e68a...35c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er enig med sug lut. Jeg hadde sørget for at hun gjennomførte videregående om det så var det siste jeg gjorde.

I tillegg ville hun fått en temmelig brutal realitetsorientering av meg: Hvem vil ansette en 17-åring som ikke gadd å fullføre videregående? Og senere i livet, hvem vil ansette henne? Hva skal hun leve av? Jeg hadde i tillegg vært veldig tydelig på at velferdsordningene i Norge er under press, og hun kan slett ikke regne med at NAV kommer til å forsørge henne resten av livet. Så hva tenker hun at hun skal leve av?

Har hun hatt sommerjobb? Jeg kunne også godt ha sagt til henne at hun kunne begynne med å finne seg en liten ekstrajobb i helgene eller feriene, så fikk hun prøve det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skaff henne den hjelpen hun trenger!

Hun har sosial angst, hun trekker seg tilbake fra livet. Hun trenger hjelp. Og skaff det fort, for når hun er 18 kan hun nekte all videre hjelp...

Gjør ting med henne, få henne med på ting som gir fysisk mestring ut fra hennes nivå. Hester og ridning gir ofte stor mestringsfølelse og kontakten med dyr er også positiv for mange. Gå og klatre, selv om det er liten vegg så gir det mestring. Hva som helst, bare hun/dere gjør noe fysisk.

Realitetsorienter henne når det kommer til muligheten til å få jobb som hun kan leve av - for det er ikke nok at hun ev. får en liten vikarstilling, det kan hun ikke leve av. Ta henne gjerne med til en karriereveileder (eller hva de kaller seg) på Nav, så kan dere der snakke om hennes muligheter fremover, få tall på arbeidsmarkedet osv.

Og still som krav at hun fortsetter skolen og gjør sitt beste inntil hun selv har skaffet seg en fulltidsjobb som hun kan leve av. Tilby gjerne å hjelpe henne med renskriving søknadsskriving osv. hvis hun har funnet spesifikke jobber å søke på, men vær veldig klar på at hun selv må drive prosessen, hun selv må følge med på arbeidsmarkedet, finne ledige stillinger, oppsøke arb.giver og høre om hun har en reell sjanse for å få jobben om hun søker osv. Om du sier dette så tror jeg kanskje hun vil føle at hun ikke blir helt avvist, samtidig må hun virkelig legge seg i selen om hun er seriøs med tanke på å begynne å jobbe.

Men skaff legetime asap slik at hun kan få en oppfølging for sine psykiske problemer asap også. Den dagen hun fyller 18 kan hun som sagt nekte alt, og da kommer hun også inn under voksenpsykiatri med lengre ventelister, trangere nåløye osv.

 

Anonymkode: 52eb3...443

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke vært aktuelt her. Min skal opp i vg3 nå. Han er lei og gjør nok ikke sett beste, men han gjennomfører. Er fornøyd med det. 2 av hans kamerater sluttet i fjor og begynte å jobbe i firmaene til fedrene 

Anonymkode: 4c927...010

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

32 minutter siden, sug lut skrev:

Det er ikke aktuelt. Om jeg så skulle leie ungen til skolen hver morgen og inn i klasserommet.

Det er bare det at det ikke er din avgjørelse. Jada, du hadde kasta ungen ut hjemmefra og latt henne leve på gata. Sikkert. 

Anonymkode: 568a0...a9e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Hengebukksvinet skrev:

Det hadde vært helt uaktuelt her i huset!

Likevel: Det bestemmer faktisk ikke du. Nei, du gjør ikke det :)

Anonymkode: 568a0...a9e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det er bare det at det ikke er din avgjørelse. Jada, du hadde kasta ungen ut hjemmefra og latt henne leve på gata. Sikkert. 

Anonymkode: 568a0...a9e

Har du vondt noe sted? Selvsagt er det min avgjørelse. Man har foreldre fordi man ikke er voksen nok til å ta store avgjørelser som dette alene. Det er å svikte sitt foreldreansvar totalt å godta at sitt barn velger taperveien det er å droppe ut av vgs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt uaktuelt! Jeg hadde det tøft på vgs. Angst, depresjoner, spiseforstyrrelse, søem kjæreste og foreldrene mkne skilte seg. Jeg gråt hver dag, men jeg klarte det. 

Vgs skal fullføres.

Anonymkode: eb06e...534

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skaff henne den hjelpen hun trenger!

Hun har sosial angst, hun trekker seg tilbake fra livet. Hun trenger hjelp. Og skaff det fort, for når hun er 18 kan hun nekte all videre hjelp...

Gjør ting med henne, få henne med på ting som gir fysisk mestring ut fra hennes nivå. Hester og ridning gir ofte stor mestringsfølelse og kontakten med dyr er også positiv for mange. Gå og klatre, selv om det er liten vegg så gir det mestring. Hva som helst, bare hun/dere gjør noe fysisk.

Realitetsorienter henne når det kommer til muligheten til å få jobb som hun kan leve av - for det er ikke nok at hun ev. får en liten vikarstilling, det kan hun ikke leve av. Ta henne gjerne med til en karriereveileder (eller hva de kaller seg) på Nav, så kan dere der snakke om hennes muligheter fremover, få tall på arbeidsmarkedet osv.

Og still som krav at hun fortsetter skolen og gjør sitt beste inntil hun selv har skaffet seg en fulltidsjobb som hun kan leve av. Tilby gjerne å hjelpe henne med renskriving søknadsskriving osv. hvis hun har funnet spesifikke jobber å søke på, men vær veldig klar på at hun selv må drive prosessen, hun selv må følge med på arbeidsmarkedet, finne ledige stillinger, oppsøke arb.giver og høre om hun har en reell sjanse for å få jobben om hun søker osv. Om du sier dette så tror jeg kanskje hun vil føle at hun ikke blir helt avvist, samtidig må hun virkelig legge seg i selen om hun er seriøs med tanke på å begynne å jobbe.

Men skaff legetime asap slik at hun kan få en oppfølging for sine psykiske problemer asap også. Den dagen hun fyller 18 kan hun som sagt nekte alt, og da kommer hun også inn under voksenpsykiatri med lengre ventelister, trangere nåløye osv.

 

Anonymkode: 52eb3...443

Glemte avslutningen - med en slik fremgangsmåte tror jeg det er stor sjanse for at hun selv finner ut at det er lurt å gå ferdig videregående, og da vil hun føle at det er hennes valg, ergo større sjanse for at hun både gjennomfører det og gjør det ok.

Men skaff henne den hjelpen hun tydelig trenger nå!

Anonymkode: 52eb3...443

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

6 minutter siden, sug lut skrev:

Har du vondt noe sted? Selvsagt er det min avgjørelse. Man har foreldre fordi man ikke er voksen nok til å ta store avgjørelser som dette alene. Det er å svikte sitt foreldreansvar totalt å godta at sitt barn velger taperveien det er å droppe ut av vgs.

Nei, du har ingen mulighet til å tvinge en 17-åring til å gå på skolen hvis han/hun ikke vil. Selvsagt skal du gjøre ditt beste for å hindre det, men det er faktisk ikke din avgjørelse. Lev med det. 

Anonymkode: 568a0...a9e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hun sosial angst, som at det er diagnotisert? Eller er det noe dere eller hun mener? Hvis hun virkelig har sosial angst så er hun i hjelpesystemet allerede og dere har folk dere kan søke hjelp og råd fra. 

Anonymkode: 5efe7...243

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Nei, du har ingen mulighet til å tvinge en 17-åring til å gå på skolen hvis han/hun ikke vil. Selvsagt skal du gjøre ditt beste for å hindre det, men det er faktisk ikke din avgjørelse. Lev med det. 

Anonymkode: 568a0...a9e

Jekk deg ned. Selvsagt kan jeg tvinge det gjennom og det har jeg også gjort. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, sug lut skrev:

Jekk deg ned. Selvsagt kan jeg tvinge det gjennom og det har jeg også gjort. 

Høres ut som om du har gjort en temmelig laber innsats som forelder dersom du ikke har klart å oppdra barn som selv har innsett viktigheten i å få seg en utdanning. 

Men ansett hvor tøff i trynet du er: Nei, foreldre har, til syvende og sist, ingen mulighet til å tvinge et barn til å ta videregående skole. Sånn er det. 

Anonymkode: 568a0...a9e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Likevel: Det bestemmer faktisk ikke du. Nei, du gjør ikke det :)

Anonymkode: 568a0...a9e

Selvfølgelig er det jeg som bestemmer. Det er mitt hus og mine regler. Skal de bo under mitt tak så må de innfinne seg. Og det er jammen ikke for mye forlangt at de fullfører vgs. Hvis jeg ikke passer på at de fullfører skolen, så har jeg feilet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Hengebukksvinet skrev:

Selvfølgelig er det jeg som bestemmer. Det er mitt hus og mine regler. Skal de bo under mitt tak så må de innfinne seg. Og det er jammen ikke for mye forlangt at de fullfører vgs. Hvis jeg ikke passer på at de fullfører skolen, så har jeg feilet!

Nei. Det gjør du ikke. Du kan kaste en 18-åring ut hjemmefra, men du kan ikke tvinge barnet til å ta en utdanning. Det er faktisk ikke din rett som forelder, selv om det er din plikt å tilrettelegge for det. Barn under 18 har du forsørgerplikt for, uansett. 

Anonymkode: 568a0...a9e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har din datter venner hun er med på fritiden? Venner på skolen og i klassen? For høres jo ut som hun sliter, og hva har dere gjort for å skaffe henne hjelp?

Min datter har selv droppet ut av videregående, etter første året. Hun slet og med sosial angst, og slitt med en del annet, og har og kommet fram at hun har noen diagnoser, som har gjort skole vanskelig. Vi har vært flere runder på BUP, men det var først siste gangen vi fikk den hjelpen vi skulle ha. 

Og 6 mnd etter at hun droppet ut, fikk hun jobb. Og har jobbet nesten fulltid siden da. Og hun har blitt månedens ansatt flere ganger, av over 50 ansatte, steget i gradene allerede etter 6 mnd. Gikk fra tilkallingsvikar til å få kontrakt på flere og flere timer. Og hun stortrives, dette er det rette for henne nå. Og hun har vokst utrolig mye. Nå er hun 19 år, og har startet å ta opp fag. Så planen er å ta generell studiekompetanse, og benytte seg av 23/5 regelen, og ta høyere utdannelse senere. 

 

Anonymkode: a81ee...870

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hun skal til på vg2 nå, men mener at det ikke er noe for henne. Hun mener også at det ikke er noen andre linjer som er noe for henne. Så da vil hun heller prøve å få jobb og ingen utdannelse. Jeg har så mange ganger prøvd å innprente henne realiteten av å ikke ha utdannelse, vansker med å få en fulltidsjobb og å få økonomi til å gå opp. Jeg har alltid stått på selv og har alltid gått foran med et godt eksempel.
Tankegangen hennes er barnslig og lite innsiktsfull for alderen. Hun har sosial angst og er veldig sjenert. Føler meg slem når jeg tenker slik, men hun kan bli den perfekte «naver».
Hun har ingen interesser, ingenting hun brenner for, og gjør heller ingenting på fritiden. Til våren er hun 18 og myndig. Jeg er så redd for at hun skal droppe ut. 
Hva hadde du gjort om det var ditt barn, eller har du barn som har gjort det samme? 

Anonymkode: 4e68a...35c

Har hun alltid vært slik, eller har hun blitt slik den siste tiden? I så fall kan det nok først være lurt å avklare om det handler om motivasjon og manglende interesse, eller om de psykiske vanskene er det egentlige hinderet?

Jeg gjorde det samme da jeg var i samme alder. Fant ikke motivasjon, droppet ut og fant meg en jobb. Fullførte likevel videregående noen år senere, lite motivert, med høyt fravær og varierende innsats- men gjorde det jeg måtte for å oppnå karakterkravet til studievalget mitt og klarte det.

Men arbeidsmarkedet har endret seg, og jeg hadde aldri anbefalt en tenåring å slutte på VGS i dag uten å ha konkrete gode alternativer klare for det neste året og helst en plan for å ta VGS ferdig før ungdomsretten utløper. Velger du å motivere og presse på for at hun skal fortsette, er det også en risiko ved det- hun kan ende opp med å få så høyt fravær at hun ikke består eller droppe ut så sent at hun vil ha brukt opp ett år av studieretten, og hun kan få vesentlig dårligere karakterer enn det hun hadde fått om motivasjonen var der.

Hva med å ordne en time hos skolens rådgiver eller en karriereveileder? De kan grave mer i motivasjon, potensielle interesser og muligheter. Finnes det muligheter for å motivere og hjelpe henne på en slik måte at hun kan få fullført videregående nå? Eller kan kanskje et år på folkehøgskole være noe som kan gi sosial mestring, modning, få frem nye sider og interesser hos henne, og gi økt motivasjon for videregående skole igjen? 

Og til info for alle som mener bare dårlige foreldre tillater at barna slutter på skolen: Avgjørelsen om å droppe ut av skolen drøftet jeg aldri med mine foreldre. Jeg sluttet selv, fant meg en jobb og informerte dem. De ble dypt fortvilet, men i ettertid har de vært enige i at det så ut til å ha vært en god avgjørelse.

Endret av Merdee
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men har din datter venner hun er med på fritiden? Venner på skolen og i klassen? For høres jo ut som hun sliter, og hva har dere gjort for å skaffe henne hjelp?

Min datter har selv droppet ut av videregående, etter første året. Hun slet og med sosial angst, og slitt med en del annet, og har og kommet fram at hun har noen diagnoser, som har gjort skole vanskelig. Vi har vært flere runder på BUP, men det var først siste gangen vi fikk den hjelpen vi skulle ha. 

Og 6 mnd etter at hun droppet ut, fikk hun jobb. Og har jobbet nesten fulltid siden da. Og hun har blitt månedens ansatt flere ganger, av over 50 ansatte, steget i gradene allerede etter 6 mnd. Gikk fra tilkallingsvikar til å få kontrakt på flere og flere timer. Og hun stortrives, dette er det rette for henne nå. Og hun har vokst utrolig mye. Nå er hun 19 år, og har startet å ta opp fag. Så planen er å ta generell studiekompetanse, og benytte seg av 23/5 regelen, og ta høyere utdannelse senere. 

 

Anonymkode: a81ee...870

Vær stolt av datteren din, det høres det ut som du har all grunn til :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to gutter i denne alderen og jeg sier til dem at veien blir til mens man går. Det er slett ikke alle som vet siste året på ungdomsskolen hva de vil bli som voksne og selvfølgelig er det mange som velger feil. 

Selv endte jeg på en helt annen hylle enn jeg trodde da jeg var tenåring, og det er helt greit. 

Det jeg sier til mine gutter er at ingen utdanning er bortkastet, selv om man skiftet retning så har man lært noe, blitt litt eldre og modnere.

Det viktigste er å gjennomføre. 

Jeg har prentet dette hele veien. En fremtidig arbeidsgiver vil aldri heve et øyebryn over at du begynte på noe, fullførte og fikk papirer på det, men skjønte at det ikke var noe for deg så du endret retning. Men en fremtidig arbeidsgiver kan reagere negativt på "hull" i CV hvor du bare har drevet dank. 

Så her hadde jeg motivert til å fullføre og få et papir på det, kanskje kan hun bruke det senere og kanskje ikke. Men å vise til den evnen vil alltid være positivt uansett hva hun ender med å gjøre. 

Jeg er ganske sikker på at ungene mine uansett hva de finner ut at de vil eller ikke vil skjønner at denne evnen til å fullføre ting man har begynt på er positiv. 

Så får heller veien bli til mens de går. 

Anonymkode: 404d9...586

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da gir du beskjed at hun MÅ starte på skolen. Samtidig søker hun jobber. Når hun har fått seg en jobb opp mot 100% så kan hun slutte på skolen.

skal hun jobbe og bo hjemme så krever du selvsagt husleie og kostpenger. Rett og rimelig at en som jobber betaler for seg hjemme. Det er god læring til senere. Pengene kan du sette på hemmelig konto og gi tilbake til henne når hun skal flytte ut! 😀

 

uaktuelt å slutte på skolen først og så finne jobb. Hva har hun gjort i sommer? Hatt sommerjobb? Eller surret hjemme? Det kan være vanskelig å komme i gang etter sommerferien. 

Anonymkode: a2108...104

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må du være hard. Videregående skal gjennomføres. Jeg var som ditt barn. Så ikke hensikten med videregående. Visste ikke hva jeg skulle bli, hadde ikke lyst til noe. Hadde vært gjennom barne- og ungdomsskole med mobbing, og ville bare være i fred for alt som het skole. Heldigvis hadde jeg en far som sa : du skal!!!! Han forklarte også at jeg var for ung til å få en god jobb . Så jeg gjennomførte videregående. Og det var det riktige. Jeg vet at jeg aldri hadde begynt på videregående igjen, hvis han hadde latt meg slutte. Etter videregående hadde jeg et friår, det jeg jobbet i dårlig betalte jobber. Og så ble det først høyskole og deretter universitet for meg. Så stå på, få henne til å fullføre. Hun bor under ditt tak antar jeg. Du bestemmer.

Anonymkode: fb289...0ae

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...