Gå til innhold

Jeg ønsker ikke at hans barn skal flytte til oss slik det er nå.


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

En 13-åring trenger absolutt at noen er der. Til omsorg og måltider, til skole og lekser, til trening og kamper. Men aller mest trenger en 13-åring å bli sett av foreldrene sine. Ikke bli kasteball fra mor som ikke orker og til far som ikke er til stede.

Anonymkode: f0150...0f6

Ja, en trettenåri g trenger oppfølging, men de er også så store at det går fint å komme hjem til tomt hus etter skolen nåf de voksne kommer fra jobb noen timer senere og det går fint at de voksne drar på jobb før ungdomen står opp om morgenen. De trenger ikke oppfølging hele tiden på samme måte som småbarn.

Anonymkode: 73b7f...570

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men mener du at 13 åringen er hi sitt ansvar når far er bortreist?

Jeg mener at det er en selvfølge at gutten skal bo hos far, hvis det er det de vil, men da er det like selvfølgelig at far må være hjemme for å ta seg av han. Hverdagsansvaret kan ikke legges på stemor. 

Anonymkode: 06c98...fe3

Ja. Han er ett av de tydeligvis altfor mange barna de har - om hun har påtatt seg ansvar for resten har hun ansvar for ham også.

Anonymkode: 4bfa6...f29

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mannen min har en sønn fra før (13år).  Han bor nå hos moren sin etter begge parter har flyttet og det ikke var mulig med 50/50 lenger. Mannen min jobber mye bortreist, til tider reiser han veldig mye og er bortreist over tid både innland og utland. Vi har to og ventet tredjemann, som jeg er mye alene med pga hans reisejobb. Jeg jobber også 60% stilling på sykehjem, som innebærer dag og kveldsskift. 

I senere tid har både sønnen og moren hans begynt snakke om at han vil flytte til oss. Jeg kjenner jeg har nok med det jeg allerede har alene! 

For et par år siden da moren flyttet hadde min mann og xen hatt en samtale. Der de kom frem til at han skulle få velge hvor han ville bo selv, dette kom han hjem å sa til meg var bestemt! Uten å inkludere meg som faktisk måtte passet på gutten den tiden far er bortreist. Jeg ble veldig sint, jeg opplevde dette som respektløst. Da jeg tok opp dette den gang ble mannen min veldig sint og hadde ingen forståelse for min reaksjon! 

Jeg er redd hvis jeg sier noe mot hvis stebarn og moren+far hans bestemmer at han skal flytte til oss har jeg ikke noe valg!!  

Som dere kanskje forstår, har ikke jeg og stesønn et problem men jeg føler det blir veldig mye å ha ansvar alene! Grunnen til at mor er ok med han flytte tror jeg er fordi det har vert mye krangling og div hjemme hos henne. Noe som gjør at jeg enda mindre ønsker være alene med alt sammen.

 

Er det ok å si nei hvis dette skal bli realiteten, eller er jeg egoistisk da?

Anonymkode: ce489...a62

Du er ræva. Rett og slett. Hva hvis det var omvendt ? Vedder på at du ville gjort hva som helst for å bo sammen med ditt eget barn.

Anonymkode: 611aa...046

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ansvar er kodeordet. Og storsinn. Farens hus er guttens hjem. Du visste han hadde barn da du giftet deg med ham. Mannen må få til jobb som går sammen med det å ha barn. Du må jobbe med deg selv for å forstå at det er snakk om et barn som trenger hjem og tilhørighet, noe han ikke har slik jeg ser det, verken fra moren, faren eller stemoren. Dere bør gjøre om deres prioriteringer, noe dere to likevel må siden dere snart skal få tredjemann, og innlemme gutten i det hele. Det er slik voksne folk gjør. 

Anonymkode: 0ab0f...17a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du er ræva. Rett og slett. Hva hvis det var omvendt ? Vedder på at du ville gjort hva som helst for å bo sammen med ditt eget barn.

Anonymkode: 611aa...046

Spørsmålet her er vel om far vil gjøre hva som helst for å bo sammen med sitt eget barn?

Anonymkode: de9df...749

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du er ræva. Rett og slett. Hva hvis det var omvendt ? Vedder på at du ville gjort hva som helst for å bo sammen med ditt eget barn.

Anonymkode: 611aa...046

Far må jo vel bo sammen med barnet sitt, men da må han jo være tilstede for å kunne ta seg av det? Han kan ikke kreve at stemor har hovedomsorgen. 

Jeg skjønner ikke at han tenker den tanken engang. 

Anonymkode: 06c98...fe3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tror denne gutten bør bli boende hos moren om det lar seg gjøre. At de krangler hører tenårene med.

Det er ingen god ide at han flytter til far med tre små barn og en motvillig og overarbeidet stemor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ja, en trettenåri g trenger oppfølging, men de er også så store at det går fint å komme hjem til tomt hus etter skolen nåf de voksne kommer fra jobb noen timer senere og det går fint at de voksne drar på jobb før ungdomen står opp om morgenen. De trenger ikke oppfølging hele tiden på samme måte som småbarn.

Anonymkode: 73b7f...570

Enig med deg i alt dette, men en 13 åring trenger oppfølging til lekser, oppfølging til innetider og leggetider. Min 13 åring (og for øvrig 17 åring) trenger å få beskjed om tannpuss. Men disse tingene er jo sannsynligvis ikke det HI har problemer med å følge opp. HI jobber jo også bare 60%, noe som sier at hun har god tid til barnet, men dette spiller jo ingen rolle, et barn uansett alder trenger en av sine foreldre tilstede, og kanskje særlig en 13 åring, som trenger grenser, oppfølging i forhold til grenser, oppfølging på skole/venner, oppfølging i forhold til fritidsaktiviteter, siden gutten må flytte, er det kanskje innkjøring på ny skole og nye aktiviteter/venner som må følges opp, og gutten må kanskje få hjelp til å komme inn i vennegjengen, ikke vet jeg. Det høres ut som mye oppfølging for en stemor, som ikke har de samme mulighetene til å sette grenser som foreldre har.

Jeg tenker at det kanskje er en god ide' at gutten flytter til dere, men dette forutsetter at far bytter arbeid, eller får tilpasset arbeidstid til det familielivet krever.

Anonymkode: 94382...8a2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Far må jo vel bo sammen med barnet sitt, men da må han jo være tilstede for å kunne ta seg av det? Han kan ikke kreve at stemor har hovedomsorgen. 

Jeg skjønner ikke at han tenker den tanken engang. 

Anonymkode: 06c98...fe3

Hvordan far og samboer/kone deler arbeidsbelastningen er noe de må bli enige om. De har snart 4 batn totalt og må finne en måte å øeve på som fungerer for alle sammen. De må kunne stille lrav og ha forventninger til hverandre.

Den de ikke kan stille krav til er mannens x.  (Annet enn eventuelt barnebidrag).  Gutten har rettigheter hos far. Hva de mener mor burde ha gjort er helt uvesentlig.

Anonymkode: 73b7f...570

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Enig med deg i alt dette, men en 13 åring trenger oppfølging til lekser, oppfølging til innetider og leggetider. Min 13 åring (og for øvrig 17 åring) trenger å få beskjed om tannpuss. Men disse tingene er jo sannsynligvis ikke det HI har problemer med å følge opp. HI jobber jo også bare 60%, noe som sier at hun har god tid til barnet, men dette spiller jo ingen rolle, et barn uansett alder trenger en av sine foreldre tilstede, og kanskje særlig en 13 åring, som trenger grenser, oppfølging i forhold til grenser, oppfølging på skole/venner, oppfølging i forhold til fritidsaktiviteter, siden gutten må flytte, er det kanskje innkjøring på ny skole og nye aktiviteter/venner som må følges opp, og gutten må kanskje få hjelp til å komme inn i vennegjengen, ikke vet jeg. Det høres ut som mye oppfølging for en stemor, som ikke har de samme mulighetene til å sette grenser som foreldre har.

Jeg tenker at det kanskje er en god ide' at gutten flytter til dere, men dette forutsetter at far bytter arbeid, eller får tilpasset arbeidstid til det familielivet krever.

Anonymkode: 94382...8a2

Alt dey er jeg enog i, men hvis stemor jpbber bate 60%, og etter hbert slal ha permisjon, kan hun ikke klage på at gutten er der om morgenen og på ettetmiddahen mens far har vanlig jobb. Hun kan ikke kreve at far skal være der hele tiden, selv om hun er mye hjemme.

Anonymkode: 73b7f...570

Lenke til kommentar
Del på andre sider

«De bestemte dette uten å spørre meg»

Søtt at du tror du kan på noen måte styre kontakten mellom far og sønn. Han er like mye hans barn, som de ungene du skviste ut. Det er direkte motbydelig av deg at du blander deg. 

Selvfølgelig må far være mer hjemme, og ta ansvar. Det kan vi alle være enige om. Men, du bestemmer ikke om sønnen skal få lov å bo der eller ei. 

Anonymkode: ab880...123

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir lei meg på denne guttens vegne. Håper han er så naiv at han tror det bare blir stor glede. At han ikke enser at stemor ikke vil.

Som de sier i Adkepott og tre nøtter:

»en stemor er og blir en stemor, vesla mi..»

Anonymkode: 3a4df...cd7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

«De bestemte dette uten å spørre meg»

Søtt at du tror du kan på noen måte styre kontakten mellom far og sønn. Han er like mye hans barn, som de ungene du skviste ut. Det er direkte motbydelig av deg at du blander deg. 

Selvfølgelig må far være mer hjemme, og ta ansvar. Det kan vi alle være enige om. Men, du bestemmer ikke om sønnen skal få lov å bo der eller ei. 

Anonymkode: ab880...123

Selvsagt kan hun ikke styre kontakten mellom far og sønn, men da må jo far være til stede. 

Hei, kjære. Xxx vil gjerne flytte hit, og det vil jeg også at han skal gjøre. Derfor ønsker jeg å finne en jobb som gjør at jeg kan følge opp mitt barn bedre. Det er tross SLT mitt hovedansvar og da blir det feim P skyve alt over på deg. 

Ja, hun visste om barnet da hun gikk inn i forholdet, men hvis far har sagt han alltid skal være tilgjengelig for barnet (som seg hør og bør), må han altså være tilgjengelig... 

Anonymkode: 1dc01...ddc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Alt dey er jeg enog i, men hvis stemor jpbber bate 60%, og etter hbert slal ha permisjon, kan hun ikke klage på at gutten er der om morgenen og på ettetmiddahen mens far har vanlig jobb. Hun kan ikke kreve at far skal være der hele tiden, selv om hun er mye hjemme.

Anonymkode: 73b7f...570

Mener ikke at stemor kan eller bør klage på at gutten er der om morgenen og etter skolen, sik jeg forstår det, er det ikke dette som er problemet heller, HI virker raus, og det ser ikke ut som hun vil ha et problem med at hun må hjelpe og veilede gutten om morgenen når far har dratt på jobb og lignende. Problemet her er at det blir for mye for henne når far ikke har tenkt å være tilstede i hverdagen overhodet. Gutten trenger sin far, og gutten og kanskje heller ikke guttens mor har tenkt på at far ikke kommer til å være tilstede, da far sikkert er tilstede hver gang gutten er på samvær nå, og de har det bra da? Eller kanskje far ikke er så mye tilstede da heller, og guttens mor vil presse far til å ta mer ansvar, for hun er sikkert klar over at far jobber slik han gjør, og vil finne ut hvor langt far strekker seg for å tilpasse seg guttens behov? Kan forstå at det er tungt for mor som har vært vant med å ha 50/50 og plutselig ha 100% ansvar for en tenåring.

Anonymkode: 94382...8a2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ja, en trettenåri g trenger oppfølging, men de er også så store at det går fint å komme hjem til tomt hus etter skolen nåf de voksne kommer fra jobb noen timer senere og det går fint at de voksne drar på jobb før ungdomen står opp om morgenen. De trenger ikke oppfølging hele tiden på samme måte som småbarn.

Anonymkode: 73b7f...570

Min ungdomsskoleelev trenger mye oppfølging med lekser. Han trenger også skyss til kamper, trening og henting hos kamerater. Han liker også å prate med oss foreldre på kvelden ved kveldsmat (noe som er fantastisk hyggelig, men ikke alltid lett å få tid når lillesøster også vil ha tid til lesing ved leggetid). Ungdommer krever mye de også. Det at mange her inne ikke forstår det gjør at jeg forstår hvorfor barn og unge føler seg ensomme. Foreldre tror de er voksne og klarer seg selv😱

Skulle jeg store deler av tiden pålegges alt ansvar for en ungdom uten at jeg fikk noen innvirkning på situasjonen hadde jeg blitt rasende. Det hadde ikke vært snakk om at ting ble bestemt over mitt hode og tredd nedover ørene mine.

Vil gutten bo hos far må far stå for hovedomsorgen. Da må far ta konsekvensen og endre sin jobbsituasjon så han faktisk er til stede. Stemor er ikke en gratis barnepasser og sjåfør uten noen stemme selv om hun valgte livspartner med barn fra før.

Anonymkode: 9a24f...548

Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

«De bestemte dette uten å spørre meg»

Søtt at du tror du kan på noen måte styre kontakten mellom far og sønn. Han er like mye hans barn, som de ungene du skviste ut. Det er direkte motbydelig av deg at du blander deg. 

Selvfølgelig må far være mer hjemme, og ta ansvar. Det kan vi alle være enige om. Men, du bestemmer ikke om sønnen skal få lov å bo der eller ei. 

Anonymkode: ab880...123

For et utrolig vemmelig svar. Jeg forstår ikke at noen svarer i slike tråder bare for å være ekle og gjøre en vanskelig situasjon verre. 

HI kan ikke styre kontakten mellom far og sønn, men hun har selvsagt noe hun skulle sagt om hvem som skal bo i hennes hjem. Det at hun ser problemer knyttet til at en tenåring skal flytte inn slik situasjonen er nå, er ikke motbydelig - det er å vise evne til refleksjon og konsekvenstenking. Det er ikke noe hedersverdig i å ta imot et barn i et hjem uten å ha tenkt ordentlig gjennom det først. HI har først og fremst ansvar for sine egne barn. 

Anonymkode: c1f87...b10

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mener ikke at stemor kan eller bør klage på at gutten er der om morgenen og etter skolen, sik jeg forstår det, er det ikke dette som er problemet heller, HI virker raus, og det ser ikke ut som hun vil ha et problem med at hun må hjelpe og veilede gutten om morgenen når far har dratt på jobb og lignende. Problemet her er at det blir for mye for henne når far ikke har tenkt å være tilstede i hverdagen overhodet. Gutten trenger sin far, og gutten og kanskje heller ikke guttens mor har tenkt på at far ikke kommer til å være tilstede, da far sikkert er tilstede hver gang gutten er på samvær nå, og de har det bra da? Eller kanskje far ikke er så mye tilstede da heller, og guttens mor vil presse far til å ta mer ansvar, for hun er sikkert klar over at far jobber slik han gjør, og vil finne ut hvor langt far strekker seg for å tilpasse seg guttens behov? Kan forstå at det er tungt for mor som har vært vant med å ha 50/50 og plutselig ha 100% ansvar for en tenåring.

Anonymkode: 94382...8a2

Så ettersom det er tungt for mor så skal hun legge det ansvaret over på stemor som formelt ikke har noe ansvar for gutten? Ærlig talt hvor mye skal man legge på stemor samt frita mor og far? Det er to stykker som har ansvar for gutten, og de to må finne en løsning som fungerer for gutten uten å legge ansvar og omsorgsbyrden på stemor.

Forøvrig ser jeg at du jevnt over har gjennomtenkte betraktninger rundt dette, men den siste kommentaren reagerte jeg på.

Anonymkode: cd09f...3dc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker at gutten enten må bo hos mor, eller at far går fra stemor og han og gutten bor sammen. Gutten bør ikke utsettes for denne stemoren, det kan ødelegge han for all framtid. 

Anonymkode: 05fdc...4d6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tenker at gutten enten må bo hos mor, eller at far går fra stemor og han og gutten bor sammen. Gutten bør ikke utsettes for denne stemoren, det kan ødelegge han for all framtid. 

Anonymkode: 05fdc...4d6

For noe piss. Det er ikke noe som tyder på at hun er en dårlig stemor. Hun har ikke noe imot gutten i seg selv, men hun ser at det å få en tenåring i huset er et stort ansvar som i hovedsak vil falle på henne, og at hun ikke har overskudd til det. Det er guttens far som er problemet her. Selvsagt bestemmer man ikke at et ekstra barn skal flytte inn i husholdningen uten å ha diskutert det med den man bor sammen med, og selvsagt må han selv være innstilt på å ta hovedansvaret for dette. Joda, det følger et ansvar med å bli sammen med noen som har barn, men først og fremst følger det et stort ansvar med å få barn. Faren viser ikke at han evner å ta ansvaret for alle. 

Jeg synes folk har en ufattelig umoden holdning til dette: En 13-åring må selv få bestemme hvor han vil bo, og stemor skal selvsagt akseptere det, uavhengig av hva det vil gjøre med hennes egen familie. 

Man gjør absolutt ikke et barn noen tjeneste ved å la det flytte til en familiesituasjon som ikke fungerer. Hvis denne gutten skal flytte inn til HI og hennes mann, er det superviktig at de har snakket ordentlig gjennom situasjonen og avklart hva som blir hvem sitt ansvar. 

Anonymkode: c1f87...b10

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tenker at gutten enten må bo hos mor, eller at far går fra stemor og han og gutten bor sammen. Gutten bør ikke utsettes for denne stemoren, det kan ødelegge han for all framtid. 

Anonymkode: 05fdc...4d6

Hun har ikke skrevet noe som tyder på at hun er en dårlig omsorgsperson.

Far må da allikevel stille seg spørsmålet: kan sønnen min bo hos meg hvis det ikke var for min nye kone? Hvis svaret er nei (fordi da blir sønnen alene mesteparten av tiden), så må far gjøre noe med din jobb. 

Da kan han ta mer ansvar i forhold til de andre tre barna også,og kona kan begynne å jobbe 100% fir å sikre inntekt. 

Anonymkode: 1dc01...ddc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hun har ikke skrevet noe som tyder på at hun er en dårlig omsorgsperson.

Far må da allikevel stille seg spørsmålet: kan sønnen min bo hos meg hvis det ikke var for min nye kone? Hvis svaret er nei (fordi da blir sønnen alene mesteparten av tiden), så må far gjøre noe med din jobb. 

Da kan han ta mer ansvar i forhold til de andre tre barna også,og kona kan begynne å jobbe 100% fir å sikre inntekt. 

Anonymkode: 1dc01...ddc

Jo, det har hun. Hun skriver som om det å la eg av husets barn bo der er et valg. Det er det ikke for normale mennesker. For andre er det en selvfølge at alle husets mindreårige skal få bo der, og så begynner man derfra. Man begynner ikke med å lure på om man kan si til gutten at han ikke er velkommen inn i familien (og ja, jeg ser at hun nok vil omformulere til en halvsannhet som stiller henne i bedre lys, men drtvi gutten gjennomskue). 

Anonymkode: 05fdc...4d6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jo, det har hun. Hun skriver som om det å la eg av husets barn bo der er et valg. Det er det ikke for normale mennesker. For andre er det en selvfølge at alle husets mindreårige skal få bo der, og så begynner man derfra. Man begynner ikke med å lure på om man kan si til gutten at han ikke er velkommen inn i familien (og ja, jeg ser at hun nok vil omformulere til en halvsannhet som stiller henne i bedre lys, men drtvi gutten gjennomskue). 

Anonymkode: 05fdc...4d6

Nei, hun begynner ikke å lure på om gutten ikke er velkommen i familien, men det er jo far til gutten som jobber så mye, og dermed ikke ønsker å være med sin eget barn kan det jo virke som her. Far vil gjerne ha gutten boende hos seg, dette er jo for han økonomisk sett mye bedre, og han fremstår jo da også som en bedre far, men i realiteten er han jo ikke noe mer sammen med gutten enn han er nå, for jeg regner med gutten vil på besøk til mor annenhver helg og i ferier.

Gutten skal jo ha mer tid med far, ikke mer tid i fars hus med stemor og søsken.

Anonymkode: 94382...8a2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jo, det har hun. Hun skriver som om det å la eg av husets barn bo der er et valg. Det er det ikke for normale mennesker. For andre er det en selvfølge at alle husets mindreårige skal få bo der, og så begynner man derfra. Man begynner ikke med å lure på om man kan si til gutten at han ikke er velkommen inn i familien (og ja, jeg ser at hun nok vil omformulere til en halvsannhet som stiller henne i bedre lys, men drtvi gutten gjennomskue). 

Anonymkode: 05fdc...4d6

Jo, normale, fornuftige mennesker starter faktisk med å se på om det at enda et barn flytter inn i familien vil medføre større belastninger enn familien vil tåle. Hun skriver "slik situasjonen er nå". Det å ha hovedomsorgen for et barn er en så stor oppgave at det ikke er en "selvfølge" at det vil gå. Man må se på om man har kapasitet til å følge opp med lekser, fritidsaktiviteter, sette grenser og være oppdragere, og samtidig må man se på hva man vil kunne tilby de andre barna. Kanskje vil det, ved nærmere gjennomgang, vise seg at guttens mor tross alt kan tilby ham bedre rammer i hverdagen og at gutten ikke bør flytte? At han selv vil flytte, betyr faktisk ikke at det vil være den beste løsningen for ham. 

Anonymkode: c1f87...b10

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jo, det har hun. Hun skriver som om det å la eg av husets barn bo der er et valg. Det er det ikke for normale mennesker. For andre er det en selvfølge at alle husets mindreårige skal få bo der, og så begynner man derfra. Man begynner ikke med å lure på om man kan si til gutten at han ikke er velkommen inn i familien (og ja, jeg ser at hun nok vil omformulere til en halvsannhet som stiller henne i bedre lys, men drtvi gutten gjennomskue). 

Anonymkode: 05fdc...4d6

Du har bare bestemt deg for hva hun mener. At hun forteller halvsannheter. 

Hun sier at hun føler seg presset nok fra før, siden faren til barna allerede overlater det meste sv ansvar til henne. 

Ja, hun har akseptert å være i forholdet, men når det skjer en endring må begge på banen, og aller mest far fordi han har det faktiske ansvaret. 

Far må uansett prate med henne for å finne ut hvirdan de kan løse det på best mulig måte for alle. Det er ingen god situasjon for guttungen å bli plassert i en situasjon hvor ingen er helt beredt til å ta ansvar, men det ansvaret er det ikke først og fremst stemor som eier. 

Anonymkode: 1dc01...ddc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg forstår det, har stemor ikke noe imot at gutten bor der så lenge far tar ansvar og er tilstede i hverdagen. Per i dag gjør han ikke det. 

Den faktiske situasjonen er derimot at stemor har allerede 2 barn som hun er mye med alene (fordi far er mye bortreist) og snart har hun også et spedbarn og våkenetter. I tillegg forventer nå far (og en sjokkerende mange av dere her inne!) at hun skal med et smil ta over hovedansvaret for en krevende 13-åring, for ja, la oss være ærlig her, en tenåring som vil flytte pga "mye krangling og diverse" er gjerne krevende for andre voksne også. At guttens egen mor er enig i at han flytter, støtter bare under at gutten er en håndfull og at hun håndterer han ikke lenger. Og det er jo ikke helt utenkelig at gutten kanskje ser for seg at hos far blir det andre boller og at der vil  han få lov til å gjøre akkurat som han vil. Og denne situasjonen mener foreldrene (og flere av dere) at er rimelig at stemor skal ta hovedansvaret for! 

Jeg skjønner ts veldig godt, og jeg synes hun skal si ifra i klartekst at hvis far vil ha gutten boende på fulltid, får han også ta ansvar og finne seg en jobb som gjør at han er hjemme hver dag for å følge opp alle barna og dra sin del av lasset. Hvis ikke får gutten fortsette å bo hos mor og da er det på fars kappe. 

Anonymkode: 4cd23...c11

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...