Jeg og samboer krangler

[Anonym bruker]

Vi krangler ekstremt mye og det er kjempe lite som skal til. Det er mannen som har forandret seg veldig mye det siste halv året. Han har alltid hatt kort lunte men nå er det ingen ting igjen. Jeg vet ikke hva vi skal gjør 😢 vi har vært sammen i snart 8 år.

jeg er kronisk syk og sliter selv.

vi har prøvdt parterapi, men glir tilbake igjen.

han er ufin og hever stemmen til meg og ting klarer ikke reflektere hva han gjør.

når han hever stemmen til ungene for de gjør noe galt, så sier jeg at det var ikke greit å heve stemmen på slik måte. Ikke noe om at det var galt å gi beskjed, men stemme bruket. Da blir han sint på meg og sier jeg forsvarer ungene 😵 kjenner jeg klikker totalt snart! Jeg vil så gjerne at det skal fungere, men har jævli lyst å kaste inn hanklede!!!

Anonymkode: 79ab3...d71

[Anonym bruker]

Si det til ham. At nå er du helt på nippet til å gi opp forholdet, så nå MÅ dere finne en varig og god løsning, ellers ender det med brudd.

Har du spurt ham hva som har endret seg for ham siste halvåret siden han føler behov for å heve stemmer så mye mer enn tidligere? Kanskje er det andre ting han sliter med?

Det er ikke enkelt å være sammen med en som er syk heller, kanskje er det ting han sliter med ang. det. Det unnskylder likevel ikke oppførselen hans!

Jeg ville foreslått to ting - ny runde med parterapi for dere sammen og en eller annen form for sinnemestringskurs for ham.

Anonymkode: e44eb...d64

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Si det til ham. At nå er du helt på nippet til å gi opp forholdet, så nå MÅ dere finne en varig og god løsning, ellers ender det med brudd.

Har du spurt ham hva som har endret seg for ham siste halvåret siden han føler behov for å heve stemmer så mye mer enn tidligere? Kanskje er det andre ting han sliter med?

Det er ikke enkelt å være sammen med en som er syk heller, kanskje er det ting han sliter med ang. det. Det unnskylder likevel ikke oppførselen hans!

Jeg ville foreslått to ting - ny runde med parterapi for dere sammen og en eller annen form for sinnemestringskurs for ham.

Anonymkode: e44eb...d64

Jeg har sakt det då mange ganger! Spurt han om hvorfor han er så sint, men han sier ikke han er det. Jeg har spurt og sakt til han at han må snakke med noen ang å få utløp hos andre pga helsen min. 

Det har vert en del på jobben hans og, og jeg sier at han må slutte å dra jobben hjem og irritere seg over den og her hjemme. 

Jeg prøver å hjelpe men han vil ikke for gan trenger ikke sier han. Jeg føler meg klemt inn i ett hjørne. Pga situasjonen vår og min helse😢 jeg klarer ikke mer. Jeg har nok å holde hodet mitt over vann om jeg ikke skal bruke energien min på dette og! 

 

Anonymkode: 79ab3...d71

[Anonym bruker]

Det er lov å kaste inn håndkleet. 

For barna sin skyld. De fortjener ikke å vokse opp i et hjem hvor foreldre roper til hverandre, og hvor faren hever stemmen og kjefter. 

De får faktisk kun en eneste barndom. Plutselig er de voksne. Hvordan vil du at de skal huske den ene barndommen de fikk? Harmonisk, koselig, gode minner, god, trygg mamma som passet på dem? Lek, sang, gode opplevelser og hyggelige stunder? 

Eller konflikter, høye stemmer, redsler, bankende hjerter i frykt for at pappa skal rope og at mamma skal krangle med pappa? 

Skap en god barndom, og sett en stopp for det! 

Anonymkode: c7807...c60

[Anonym bruker]

Haddr mannen min oppført seg slik mot barna mine, hadde jeg satt han kraftig på plass. Noe jeg gjorde en gang også.  Han har aldri vært idiot igjen.

Anonymkode: 17a4f...29b

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har sakt det då mange ganger! Spurt han om hvorfor han er så sint, men han sier ikke han er det. Jeg har spurt og sakt til han at han må snakke med noen ang å få utløp hos andre pga helsen min. 

Det har vert en del på jobben hans og, og jeg sier at han må slutte å dra jobben hjem og irritere seg over den og her hjemme. 

Jeg prøver å hjelpe men han vil ikke for gan trenger ikke sier han. Jeg føler meg klemt inn i ett hjørne. Pga situasjonen vår og min helse😢 jeg klarer ikke mer. Jeg har nok å holde hodet mitt over vann om jeg ikke skal bruke energien min på dette og! 

 

Anonymkode: 79ab3...d71

Da synes jeg du skal si dette til ham - at du nå ikke klarer mer. Og om dere ikke får til en endring NÅ, så er det slutt.

Hvis han ikke vil søke hjelp for sine sinneproblemer og ikke vil jobbe for å gi barna sine en trygg barndom og ikke vil jobbe for forholdet - da er det ikke noe du kan gjøre annet enn å komme deg unna.

Jeg ville sagt at du nå ikke greier mer og så spurt ham rett ut om han er villig til å gå sinnemestringskurs og mer parterapi. Hvis ikke sier du at det er hans valg, men da er det også han som velger bort familien sin - og at dere så må bestille mekling.

Du blir ikke friskere av å leve i et slikt forhold...

 

Anonymkode: e44eb...d64

[Anonym bruker]

Er han utro, tro? 

Anonymkode: a94fb...6d6

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er han utro, tro? 

Anonymkode: a94fb...6d6

Nei han er ikke utro.. det har han ikke tid til. 

Anonymkode: 79ab3...d71

[Anonym bruker]

Høres ut som han går gjennom en livskrise?

Mannen min gjorde også det, men han ble ikke sint da, han trakk seg unna. 

Jeg er også kronisk syk, og livet ble slett ikke som vi hadde tenkt oss og planlagt. Det er ikke lett å være pårørende til noen som er syk, man har liksom ingen rett til å klage, men samtidig går de også gjennom en sorg fordi livet ble så annerledes enn man tenkte seg.

Jeg tror nok mannen min tenkte på å gå, men det er mye som holder oss sammen, spesielt barna.

Kan det være noe sånt med mannen din også? Du sier det er tøffe tak på jobb, også er det kanskje tøffe tak hjemme også, ingenting har blitt som han tenkte og årene går, han blir eldre og dette ble livet liksom... En krise hos han selv?

Sier ikke at det er greit å la det gå ut over deg og ungene altså, overhodet ikke, men det kan kanskje være en forklaring. Da må han rett og slett ta et valg, bli hos deg og ungene og behandle dere med vennlighet og respekt, eller gå fra dere.

Dere trenger nok en dypere samtale enn dere har hatt til nå om dette, hva er det som "rir" han.

Jeg ble veldig syk i fjor, mange uker på sykehus, operasjoner og drit. Men mannen fikk prøvd seg som alenefar en periode, og fant vel ut at det slett ikke var bedre enn å ha en kronisk syk kone gående hjemme. Så han fant en ny ro i at det var riktig at vi var sammen, det er sånn familien vår skal være. Vi har hatt det veldig fint sammen siden.

Anonymkode: 56dda...b4f

[Anonym bruker]

Hm... Vi var i lignende situasjon. Mye skjedde i livene våre og hektisk hverdag. Mannen min er ikke god på å sjonglere flere oppgaver på en gang. Han hevet stemmen på barna og da måtte jeg steppe inn. Jeg prøvde å forstå, jeg prøvde å legge til rette, jeg prøvde la ham finne ut selv at enkelte oppførsel er ikke ok zog at barna skal huske og bebreide ham for hvordan han reagerte. Til slutt gikk det ikke mer for han var verre og verre. Jeg har følelse av at han hadde et slags sikkerhetnettet i meg for han visste at jeg ville steppe inn. Det var slitsomt sted å være. 

Til slutt ville jeg skilles og sa klart ifra at slik vil jeg ikke leve med ham. Sluttet å snakke med ham og advarte at han skal gå ut døra så fort han hever stemmen i huset. Vi snakket ikke i 2 måneder, bare det jeg måtte å formidle. Vi bodde i samme hus men var inne nær i det hele tatt i 6måneder. Nå er det blitt gradvis mye bedre. Han har ikke hevet stemme eller sagt noe upassende til barna siden da. 

Slik jeg forstår det, har hans far vært slik. Snakket nedlatende til barna, vært fysisk osv. Barna tar etter mønstre etter foreldrene fordi de har lært at sånn reagerer mann og at det er sånn man oppdrar barn. Det er veldig vanskelig å snu. Den eneste måten er at vedkommende har høy nok innsikt til å forstå og kjempe for å forandre sine reasjonsmønstre. Det er veldig vanskelig å oppnå men mannen min har klart til å forstå alvorligheten. 

Anonymkode: cb468...544

[Anonym bruker]

Hører barna etter når dere snakker normalt til de? Sier du fra til han foran barna eller når dere er alene? Har dere satt dere ned og satt opp en felles strategi for oppdragelsen? 

Anonymkode: 5908c...c7f