Mamma er så streng. Ungene liker henne ikke. Hun skjønner ikke hvorfor og er lei seg.

[Anonym bruker]

Mamma har alltid vært opptatt av å oppføre seg. Vil si jeg er godt oppdratt. Er glad i mamma men husker jeg rundt 15-16 skjønte at hun var overfladisk og ikke alltid hyggelig. Misforstå meg rett, oppdragelse er viktig men noen ganger tar man ikke kampen.

Hun er stadig etter ungene i vårt hjem, sitt rolig, spis med gaffel, du får ikke dessert om du ikke spiser. Alle disse tingene jobber selvsagt vi også med, men når mamma er her ca en gang i måneden og går rett inn i oppdragerrollen så blir ungene negative.

Nå sist hadde minste feber og var uopplagt, hun fikk litt tørre kjeks på sofaen, så begynner mamma å mase på henne (hun er fire) at hun ikke må smule i sofaen. Fireåringen som er sliten og lei begynner å gråte fordi hun ikke gjorde det med vilje. Så forsøker mamma å lette på stemningen med å liksom «stjele» bamsen hennes. Fireåringen som da er på gråten begynner å gråte enda mer. Jeg sier i fra, ikke ert henne nå, la henne være. Da blir mamma lei seg fordi hun ikke liker henne. Jeg blir så oppgitt. Hver eneste gang driver hun å irettesetter og er etter de. Har sagt i fra på en hyggelig måte, jeg er forelder, jeg kan ta meg av oppdragelsen. Bare vær bestemor du. Men hun lærer ikke, hun må bort å rette på hårsveisen, tørke rundt munnen osv. På grensen til nevrotisk. Nå orker jeg ikke være så mye med henne fordi hun setter i gang noe hver gang.

Ungene snakker ikke om bestemor med varme, de er utrygge på henne og trekker seg unna. Pappa derimot er superbestefar og ungene elsker han, da blir mamma sjalu. De liker bare han. Jeg er glad i mamma men nå orker jeg ikke. Samvær med henne ender enten med at ungene blir tverre eller så blir mamma det. Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 7f6fb...dc6

[Yellow Brick Road]

"Vel,mamma,det er det kan gode hende at de ikke liker deg. Men det er ene og alene din egen skyld.  Kanskje liker de deg innerst inne, men måten du snakker til Per og Kari på og måten du hele tiden må rette på dem og klage på dem, gjør at du støter dem fra deg. De vil ha en bestemor, ikke en irriterende dame som gjør at de bli lei seg og som det ikke er  hyggelig å være sammen med. Og den eneste som kan gjøre noe med dette, er deg. Det er ditt valg."

Ferdig snakka.

Endret 11. juli 2019 av Yellow Brick Road

[Anonym bruker]

Det nytter ikke å lære en gammel hund å sitte. 

Beklager, men jeg tror ikke hun er i stand til å endre seg. Hjelper ikke å si ifra til så gamle folk. 

Anonymkode: 350ad...50a

[Anonym bruker]

Jeg tok selv en alla yellow skrev over her med min. Det gjaldt litt andre ting, men essensen er det samme - måten hun var mot oss under oppveksten begynte hun med barna, og de ble utrygge. Jeg hadde selv en ugrei oppvekst, og fant mot i at jeg på ingen måte finner meg i at mine barn med vilje skal få et snev av hva jeg levde med. Så jeg var tydelig, veldig tydelig! På grensen til "ser jeg det en gang til så kommer vi aldri hit igjen". 

Og vet du, det funket. Ved å gi henne innblikk på en rolig og oppriktig måte om hvordan jeg hadde opplevd det som barn, og ikke direkte klandret men heller gitt forståelse for at hun gjorde så godt hun kunne men fakta var at vi ble usikre og utrygge - nå fikk hun mulighet til å gjøre det anderledes og jeg var villig til å gi henne verktøyene,  så tok hun det til seg. Ikke sånn rett over natten, men nå er hun favorittbestemoren. 

... Og hun er godt over 60, så ikke kom til meg at en ikke får endret gamle folk. Det er forsøket verdt. 

Anonymkode: 3b59a...8fa

[Anonym bruker]

Har du vurdert å gjøre det samme mot henne? For å vise henne hvor håpløst det er? 

«Ikke sitt sånn! Rett deg opp.»

»Spis over tallerkenen.»

»Snakk høyere!»

»Du mumler!! Snakk tydeligere.»

»Du går for langsomt!»

Og så, påpek selv: «Ser du hvor ubehagelig det er?»

Anonymkode: 633d2...673

[Anonym bruker]

Hehe. Så så mye rart på stranda idag. Nå skjønner jeg hvorfor. Folk er imot oppdragelse, og unger hater folk som oppdrar😂 For et tragisk samfunn vi har blitt. 

Anonymkode: c236d...97f

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hehe. Så så mye rart på stranda idag. Nå skjønner jeg hvorfor. Folk er imot oppdragelse, og unger hater folk som oppdrar😂 For et tragisk samfunn vi har blitt. 

Anonymkode: c236d...97f

Og det er jo helt fantastisk!! Folk setter relasjon foran kritikk og det er et skritt i riktig retning. Med gode og nære relasjoner trenger vi ikke å oppdra. Vi trenger bare å gå foran som gode eksempler og barna vil følge etter. Kritikk og korreks har aldri ført noe godt med seg. 

Anonymkode: 26ef3...0d2

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hehe. Så så mye rart på stranda idag. Nå skjønner jeg hvorfor. Folk er imot oppdragelse, og unger hater folk som oppdrar😂 For et tragisk samfunn vi har blitt. 

Anonymkode: c236d...97f

Det er ikke oppdragelse å kritisere. Det er ikke oppdragelse å være nedlatende. Da er man kunnskapsløs hvis man kaller det oppdragelse. 

Anonymkode: 633d2...673

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det nytter ikke å lære en gammel hund å sitte. 

Beklager, men jeg tror ikke hun er i stand til å endre seg. Hjelper ikke å si ifra til så gamle folk. 

Anonymkode: 350ad...50a

Du aner jo ikke hvor gammel mormor er? Hun kan være 45 år for at du vet. Og man kan alltid lære å oppføre seg. 

Anonymkode: 536fd...3d5

[Anonym bruker]

2 minutes ago, Anonym bruker said:

Det er ikke oppdragelse å kritisere. Det er ikke oppdragelse å være nedlatende. Da er man kunnskapsløs hvis man kaller det oppdragelse. 

Anonymkode: 633d2...673

Og besteforeldre trenger virkelig ikke å ta på oppdragerrollen. 

Svigermor kaller barnebarna for livets dessert fordi det er bare kos, og lite alvor. Og siden hun har så godt forhold til dem kan hun irettesette uten at det på noe måte ødelegger forholdet dem i mellom..

Så bestemor må skjerpe seg her

Anonymkode: ce7fc...af4

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har du vurdert å gjøre det samme mot henne? For å vise henne hvor håpløst det er? 

«Ikke sitt sånn! Rett deg opp.»

»Spis over tallerkenen.»

»Snakk høyere!»

»Du mumler!! Snakk tydeligere.»

»Du går for langsomt!»

Og så, påpek selv: «Ser du hvor ubehagelig det er?»

Anonymkode: 633d2...673

Elendig ide. Moren erferdig oppdratt og har lært skikk og bruk for lenge siden. Slikt skuespill driver bare konfliktsky mennesker med som ikke er åpne for å høre hva den andre parten har å si, for slikt ødelegger alle muligheter for sunn kommunikasjon. Jeg oppfatter morens atferd som kamuflert og feilslått omsorg.

Barna er dessuten ikke ferdig oppdratt enda og en del ting kan og bør tas tak i på daglig basis hvis det ikke er på plass enda. Men ikke ALT hele tiden, og bare unntaksvis av noen som ikke har oppdragetansvar. En mer pedagogisk tilnærming hadde også vært klokt.

Anonymkode: e199b...d19

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og det er jo helt fantastisk!! Folk setter relasjon foran kritikk og det er et skritt i riktig retning. Med gode og nære relasjoner trenger vi ikke å oppdra. Vi trenger bare å gå foran som gode eksempler og barna vil følge etter. Kritikk og korreks har aldri ført noe godt med seg. 

Anonymkode: 26ef3...0d2

Hjelpes..! 

Hvis du kaller kaller vanlig oppdragelse (vask hendene nå før maten, husk drikkeflaske, ikke avbryt hvis det ikke er viktig, ikke spis den skiva i sofaen, gi tilbake den leken, husk å si tusen takk, osv) kritikk og korreks- så vil jeg mene at du har et fortolkningsproblem.

Anonymkode: e199b...d19

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og besteforeldre trenger virkelig ikke å ta på oppdragerrollen. 

Svigermor kaller barnebarna for livets dessert fordi det er bare kos, og lite alvor. Og siden hun har så godt forhold til dem kan hun irettesette uten at det på noe måte ødelegger forholdet dem i mellom..

Så bestemor må skjerpe seg her

Anonymkode: ce7fc...af4

Enig i dette. En bestemors oppgave er å kose ihjel og skjemme bort barnebarna. 

Anonymkode: e199b...d19

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hjelpes..! 

Hvis du kaller kaller vanlig oppdragelse (vask hendene nå før maten, husk drikkeflaske, ikke avbryt hvis det ikke er viktig, ikke spis den skiva i sofaen, gi tilbake den leken, husk å si tusen takk, osv) kritikk og korreks- så vil jeg mene at du har et fortolkningsproblem.

Anonymkode: e199b...d19

... at vi foreldre delvis er rollemodeller er jeg naturligvis enig i. 

Anonymkode: e199b...d19

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

... at vi foreldre delvis er rollemodeller er jeg naturligvis enig i. 

Anonymkode: e199b...d19

Det er altså bare ikke nok i seg selv.  Man må korrigere, veilede og forklare hvorfor i tillegg.

Anonymkode: e199b...d19

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det nytter ikke å lære en gammel hund å sitte. 

Beklager, men jeg tror ikke hun er i stand til å endre seg. Hjelper ikke å si ifra til så gamle folk. 

Anonymkode: 350ad...50a

Selvfølgelig kan det nytte!

Hun er jo ikke en halvdement gammel dame.

Hun er en bestemor som ikke forstår rollen sin.

Hi, kanskje du kan snakke med din far om det og få ham til å snakke med henne/hjelpe henne med å finne sin rolle. Det er ikke sikkert hun greier å ta det inn når det kommer fra deg. Det er mindre prestisjetap for henne om han snakker med henne når de er alene - og han har jo tydeligvis skjønt det. For noen er det krevende og skifte rolle til besteforelder og ta det skridtet tilbake og slippe sine barn til. Det kan ta tid å lære.

Anonymkode: fa633...1fc

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hehe. Så så mye rart på stranda idag. Nå skjønner jeg hvorfor. Folk er imot oppdragelse, og unger hater folk som oppdrar😂 For et tragisk samfunn vi har blitt. 

Anonymkode: c236d...97f

Det er en forskjell på å oppdra med tydelighet, styrke og trygghet, og å oppdra med kritikk, mas og skamfølelse. 

Å "bryte ned" med å få noen til å aldri føle at de gjør noe rett, eller veilede og være tydelig på de tingene som er viktig. 

Ta eksemplet til hi hvor barnet skal kritiseres for smuler i sofaen når det er sykt... Det handler ikke om oppdragelse. 

Nå var ikke jeg på stranda i dag, men hvis det var du som skrev innlegget om ungdom som blottet seg, barn som tisset på teppet og eldre men med testikkel kløe eller hva det nå var så tenker jeg at det er ikke dette hi oppdrar til bare ved å endre bestemoren sin måte å snakke til barna på. 

Anonymkode: 3b59a...8fa

[Anonym bruker]

Vær veldig tydelig med moren din. At hvis hun ikke kan si noe hyggelig, oppmuntrende, koselig, anerkjennende eller kjekt til barna så skal hun tie stille. Prøv å spørre hvordan hun ser for seg en koselig mormor, og spør deretter om hun føler at hun oppfyller kriteriene. 

Anonymkode: 633d2...673

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hjelpes..! 

Hvis du kaller kaller vanlig oppdragelse (vask hendene nå før maten, husk drikkeflaske, ikke avbryt hvis det ikke er viktig, ikke spis den skiva i sofaen, gi tilbake den leken, husk å si tusen takk, osv) kritikk og korreks- så vil jeg mene at du har et fortolkningsproblem.

Anonymkode: e199b...d19

Nei, jeg mener ikke disse tingene. De kan også sies på en helt annen måte. «Kom, så går vi og vasker hendene». «Jeg vil at du spiser ved bordet». «Jeg tror Anne ble lei seg, så nå vil jeg at du gir leken tilbake» osv...

Noen mennesker lar seg trigge veldig lett av barn og tror at barn gjør veldig mye av det de gjør for å irritere voksne. De glemmer eller vet ikke at hjernen ikke er ferdig utviklet og at barn ikke har en vond mening bak det de sier. Å starte en setning med ordet «ikke» og med et irritert eller oppgitt tonefall, er selve oppskriften på å få barnet til å føle seg mindreverdig og skamfull. Det gjør noe med selvfølelsen til barnet. Alle voksne som har barn skylder barna å gå litt i seg selv. Vi har ikke automatisk rett til å si noe på en bestemt måte bare fordi vi trigges eller blir irriterte. Dette vil selvfølgelig skje likevel og kanskje også daglig, men med selvbevissthet kommer man langt. Bestemoren i dette tilfellet bryter ned relasjonen til barnebarna. Barn er ekte og genuine. Hvorfor skal de elske en bestemor som får dem til å krympe seg og føle seg mindre gode? 

 

Anonymkode: 26ef3...0d2

[Hjertefru]

Du må ta det opp med henne, eller få din far til å gjøre det. Mange gode tips over om hvordan.

Vil bare legge til at det ikke er alle som er flinke med barn, eller folk generelt for den del. Har selv personer i familien med støv på hjernen/ryddemani, disse kan være utrivelige både for barn og voksne fordi de ikke greier å dempe nevrosene i samvær med andre. 

[Anonym bruker]

Har samme problemet med min eks svigermor. Hun tror hun har en stor oppdragerrolle og det blir bare negativt når hun er sammen med barna. Min eks fikk nok en dag og sa rett ut at hvis hun ikke skjerper seg kommer hun til å få barnebarn som ikke kan fordra henne. Harde ord , men jeg syntes det var helt ok. Hun skal bare pirke på de hele tiden og legger seg opp i absolutt alt de gjør. Barna liker henne ikke og det skjønner jeg godt. Hun skjerpet seg en liten stund etter hun fikk beskjed men så var det på an igjen. Det har endt slik at min eks sjeldent inviterer henne og sjeldent besøker henne. Trist, men sånn ble det.

Anonymkode: 39ff2...38b

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og det er jo helt fantastisk!! Folk setter relasjon foran kritikk og det er et skritt i riktig retning. Med gode og nære relasjoner trenger vi ikke å oppdra. Vi trenger bare å gå foran som gode eksempler og barna vil følge etter. Kritikk og korreks har aldri ført noe godt med seg. 

Anonymkode: 26ef3...0d2

Er ikke helt enig i dette altså. 

God oppdragelse gjør gode relasjoner mye enklere. Barn trenger ikke være perfekte, men vi har besøk av venner til barna som slenger bena på bordet 6-7 ganger i løpet av et måltid, vandrer av gårde under måltidene, spiser spaghetti med nevene, reiser seg opp på stolene og lener seg langflate over bordet når det er noe de vil ha. Det er så mange unger som ikke klarer å ta i mot en beskjed. De er snille, gode, hyggelige, morsomme barn, men samtidig er det kjempeslitsomt å ha dem på besøk.

En familie kan fungere med manglende så lenge man bare har to unger, men med en gang de skal inn i en setting med flere unger - bhg, skole, hjem på besøk til andre, fotballtrening, osv. - så er det veldig nyttig å kunne ta i mot en beskjed og å kunne innordne seg noen regler som et slags minimum. DA blir relasjonene gode.

Anonymkode: 387de...32d

[Superdolly]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er ikke helt enig i dette altså. 

God oppdragelse gjør gode relasjoner mye enklere. Barn trenger ikke være perfekte, men vi har besøk av venner til barna som slenger bena på bordet 6-7 ganger i løpet av et måltid, vandrer av gårde under måltidene, spiser spaghetti med nevene, reiser seg opp på stolene og lener seg langflate over bordet når det er noe de vil ha. Det er så mange unger som ikke klarer å ta i mot en beskjed. De er snille, gode, hyggelige, morsomme barn, men samtidig er det kjempeslitsomt å ha dem på besøk.

En familie kan fungere med manglende så lenge man bare har to unger, men med en gang de skal inn i en setting med flere unger - bhg, skole, hjem på besøk til andre, fotballtrening, osv. - så er det veldig nyttig å kunne ta i mot en beskjed og å kunne innordne seg noen regler som et slags minimum. DA blir relasjonene gode.

Anonymkode: 387de...32d

Men konstant kritikk og hakking har ingenting med oppdragelse å gjøre. Det går faktisk fint an å oppdra unger uten å hakke på dem og kritisere alt de gjør og er hele tiden. Men da krever det at den voksne tar ansvar og bygger en god relasjon først, og så oppdrar. Og så er det viktig å huske på at den atferden vi gir oppmerksomhet, er den atferden vi får mer av. Mormoren i hi hakker på his barn for alt hele tiden, og da blir alt bare negativt. Og når mormor må hakke på alt fra hårsveis til smuler i sofaen, så er det neimen ikke rart ungene misliker henne. Jeg hadde heller ikke klart å bli glad i noen som bare hakket og kritiserte uansett hva jeg gjorde.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Mine barn er helt normale på godt og vondt. Noe må fortsatt øves på og andre ting kan de. Problemet er at ønsker de skal oppføre seg som trente hunder, og etter jeg fikk egne barn får jeg flashback til egen barndom. Mamma var så synlig stolt når vi var praktbarn, så jeg ble tidlig det. Jeg har hatt en god oppvekst med mye kjærlighet men har tidlige minner om en autoritær mamma. Jeg er ikke nær henne i dag, betror meg ikke eller søker til henne for trøst. Så noe gikk litt galt i oppveksten også. 

Mine barn oppdras først og fremst med vennlig veiledning og ser ingen grunn til å bli autoritær når vennlighet fungerer. 

Jeg vil bare at mamma skal slappe av, men hun klarer ikke. Og når hun blir lei seg fordi hun støter barna fra seg så føler jeg litt vemmelse for henne. Det er så patetisk at hun ikke evner å se at hun høster det hun sår. 

Anonymkode: 7f6fb...dc6

[Anonym bruker]

Merker litt av det samme med min svigermor. Der går det kanskje ikkje akkurat på oppdragelse, men hun er så livredd for at barna skal skade seg at de knapt får lov til noen ting uten at hun fotfølger de med kommentarer om ting som er farlig og skummelt. Ser det spesielt nå som de begynner å bli større, syvåringen blir tydelig irritert på henne og svigermor blir fornærmet. Dette går tydelig ut over forholdet deres.

De har et helt annet forhold til min mor, som hele tiden har latt oss foreldre sette grensene og heller koser seg med barna, de får selvsagt ikke gjøre alt de vil, men det godtar de på en helt annen måte enn når svigermor fotfølger dem.

Anonymkode: 74442...d34