Gå til innhold

Hvordan forklare en nysgjerrig fireåring at jenta vi møter er psykisk utviklingshemmet?😍


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

8 timer siden, Havfruene skrev:

Ingen er like og han skal være glad for at ham er som han er. Han kan feks få en skade som varer livet ut dersom han «faller feil» på en rutsjebane. Dette barnet har vært uheldig. Sønnen din må få forklart at ham har vært heldig som ikke har vært utsatt for ulykker. Dette barnet ble utsatt for en ulykke og trenger dermed omsorg. Du vet ikke hvilken ulykke barnet er utsatt for og så sier du at det faktisk ikke er lov å spørre mer.

Selvsagt er det lov å spørre mer! Det er alltid lov å spør helt til man skjønner det. 

Kanskje du skulle spørre mer, selv? 

 

Anonymkode: b9f2c...52e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

53 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis hun er på nivå med en på 7 mnd, synes jeg ikke du skal si at hun vil være med på leken. Hun vil jo ikke det. Like lite som du skal forvete at gitten skal leke med en baby bør du forvete at han skal leke med jenta.

Anonymkode: e90f7...94f

Klart han kan «leke» med jenta. Prate, tulle , gi henne leker å kjenne på. Min på 4 mnd lyser opp når de 2 storesøskna snakker og tuller med henne.

Han kam lære masse av å leke med et annet barn på det barnets premisser enn sine egne. Du vet lære litt hensyn, empati og slikt.

Anonymkode: afa3c...08a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har noe som heter psykisk utviklingshemming, så hun er litt annerledes. Enkelt og greit 

Barn har en utrolig evne til å godta forskjeller. Petter har brunt hår, Amalie mangler et øre..og sånn er det.

Det er dessuten ikke farlig å stille spørsmål. Noen ganger er svaret at "slik er det bare".

Anonymkode: 418ae...8df

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Klart han kan «leke» med jenta. Prate, tulle , gi henne leker å kjenne på. Min på 4 mnd lyser opp når de 2 storesøskna snakker og tuller med henne.

Han kam lære masse av å leke med et annet barn på det barnets premisser enn sine egne. Du vet lære litt hensyn, empati og slikt.

Anonymkode: afa3c...08a

Han kan nok leke med henne, men hun kan i liten grad leke med ham. Det jeg mente var at hun ikke kunne være med på den vanlige leken til fireåringer.

Anonymkode: e90f7...94f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor gjør du så mye av dette? Det skinner jo gjennom hva du mener om dette barnet. Kan du ikke bare si at barnet er litt annerledes fordi det har en psykisk utviklingshemming? At selv om barnet er stor som en fireåring så er det fortsatt litt som en baby? Bare spør på spm barnet stiller. Ikke gjør så mye ut av det da vil jo barnet ditt tro dette er noe som ikke er bra?

Anonymkode: d7a3f...367

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor gjør du så mye av dette? Det skinner jo gjennom hva du mener om dette barnet. Kan du ikke bare si at barnet er litt annerledes fordi det har en psykisk utviklingshemming? At selv om barnet er stor som en fireåring så er det fortsatt litt som en baby? Bare spør på spm barnet stiller. Ikke gjør så mye ut av det da vil jo barnet ditt tro dette er noe som ikke er bra?

Anonymkode: d7a3f...367

Men det er jo veldig lurt å være forberedt på når/hvis alle disse spørsmålene kommer, slik at HI vet hva hun skal si!

Anonymkode: a3363...85f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Havfrue sitt forslag er helt hårreisende dårlig!
Så dårlig at jeg faktisk endelig måtte lage meg en konto her, etter å bare ha lest i årevis..


Du må ikke på noen måte finne på å gi barnet ditt skyldfølelse for å ha blitt født frisk og sunn - det skal ikke barn trenge å ha.
Å hjelpe dem å bygge empati er selvsagt flott, men det skal ikke gjøres ved at de selv vet hvor heldige de har vært.. 


Om jeg var i din situasjon ville jeg forklart så lite som mulig. Barnet forstår nok helt fint at den potensielle lekepartneren er annerledes stilt enn ham selv, og om han stiller spørsmål bør du svare så sannferdig som du er komfortabel med;
Selv ville jeg nok sagt noe i retning av at "Hun har vokst fortere i kroppen enn i hodet, og kan nok ikke gjøre alt du kan, men jeg tror hun synes det er kjempehyggelig å være her sammen med deg når du leker!"

Ikke billedliggjør eller abstraher så mye - rett frem og så ærlig som mulig er bra!

Om han spør hvorfor det er blitt sånn kan du si at alle mennesker er forskjellige, og at man ikke alltid vet hvordan man blir som man blir. Da har du svart sannferdig, og han burde ha fått et svar han kan leve med. Jeg hadde nok ikke introdusert begrepet psykisk utviklingshemming for ham.

Avhengig av reaksjonen hans kan du si at det ikke er farlig, og at det er hyggelig om han vil leke sammen med henne, men om han ikke vil, så kan han leke for seg selv. (For det kan han, akkurat som andre barn heller ikke leke med hverandre.)
Jeg tenker det er viktig å ikke presse ham på henne, det kan virke skummelt å leke med noen som er på et helt annet nivå, men som regel vil det gå helt greit. Han har nok forståelse for hennes situasjon, og vil antageligvis ikke spørre på langt nær like mange spørsmål som man kan frykte.

Om mulig, så er det fint å ikke ta samtalen med gutten din rett foran jenta, men må man, så må man, og da må du veie ordene dine ekstra nøye, men det regner jeg med at du skjønner.


Selv har jeg jobbet tretten år i barnehage, og samboeren min er spesialpedagog, og vi har vært gjennom scenarioet du beskriver et par ganger - det går som regel helt knirkefritt!
Svar så sant som du kan, så kortfattet og enkelt du kan, og fortsett med barnets hverdag uten å dvele ved problematikken.

Og til sist, om man skal følge de siste retningslinjene, så omtaler man den man snakker om som noen som HAR en utviklingshemming, ikke som ER utviklingshemmet. 
Fokuser på personen, ikke sykdommen. :) Helt normalt å si "feil", så jeg tenkte det var greit å gjøre oppmerksom på det!
(Det var altså ikke ment som kjeft. 😛 )

"Hvordan forklare en nysgjerrig fireåring at jenta vi møter er psykisk utviklingshemmet?"
Burde altså vært
"Hvordan forklare en nysgjerrig fireåring at jenta vi møter har en psykisk utviklingshemming?"


Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Havfruene skrev:

Ingen er like og han skal være glad for at ham er som han er. Han kan feks få en skade som varer livet ut dersom han «faller feil» på en rutsjebane. Dette barnet har vært uheldig. Sønnen din må få forklart at ham har vært heldig som ikke har vært utsatt for ulykker. Dette barnet ble utsatt for en ulykke og trenger dermed omsorg. Du vet ikke hvilken ulykke barnet er utsatt for og så sier du at det faktisk ikke er lov å spørre mer.

Herregud, det er virkelig ikke sånt man forteller til et barn.

Anonymkode: c7be6...9ba

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hun var uheldig og slo hodet sitt veldig ( om det er vold), hun spiste noe som var veldig giftig (FAS), ?

Anonymkode: 1f955...1a7

Man sier da ikke sånt til et barn, barnet skal jo ikke være redd for å klatre, løpe eller spise . For det er de slutningene barnet vil trekke

Anonymkode: c7be6...9ba

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Havfruene skrev:

Jo, 4 åringen din skal være glad for at han ikke mangler armer og bein. Han skal være glad for at han er frisk. Samtidig, skal han ha empati og sympati med dem som ikke har vært like heldig. Man vet aldri hvilket barn som rammes av ulykker, så der kan man ikke basere seg på statistikk.

Nei nei nei, ingen 4 åring skal behøve å tenke på det. Det eneste du oppnår med det er å skremme ungen. Barn kan fint lære empati og sympati uten å bli utsatt for den galeste skremselspropaganda

Anonymkode: c7be6...9ba

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte er barn heilt fornøyd med å bare få eit svar at ikkje alle er like, og spørr ikkje noko meir enn det. 

 

Me har vore veldig masse på barneklinikken og der har barna våre møtt barn i alle variasjoner og utsjåande.. Samt barn  som ser friske ut men ikkje oppføre seg heilt som andre.

 

Det er ikkje ofte dei spørr, og dei lærer seg utruleg fort å ta hensyn uten at me treng fortelle så mykje.. 

Her har dei leikt mykje med ein som ikkje kan gå men som drar seg etter bakken.. Då har dei automatisk holdt dørene opne når han skal ut, fere han å krype på bakken så går dei ned på hans nivå.. Ingen spørsmål.. Det er bare slik der er 😍

Barn er fantastiske på den måten.. Eit lite enkelte svar så er dei stort sett fornøyd 😄 

Anonymkode: 41f05...d5a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...