Pårørende til en som har alvorlig kreft - folks reaksjoner

[Anonym bruker]

Jeg må bare få ut tankene litt.

De siste to ukene har vært helt forferdelige. Jeg har ikke noen egen mor, men er veldig glad i min svigermor, som jeg har kjent halve livet. Hun er en fantastisk bestemor til mine små barn. Hun er 60 år. For to uker siden fikk vi helt uventet vite at hun har kreft (hun trodde hun bare hadde vondt i ryggen men så gikk det ikke over...), og for en uke siden fikk vi vite at det har spredd seg flere steder og vi vet ikke hvor mange måneder hun har igjen.

Jeg er så heldig som har henne som svigermor, leser om så mange som har vanskelige svigermødre, som blander seg, kritiserer, kommer med stikk. Slik har min svigermor aldri vært. Hun er virkelig bare god og snill og omsorgsfull ❤️

 

Hun og mannen hennes er den eneste familien vi har. Den eneste utivdede familien mine barn har (de har ikke tanter/onkler osv.) og de er så glad i bestemoren sin.

Dette er altså en dame jeg er vedlig glad i og som har en stor rolle i livet vårt. Og nå mister vi henne snart og det gjør så vondt!

Jeg har fortalt dette til noen venninner og noen kolleger, og noen sier så rare ting. De får et veldig navlebeskuende fokus og sier ting som at «å nei tenk om jeg får sånn kreft» eller «å det er så skummelt med kreft, nå ble jeg redd for at noen av mine skal få det!» som jeg synes er irrasjonelt. Det blir ikke større sjanse for at de eller en av deres nære skal få kreft nå. Også synes jeg det er lite følsomt å si det. Jeg synes det hadde vært mer omtenksomt og holde slike tanker på innsida og heller gi meg en klem eller si «huff av meg» eller noe sånt.

 

Kanskje bare jeg som er litt ekstra sårbar for tida. De skjønner sikkert ikke hvor vondt dette er for meg, hele min verden er snudd opp ned, hun er på mange måter «min mamma»også. Hun fulgte meg gjennom graviditetene mine, vi har delt gleder og sorger. 

Anonymkode: 126b6...956

[TinaK 1990]

Jeg vil bare gi deg en kjempe klem❤️. Jeg vet hvordan du har det. Mistet den beste personen i midt liv for 6 mnd siden, mamma, av uhelbredelig kreft. Døde 4 måneder etter at hun fikk diagnosen.

Jeg tror folk bare blir usikre, uvitende hva de skal svare.

Ta vare på hverandre, tilbringe masse tid sammen nå.

[Gjest Antarctica]

Så utrolig trist å høre! Sender deg de varmeste tanker.

Til det du forteller om dine venner: jeg har aldri hørt noen svare på en så til de grader navlebeskuende måte som det du refererer her. Hadde blitt ganske rysta egentlig. Tenker at du behøver helt andre venner enn disse...

[Anonym bruker]

37 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg må bare få ut tankene litt.

De siste to ukene har vært helt forferdelige. Jeg har ikke noen egen mor, men er veldig glad i min svigermor, som jeg har kjent halve livet. Hun er en fantastisk bestemor til mine små barn. Hun er 60 år. For to uker siden fikk vi helt uventet vite at hun har kreft (hun trodde hun bare hadde vondt i ryggen men så gikk det ikke over...), og for en uke siden fikk vi vite at det har spredd seg flere steder og vi vet ikke hvor mange måneder hun har igjen.

Jeg er så heldig som har henne som svigermor, leser om så mange som har vanskelige svigermødre, som blander seg, kritiserer, kommer med stikk. Slik har min svigermor aldri vært. Hun er virkelig bare god og snill og omsorgsfull ❤️

 

Hun og mannen hennes er den eneste familien vi har. Den eneste utivdede familien mine barn har (de har ikke tanter/onkler osv.) og de er så glad i bestemoren sin.

Dette er altså en dame jeg er vedlig glad i og som har en stor rolle i livet vårt. Og nå mister vi henne snart og det gjør så vondt!

Jeg har fortalt dette til noen venninner og noen kolleger, og noen sier så rare ting. De får et veldig navlebeskuende fokus og sier ting som at «å nei tenk om jeg får sånn kreft» eller «å det er så skummelt med kreft, nå ble jeg redd for at noen av mine skal få det!» som jeg synes er irrasjonelt. Det blir ikke større sjanse for at de eller en av deres nære skal få kreft nå. Også synes jeg det er lite følsomt å si det. Jeg synes det hadde vært mer omtenksomt og holde slike tanker på innsida og heller gi meg en klem eller si «huff av meg» eller noe sånt.

 

Kanskje bare jeg som er litt ekstra sårbar for tida. De skjønner sikkert ikke hvor vondt dette er for meg, hele min verden er snudd opp ned, hun er på mange måter «min mamma»også. Hun fulgte meg gjennom graviditetene mine, vi har delt gleder og sorger. 

Anonymkode: 126b6...956

De høres bare usosiale ut.. ikke bry deg..

Og det er ikke alle som vet hva de skal svare på sånt.

Anonymkode: 2f206...44c

[Anonym bruker]

Jeg tenker mye på dette om dagen, at i alle situasjoner folk står i, finnes det feller å tråkke i forhold til å si «feil» ting. Ting man kanskje sier i beste mening blir av personen man sier det til tolket på en annen måte enn hva personen som sier det mener. Kreft og død er jo en voldsom påkjenning, og selvfølgelig mye man ikke skal si, men tror du virkelig disse folkene mener noe vondt med det, tror du de ønsker å trykke deg enda mer ned enn det du Er? Svaret er nok ganske sikkert nei, de vet nok helt enkelt bare ikke hva de skal si, i en situasjon som er veldig vanskelig. Hører fra sååå mange i forskjellige livssituasjoner si: «det værste jeg hører folk si til meg er».... Folk flest sier ikke ting for å være stygge mot andre altså... når det Er sagt: veldig trist med svigermor, jeg har også en veldig fin svigermor, vi Er heldige som har fått oppleve gode svigermødre, er vist mange som ikke har den æren❤️🙏🏼

Anonymkode: 5f487...10b

[Anonym bruker]

39 minutter siden, TinaK 1990 skrev:

Jeg vil bare gi deg en kjempe klem❤️. Jeg vet hvordan du har det. Mistet den beste personen i midt liv for 6 mnd siden, mamma, av uhelbredelig kreft. Døde 4 måneder etter at hun fikk diagnosen.

Jeg tror folk bare blir usikre, uvitende hva de skal svare.

Ta vare på hverandre, tilbringe masse tid sammen nå.

Takk og stor klem tilbake til deg ❤️

Anonymkode: 126b6...956

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Pashla skrev:

Så utrolig trist å høre! Sender deg de varmeste tanker.

Til det du forteller om dine venner: jeg har aldri hørt noen svare på en så til de grader navlebeskuende måte som det du refererer her. Hadde blitt ganske rysta egentlig. Tenker at du behøver helt andre venner enn disse...

Takk ❤️ ja jeg ble litt rysta. Tror absolutt ikke de mener noe vondt med det, men det er jo litt rart å ha det fokuset 

Anonymkode: 126b6...956

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker mye på dette om dagen, at i alle situasjoner folk står i, finnes det feller å tråkke i forhold til å si «feil» ting. Ting man kanskje sier i beste mening blir av personen man sier det til tolket på en annen måte enn hva personen som sier det mener. Kreft og død er jo en voldsom påkjenning, og selvfølgelig mye man ikke skal si, men tror du virkelig disse folkene mener noe vondt med det, tror du de ønsker å trykke deg enda mer ned enn det du Er? Svaret er nok ganske sikkert nei, de vet nok helt enkelt bare ikke hva de skal si, i en situasjon som er veldig vanskelig. Hører fra sååå mange i forskjellige livssituasjoner si: «det værste jeg hører folk si til meg er».... Folk flest sier ikke ting for å være stygge mot andre altså... når det Er sagt: veldig trist med svigermor, jeg har også en veldig fin svigermor, vi Er heldige som har fått oppleve gode svigermødre, er vist mange som ikke har den æren❤️🙏🏼

Anonymkode: 5f487...10b

Takk, det var gode refleksjsoner ❤️

Tenker mest at det er mye lærdom i det. Når jeg møter noen i lignende situasjoner skal jeg høre på dem og gi dem en klem (om de vil ha en da). 

Anonymkode: 126b6...956

[Anonym bruker]

Tenker de som sier slikt ikke vet helt hva de skal si. 

Men kreft er en snikende sykdom, min far har hatt det to ganger. Er heilt forferdelig å gå å vente for å se om behandling virker. 

Anonymkode: f651c...426

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg må bare få ut tankene litt.

De siste to ukene har vært helt forferdelige. Jeg har ikke noen egen mor, men er veldig glad i min svigermor, som jeg har kjent halve livet. Hun er en fantastisk bestemor til mine små barn. Hun er 60 år. For to uker siden fikk vi helt uventet vite at hun har kreft (hun trodde hun bare hadde vondt i ryggen men så gikk det ikke over...), og for en uke siden fikk vi vite at det har spredd seg flere steder og vi vet ikke hvor mange måneder hun har igjen.

Jeg er så heldig som har henne som svigermor, leser om så mange som har vanskelige svigermødre, som blander seg, kritiserer, kommer med stikk. Slik har min svigermor aldri vært. Hun er virkelig bare god og snill og omsorgsfull ❤️

 

Hun og mannen hennes er den eneste familien vi har. Den eneste utivdede familien mine barn har (de har ikke tanter/onkler osv.) og de er så glad i bestemoren sin.

Dette er altså en dame jeg er vedlig glad i og som har en stor rolle i livet vårt. Og nå mister vi henne snart og det gjør så vondt!

Jeg har fortalt dette til noen venninner og noen kolleger, og noen sier så rare ting. De får et veldig navlebeskuende fokus og sier ting som at «å nei tenk om jeg får sånn kreft» eller «å det er så skummelt med kreft, nå ble jeg redd for at noen av mine skal få det!» som jeg synes er irrasjonelt. Det blir ikke større sjanse for at de eller en av deres nære skal få kreft nå. Også synes jeg det er lite følsomt å si det. Jeg synes det hadde vært mer omtenksomt og holde slike tanker på innsida og heller gi meg en klem eller si «huff av meg» eller noe sånt.

 

Kanskje bare jeg som er litt ekstra sårbar for tida. De skjønner sikkert ikke hvor vondt dette er for meg, hele min verden er snudd opp ned, hun er på mange måter «min mamma»også. Hun fulgte meg gjennom graviditetene mine, vi har delt gleder og sorger. 

Anonymkode: 126b6...956

Ja du er nok sårbar. Hvordan skal de vite akkurat det ene som du vil de skal si? Slik hører en så ofte, folk som klager på at folk sier feil ting. Er det ikke bedre at de snakker med deg og bryr seg enn at de unngår deg? Det får man jo lyst til når akt likevel blir feil.

Anonymkode: a6e5f...ff0

[Anonym bruker]

10 minutes ago, Anonym bruker said:

Ja du er nok sårbar. Hvordan skal de vite akkurat det ene som du vil de skal si? Slik hører en så ofte, folk som klager på at folk sier feil ting. Er det ikke bedre at de snakker med deg og bryr seg enn at de unngår deg? Det får man jo lyst til når akt likevel blir feil.

Anonymkode: a6e5f...ff0

Alt blir virkelig ikke feil.

Når folk forteller om sykdom i nær familie så er det nesten aldri som en start på småprating. Å uttrykke sympati er alltid riktig.

Hi. Jeg tror det kan delvis skyldes at dette er din svigermor. Folk ville forhåpentligvis vært mer fintfølende hvis det var din mor. Mange har ikke et nært forhold til svigers. Og klarer kanskje i mindre grad å sette seg inn i det

Anonymkode: 7f85f...5fa

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Alt blir virkelig ikke feil.

Når folk forteller om sykdom i nær familie så er det nesten aldri som en start på småprating. Å uttrykke sympati er alltid riktig.

Hi. Jeg tror det kan delvis skyldes at dette er din svigermor. Folk ville forhåpentligvis vært mer fintfølende hvis det var din mor. Mange har ikke et nært forhold til svigers. Og klarer kanskje i mindre grad å sette seg inn i det

Anonymkode: 7f85f...5fa

Kanskje det var deres måte å uttrykke sympati på?

Anonymkode: a6e5f...ff0

[Anonym bruker]

Tror det er tanker de får spontant, kreft er skremmende, selv om det ikke helt passende å si disse tingene høyt, er det et uttrykk for at de kan se seg selv i din situasjon.

Kjenner meg litt igjen, faren min fikk kreft og ble veldig dårlig, fikk inntrykk av at enkelte (mannlige) kollegaer ikke forstod hvor alvorlig og belastende situasjonen var, fordi han fortsatt levde. 

Stor klem til deg, håper svigermoren din får god hjelp.

Anonymkode: 72d2d...c35

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg må bare få ut tankene litt.

De siste to ukene har vært helt forferdelige. Jeg har ikke noen egen mor, men er veldig glad i min svigermor, som jeg har kjent halve livet. Hun er en fantastisk bestemor til mine små barn. Hun er 60 år. For to uker siden fikk vi helt uventet vite at hun har kreft (hun trodde hun bare hadde vondt i ryggen men så gikk det ikke over...), og for en uke siden fikk vi vite at det har spredd seg flere steder og vi vet ikke hvor mange måneder hun har igjen.

Jeg er så heldig som har henne som svigermor, leser om så mange som har vanskelige svigermødre, som blander seg, kritiserer, kommer med stikk. Slik har min svigermor aldri vært. Hun er virkelig bare god og snill og omsorgsfull ❤️

 

Hun og mannen hennes er den eneste familien vi har. Den eneste utivdede familien mine barn har (de har ikke tanter/onkler osv.) og de er så glad i bestemoren sin.

Dette er altså en dame jeg er vedlig glad i og som har en stor rolle i livet vårt. Og nå mister vi henne snart og det gjør så vondt!

Jeg har fortalt dette til noen venninner og noen kolleger, og noen sier så rare ting. De får et veldig navlebeskuende fokus og sier ting som at «å nei tenk om jeg får sånn kreft» eller «å det er så skummelt med kreft, nå ble jeg redd for at noen av mine skal få det!» som jeg synes er irrasjonelt. Det blir ikke større sjanse for at de eller en av deres nære skal få kreft nå. Også synes jeg det er lite følsomt å si det. Jeg synes det hadde vært mer omtenksomt og holde slike tanker på innsida og heller gi meg en klem eller si «huff av meg» eller noe sånt.

 

Kanskje bare jeg som er litt ekstra sårbar for tida. De skjønner sikkert ikke hvor vondt dette er for meg, hele min verden er snudd opp ned, hun er på mange måter «min mamma»også. Hun fulgte meg gjennom graviditetene mine, vi har delt gleder og sorger. 

Anonymkode: 126b6...956

❤️

Da jeg fortalte en bekjent at vi bare ventet på døden da min far hadde fått uhelbredelig kreft, sa en venn: «Det går sikkert bedre snart». Da jeg gjentok at vi snakket om uker eller måneder før han var død, sa han bare det samme en gang til. Da ble jeg skikkelig sint og sa «Han har store smerter og holder på å dø, det går da for helvete ikke bra!!»

Anonymkode: eb96e...228

[Bie-damen]

Føler med deg ❤! Men vær klar over at mange bare får "blackout " når de får høre om alvorlig sykdom og død. Og mange som angrer etterpå både på det de har sagt og ikke sagt. Livet er helt forferdelig meningsløst noen ganger. Klem!

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

❤️

Da jeg fortalte en bekjent at vi bare ventet på døden da min far hadde fått uhelbredelig kreft, sa en venn: «Det går sikkert bedre snart». Da jeg gjentok at vi snakket om uker eller måneder før han var død, sa han bare det samme en gang til. Da ble jeg skikkelig sint og sa «Han har store smerter og holder på å dø, det går da for helvete ikke bra!!»

Anonymkode: eb96e...228

Mange, spesielt menn, blir ukomfortable og kan si rare ting når det kommer til alvorlig sykdom som ikke kan fikses. Dette var nok bare hans desperate forsøk på å "fikse" situasjonen. Mange er mye flinkere på å uttrykke sympati ved å gjøre noe f.eks. hjelpe med å måke snø eller noe annet praktisk enn å si de riktige tingene. Spesielt når det ikke er mulig å bli frisk eller bedre. 

Jeg tror vi må tenke mindre på hva folk sier. Mange får litt småpanikk og da sier man kanskje noe kleint. Har lest flere blogger/oppskrifter på "dette må du ikke si når noen har mistet et barn". Foreldre som har mistet barn deler dem gjerne på facebook og kommenterer så riktig det er. Samtidig sier man at det verste man kan gjøre er å ikke si noe og unnvike, man blir lei seg om folk går over på andre siden av gaten for å unngå en prat. Slike blogger/artikler virker dermed mot sin hensikt. Jeg tror det er bedre at vi tenker at folk egentlig vil oss vel, men at de i en vanskelig situasjon kan si mye rart/dumt.

Klemmer til dere alle som er pårørende eller har mistet noen ❤️

Anonymkode: eae81...545

[Gjest Antarctica]

På ‎18‎.‎06‎.‎2019 den 20.21, Anonym bruker skrev:

Ja du er nok sårbar. Hvordan skal de vite akkurat det ene som du vil de skal si? Slik hører en så ofte, folk som klager på at folk sier feil ting. Er det ikke bedre at de snakker med deg og bryr seg enn at de unngår deg? Det får man jo lyst til når akt likevel blir feil.

Anonymkode: a6e5f...ff0

Helt uenig. LITT situasjonsfornemmelse går det an å vente av voksne folk. Hvis man presterer å snu fokuset til seg selv når noen forteller at et familiemedlem skal dø innen kort tid, det er bare lite medfølende og usmakelig. Handler ikke om at "alt blir feil", men om at man kan klare å plassere medfølelsen der den hører hjemme - dvs IKKE på seg selv!

[Anonym bruker]

På 18.6.2019 den 22.32, Anonym bruker skrev:

Mange, spesielt menn, blir ukomfortable og kan si rare ting når det kommer til alvorlig sykdom som ikke kan fikses. Dette var nok bare hans desperate forsøk på å "fikse" situasjonen. Mange er mye flinkere på å uttrykke sympati ved å gjøre noe f.eks. hjelpe med å måke snø eller noe annet praktisk enn å si de riktige tingene. Spesielt når det ikke er mulig å bli frisk eller bedre. 

Jeg tror vi må tenke mindre på hva folk sier. Mange får litt småpanikk og da sier man kanskje noe kleint. Har lest flere blogger/oppskrifter på "dette må du ikke si når noen har mistet et barn". Foreldre som har mistet barn deler dem gjerne på facebook og kommenterer så riktig det er. Samtidig sier man at det verste man kan gjøre er å ikke si noe og unnvike, man blir lei seg om folk går over på andre siden av gaten for å unngå en prat. Slike blogger/artikler virker dermed mot sin hensikt. Jeg tror det er bedre at vi tenker at folk egentlig vil oss vel, men at de i en vanskelig situasjon kan si mye rart/dumt.

Klemmer til dere alle som er pårørende eller har mistet noen ❤️

Anonymkode: eae81...545

Fullstendig klar over det.

Men sosial forståelse var hans store svakhet ellers også, så jeg mistenker nok at det er en diagnose der.

Anonymkode: eb96e...228

[Anonym bruker]

God klem til deg ❤️ Jeg forstår så godt hva du mener. Jeg har et barn som fikk kreft, og opplevde ofte at folk spurte hvordan det gikk og hvordan vi fant ut av det. Og etterhvert som jeg fortalte, måtte jeg pynte på sannheten fordi de begynte å få et fokus på seg og sine. Det var få og vage symptomer, det var et stort sjokk og en enorm fortvilelse. Likevel har få evnen til å si « så trist å høre, vi føler med dere». De sier heller «nei, nå blir jeg redd her altså, mitt barn er også ganske varm om natten, jeg må bestille legetime». Så jeg forstår frustrasjonen din. Jeg lærte meg å si lite, selv om de spurte, og heller være ærlig til de ekte vennene som var der i det vanskelige, og som tålte at vi hadde det tøft. Jeg forstår at andre har en redsel, men noen ganger må man tenke over hvem man deler redselen med.

Anonymkode: 5b1ff...541

[amandine]

Så leit å høre, hi. Sender deg gode tanker for tiden fremover.