Er jeg kald eller er jeg bare ærlig med meg selv og omgivelsene.

[Anonym bruker]

Jeg er singel, to barn 80%. 

Nå har jeg møtt en mann. Helt super fyr og jeg vil si jeg er forelska. Han har to barn, yngre enn mine. 

I dag sa jeg til han at for meg er det uaktuelt å trekke en mann helt inn (flytte sammen) i livene til mine barn, og at jeg ikke har noen ønsker om å bo med andre barn enn mine egne. Det ligger ikke for meg å være en moderne familie, og jeg ELSKER å bo alene og bare ha meg og barna å passe på. Han syntes dette var rart og ble litt sur/oppgitt. Han lirte av seg noe om at om jeg ikke likte barna hans så var det dumt da de var endel av han. Det handler jo ikke om å like ikke like (jeg har ennå ikke møtt de så han mente like, som i det faktum at han har barn).

Det ble en lang diskusjon da, ikke krangling. Men jeg fikk sagt at jeg er forelska i HAN men at noe samboerskap finnes ikke i vår horisont. Nå vet jeg ikke hvor dette ender, men bare tanken på å bli en moderne familie byr meg i mot. Han hadde problemer med å forstå at man kan være forelsket samtidig som man ikke vil bo med noen, og mellom linjene sa han at jeg måtte være litt kald/kynisk som hadde bestemt meg for dette og ikke endrer mening når jeg «angivelig er forelsket».

Hva tenker dere?

Anonymkode: d5998...871

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du bør finne en som ikke har barn fra før. Evt bare være singel

Anonymkode: 18879...4c0

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker at du bør finne en som ikke har barn fra før. Evt bare være singel

Anonymkode: 18879...4c0

Fordi?

Mennesker er skapt for å bo sammen? Er det unaturlig å forelske seg men ikke bo sammen?

Jeg tar gjerne en diskusjon men du må komme med litt mer. 

Er en singel mann uten barn bedre fordi han liker å bo alene slik som meg?

Anonymkode: d5998...871

[Anonym bruker]

Syns du er kjempesmart. Det er å ta vare på seg selv og barna. Si gjerne du vil flytte sammen når barna er ute av heimen (hvis du ikke vil det når den tid kommer kan du si det da). Si du tenker dette er beste løsning for dere å ta vare på forholdet deres, dere selv og barna. At du ønsker han og hans barn i livet ditt og at du ikke ville hatt andre enn ham som partner nettopp med tanke på barna dine osv. 

 

Min mor gjorde som deg. Utrolig godt for alle. De bor sammen nå, men har delt økonomi og eier ulike eiendommer. De vil ikke klusse med arv osv. Når hans barn og barnebarn er på besøk i lange strekk kan hun trekke seg tilbake og tilsvarende andre vei. 

Jeg gjorde motsatt. Flytta sammen for fort, felles barn for fort og skal jeg kalle en spade for en spade for meg selv så angrer jeg. Mine barn ville hatt det best om jeg var voksen og trygg nok økonomisk til å være særboer iallfall i mange år fremover. 

Anonymkode: 085f2...447

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dere har så totalt forskjellige syn på langvarige forhold og ønsker for forhold og fremtiden at det er bedre å gi slipp på hverandre før dere roter det mer til.

Ikke noe galt i ditt ønske, men da må du finne deg en mann som også ønsker å være særbo.

 

Anonymkode: f76d3...0ea

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg veldig godt, har det på samme måte. Møtte en bra kar i fjor, han skulle definere oss som kjærester etter 3 dater og begynte å snakke om felles bolig. For meg er det uaktuelt å flytte fra bydelen, han bodde i en annen kommune, hvor han også var helgepappa. Jeg skjønte da at særboerskap er tingen for meg, om jeg skal ha ny partner. Det kunne han aldri tenke seg. Vi skiltes som venner. 

På fremtidige dater kommer jeg til å være ærlig om særboerskap tidlig, så vi ev. slipper å kaste bort tid. Syns det er greit å være ærlig, jeg. Så syns ikke du er kynisk eller kald. Da er nemlig jeg det også, og det syns jeg ikke jeg er 😂😂

Anonymkode: 30a5d...da6

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er singel, to barn 80%. 

Nå har jeg møtt en mann. Helt super fyr og jeg vil si jeg er forelska. Han har to barn, yngre enn mine. 

I dag sa jeg til han at for meg er det uaktuelt å trekke en mann helt inn (flytte sammen) i livene til mine barn, og at jeg ikke har noen ønsker om å bo med andre barn enn mine egne. Det ligger ikke for meg å være en moderne familie, og jeg ELSKER å bo alene og bare ha meg og barna å passe på. Han syntes dette var rart og ble litt sur/oppgitt. Han lirte av seg noe om at om jeg ikke likte barna hans så var det dumt da de var endel av han. Det handler jo ikke om å like ikke like (jeg har ennå ikke møtt de så han mente like, som i det faktum at han har barn).

Det ble en lang diskusjon da, ikke krangling. Men jeg fikk sagt at jeg er forelska i HAN men at noe samboerskap finnes ikke i vår horisont. Nå vet jeg ikke hvor dette ender, men bare tanken på å bli en moderne familie byr meg i mot. Han hadde problemer med å forstå at man kan være forelsket samtidig som man ikke vil bo med noen, og mellom linjene sa han at jeg måtte være litt kald/kynisk som hadde bestemt meg for dette og ikke endrer mening når jeg «angivelig er forelsket».

Hva tenker dere?

Anonymkode: d5998...871

Jeg er i samme situasjon og forstår deg veldig godt. Jeg er også veldig forelsket, men ønsker ikke å flytte sammen med han. Jeg stortrives med å ha eget sted å bo og «frihet». Jeg syntes det er deilig å være alene innimellom. Vi har tenåringer og kanskje vi kan flytte sammen med tiden da de blir eldre, men ikke nå. Jeg fremstår nok også som litt kald og kynisk overfor han, men jeg tenker at det er viktig å være ærlig. 

Lykke til ❤️

Anonymkode: a21fe...035

[Anonym bruker]

Jeg hadde gjort det samme som deg. Særlig når barna hans er yngre enn dine og han har de en del. 

Anonymkode: 2f5a9...2cd

[Anonym bruker]

Helt på din side. Er singel nå, elsker å bo alene, trenger mye alenetid og ønsker kun en kjæreste, ikke samboer. Kunne ikke falle meg inn å vi sammen med en mann igjen.

Anonymkode: 4d173...5f0

[*Miss Marple*]

Jeg syns du er fornuftig. 

[Anonym bruker]

Du er fornuftig og setter ungene først. Tommel opp!

Anonymkode: 16da6...660

[CherryC]

Du er smart og fornuftig. 

[sug lut]

Veldig smart. Og slett ikke uvanlig, mange er i særboforhold. Men han er tydeligvis ikke en av dem dette passer for, han har ingen rett til å bli sur av den grunn (og det at det i det hele tatt er noe å lage diskusjon ut av ville for meg bare understreket at dette ikke var forholdet for meg).

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er singel, to barn 80%. 

Nå har jeg møtt en mann. Helt super fyr og jeg vil si jeg er forelska. Han har to barn, yngre enn mine. 

I dag sa jeg til han at for meg er det uaktuelt å trekke en mann helt inn (flytte sammen) i livene til mine barn, og at jeg ikke har noen ønsker om å bo med andre barn enn mine egne. Det ligger ikke for meg å være en moderne familie, og jeg ELSKER å bo alene og bare ha meg og barna å passe på. Han syntes dette var rart og ble litt sur/oppgitt. Han lirte av seg noe om at om jeg ikke likte barna hans så var det dumt da de var endel av han. Det handler jo ikke om å like ikke like (jeg har ennå ikke møtt de så han mente like, som i det faktum at han har barn).

Det ble en lang diskusjon da, ikke krangling. Men jeg fikk sagt at jeg er forelska i HAN men at noe samboerskap finnes ikke i vår horisont. Nå vet jeg ikke hvor dette ender, men bare tanken på å bli en moderne familie byr meg i mot. Han hadde problemer med å forstå at man kan være forelsket samtidig som man ikke vil bo med noen, og mellom linjene sa han at jeg måtte være litt kald/kynisk som hadde bestemt meg for dette og ikke endrer mening når jeg «angivelig er forelsket».

Hva tenker dere?

Anonymkode: d5998...871

Du er jo veldig ærlig, men høres jo også ekstremt kald ut. Men er jo greit at han vet hva du vil så han slipper kaste bort mer tid på deg da. 

Anonymkode: 35b74...285

[Anonym bruker]

Helt enig med deg. Jeg hadde gjort det på samme måte hvis jeg i det hele tatt hadde orket en ny kjæreste. Jeg elsker å være alene. 

Anonymkode: a2ba8...6c4

[Anonym bruker]

Jeg tenker helt likt som deg. Jeg er alene med 2 barn, og vil veldig gjerne ha en kjæreste. Men ikke samboer. Samboere kan vi bli da barna er voksne. Jeg orker ikke dine og mine barn i hverdagen. 

Anonymkode: c23a9...ce8

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du er jo veldig ærlig, men høres jo også ekstremt kald ut. Men er jo greit at han vet hva du vil så han slipper kaste bort mer tid på deg da. 

Anonymkode: 35b74...285

Nå vet vi jo ikke om his kjæreste ikke vil «kaste bort» mer tid på henne da. At han ble sur betyr ikke at han vil slå opp, selv om du trolig mener at det å ønske å bo alene er så slemt at man ikke fortjener kjæreste.

Anonymkode: 62bb5...bab

[Anonym bruker]

Jeg ville gjort nøyaktig det samme. 

Anonymkode: da457...b5e

[Anonym bruker]

Klokt valg! Jeg skulle faktisk ønske at flere tenkte som deg. I motsetning til andre, velger du å tenke på hva som er best for dine barn, fremfor hva som er best for deg og her er det mange som kunne lært noe. 

Alt for mange kaster seg inn i forhold fordi de er hodestups forelsket, uten å tenke på hva det betyr for barna å få et så stort miljøskifte. 

Stå på ditt! 

Anonymkode: 08dd8...cbe

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nå vet vi jo ikke om his kjæreste ikke vil «kaste bort» mer tid på henne da. At han ble sur betyr ikke at han vil slå opp, selv om du trolig mener at det å ønske å bo alene er så slemt at man ikke fortjener kjæreste.

Anonymkode: 62bb5...bab

De fleste voksne folk vil jo ikke bare ha en kjæreste, man vil jo leve sammen i samme hus. Hva er ellers vitsen med å ha kjæreste? Møtes to ganger i uka på date liksom? I hans øyne har vel ikke de to en framtid.

Anonymkode: 35b74...285

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De fleste voksne folk vil jo ikke bare ha en kjæreste, man vil jo leve sammen i samme hus. Hva er ellers vitsen med å ha kjæreste? Møtes to ganger i uka på date liksom? I hans øyne har vel ikke de to en framtid.

Anonymkode: 35b74...285

Det er ikke så uvanlig å være særboere når man hver sine barn

Anonymkode: 9b409...4ee

[Nyttårs barn]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De fleste voksne folk vil jo ikke bare ha en kjæreste, man vil jo leve sammen i samme hus. Hva er ellers vitsen med å ha kjæreste? Møtes to ganger i uka på date liksom? I hans øyne har vel ikke de to en framtid.

Anonymkode: 35b74...285

De kan jo møtes hjemme hos hverandre og "bo" sammen når barna er på samvær. Slik får de det beste av begges liv. Får all kosen og slipper hverdagen.

Du høres ikke kald ut men derimot fornuftig HI. Tror alle mine venninner som har lappeteppefamilier opplever det som til dels svært krevende.

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du er jo veldig ærlig, men høres jo også ekstremt kald ut. Men er jo greit at han vet hva du vil så han slipper kaste bort mer tid på deg da. 

Anonymkode: 35b74...285

Man er ikke kald fordi man setter barna først altså. 

Vet om flere som er stormende forelsket og glad i hverandre selvom de ikke bor sammen. 

Trygge på seg selv. Ikke kalde.

Anonymkode: 54c1b...37c

[Anonym bruker]

53 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke så uvanlig å være særboere når man hver sine barn

Anonymkode: 9b409...4ee

Kjenner absolutt ingen som lever sånn annet enn i begynnelsen av forholdet, naturlig nok. 

Anonymkode: 35b74...285

[Anonym bruker]

Skulle jeg blitt singel i dag, så ville jeg ikke under noen omstendighet flyttet sammen med en mann igjen. Jeg ville nok (etter hvert) gjerne hatt en kjæreste, men hadde han hatt barn (yngre enn mine), så hadde jeg vegret meg enormt. Jeg tror særboerskap er undervurdert. 

Jeg synes du er fornuftig, HI! 

Anonymkode: a9484...5c0