Gå til innhold

Tanken gjør meg sjalu....😔


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg er usikker på om vi skal holde sammen eller ikke.På en måte heller jeg mot ikke, men så tenker jeg på han med andre og blir uvel, kjenner rett og slett på sjalusi...

er så usikker....😔

Anonymkode: 7da1c...259

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er usikker på om vi skal holde sammen eller ikke.På en måte heller jeg mot ikke, men så tenker jeg på han med andre og blir uvel, kjenner rett og slett på sjalusi...

er så usikker....😔

Anonymkode: 7da1c...259

Du har nok en god porsjon følelser igjen da. Jobb med forholdet ;)

Anonymkode: 23a48...5ff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg er veldig usikker, noen dager klarer jeg ikke tanken å ta på han engang....mens andre dager ser jeg bare godt på han

Anonymkode: 7da1c...259

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Sjalusi er ikke bevis på kjærlighet.

Anonymkode: e5a5f...ab5

Helt enig! Det kan være tanken på det det kunne vært som kan spiller deg et puss. Eller den gode gamle at du ikke er hans sentrum lenger. Eller at du fortsatt har kjølige følelser for han. Bare du som vet.

Men alltid i brudd og i andre valgsituasjoner så vet man hva man har, men ikke hva man får i fremtiden. 

Anonymkode: bd1f1...633

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Helt enig! Det kan være tanken på det det kunne vært som kan spiller deg et puss. Eller den gode gamle at du ikke er hans sentrum lenger. Eller at du fortsatt har kjølige følelser for han. 

Anonymkode: bd1f1...633

Eller eget ego, som gjerne vil mates mer.

Anonymkode: e5a5f...ab5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

20 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja jeg er veldig usikker, noen dager klarer jeg ikke tanken å ta på han engang....mens andre dager ser jeg bare godt på han

Anonymkode: 7da1c...259

Jeg aner ikke noe om deres forhold, så her snakker jeg generelt. Du får ta til deg det dersom du ønsker 🙂

Etter min erfaring tror mange at kjærlighet er noe som er der hele tiden og at man skal kjenne på gode, varme følelser mot en person hver dag. Det er helt normalt å ikke føle det slik, så lenge man har gode dager hvor man kjenner at det er rett. Jeg kan også kjenne på sider ved min partner hvor jeg tenker 'herregud, orker jeg dette? Han er så ulik meg på dette punktet', eller ' denne siden/meningen hans gjør med sint, irritert eller usikker. Skal vi være sammen?'. Så går den en tid og vi ler og jeg husker hvorfor han er en person jeg stoler på, elsker og ønsker som far til mine barn. Å tenke at kjærlighet er kontinuerlig tror jeg er grunnen til at mange slår opp 'uten å prøve', og det er noe vi er blitt fortalt oppgjennom - at man skal være forelsket og ha gode følelser mot hverandre hele tiden. En klok person som hadde vært gift i 50 år sa en gang: 'Kjærlighet og respekt ligger i å jobbe hver dag med å finne tilbake til hvorfor personen er din favoritt'.

Lykke til med valget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å det var et fint svar, takk💖

ja du har nok helt rett.Forelskelse går nok over og blir til kjærlighet som ikke alltid føles like sterkt.

Jeg har mange ganger tenkt at vi er så himla forskjellig, virkelig natt og dag, men han er far til mine barn, jeg kan stole på han, han har fast god jobb, han er snill og har mange gode sider. Kan man egentlig forlange mer...

Jeg sliter litt med følelsene, kjenner aldri at jeg virkelig har lyst på han, tenne vilt på han...men sexen er grei...savner den dyriske nyforelska sexen og følelsene bare...har en følelse av at vi er mest gode venner...

Anonymkode: 7da1c...259

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å det var et fint svar, takk💖

ja du har nok helt rett.Forelskelse går nok over og blir til kjærlighet som ikke alltid føles like sterkt.

Jeg har mange ganger tenkt at vi er så himla forskjellig, virkelig natt og dag, men han er far til mine barn, jeg kan stole på han, han har fast god jobb, han er snill og har mange gode sider. Kan man egentlig forlange mer...

Jeg sliter litt med følelsene, kjenner aldri at jeg virkelig har lyst på han, tenne vilt på han...men sexen er grei...savner den dyriske nyforelska sexen og følelsene bare...har en følelse av at vi er mest gode venner...

Anonymkode: 7da1c...259

Det er helt normalt å føle sånn. Hvis du lilevel blir hos han og jobber med det vil det igjen komme tider hvor du får sommerfugler i magen når du ser han. Det går i bølger gjennom hele livet. Det er ikke unormalt at forholdet kan føles litt dødt i småbarnsfasen, og dere er mer som gode venner. Men det er jo egentlig et godt tegn at du ser på dere som gode venner, selvom du savner mer følelser. At følelsene dør vil, sånn vil det også bli med en ev ny hvis du velger å gå og finne en ny. Du vil aldri være nyforelska livet ut med noen, og det vil alltid være sider ved den du lever ved som irriterer vettet av deg og får deg til å tenke «orker jeg å leve med dette?»

jobb med det du har, for din egen skyld, barnas og mannens, så vil dere få det veldig godt. Fokuser på de gode tingene og la det andre passere uten å tenke så mye over det. Og, vær selv den beste versjonen av deg, så vil det også smitte på mannen 

Anonymkode: c1d23...9da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis den eneste grunnen til at du er sammen med ham, at du ikke klarer tanken på at han finner en ny, så er svaret enkelt: Han er ikke noe å samle på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Å det var et fint svar, takk💖

ja du har nok helt rett.Forelskelse går nok over og blir til kjærlighet som ikke alltid føles like sterkt.

Jeg har mange ganger tenkt at vi er så himla forskjellig, virkelig natt og dag, men han er far til mine barn, jeg kan stole på han, han har fast god jobb, han er snill og har mange gode sider. Kan man egentlig forlange mer...

Jeg sliter litt med følelsene, kjenner aldri at jeg virkelig har lyst på han, tenne vilt på han...men sexen er grei...savner den dyriske nyforelska sexen og følelsene bare...har en følelse av at vi er mest gode venner...

Anonymkode: 7da1c...259

Jeg kjenner meg igjen i dine savn, men jeg vet at de har jeg hatt den opplevelsen med har ikke vært snille, gode fedre eller noen til å stole på. Man kan ikke få i pose og sekk, og jeg vet hvilken jeg ville valgt any day.

Finn ut hva som pirrer deg og do your thing. En kan ikke gjøre alt for en annen, uansett hvem man ender opp med. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 19.4.2019 den 15.41, Anonym bruker skrev:

Sjalusi er ikke bevis på kjærlighet.

Anonymkode: e5a5f...ab5

Helt enig! Hadde barnefaren fått seg ny kjæreste så må jeg innrømme at jeg hadde blitt sjalu. Jeg ville aldri i livet bli sammen med barnefaren igjen,men vet at jeg likevel vil bli sjalu om han får seg ny dame. Skikkelig patetisk I know!

Anonymkode: cd570...d9a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Første90 skrev:

Jeg aner ikke noe om deres forhold, så her snakker jeg generelt. Du får ta til deg det dersom du ønsker 🙂

Etter min erfaring tror mange at kjærlighet er noe som er der hele tiden og at man skal kjenne på gode, varme følelser mot en person hver dag. Det er helt normalt å ikke føle det slik, så lenge man har gode dager hvor man kjenner at det er rett. Jeg kan også kjenne på sider ved min partner hvor jeg tenker 'herregud, orker jeg dette? Han er så ulik meg på dette punktet', eller ' denne siden/meningen hans gjør med sint, irritert eller usikker. Skal vi være sammen?'. Så går den en tid og vi ler og jeg husker hvorfor han er en person jeg stoler på, elsker og ønsker som far til mine barn. Å tenke at kjærlighet er kontinuerlig tror jeg er grunnen til at mange slår opp 'uten å prøve', og det er noe vi er blitt fortalt oppgjennom - at man skal være forelsket og ha gode følelser mot hverandre hele tiden. En klok person som hadde vært gift i 50 år sa en gang: 'Kjærlighet og respekt ligger i å jobbe hver dag med å finne tilbake til hvorfor personen er din favoritt'.

Lykke til med valget!

Blir «vi» virkelig fortalt dette altså? Av hvem? Kan ikke huske å ha sett eller hørt det noe annet sted enn i amerikanske filmer. Ingen, verken i min generasjon (født på 70-tallet), mine foreldres generasjon eller mine besteforeldres generasjon har sagt dette til meg. Snarere tvert imot. 

Anonymkode: d2a16...8c7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Blir «vi» virkelig fortalt dette altså? Av hvem? Kan ikke huske å ha sett eller hørt det noe annet sted enn i amerikanske filmer. Ingen, verken i min generasjon (født på 70-tallet), mine foreldres generasjon eller mine besteforeldres generasjon har sagt dette til meg. Snarere tvert imot. 

Anonymkode: d2a16...8c7

Noen må ha fortalt det i hvert fall, ettersom så mange damer går rundt og tror de skal være nyforelska og ha nyforelskasex gjennom et langt samliv, og at de må gå fra mannen det øyeblikket de innser at han ikke er hundre prosent perfekt og matcher hennes meninger og holdninger på absolutt alle områder.

Anonymkode: 3cc60...0eb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Blir «vi» virkelig fortalt dette altså? Av hvem? Kan ikke huske å ha sett eller hørt det noe annet sted enn i amerikanske filmer. Ingen, verken i min generasjon (født på 70-tallet), mine foreldres generasjon eller mine besteforeldres generasjon har sagt dette til meg. Snarere tvert imot. 

Anonymkode: d2a16...8c7

Heldig du! 🙂 Slik skal jeg oppdra mine unger også.

Jeg har vokst opp med det gjennom bøker, Disney, filmer og foreldre som har vært sammen i 35 år og aldri kranglet foran meg eller søsknene mine. Som tenåring trodde jeg (naivt, jeg vet det nå) at kjærlighet var noe man ikke kjempet for, men at man lette etter sjelevennen sin og alt ville bli romantisk og vakkert. Jeg kjenner flere i min omgangskrets som fortsatt tenker sånn, eller som er for 'kresne' til at de finner en kjæreste, for de leter etter noen som skal fylle alle ønsker 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Første90 skrev:

Heldig du! 🙂 Slik skal jeg oppdra mine unger også.

Jeg har vokst opp med det gjennom bøker, Disney, filmer og foreldre som har vært sammen i 35 år og aldri kranglet foran meg eller søsknene mine. Som tenåring trodde jeg (naivt, jeg vet det nå) at kjærlighet var noe man ikke kjempet for, men at man lette etter sjelevennen sin og alt ville bli romantisk og vakkert. Jeg kjenner flere i min omgangskrets som fortsatt tenker sånn, eller som er for 'kresne' til at de finner en kjæreste, for de leter etter noen som skal fylle alle ønsker 

Man kan «lære» at et samliv ikke bare består av forelskelse på en rosa sky av lykke uten at foreldrene krangler foran en altså. 

Anonymkode: d2a16...8c7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Man kan «lære» at et samliv ikke bare består av forelskelse på en rosa sky av lykke uten at foreldrene krangler foran en altså. 

Anonymkode: d2a16...8c7

Det tror jeg også.

Anonymkode: e5a5f...ab5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...