Er jeg urimelig i forhold til min mann i Forsvaret?

[Anonym bruker]

Vi har hatt en litt lei hendelse i huset. Dere vil sikkert gi meg masse tyn for å være kontrollerende, men vær så snill å se på helheten før dere hakker meg i stykker. 

Min mann jobber i Forsvaret. Vi er relativt voksne, midten av 30-årene og har to barn. Min mann er lite hjemme så barna tar jeg meg av for det meste. Han er vel en såkalt tivoli-pappa til tross for at vi er gift. 

Det er vel ingen hemmelighet at det blir flere kvinner på arbeidsplassen hans. Og her om dagen oppdaget jeg at han har fått blitt venn med flere av de nye kvinnelige grenaderene på Facebook. For det første: dette er ikke kvinner som deler arbeidssted som han. Ikke samme bataljon, ikke samme stab men med mange mil mellom. Han er høyt i gradene så han har ikke noe med disse å gjøre til hverdags. Han sier at under diverse samarbeid, briefer på tvers av kompanier eller bataljoner eller øvelser har han hatt med disse å gjøre litt og etterpå mottatt venneforespørsel som han har akseptert. 

Det er ikke slik at jeg nekter han å ha kvinnelige kollegaer på Facebook. Tvert i mot så kjenner jeg de han har jobbet sammen med i egen avdeling opp gjennom årene godt selv. Det er både unge og eldre. Men til felles er at jeg vet hvem de er, fordi de har vært eller er nære kollegaer av han. Disse nye som han har blitt venn med, har jeg aldri hørt om før nå nylig. Og i fremtiden er det liten sjanse for at han kommer til å ha noe med de å gjøre grunnet nåværende nivå. Han rykker stadig langt unna grenaderene for å si det slik. 

Jeg muliggjør hans livsstil. Med familie og utenlandstjeneste og mer til. De neste årene fremover skal vi ikke bo sammen engang. Han skal pendle i mange år fremover. Han forstår hva jeg mener, og har ikke kranglet med meg. Men jeg føler meg kjip og at dette var en unødvendig situasjon. Jeg ønsker ikke å kontrollere, men jeg vil vite når og hvilke kollegaer som er så nære at de blir med inn i den private sfære. Spesielt unge kvinner, slik er det bare. 

Jeg fant det forresten ut ved å se på mennesker du kanskje kjenner funksjonen på Facebook, jeg fikk faktisk litt sjokk. Hadde jeg i det minste hørt navnene til disse før, fått litt innblikk. Jeg spør han hver dag, hvordan har han hatt det, hvordan har arbeidsdagen vært. Jeg forteller han alt! Om nye mennesker jeg møter, blir kjent med. Jeg har folk jeg kjenner på face, det er det. Jeg spurte om han kjente disse kvinnene godt, siden de hadde fått plass i privatlivet og det gjorde han ikke. 

Vel, det ble langt. Hva hadde dere gjort og tenkt i min situasjon? Jeg er klar over at dette fremstiller meg som kontrollerende. Jeg er egentlig ganske raus med han, gir han mye rom til seg og jobben. Men dette ble uten en eneste omtanke for meg. Jeg ønsker ikke at de neste årene må jeg bare akseptere at han blir venn med den ene ukjente 20 år gamle jenta etter den andre fordi de har vært på samme brief eller øvelse. 

Anonymkode: 68865...a12

[Anonym bruker]

Du er kjip og kontrollerende og ikke raus.

Anonymkode: 88b7d...4e1

[gale damen]

Ja, du er urimelig. 
Hvorfor er det et problem at en haug 20-åringer legger mannen til på face?

De har truffet ham, han er høyt oppe i systemet, de ser opp til ham og vil gjerne ha ham på vennelista. Det betyr da ikke at buksesmekken hans er åpen.

[Anonym bruker]

Jeg prøver virkelig å se hele bildet her altså, slik du ber om, men uansett hvordan jeg snur og vender på det for å forsvare deg, så framstår du fryktelig kontrollerende og over grensen til sykelig sjalu. 

Beklager.

Du prøver å begrense hvem din mann får være venn med på Facebook, og vil være den som definerer hva som er godt nok bekjentskap til å være på Facebook. Ikke greit. 

Anonymkode: 95683...caa

[Anonym bruker]

Sikkert bare jeg som synes det høres rart ut at han legger til unge jenter som han ikke har så mye å gjøre med i jobben sin. Særlig når han hemmeligholder det. Når han prøver å skjule det, eller ikke er åpen om det, så er det mistenkelig, føler jeg. Noe er ikke helt som det skal.

Anonymkode: c5b28...407

[Anonym bruker]

Du har i beste fall et veldig spesielt forhold til Facebook. Hvis du anser det som din private sfære, mener jeg. Både jeg og mannen har alt fra nære venner til folk vi har møtt en gang som venner på Facebook. Det er faktisk HELT vanlig!

Kjenner jeg synes litt synd på mannen din akkurat nå.

Anonymkode: 7565e...304

[the amazing spidermamma]

Hva betyr det om han har en drøss med tjueåringer på Face, da? Er det bare unge kvinner han blir venner med, eller er det menn også? 

Siden Forsvaret tross alt ikke oversvømmes med unge kvinner, ville jeg kanskje ha stusset litt hvis det bare var kvinnene han ble venner med og ikke menn. 

Men du kan ikke kreve noe som helst i forhold til hvem han blir venner med. Hvis du ikke føler at du kan stole på ham, gjør det fint lite forskjell om de er på Facebook sammen eller ikke. Kontroll av den andre er ikke veien å gå hvis forholdet mangler tillit. 

[Anonym bruker]

Takk for svar, ser hva dere skriver. 

Men synd i mannen min? Den kunne du ha spart deg. Som sagt, jeg er alene med alt. Dette er ikke Nordsjøen hvor han kommer hjem i ukesvis. Min mann er innom hjemme i perioder. 

 

Anonymkode: 68865...a12

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Sikkert bare jeg som synes det høres rart ut at han legger til unge jenter som han ikke har så mye å gjøre med i jobben sin. Særlig når han hemmeligholder det. Når han prøver å skjule det, eller ikke er åpen om det, så er det mistenkelig, føler jeg. Noe er ikke helt som det skal.

Anonymkode: c5b28...407

Om du har vært sammen med mannen i mange år, og er så sjalu som du fremstår her er det ikke rart han lar være å fortelle deg om jentene han møter på jobb, som sender han en venneforespørsel på face osv altså. Han vet at dette bare vil gjøre deg vondt og at det blir bråk, derfor lar han være...

Det er helt vanlig å legge til folk på face, det er virkelig ikke en privat sfære. Legg merke til hvor mange venner folk har på face, mange har mange hundre, selvfølgelig er det ikke bare de nærmeste bekjente.

Det blir litt for teit at han ikke han legge til folk fordi kona sier det...

Anonymkode: 36242...53c

[Nyttårs barn]

Hvis du synes det er problematisk at mannen din er mye borte så må du ta det opp som en egen greie.

Jeg er på face, mannen er ikke. Jeg har både nære venner og noen jeg knapt vet hvem er. Deler ikke svært private ting på facebook og mannen min bryr seg fint lite hvem jeg har på vennelista.

Endret 14. juni 2019 av Nyttårs barn

[the amazing spidermamma]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar, ser hva dere skriver. 

Men synd i mannen min? Den kunne du ha spart deg. Som sagt, jeg er alene med alt. Dette er ikke Nordsjøen hvor han kommer hjem i ukesvis. Min mann er innom hjemme i perioder. 

 

Anonymkode: 68865...a12

Jeg synes dette med at du bekymrer deg for hvem han er venner med på Facebook egentlig høres ut som et uttrykk for noe annet. 

Jeg synes du er kjempetøff som tar hele jobben på hjemmebane. Det virker som om mannen har valgt seg en karriere som er en livsstil - kanskje en som ikke passer så godt sammen med å ha familie. Jeg tenker at det sikkert blir veldig mye som faller på deg, og at det sikkert kan føles ganske ensomt? 

[Anonym bruker]

1 minute ago, Anonym bruker said:

Om du har vært sammen med mannen i mange år, og er så sjalu som du fremstår her er det ikke rart han lar være å fortelle deg om jentene han møter på jobb, som sender han en venneforespørsel på face osv altså. Han vet at dette bare vil gjøre deg vondt og at det blir bråk, derfor lar han være...

Det er helt vanlig å legge til folk på face, det er virkelig ikke en privat sfære. Legg merke til hvor mange venner folk har på face, mange har mange hundre, selvfølgelig er det ikke bare de nærmeste bekjente.

Det blir litt for teit at han ikke han legge til folk fordi kona sier det...

Anonymkode: 36242...53c

Du siterte ikke HI, bare for å ha det på det rene. 

Anonymkode: 68865...a12

[Anonym bruker]

Du lever i en håpløs situasjon. En mann og far må være mer tilstede i familien. Kjenner selv yrkesmilitære som klarer å prioritere familien. Hva gjør han for deg siden du ofrer så mye for han?

Anonymkode: 316e3...ace

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar, ser hva dere skriver. 

Men synd i mannen min? Den kunne du ha spart deg. Som sagt, jeg er alene med alt. Dette er ikke Nordsjøen hvor han kommer hjem i ukesvis. Min mann er innom hjemme i perioder. 

 

Anonymkode: 68865...a12

Nå var det ikke jeg som skrev det over, men jeg forstår hva hun mener. Det at det et synd i ham fordi han har en svært kontrollerende kjæreste betyr ikke at det også kan være synd på deg fordi du står alene med mesteparten av arbeidet hjemme. 

Han er forsåvidt heldig som har en kone som muliggjør hans karrierevalg i kombinasjon med familie. Men det er synd for ham dersom tiden hans sammen med konen er preget av mistro og kontrollbehov, for det er utrolig slitsomt og veldig ødeleggende for følelsene. Tro meg, jeg vet. Min eks prøvde også å kontrollere hvem jeg fikk ha på Facebook og hvor mye jeg fikk le og smile av andre menns vitser osv. Han er en eks, selv om han var aldri så mye far til mine barn. 

Anonymkode: 95683...caa

[Anonym bruker]

3 minutes ago, the amazing spidermamma said:

Jeg synes dette med at du bekymrer deg for hvem han er venner med på Facebook egentlig høres ut som et uttrykk for noe annet. 

Jeg synes du er kjempetøff som tar hele jobben på hjemmebane. Det virker som om mannen har valgt seg en karriere som er en livsstil - kanskje en som ikke passer så godt sammen med å ha familie. Jeg tenker at det sikkert blir veldig mye som faller på deg, og at det sikkert kan føles ganske ensomt? 

Ensomt er det ikke. Jeg har stort nettverk, det neste gjennom Forsvaret. Og det er en livsstil som man blir vant med og slår seg til ro med. 

Men jobben hans er ikke forenlig med familieliv egentlig. Men vi er ikke alene i den situasjonen, her er det ganske vanlig. Men akkurat dette kjente jeg var en ny bismak med jobben. Det dukker hele tiden opp nye ting som gir en bismak, men de er gjerne forbigående eller utgjør ikke et dilemma. 

Kan hende dere har et glansbilde av de unge jentene i Forsvaret. Men de er ikke akkurat uskyldige. På fester er det gjerne truser og undertøy som skal vises til Gud og hvermann. Menn skal klines med, lettkledde snaps skal sendes og mer til. Men men, jeg får bli gammel og sliten av å ta alt på hjemmebane mens mannen min boltrer seg med disse spreke jentene i frykt for å virke sjalu da. 

Anonymkode: 68865...a12

[Anonym bruker]

9 minutes ago, Anonym bruker said:

Du lever i en håpløs situasjon. En mann og far må være mer tilstede i familien. Kjenner selv yrkesmilitære som klarer å prioritere familien. Hva gjør han for deg siden du ofrer så mye for han?

Anonymkode: 316e3...ace

Det er de færreste yrkesmilitære som skal klatre seg til topps. Han prioriterer oss, når jobben tillater det. Det er ikke i hverdagen for å si det slik. Og det er ikke uvanlig, de fleste jeg kjenner er i tilsvarende situasjon som meg selv. 

Anonymkode: 68865...a12

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ensomt er det ikke. Jeg har stort nettverk, det neste gjennom Forsvaret. Og det er en livsstil som man blir vant med og slår seg til ro med. 

Men jobben hans er ikke forenlig med familieliv egentlig. Men vi er ikke alene i den situasjonen, her er det ganske vanlig. Men akkurat dette kjente jeg var en ny bismak med jobben. Det dukker hele tiden opp nye ting som gir en bismak, men de er gjerne forbigående eller utgjør ikke et dilemma. 

Kan hende dere har et glansbilde av de unge jentene i Forsvaret. Men de er ikke akkurat uskyldige. På fester er det gjerne truser og undertøy som skal vises til Gud og hvermann. Menn skal klines med, lettkledde snaps skal sendes og mer til. Men men, jeg får bli gammel og sliten av å ta alt på hjemmebane mens mannen min boltrer seg med disse spreke jentene i frykt for å virke sjalu da. 

Anonymkode: 68865...a12

Jeg prøvde å gi deg konstruktive tilbakemeldinger, men når du inntar martyrrollen og skal «bli gammel og ta alt ansvar mens mannen boltrer seg i lettkledde 20-åringer» så mister du meg helt. Så utrolig usjarmerende. 

Du framstiller mannen din som om han ikke har egen moral og vilje og dermed ikke kan ta ansvar for å si nei dersom en jente skulle by seg fram for han. Hva er det for noe?!

Uten tillit i forholdet er jo livsstilen deres håpløs. Da har dere ikke det fundamentet som trengs. Du virker ikke sjalu, du ER det. 

Anonymkode: 95683...caa

[Anonym bruker]

13 minutes ago, Anonym bruker said:

Nå var det ikke jeg som skrev det over, men jeg forstår hva hun mener. Det at det et synd i ham fordi han har en svært kontrollerende kjæreste betyr ikke at det også kan være synd på deg fordi du står alene med mesteparten av arbeidet hjemme. 

Han er forsåvidt heldig som har en kone som muliggjør hans karrierevalg i kombinasjon med familie. Men det er synd for ham dersom tiden hans sammen med konen er preget av mistro og kontrollbehov, for det er utrolig slitsomt og veldig ødeleggende for følelsene. Tro meg, jeg vet. Min eks prøvde også å kontrollere hvem jeg fikk ha på Facebook og hvor mye jeg fikk le og smile av andre menns vitser osv. Han er en eks, selv om han var aldri så mye far til mine barn. 

Anonymkode: 95683...caa

Jeg har ikke et «svært kontrollbehov». Tvert i mot, min mann har mer frihet enn de fleste. Men nå kjente jeg at det traff en terskel, nå, med dette. Det handler ikke om hvem sine vitser han får le av. 

Anonymkode: 68865...a12

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ensomt er det ikke. Jeg har stort nettverk, det neste gjennom Forsvaret. Og det er en livsstil som man blir vant med og slår seg til ro med. 

Men jobben hans er ikke forenlig med familieliv egentlig. Men vi er ikke alene i den situasjonen, her er det ganske vanlig. Men akkurat dette kjente jeg var en ny bismak med jobben. Det dukker hele tiden opp nye ting som gir en bismak, men de er gjerne forbigående eller utgjør ikke et dilemma. 

Kan hende dere har et glansbilde av de unge jentene i Forsvaret. Men de er ikke akkurat uskyldige. På fester er det gjerne truser og undertøy som skal vises til Gud og hvermann. Menn skal klines med, lettkledde snaps skal sendes og mer til. Men men, jeg får bli gammel og sliten av å ta alt på hjemmebane mens mannen min boltrer seg med disse spreke jentene i frykt for å virke sjalu da. 

Anonymkode: 68865...a12

Les den siste setningen din her. Jeg tror du er lei av at mannen setter karriere foran alt. Hvor mye ser han egentlig barna? Det høres ut som han har fått kost seg med karrieren si i mange år, kanskje er det på tide at han bytter jobb og deltar i familien?

 

jeg synes det er rart at en sjef (oppe gradene) legger til alle mulige nybegynnere han møter, særlig damer. Det kan fort bli et slags maktmisbruk. Det er vel ikke vanlig å legge til sjefer i ulike avdelinger osv på Facebook selv om man har møtt de en gang i jobbsammenheng?

 

siden du kjenner mange andre militærfruer ville jeg spurt litt hvordan deres mann gjør i forhold til dette.

Anonymkode: 97b0b...69f

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ensomt er det ikke. Jeg har stort nettverk, det neste gjennom Forsvaret. Og det er en livsstil som man blir vant med og slår seg til ro med. 

Men jobben hans er ikke forenlig med familieliv egentlig. Men vi er ikke alene i den situasjonen, her er det ganske vanlig. Men akkurat dette kjente jeg var en ny bismak med jobben. Det dukker hele tiden opp nye ting som gir en bismak, men de er gjerne forbigående eller utgjør ikke et dilemma. 

Kan hende dere har et glansbilde av de unge jentene i Forsvaret. Men de er ikke akkurat uskyldige. På fester er det gjerne truser og undertøy som skal vises til Gud og hvermann. Menn skal klines med, lettkledde snaps skal sendes og mer til. Men men, jeg får bli gammel og sliten av å ta alt på hjemmebane mens mannen min boltrer seg med disse spreke jentene i frykt for å virke sjalu da. 

Anonymkode: 68865...a12

Her fremstår du som veldig sjalu, bitter og ikke minst inntar du en martyrrolle som er veldig lite sjarmerende.

Jeg kjenner ikke mannen din, men det er jo han du må stole på. Hva disse ungen damene gjør på fest har da ingenting med hans moral å gjøre.

 

Anonymkode: 36242...53c

[Anonym bruker]

2 minutes ago, Anonym bruker said:

Jeg prøvde å gi deg konstruktive tilbakemeldinger, men når du inntar martyrrollen og skal «bli gammel og ta alt ansvar mens mannen boltrer seg i lettkledde 20-åringer» så mister du meg helt. Så utrolig usjarmerende. 

Du framstiller mannen din som om han ikke har egen moral og vilje og dermed ikke kan ta ansvar for å si nei dersom en jente skulle by seg fram for han. Hva er det for noe?!

Uten tillit i forholdet er jo livsstilen deres håpløs. Da har dere ikke det fundamentet som trengs. Du virker ikke sjalu, du ER det. 

Anonymkode: 95683...caa

Det er tillit i forholdet. Men ja, akkurat nå ble jeg sjalu. Er det så galt å kjenne på det en gang i blant? 

Anonymkode: 68865...a12

[Nyttårs barn]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det er tillit i forholdet. Men ja, akkurat nå ble jeg sjalu. Er det så galt å kjenne på det en gang i blant? 

Anonymkode: 68865...a12

Vi som leser hva du skriver får en følelse av at det egentlig er noe annet som er problemet.

Kanskje mannen din ikke skal være på facebook. Svogeren min jobber på høgskole som professor og har bevisst valt å ikke ha facebook fordi han får så mange henvendelser fra unge studenter og tidligere studenter.

[Anonym bruker]

Ikke innta martyrrolle, det er det minst sjarmerende som finnes.

Men hvis man ser vekk fra sjalusi er det uproft å bli venner med fotfolket som sjef. Og forsvaret er kjent for elendig behandling av kvinner. 

Min sympati er nok heller hos de unge kvinnene. Din man burde vite bedre 

Anonymkode: d777a...c5f

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er tillit i forholdet. Men ja, akkurat nå ble jeg sjalu. Er det så galt å kjenne på det en gang i blant? 

Anonymkode: 68865...a12

Nei, alle kjenner nok på sjalusi innimellom. 

Men derfra og ta det opp med mannen og prøve å påvirke hvem han kan være venn med på Facebook er noe helt annet.

Jeg hører du sier det er tillit, men det virker ikke sånn for oss som ser dette utenfra i dette innlegget. Spesielt det at du fokuserer på at disse jentene legger seg etter menn. Hva så? Hvis mannen din er til å stole på, så er det helt uten betydning.

 

Anonymkode: 95683...caa

[Anonym bruker]

3 minutes ago, Anonym bruker said:

Les den siste setningen din her. Jeg tror du er lei av at mannen setter karriere foran alt. Hvor mye ser han egentlig barna? Det høres ut som han har fått kost seg med karrieren si i mange år, kanskje er det på tide at han bytter jobb og deltar i familien?

 

jeg synes det er rart at en sjef (oppe gradene) legger til alle mulige nybegynnere han møter, særlig damer. Det kan fort bli et slags maktmisbruk. Det er vel ikke vanlig å legge til sjefer i ulike avdelinger osv på Facebook selv om man har møtt de en gang i jobbsammenheng?

 

siden du kjenner mange andre militærfruer ville jeg spurt litt hvordan deres mann gjør i forhold til dette.

Anonymkode: 97b0b...69f

Ja, jeg er såklart litt lei. Og de neste årene fremover blir tøffe. 

Han sier at det er de som har lagt han til. Det er forøvrig greit og jeg forstår hans synspunkt på hvorfor han godtok. Jeg jobbet tidligere i en stor bransje og der var slett ikke vanlig at alle var venner på face. Det var dem man kjente godt. 

Jeg har tenkt på om jeg skal prate med noen av de jeg kjenner. Men de fleste har menn som er under graden til min mann så jeg må finne noen med tilsvarende situasjon som jeg har tillit til. 

Anonymkode: 68865...a12