Jump to content
Anonym bruker

Hvordan skal jeg forholde meg?

Recommended Posts

Anonym bruker

Er singel på andre året, har valgt bort å ha kjæreste da jeg ønsker å ha fokus på barn (tenåringer) og utvikling jobbmessig da jeg er selvstendig næringsdrivende i startfasen. Jeg ønsker også å ha fokus på venninner og å være fri til å disponere tiden min som jeg selv ønsker, og ikke forholde meg til en kjæreste, hans familie og hans venner.

Nå har jeg kjørt meg fast i disse sommertider....og føler meg litt oversett. Har hatt noen løse avtaler med venninner, hvor vi har avtalt at den og den dagen så skal vi finne på noe. Når dagen nærmer seg så tar jeg kontakt, men da har de plutselig andre planer.

Jeg blir litt lei meg, men kan jo ikke kreve at de treffer meg. Så de sier at de skal ringe igjen, men så går dagene.

Skjønner at mine prioriteringer mtp på barna (i helgen og sånn) gjør at jeg er mindre tilgjengelig enn barnløse venninner, og at de ikke helt forstår min situasjon. Kanskje de ikke stoler på at jeg kan den dagen, og at de selv planlegger med andre sånn at de er sikret å "ha noen". 

Selv sitter jeg litt og venter, og det er jeg lei av. Men jeg orker ikke å finne på noe helt alene, og blir med ett litt ensom. 

Så hvordan kan jeg ta tak i dette, uten å tvinge meg på noen. Noen venninner har familie (mann og barn) og er opptatt med familieting. De som ikke har barn er mye sosialt aktiv og lever sine liv. Føler at jeg ikke passer inn noen steder, og jeg orker ikke føle meg ensom, så jeg setter nesten en strek over det å ha et normalt sosialt liv. 

Noen som kjenner seg igjen? Hvordan takler dere det? Eller hva har dere gjort for å komme ut av den "onde sirkelen". 

Jeg trives godt i eget selskap, leser og slapper av, men den skuffelsen som likevel følger i det folk "velger deg bort" er skremmende.

Anonymkode: cea8a...a56

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Anonym bruker

har ikke du skrive før?

Anonymkode: ed670...1de

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Men folk har jo ikke valgt deg bort, du har valgt de bort. Så forventer du at de skal være der når du tar deg tid...

Det å ha relasjoner koster litt det altså, fra deg også. Du må prioritere venner for å ha venner.

Anonymkode: 1b4b1...0e0

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Du må droppe løse avtaler. Det er jo den eneste feilen som blir begått her. 

Lag klare avtaler. 

Anonymkode: a81e0...a03

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

har ikke du skrive før?

Anonymkode: ed670...1de

Nei, ikke om dette.

 

Anonymkode: cea8a...a56

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men folk har jo ikke valgt deg bort, du har valgt de bort. Så forventer du at de skal være der når du tar deg tid...

Det å ha relasjoner koster litt det altså, fra deg også. Du må prioritere venner for å ha venner.

Anonymkode: 1b4b1...0e0

Folk vet om min situasjon, og det er ikke lett å være alene med barn. Har ingen familie her vi bor, og far er ikke til stede annet enn når han skal ha barna. Det er jeg som har alt ansvaret, og ja, jeg blir sliten av det. Så jeg må hente meg inn igjen med alenetid. Men jeg velger jo ikke bort folk. Jeg prøver å ha kontakt, men føler at det glipper dersom jeg ikke er veldig aktiv. Akkurat som om andre er veldig opptatt med sitt og glemmer å tenke på andre enn seg selv.

Nå var jo spørsmålet mitt mer i retning "hva kan jeg gjøre med dette". Vurderer seriøst å begynne å date igjen, men jeg er ikke klar ennå.

Jeg tenker veldig på andre og stiller opp når jeg vet andre er i situasjoner hvor de trenger det. Men føler ikke at noen tenker sånn for meg. Kanskje jeg er litt sårbar i min situasjon, og at jeg derfor tolker ting litt feil, men min situasjon representerer jo ganske godt samfunnet og hvordan folk er; mest opptatt av seg og sitt. Men nå vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal gjøre annet enn å ha det fint alene og ikke hige etter andre. Men litt trist er det å føle det sånn da, det må jeg si.

Anonymkode: cea8a...a56

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Annanym

Tja, vanskelig å svare på egentlig.

Kan det rett og slett skyldes at du befinner deg på «en annen plass» enn venninnene dine? Har de kanskje yngre barn enn deg? 

Selv har jeg også tre tenåringer. Jeg fikk barn tidlig, så de vennene jeg har på min egen alder er småbarnsmødre/ fedre. Våre barn vil helst ikke bli med på besøk til mine venner lengre, mens mine venner helst vil stille hele familien. Jeg (og min mann) har en frihet nå, som vi ikke har hatt på mange år. Kan det være noe av det samme du kjenner på? 

Lag konkrete avtaler med dine venner, ikke løse. Har du mulighet for å finne nye venner? 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du må droppe løse avtaler. Det er jo den eneste feilen som blir begått her. 

Lag klare avtaler. 

Anonymkode: a81e0...a03

Jeg er kanskje litt lei av å hele tiden føle at jeg må være den aktive part, man blir jo litt lei av det også.

Anonymkode: cea8a...a56

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
1 minutt siden, Annanym skrev:

Tja, vanskelig å svare på egentlig.

Kan det rett og slett skyldes at du befinner deg på «en annen plass» enn venninnene dine? Har de kanskje yngre barn enn deg? 

Selv har jeg også tre tenåringer. Jeg fikk barn tidlig, så de vennene jeg har på min egen alder er småbarnsmødre/ fedre. Våre barn vil helst ikke bli med på besøk til mine venner lengre, mens mine venner helst vil stille hele familien. Jeg (og min mann) har en frihet nå, som vi ikke har hatt på mange år. Kan det være noe av det samme du kjenner på? 

Lag konkrete avtaler med dine venner, ikke løse. Har du mulighet for å finne nye venner? 

Det er vel alltid mulig å finne nye venner, men hvordan? Føler jeg er i en alder nå hvor folk har det de trenger av venner, folk har rett og slett ikke tid til mer enn familie, jobb, venner de allerede har. Vanskelig synes jeg.

Anonymkode: cea8a...a56

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg er alene med 2 og de helgene jeg ikke har barn trenger jeg å hente leg inn og sperrer venner ute. Vært alene i 6 år og er ikke klar for å date. De to ukene jeg har fri i sommer skal jeg sette meg i bilen og kjøre rundt og se på landet jeg bor i

Anonymkode: d4b87...a1a

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er alene med 2 og de helgene jeg ikke har barn trenger jeg å hente leg inn og sperrer venner ute. Vært alene i 6 år og er ikke klar for å date. De to ukene jeg har fri i sommer skal jeg sette meg i bilen og kjøre rundt og se på landet jeg bor i

Anonymkode: d4b87...a1a

Det hørtes spennende ut. Mitt "problem" er mer i hverdagen, spesielt nå i sommer, da jeg sjelden har fri to uker i strekk. Det er alltid jeg som tar barna med på ferie, ikke pappaen deres. Han orker ikke det, har aldri gjort det heller. 

Så jeg prøver å organisere meg, men selv om barna blir mer og mer selvstendige, så er de jo ikke alle borte samtidig, så rutinene er relativt stødige på å være til stede, lage mat, snakke med dem og alt annet som hører til. 

En sjelden gang i blant er jeg ute på ukedager, men det er ikke ofte. 

Så jeg er vel kanskje ikke så spennende da jeg faktisk ikke er tilgjengelig for andre. Men selv om jeg har valgt dette selv, så er det mer en forpliktelse, som jeg er veldig glad i, enn et reelt valg.

Men takk for tipset.

Anonymkode: cea8a...a56

Share this post


Link to post
Share on other sites
Annanym
43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det hørtes spennende ut. Mitt "problem" er mer i hverdagen, spesielt nå i sommer, da jeg sjelden har fri to uker i strekk. Det er alltid jeg som tar barna med på ferie, ikke pappaen deres. Han orker ikke det, har aldri gjort det heller. 

Så jeg prøver å organisere meg, men selv om barna blir mer og mer selvstendige, så er de jo ikke alle borte samtidig, så rutinene er relativt stødige på å være til stede, lage mat, snakke med dem og alt annet som hører til. 

En sjelden gang i blant er jeg ute på ukedager, men det er ikke ofte. 

Så jeg er vel kanskje ikke så spennende da jeg faktisk ikke er tilgjengelig for andre. Men selv om jeg har valgt dette selv, så er det mer en forpliktelse, som jeg er veldig glad i, enn et reelt valg.

Men takk for tipset.

Anonymkode: cea8a...a56

Hvor bor du?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Kjenner meg en del igjen. Har stilt veldig opp for andre i årevis, men oppdaget da jeg ble syk selv at det stort sett bare går en vei. En hard måte å oppdage hvem som er gode venner og ikke. Jeg har ikke energi til dating eller et forhold nå, og i tillegg bor jeg på et nytt sted med få venner.

Jeg forsøker å bli mer aktiv, holder meg oppdatert på hva som skjer i byen, utstillinger, foredrag, ting som skjer. Jeg ser at jeg kommer i snakk med folk der. Foreløpig har det ikke resultert i flere venner, men er blitt på hils med flere og jeg føler meg mer sosial. Det blir jo ikke det samme, men det er en begynnelse. Hadde helsen min tillatt det hadde jeg meldt meg på et kurs for å lære noe nytt, f.eks. klatring eller tennis eller fluebinding ;) Jeg ser at jeg selv må ta mye initiativ til å komme i kontakt med andre, noe som tidligere satt langt inne for meg.

Savnet etter noen nære, noen å gjøre ting med er jo der hele tiden og "her og nå", men jeg minner meg selv på at det er en prosess å bygge seg opp et nytt nettverk, at jeg ikke kan forvente en her og nå-løsning, men at det skal endre seg etterhvert.

Anonymkode: 4aeee...b20

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det hørtes spennende ut. Mitt "problem" er mer i hverdagen, spesielt nå i sommer, da jeg sjelden har fri to uker i strekk. Det er alltid jeg som tar barna med på ferie, ikke pappaen deres. Han orker ikke det, har aldri gjort det heller. 

Så jeg prøver å organisere meg, men selv om barna blir mer og mer selvstendige, så er de jo ikke alle borte samtidig, så rutinene er relativt stødige på å være til stede, lage mat, snakke med dem og alt annet som hører til. 

En sjelden gang i blant er jeg ute på ukedager, men det er ikke ofte. 

Så jeg er vel kanskje ikke så spennende da jeg faktisk ikke er tilgjengelig for andre. Men selv om jeg har valgt dette selv, så er det mer en forpliktelse, som jeg er veldig glad i, enn et reelt valg.

Men takk for tipset.

Anonymkode: cea8a...a56

Jeg har det likedan, faren gidder ikke mer enn han må. Ukedagene så finner jeg på noe selv da også. Går toppturer i området her (ikke så høye topper, men topper likevel). Jeg går på den lokale kafeen og der kommer man alltid i snakk med folk. Jeg trives alene, og med barna, men kjenner på det at jeg trenger voksne å snakke med også. Men hvor bor du da? Kan jo være at vi bor omtrent i samme område og kan treffes av og til selv om barna våre ikke er like gamle

Anonymkode: d4b87...a1a

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er kanskje litt lei av å hele tiden føle at jeg må være den aktive part, man blir jo litt lei av det også.

Anonymkode: cea8a...a56

Kan være du «føler» for mye også. Pass på at du ikke smører deg inn i selvmedlidenhet som ikke er nødvendig. 

Prøv å sett opp en fast avtale og se om ikke det løser seg😊

Anonymkode: a81e0...a03

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...