👵🏼Hvordan tilgi en mormor som kutter kontakt med barn/barnebarn som hun vil?🤔

[Anonym bruker]

Min mor kuttet kontakten med meg for 10 mnd siden i en krangel. Krangelen gikk ut på at vi leide en maskin for å hjelpe henne med noe arbeid i hagen, også ville hun utsette det pga regn. Datoen å alt var planlagt med henne. Knappe 12t før ringer jeg å sier at maskinen er hentet, når skal vi komme. Hun avlyser. Jeg sier som sant er at» dette kunne du informert om tidligere. Det er dårlig gjort at jeg må ringe deg for å finne ut av dette, vi har tross alt fikset  og hentet maskinen du ba oss om». Jeg sa det med en irritert stemme.

Bang, så la hun på røret. Siden da har hun vært sur. I følge andre forventer hun at jeg skal ringe å si unnskyld for dette. Hun kaller meg «dårlig datter, slem» og andre ukoselig ting på bygda. Ikke noe nytt egentlig. Jeg vet hun er glad i meg, men hun kan være fryktelig «stygg» og sårende ovenfor meg. Hun kan rett og slett være kald og ufølsom uten å forstå hvor slem hun er.  Hun er ikke helt frisk i nøtta, men har ingen diagnoser.

 

Barnebarna kuttet hun også på flekken. Ikke en bursdagshilsen eller noe oppmerksomhet til jul. Barna er snart 6år. Hva sier jeg til de? De lurer å spør litt etter mormor og jeg sier det ikke passer å reise dit. Jeg har på følelsen at hun snart ringer å later som ingenting. At hun ringer å later som om vi så hverandre i går. Bør man tilgi ? Det er ikke første gang. Samvittigheten min sier tilgi, fornuften sier «fuck you woman».

Anonymkode: 03308...7ea

[Lille krøll]

Noen som gjør slik mot mine barn?? Fuck you woman

[Anonym bruker]

Vet ikke om det er noen trøst men jeg har en far som er og har vært på samme måte. Nå føler jeg ikke noe for han lenger, jeg savner en far, men ikke han. 

Slike mennesker klarer ikke å se at de gjør feil, det er kun andre som gjør feil. Du vil alltid være syndebukk. Om du ønsker å unngå spørsmål fra dine barn så kan dere jo vurdere å flytte lenger bort. Ellers så kan du si klart ifra: "At gjør du dette en gang til mot barnebarna så kommer jeg til å flytte bort med de, samtidig som jeg lar hele bygda få vite at det er DIN oppførsel mot barnebarna som gjør at dere da flytter." 

Faren min er veldig opptatt av at andre enten synes synd i han eller ser hvor flink HAN er. 

Anonymkode: c94c7...10a

[TinaK 1990]

Vel, brutalt - men livet er for kort til å bruke energi på henne. Hun har valgt dette selv, samt snakker stygt om deg. Dette hadde jeg ikke funnet meg i og gått videre med livet mitt!!

[Anonym bruker]

Det er ikke første gang, skriver du. Jeg synes det er på tide at hun får erfare at oppførselen hennes får konsekvenser. Ikke gå med på å late som alt er normalt, og ikke si unnskyld. Du har da ingen ting å unnskylde, i alle fall hvis du har beskrevet situasjonen korrekt. Hun, derimot, har flere ting å be om unnskyldning for, og det synes jeg hun kan få høre hvis hun tar kontakt. På tide at hun lærer seg å respektere sin datter, og at hun skjønner at hun også må jobbe for å beholde familierelasjoner. Noen foreldre mener visst at barna er forpliktet til å godta sånne nykker («hedre din mor og din far bla bla bla»). De må da jaggu oppføre seg som de voksne menneskene de faktisk er. Å ja, jeg har to foreldre med lignende oppførsel, og jeg gidder ikke lenger at jeg og ungene skal bli dårlig behandlet.

Anonymkode: fb36a...ec2

[Anonym bruker]

Jeg tror de som svarer her har relativt "friske" foreldre, og derfor ikke klarer å sette seg inn i situasjonen til oss som har foreldre i psykisk ubalanse - som har en litt alternativ virkelighetsoppfatning. 

Det er naturlig å tenke at "dette vil jeg ikke finne meg i", når man er vant til å forholde seg til nogenlunde tilregnelige personer. Men for oss som har vokst opp med personer det ikke går an å forvente fornuftige reaksjoner fra, blir det ikke like svart/hvitt hvordan man skal reagere. 

Ja, isolert sett burde man sagt "fuck off", men jeg har iallfall for egen del kommet til at jeg ikke ønsker å kutte henne ut av livet mitt. Min mor har selv kuttet ut masse familie og andre fra livet sitt, fordi hun er paranoid og så dårlig selvtillit at hun tolker mye som et angrep. Man kan trygt si at hun lager sin egen virkelighet når hun ikke klarer å takle ting - for å beskytte seg selv og slippe å se på seg selv med kritiske øyne. 

Det jeg ser er at det definitivt ikke har gjort henne lykkelig å kutte ut mennesker, det har bare gjort henne mer ulykkelig. Dessuten har det gått utover oss barn, som ikke har fått så mye tid med storfamilien som vi skulle ønske. Som har måttet skilles fra stefedre vi virkelig har likt. 

Så i mitt liv har jeg valgt å spille litt spill og svelge en god del kameler, for det motsatte hadde vært verre. 

Anonymkode: 32bd8...a84

[Anonym bruker]

Dette er jo bare helt tullete fra a til å. Feilen ligger hos dere alle. Det er da ikke din mors feil at været satte stopper for arbeidet. Hvis dere mente det skulle gå an å jobbe likevel tross regn, så skulle dere insistert og gjort arbeidet likevel. 

Å så gå nesten et år med baksnakking er enda verre. Dere er virkelig en dysfunksjonell familie, gratulerer 🙄 

 

Anonymkode: 60d26...d90

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette er jo bare helt tullete fra a til å. Feilen ligger hos dere alle. Det er da ikke din mors feil at været satte stopper for arbeidet. Hvis dere mente det skulle gå an å jobbe likevel tross regn, så skulle dere insistert og gjort arbeidet likevel. 

Å så gå nesten et år med baksnakking er enda verre. Dere er virkelig en dysfunksjonell familie, gratulerer 🙄 

 

Anonymkode: 60d26...d90

Hi har ikke gjort noe galt her synes jeg.  

Hi.Har noen slike i familien jeg også. Samme hvor snill jeg er, så blir det bare mere snakk om meg. Jeg har distansert meg fra vedkommende, men det er klart at det ikke er noen hyggelig situasjon. Jeg blir stressa over vedkommende som snakker stygt om meg uten at jeg har gjort noe som helst. 

I ditt tilfelle hadde jeg vært ærlig med barna. 70% ærlig, kanskje hehe. At hun har nok med seg selv. 

Jeg synes du kan gå videre, videre som i at du ser fremover og ikke bakover. Men si ifra når det oppstår slike situasjoner igjen. ❤

Anonymkode: e08bc...e96

[Anonym bruker]

Jeg går kanskje litt mot strømmen her, men føler dette blir veldig overdrevet fra alle kanter. Og at dere egentlig kunne håndtert dette bedre alle sammen. 

For det første, så kunne du sagt at det ikke var nødvendig å avlyse pga regn, at jobben kunne utføres på tross av regn (hvis det var tilfelle). Når hun ble sur, så kunne du innenfor kort tid, valgt å ringe tilbake (gjerne når regnet gav seg), og sagt at ettersom maskinen var leid og betalt for, så var det greit å få overstått, og presset litt på for å få jobben gjort, og glatte over. 

Nå sitter begge i hver sin ende og nekter å ta kontakt, av ren prinsippsak. Pga av hagearbeid. Livet er for kort, og det blir en bagatell. Som du selv påpeker, så er det barn som savner mormor, og det er helt sikkert en mormor som savner barnebarn. 

Du sier hun kuttet kontakten. Men, du kuttet jo like mye kontakt. 

Anonymkode: 99b96...62b