Jump to content
Anonym bruker

Mellom Norge og Tyrkia... blir psykisk knekt.

Recommended Posts

Anonym bruker
5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi, jeg så den tråden du også holder gående på kg. Du bør oppsøke legen din og fortelle hvor ille du har det nå og at du må ha akutt hjelp.

Anonymkode: 3176e...11e

Altså, den tråden som ble stengt i går, og andre du har hatt der.

Når du har det så utfordrende som du har det nå trenger du akutt helsehjelp.

Anonymkode: 3176e...11e

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Anonym bruker
På 15.5.2019 den 15.56, Anonym bruker skrev:

Altså, den tråden som ble stengt i går, og andre du har hatt der.

Når du har det så utfordrende som du har det nå trenger du akutt helsehjelp.

Anonymkode: 3176e...11e

ja jeg vet. 
Men jeg vil ikke lage en ny tråd så jeg spør her.
Det som gjør dette så surt, er at jeg føler liksom aldri at livet mitt får starte. Det skal hele tiden minne om at livet skal ikke være fint eller lett på noen måte. 
Og det å velge en tyrker da, er det slik at jeg bør velge det bort nettopp pga aspergersen? hvis det er det jeg har?
Man merker det ikke på meg slik med en gang, men jeg hater smalltalk, jeg har kanskje noe manglende kroppsspråk og jeg blir fort irritert på folk som alltid må gjøre mye ut av seg. De som kjenner meg godt sier jeg har "asperger light" fordi jeg ikke er sånn "rar", men jeg har likevel veldig mange trekk, også med at jeg tar ting ganske bokstavelig og tenker veldig enten/eller. Enten er det liv enten er det død, liksom. Har også lett for å sette sammen ting, finne forklaringer ved å finne sammenhenger som kanskje ikke stemmer. F.eks, hvis mamma har lav utdannelse så er hun grunnen til at jeg har det også, for at jeg misslykkes i høyere utd. 

Når det kommer til han... jeg blir mer og mer oppgitt av meg selv for at jeg har brukt så mye tid på en jeg egentlig har hatt mest kontakt med på nett. Er bare det at jeg ble så glad når jeg traff han, endelig traff jeg en mann som jeg kunne flrøte med som jeg faktisk fikk følelser for! vi holdt jo hender, bare på tull først. men så kommer følelsene og jeg føler meg så underlegen.
Han føltes så hjemme.. men så kommer alle påminellser, fra negative folk og alt mulig. Han har en annen kulturell bakg,  å få han til Norge, elle skal jeg bo der? Slike spørsmål liksom. 
Jeg føler at jeg bør ta kontakt slik at jeg kan klare å gå videre. men jeg kan liksom ikke nå, føler det er noe i veien.
Men jeg klarer ikke å få vekk bildet av han og en annen kvinne. Finner han ei muslimsk kan det være ganske enkelt å akseptere for da tenker jeg at det til syvende og sist var det han ville, men hvis han finner ei vestlig...så tenker jeg at like gjerne jeg kunne gått for han. Og føler meg som verdens kjedeligste person, som må finne "naboen" fordi han har helt lik kultur og ei med asperger kan liksom ikke ta slike store skritt som å finne en tyrker. - _-   

Og så hvordan vet jeg hva som er hjernevask og ikke? det at andre kanskje sier at jeg bør "forvente mindre" av livet pga diagnosen, hvordan vet jeg slik? dette kan være noe folk prøver for å redde seg selv. har jeg dårlig tro på meg selv er jeg ingen trussel, ikke sant. 
 

Anonymkode: 3b09f...c2c

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Den "hang-up" du har på denne mannen er ikke normal. Det toget har gått!

Ikke dyrk disse tankene men gå videre.

Anonymkode: 96522...35d

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Den "hang-up" du har på denne mannen er ikke normal. Det toget har gått!

Ikke dyrk disse tankene men gå videre.

Anonymkode: 96522...35d

jeg må finne ut hva det er med meg. nei det er mulig den ikke er normal.
Men jeg sliter med å godta meg for at jeg ikke gikk videre ,for at jeg hørte på folk som sa at jeg ikke burdte satse på han ene og alene pga landet han kommer fra. Jeg skal ikke ta kontakt uansett nå for jeg er ikke i form. 
Men hvordan vet du at toget har gått? Er det slik at folk bare glemmer dersom det ikke går på første forsøk? 
Hvor fort går folk videre? han tok kontakt med meg flere ganger selv om det ble mer og mer sjelden. 

Har det aldri gått an å starte opp igjen en flørt? 
Hvorfor kan han drive og ta kontakt med meg? han tok kontakt i okrober og hadde jeg spurt her da, så hadde dere også skrevet "ikke ta kontakt" til meg. Men han tok jo kontakt. Jeg får nå beskjed at jeg ikke bør ta kontakt, men han kan gjøre det og det betyr at han ikke gidder å vurdere om det er galt eller ikke.

Hvorfor får jeg aldri noen å flørte med? noen å være glad i? Er så lei denne evige ensomheten. 
Jeg føler nesten jeg må forklare han litt. En annen kvinne jeg snakket med sa jeg burdte ta kontakt igjen., men hun var ikke norsk. Jeg vet ikke om det er en typisk norsk greie bare, å ikke handle?

Ja toget har sikkert gått på mange måter. men hvorfor er disse dørene så stengt for meg?

Anonymkode: 3b09f...c2c

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Ingen kan fortelle deg hva du skal gjøre. Du er voksen. Du kan gjøre akkurat det du vil! 

Anonymkode: 645f6...9c7

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
17 timer siden, Anonym bruker skrev:


Men hvordan vet du at toget har gått? Er det slik at folk bare glemmer dersom det ikke går på første forsøk? 

Eh, det toget er gått fordi du ikke kjenner ham og ikke har vært kjæresten hans. Alt var drøm og fantasi.

Anonymkode: a40ea...a24

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker
17 timer siden, Anonym bruker skrev:


Ja toget har sikkert gått på mange måter. men hvorfor er disse dørene så stengt for meg?

De er ikke stengt for DEG. De er stengt fordi de aldri har vært åpne. 

Anonymkode: a40ea...a24

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De er ikke stengt for DEG. De er stengt fordi de aldri har vært åpne. 

Anonymkode: a40ea...a24

Han ville date og da har de jo vært åpne. Men jeg får aldri noen glede av forelskelse. Hvem er den heldige som de er åpne for? 

Anonymkode: 3b09f...c2c

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Eh, det toget er gått fordi du ikke kjenner ham og ikke har vært kjæresten hans. Alt var drøm og fantasi.

Anonymkode: a40ea...a24

Og da er det galt å sjekke seg ut? Noen får til slike forhold

Anonymkode: 3b09f...c2c

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Hvorfor svarer du bare de med kritiske tilbakemeldinger? Det er ingen dører som er mer stengte for deg enn for andre. Du må selv respondere på initiativ fra andre, eller ta initiativ selv, ellers skjer det ikke noe. Du bestemmer helt selv hvem du vil være sammen med. Se på prinsessen vår, hun har ikke hørt på noen andre enn hjertet sitt, og valgt utenlandsk og annerledes kjæreste selv om hun møter masse, masse kritikk. Man må gjøre det som gjør en selv lykkelig. Du må våge å ta sjanser, men du må også tåle å stå i stormer og få avslag, det må vi alle fra tid til annen. De fleste kysser mange frosker før de finner sin prins, men de må våge å prøve. Det kan du også. Hvis du ikke klarer å gå videre, så ta kontakt og se hva som skjer. Enten blir det klaff, eller så kan du gå videre med viten om hvor hun står, og at du prøvde. Det er mange, mange menn der ute. Flørt og ha det gøy. Men ikke la lykken din avgjøres av om du har kjæreste eller ei. 

Anonymkode: 645f6...9c7

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor svarer du bare de med kritiske tilbakemeldinger? Det er ingen dører som er mer stengte for deg enn for andre. Du må selv respondere på initiativ fra andre, eller ta initiativ selv, ellers skjer det ikke noe. Du bestemmer helt selv hvem du vil være sammen med. Se på prinsessen vår, hun har ikke hørt på noen andre enn hjertet sitt, og valgt utenlandsk og annerledes kjæreste selv om hun møter masse, masse kritikk. Man må gjøre det som gjør en selv lykkelig. Du må våge å ta sjanser, men du må også tåle å stå i stormer og få avslag, det må vi alle fra tid til annen. De fleste kysser mange frosker før de finner sin prins, men de må våge å prøve. Det kan du også. Hvis du ikke klarer å gå videre, så ta kontakt og se hva som skjer. Enten blir det klaff, eller så kan du gå videre med viten om hvor hun står, og at du prøvde. Det er mange, mange menn der ute. Flørt og ha det gøy. Men ikke la lykken din avgjøres av om du har kjæreste eller ei. 

Anonymkode: 645f6...9c7

Synes folk stort sett klager på at ts bare responderer til de med positive svar? men det gjelder ikke meg visst. Ja, du dette har jeg hørt før av andre også, jeg hører bare på de negative. Kanskje fordi jeg er ganske negativ. 
Ja, jeg synes prinsessen er tøff. 
Saken er at jeg FØLER ikke han er noe interessert lenger. Jeg blir så tung og trist, for tiden gjør liksom bare går og jeg er ikke i gang med livet. Jeg hadde sjansen, og jeg valgte å høre på de som skulle "bremse", disse forbaskede realistene som alltid skal drepe gleder. 
Jeg kan lese tråden våres og se at jeg var utrolig barnslig. Latet som jeg var veldig opptatt og likte bare å få oppmerksomheten. 
Jeg satt hjemme og skulle til Tyrkia om noen uker og vi hadde tråden. Følte jeg endelig hadde noen, men så blir gleden så jævla ødelagt! Han var fra feil sted og ditt og datt. Kanskje det bare ligger i familien min å være kjedelige...velge det lette fordi vi ikke klarer noe "vanskelig". 
Men i en alder av snart 28.....mulig jeg ikke kan ha det noe gøy lenger? Ser flere og flere på min alder stifter familie, men ikke alle da såklart. Men tiden har liksom gått....finner aldri noen å flørte med eller som jeg bryr meg om. 
Og når jeg endelig gjorde, så lot jeg han gå fordi jeg ikke klarte å stå for valget mitt. 
Likevel så har jeg ting jeg må jobbe med. Tror ikke det nytter å begynne å ta kontakt med han, for å "rømme" fra depresjonen. Jeg kommer nok bare til å analysere alt han gjør eller ikke gjør. Det er bare så rart! Jeg satt der og hadde flørten med han, jeg trodde at han kanskje var ment for meg, men så viser det seg at jeg bare lar han og og at alle dører er stengt for oss.

Ja, jeg utelukker ikke at jeg har laget et bilde av en person i hodet mitt..men jeg var forelsket i HAN. jeg var jo fysisk sammen med han (ikke sex og kyss men vi var rundt hverandre). Men jeg trekker meg unna fordi jeg ikke føler meg bra nok. 
Hvem er mannen for meg liksom? :( synes jeg er så talentløs. tenk å la avstand og andre stå i veien for egne valg! 
 

Anonymkode: 3b09f...c2c

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Synes folk stort sett klager på at ts bare responderer til de med positive svar? men det gjelder ikke meg visst. Ja, du dette har jeg hørt før av andre også, jeg hører bare på de negative. Kanskje fordi jeg er ganske negativ. 
Ja, jeg synes prinsessen er tøff. 
Saken er at jeg FØLER ikke han er noe interessert lenger. Jeg blir så tung og trist, for tiden gjør liksom bare går og jeg er ikke i gang med livet. Jeg hadde sjansen, og jeg valgte å høre på de som skulle "bremse", disse forbaskede realistene som alltid skal drepe gleder. 
Jeg kan lese tråden våres og se at jeg var utrolig barnslig. Latet som jeg var veldig opptatt og likte bare å få oppmerksomheten. 
Jeg satt hjemme og skulle til Tyrkia om noen uker og vi hadde tråden. Følte jeg endelig hadde noen, men så blir gleden så jævla ødelagt! Han var fra feil sted og ditt og datt. Kanskje det bare ligger i familien min å være kjedelige...velge det lette fordi vi ikke klarer noe "vanskelig". 
Men i en alder av snart 28.....mulig jeg ikke kan ha det noe gøy lenger? Ser flere og flere på min alder stifter familie, men ikke alle da såklart. Men tiden har liksom gått....finner aldri noen å flørte med eller som jeg bryr meg om. 
Og når jeg endelig gjorde, så lot jeg han gå fordi jeg ikke klarte å stå for valget mitt. 
Likevel så har jeg ting jeg må jobbe med. Tror ikke det nytter å begynne å ta kontakt med han, for å "rømme" fra depresjonen. Jeg kommer nok bare til å analysere alt han gjør eller ikke gjør. Det er bare så rart! Jeg satt der og hadde flørten med han, jeg trodde at han kanskje var ment for meg, men så viser det seg at jeg bare lar han og og at alle dører er stengt for oss.

Ja, jeg utelukker ikke at jeg har laget et bilde av en person i hodet mitt..men jeg var forelsket i HAN. jeg var jo fysisk sammen med han (ikke sex og kyss men vi var rundt hverandre). Men jeg trekker meg unna fordi jeg ikke føler meg bra nok. 
Hvem er mannen for meg liksom? :( synes jeg er så talentløs. tenk å la avstand og andre stå i veien for egne valg! 
 

Anonymkode: 3b09f...c2c

Du må slutte å leke martyr, og du må slutte å skylde på andre.

Anonymkode: b9b8a...1dc

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Du må slutte å leke martyr, og du må slutte å skylde på andre.

Anonymkode: b9b8a...1dc

Hvorfor er det alltid sånne hobbypsykologiske ting sm går igjen? Det er mote å si at man ikke skal gjøre seg til offer.
Det er ikke alltid slik at man gjør seg til offer fordi man uttrykker ting slik man opplevde det. 
Men ja jeg er sint på meg selv for at jeg har drømt om denne mannen, jeg er redd jeg ikke finner noe som er like bra.
Hvem skylder jeg på her forresten?

Anonymkode: 3b09f...c2c

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker

Du skriver at andre sier at du ikke skal ta kontakt, og at det var en som sa du skulle ta kontakt, men at hun ikke var norsk. Hvis du leser tråden, ser du at mange skriver at du skal ta kontakt og at det er du som bestemmer hva du skal gjøre. 

Anonymkode: e6f3a...133

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Ta kontakt. Sjekk det ut. Du lever livet NÅ og du har alle muligheter foran deg. Ser mange mener du er opphengt, er man ikke det når man er forelsket?  Det er i allfall jeg. 

Jeg er gift med en mann fra Middelhavetsområdet. Han er perfekt for meg. Vi har masse felles og er like på de fleste områder. Jeg kjenner andre som har startet langdistanseforhold og er lykkelig gift 20 år etter. 

Nå vil jeg at det neste du skriver er at du har kontaktet han. Svarer han og du har mulighet - dra å besøk han! 

Anonymkode: 9db63...2de

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Du er bare 28 år. Du er jo ung enda, og det er absolutt ikke for sent å ha det gøy, som du sier. Du kan flørte med hvem du vil :)

Det du må jobbe med er å komme over denne mannen. Du har et valg om å kontakte ham igjen, og det skader ikke å prøve (den som intet våger, intet vinner). Men det virker som du velger å ikke gjøre det. Da må du jobbe med å glemme ham, og se fremover. Akkurat nå klarer du ikke se andre menn rundt deg, fordi du bare fokuserer på tyrkeren. 

Angående eventuelle diagnoser du har, så vil jeg bare minne deg om at det er veldig mange som bærer på psykiske og fysiske utfordringer. Men ingen ER diagnosen sin. Vi er så mye mer! Og vi kan jobbe med å håndtere de utfordringene vi har. Noen ganger trenger vi litt hjelp til å sortere tankene våre, og jeg tror det er vanskelig for oss som ikke kjenner deg, og ikke er profesjonelle å hjelpe deg. Du trenger en god psykolog som kan hjelpe deg med tankekjøret ditt. Flere har sagt at du må vise psykologen link til denne tråden, eller printe den ut, det anbefaler jeg, og ingen god psykolog vil avfeie deg om du gjør det. Her er det mye informasjon det ellers vi ta lang tid for deg å formidle. Lykke til! 

 

Anonymkode: 645f6...9c7

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
På 18.5.2019 den 5.21, Anonym bruker skrev:

Du er bare 28 år. Du er jo ung enda, og det er absolutt ikke for sent å ha det gøy, som du sier. Du kan flørte med hvem du vil :)

Det du må jobbe med er å komme over denne mannen. Du har et valg om å kontakte ham igjen, og det skader ikke å prøve (den som intet våger, intet vinner). Men det virker som du velger å ikke gjøre det. Da må du jobbe med å glemme ham, og se fremover. Akkurat nå klarer du ikke se andre menn rundt deg, fordi du bare fokuserer på tyrkeren. 

Angående eventuelle diagnoser du har, så vil jeg bare minne deg om at det er veldig mange som bærer på psykiske og fysiske utfordringer. Men ingen ER diagnosen sin. Vi er så mye mer! Og vi kan jobbe med å håndtere de utfordringene vi har. Noen ganger trenger vi litt hjelp til å sortere tankene våre, og jeg tror det er vanskelig for oss som ikke kjenner deg, og ikke er profesjonelle å hjelpe deg. Du trenger en god psykolog som kan hjelpe deg med tankekjøret ditt. Flere har sagt at du må vise psykologen link til denne tråden, eller printe den ut, det anbefaler jeg, og ingen god psykolog vil avfeie deg om du gjør det. Her er det mye informasjon det ellers vi ta lang tid for deg å formidle. Lykke til! 

 

Anonymkode: 645f6...9c7

Takk. Jeg har jo lyst, men også ikke. Føler jeg MÅ prioritere meg selv og behandle meg selv først og fremst. En kan ikke rømme fra innvendige problemer og tro at man har fått seg en kjæreste og så kan man bare slappe av. Det er lett å tenke at å få en kjæreste så blir livet perfekt, å ha en som støtter deg osv osv. Men det som i realiteten kommer til å skje er at jeg analyserer alt han sier og gjør, jeg kommer til å ta alt i verste mening og jeg kommer til å være kjempe sjalu. 

Og så vet jeg ikke hva slags forståelse han har for depresjon. Han virker jo ganske glad av seg, men jeg vet ikke hvordan systemet i Tyrkia er. 
Men det er forferdelig ensomt for meg å liksom ikke "nå opp" til han, jeg føler isåfall det selv. Hvis han ikke vet hva det vil si å være deprimert. Føler meg så kjedelig osv, fordi jeg liksom må "ta til takke" med en som forstår seg på slike som meg og har vært gjennom det samme selv. Hadde HAN innrømmet deprsjon osv så hadde jeg ikke sluttet å like han for det, så det er ikke slik at jeg bare skal ha de som er "bedre" enn meg. 

Men føler liksom at han vil ha noe 100% vellykket. Føler han er så uoppnåelig nå. Han føltes ikke slik før, og han var interessert, men denne tiden begynner å få rynker. Det er så utrolig rart å tenke på, at for snart akkurat 2 år siden, så hadde vi det gående. JEG fucka det opp. Kunne nesten gitt dere chat tråden 😛 

Ser liksom frem til å møte han igjen. 
Men så hadde det blitt mye å analysere ved et slik forhold. Det kan være dødfødt. da jeg ikke vet hvor muslimsk familien hans er. Bare han teller ikke, for han er veldig nær familien sin ser jeg. De virker ikke farlig muslimske, altså,skikkelig gammeldags, og i jobben hans treffer han mange vestlige så vestlig kultur er ikke fremmed for han. 

Anonymkode: 3b09f...c2c

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...