Er det ikke normalt å være takknemlig for økonomisk hjelp - selv i et forhold...?

[Anonym bruker]

Jeg og samboer har delvis delt økonomi. Dvs vi har satt opp hvor mye vi bruker på husleie, mat, strøm, bhg, klær til barna osv hver måned, og så deler vi det på to og setter vår del av det inn på felles konto hver måned. Resten av pengene bruker vi som vi vil - vi tjener det samme. Grunnen til at vi gjør det sånn er fordi han er mye mindre ryddig økonomisk enn meg, og å dele det sånn blir rettferdig, og jeg får muligheten til å spare opp litt til egne ting istedenfor å rydde opp i hans rot.

Uansett, et par ting har skjedd økonomisk for han den siste tiden, så nå kom han og sa at han ikke får betalt inn noe nå i slutten av måneden som vi har avtalt, for han har ikke noen penger. Han får penger i juni, og kan betale tilbake alt da sier han. Husleie, bhg osv trekkes 1. juni så dvs at da må pengene stå på konto. Jeg sier jaja, da får jeg vel prøve å finne en løsning på det da.

Så, etter å ha tenkt litt spør jeg han om ikke han kan ta fra mastercard bare, det gjør jo ikke noe når det blir bare noen uker. Nei, det kan han ikke fordi den er tom allerede. 

Så da sier jeg igjen at da får jeg finne en løsning, men blir litt irritert også og sier at det er jammen bra at vi ikke holder på sånn begge to, fordi da hadde vi vært i en kjip situasjon nå. Jeg føler at det er uansvarlig å ikke ha noenting i bakhånd når man har to barn, og bare lene se på meg. Ja, jeg HAR penger som jeg kan ta ut til sånne situasjoner, men tenker jo at han aldri vil lære noe når han bare lenger seg helt på meg. Mannen ser bare sur og grinete ut og går og lager seg kaffe. 

Da sier jeg at du kan jo kanskje ihvertfall si takk eller unnskyld? Når han har rota det til for seg selv og jeg "redder" han ut av det igjen? Da blir han ordentlig sint og sier høyt "men herregud, jeg skjønner ikke hvorfor du skal drive og ta meg på det her!?" så kommer ungene inn og han bare avslutter der og jeg kjenner ikke at jeg vil ta diskusjonen videre da så lar det bare gå. 

Skjønner at jeg kanskje kunne vært grei og bare sagt "selvfølgelig ordner jeg husleia denne måneden" og stolt på at han betaler tilbake om tre uker når han får mye lønn men han trenger da ikke å ta som en selvfølge at jeg bare ordner opp alt  for han og at han ikke viser et fnugg av takknemlighet over det en gang...? 

Anonymkode: 7896e...4ab

[Anonym bruker]

Dere er to og dere har felles økonomi. Da bør man jo stille opp for hverandre. 

Når det er sakt; om han roter med økonomi ville jeg forlangt å få mer kontroll. Han er jo tydeligvis 5 år mentalt. Ikke gi han tilgang til kontonr ditt, personnr eller nettbank. Virker som han kan komme til å rote det til fullstendig! 

Anonymkode: 671d5...a79

[Anonym bruker]

Jeg har en mann som er akkurat som deg. 

Han tjener mye mer enn meg, og av en eller annen grunn så tror han at det «bare er å spare litt opp på siden». Nei, det er ikke så lett når man aldri har noe til overs. Og hver gang man sliter økonomisk, så skal man stilles til veggs, og den som selv har masse penger klarer ikke å sette seg inn i situasjonen. 

Anonymkode: 69137...ab3

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har en mann som er akkurat som deg. 

Han tjener mye mer enn meg, og av en eller annen grunn så tror han at det «bare er å spare litt opp på siden». Nei, det er ikke så lett når man aldri har noe til overs. Og hver gang man sliter økonomisk, så skal man stilles til veggs, og den som selv har masse penger klarer ikke å sette seg inn i situasjonen. 

Anonymkode: 69137...ab3

Vel, nå er jo poenget her at vi tjener akkurat like mye! Hvorfor skal jeg være den som er ansvarlig og spinker og sparer for å ha litt på siden til han roter det til igjen?? Og hvor mye koster det egentlig å si TAKK for at du er ansvarlig og stiller opp og hjelper meg, og UNNSKYLD for at jeg roter det til, jeg skal prøve å se over økonomien nå når jeg får feriepengene så jeg ikke står i denne situasjonen igjen!?!

Anonymkode: 7896e...4ab

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dere er to og dere har felles økonomi. Da bør man jo stille opp for hverandre. 

Når det er sakt; om han roter med økonomi ville jeg forlangt å få mer kontroll. Han er jo tydeligvis 5 år mentalt. Ikke gi han tilgang til kontonr ditt, personnr eller nettbank. Virker som han kan komme til å rote det til fullstendig! 

Anonymkode: 671d5...a79

Selvsagt...Og jeg gjør jo det, jeg bare føler om at noen i denne situasjonen har "rett til" å være sur og grinete så er det MEG og ikke HAN!?

Anonymkode: 7896e...4ab

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vel, nå er jo poenget her at vi tjener akkurat like mye! Hvorfor skal jeg være den som er ansvarlig og spinker og sparer for å ha litt på siden til han roter det til igjen?? Og hvor mye koster det egentlig å si TAKK for at du er ansvarlig og stiller opp og hjelper meg, og UNNSKYLD for at jeg roter det til, jeg skal prøve å se over økonomien nå når jeg får feriepengene så jeg ikke står i denne situasjonen igjen!?!

Anonymkode: 7896e...4ab

Beklager, leste feil. Jeg leste det som at han tjente mindre 👍🏼

(Skru av caps-lock)

Anonymkode: 69137...ab3

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok vært mye strengere enn deg. I alle fall om dette gjentok seg flere ganger. Jeg hadde latt han finne en løsning selv, enten det var å bruke kredittkort eller be om lån fra foreldrene sine e.l. Han lærer ingenting om det ikke får konsekvenser!

Anonymkode: d037f...00c

[Anonym bruker]

Det er nok allerede tøft nok å være blakk og måtte spørre deg om hjelp, og at du forventer at han skal gå rundt og oppføre seg takknemlig vil få ham til å føle seg enda mindre.

Hvis du vil at han også i fremtiden skal tørre å si fra når det er tøft, istedenfor å dekke opp med nye kredittkunden, hadde jeg ikke gjort noe nummer ut av at han bør være takknemlig. Han er nok lettet og takknemlig innerst inne.

Anonymkode: bac63...8b9

[Anonym bruker]

Dere tjener det samme og splitter likt på utgifter. Likevel klarer du å spare og han ligger i minus. Jeg hadde blitt sur ja, og det hadde han fått høre. 

Anonymkode: 625d2...6ca

[Anonym bruker]

Hadde bedt han skaffe de pengene selv, da fikk han kanskje selge unna noe av tingene sine..? 

Anonymkode: 1ac74...b03

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er nok allerede tøft nok å være blakk og måtte spørre deg om hjelp, og at du forventer at han skal gå rundt og oppføre seg takknemlig vil få ham til å føle seg enda mindre.

Hvis du vil at han også i fremtiden skal tørre å si fra når det er tøft, istedenfor å dekke opp med nye kredittkunden, hadde jeg ikke gjort noe nummer ut av at han bør være takknemlig. Han er nok lettet og takknemlig innerst inne.

Anonymkode: bac63...8b9

Voksne mennesker kan ikke bare bruke opp pengene sine på tull og forvente at andre rydder opp! Hva om HI gjør det samme? Er det også greit, eller er det bare jhan som kan sløse og være uansvarlig?

Anonymkode: d037f...00c

[Anonym bruker]

Men hvorfor klarte han ikke å betale da? Har han rotet pengene bort, betaler han mye på gjeld, har han måttet bruke de på noe veldig viktig? Jeg synes det har litt å si jeg da

Anonymkode: 6ef08...2a1

[Anonym bruker]

Hva bruker han penger på?

jeg er enig med deg. Jeg tenker st som familiefar kan man ikke bruke penger på tull uten å ha kontroll på utgifter.

jegville innført fast trekk på fellesbeløpet den dagen han får lønn. Da er pengene alt på felleskontoen (som han tydeligvis ikke bør ha tilgang til) og pengene på kontoen hans kan han bruke. Blir det tomt hos han så er det tomt.

 

jeg ville og forlangt å vite hva kredittkortene er brukt til. Mulig han ikke bør ha et kredittkort. Sjekk hvor mange han har og hvor store beløp. 

Anonymkode: 9e352...50c

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg kjenner ikke forhistorien, og det kan godt være at han følte seg dum som måtte be deg om denne tjenesten, og at han derfor reagerer som han gjør. Men, å sette seg i en slik situasjon er dumt også, og jeg synes du har all grunn til å reagere. Hvordan forklarte han at han hadde sløst bort sin del av fellespengene? Hadde han en god grunn, så hadde jeg ikke vært så hard, men om han ikke kan forklare engang, da hadde jeg blitt rasende. 

 

Hvis han virkelig er så rotete så hadde jeg forlangt at alle fellesutgifter skulle settes inn på felleskonto den dagen han får lønning. Og da mener jeg ikke bare de faste utgiftene, men også de som sparer til uforutsette ting. Vaskemaskin, nye dekk osv. I tillegg til feriesparing, konfirmasjonssparing og slik. Det eneste jeg hadde akseptert at han fikk disponere selv var rene lommepenger, altså det han har igjen når alt som er nødvendig er betalt. 

 

[Anonym bruker]

hvorfor i all verden har dere ikke faste trekk inn på regningskontoen den dagen dere får lønn??

Anonymkode: ff4fa...7fb

[Anonym bruker]

Jeg lurer også på hvordan de pengene kan være borte? Hans andel av felles utgifter trekkes vel fra konto på lønningsdag, så kan han eventuelt rote bort det gjenværende... ? 

Ellers skjønner jeg at mannen reagerer som han gjør. Han blir ydmyket fordi han ikke mestrer økonomi, mens du har full kontroll på ditt. 

Jeg ville valgt en annen innfallsvinkel, spørre om vi skulle få oversikten over hans økonomiske situasjon, hjelpe ham over kneika. Økonomi er skikkelig vanskelig for noen. Særlig de med lav evne til behovsutsettelse og dårlig impulskontroll.

Mannen min var som din de første par årene vi var sammen. Hadde ingen helhetlig plan over økonomien, og brukte penger til det var tomt. Vi snakket sammen om problemet, jeg stilte krav, og foreslo at vi la en plan sammen. Vi endte med å få felles økonomi. All lønn, barnetrygd o.a. inn på en konto (regningskontoen), derfra fordeles det videre til mat/husholdning (hvert sitt kort), feriekonto, sparekonto, en konto til klær og utstyr til barna, og en hver til eget forbruk. Litt mange kategorier, men mannen trengte en slik oversikt for å danne seg en helhetlig forståelse. Alt økonomisk rot forsvant da vi innførte dette systemet. Det hender han bruker matkortet til lunsj i slutten av mnd fordi han er blakk, og jeg sparer mer av «mine» penger enn han gjør med «sine». Men den summen vi disponerer hver for oss tenker jeg han kan styre helt fritt. Vi er enige om de store prioriteringene, har det harmonisk og fint, og takler ulikhetene våre med humor og varme!

Hvis jeg var deg, og hadde sparepenger ville jeg tilbudt meg å låne ham pengene rentefritt, mot et autotrekk hver mnd og en skriftlig avtale om nedbetaling. 

Jeg ville også foreslått en økonomisk modell hvor dere begge binder opp mer av «egne» penger, for eksempel ved at begge sparer til ferie og buffer hver mnd, og at han får en mindre sum å «leke» med hver mnd. Så kan du kanskje være litt raus med bufferkontoen hvis han roter det til. 

Anonymkode: 16901...7ce

[Himmel og hav]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er nok allerede tøft nok å være blakk og måtte spørre deg om hjelp, og at du forventer at han skal gå rundt og oppføre seg takknemlig vil få ham til å føle seg enda mindre.

Hvis du vil at han også i fremtiden skal tørre å si fra når det er tøft, istedenfor å dekke opp med nye kredittkunden, hadde jeg ikke gjort noe nummer ut av at han bør være takknemlig. Han er nok lettet og takknemlig innerst inne.

Anonymkode: bac63...8b9

Daakars voksne mannen...Han er da vel ikke 8 år, og trenger derfor ikke behandles som det. Som voksen familiefar bør han være ferdig oppdratt og ikke trenge at samboeren skal dulle med han så han skal tørre å si fra neste gang han har rota det til. Han BØR kjenne på at dette er tøft, flaut, ugreit, sånn at det kanskje ikke skjer igjen. 

[Anonym bruker]

Det er jo snakk om ganske mye penger han nå har brukt på andre ting.  Du skriver at dere setter av på felles konto hver måned til husleie, mat, strøm, bhg, klær til barna osv. Bare dette dreier seg jo om flere tusen kroner for en måned, bare i hans del. I tillegg til dette store beløpet har han tømt kredittkortet sitt, noe jeg vil anta også er ganske mange tusen kroner, og på toppen av det så har han brukt enda mer som er av hans "lommepenger" pr. måned.

Hva i alle dager er det han bruker så mye penger på som han mener kan forsvare at han ikke bidrar til familien sin og sine egne levekostnader? Det er jo heller ikke første gang du redder ham ut av en slik situasjon...

Hvis jeg skulle orket å være i et slikt forhold måtte vi ha gått i parterapi og han måtte selv ha kommet med en plan for å hindre at han roter mer med økonomien. Det å sikre familiens daglige utgifter og å ha tak over hodet og til mat og nødvendige regninger trumfer alle mulig andre interesser han har. Greier han ikke styre seg så er det bedre å la ham leve alene slik at han må ta ansvar for seg selv. For nå vet han at du vil redde ham hver gang, ergo trenger han ikke ta ansvar... noe han tydelig ikke gjør. Og det at han bruker så mye penger på andre ting gjør jo at det går utover familien på andre områder.

Anonymkode: 7fcb9...1bb