Redd barnet mitt har autisme eller noe.. kan dere med erfaring se hit?

[Gjest Aprikos Syltetøy]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Jeg stiller meg derfor spørsmål om autisme på en måte har blitt en «motediagnose» og at vi/barnehager har blitt mindre tolerante overfor barn som ikke er A4....?

Anonymkode: c0e75...47b

Jeg skjønner deg godt, jeg hadde og det inntrykket. I vårt tilfelle så er det flere episoder oppigjennom som er en konsekvens av vår sønn sin oppfattelse av verden og menneskene rundt seg. Som bupa selv sa, så mistenkte de autismespekterforstyrrelser men det var ikke «mange nok kriterier» som ble dekket for det ved forrige utredning.

bupa sa og det, at «normalen har mange bokser». I hvilken boks innenfor «normalen» er alle nevrotypiske? De beskrev «normalen» som en slags linje.

her har vi autismespekter - så kommer «normalen» - og her har vi de som overhodet ikke bryr seg om noe/litt for «nocare». Alle tre linjer er lange. Hvor på linjen befinner man seg? Vår befant seg på begynnelsen av normalen, helt på grensen til autisme. Men det er det mange nevrotypiske som gjør. Men i vårt tilfelle var det manglende språkutvikling som kom på toppen. Det var da. Nå er språket godt forbedret, men det er nå vi ser at språket alene ikke var grunnen til det andre vi satt spørsmålstegn ved. 

Jeg kjenner jeg blir litt «farlig» å snakke med sånt om. Jeg mener jo ikke å se mulige diagnoser i alle beskrivelser av andres barn, men jeg er nok desverre litt farget av vår egen historie. I de aller fleste tilfeller er jo barn nevrotypiske, normalen er en lang linje. Men hører jeg noen er bekymret for sitt eget barn, vil alltid min anbefaling være å be de forhøre seg med fagpersoner. Jeg er i dag veldig glad for at vi gjorde det. Nå er vi så godt i gang med prosessen at han får utarbeidet en god iop til skolestart. Og vi foreldre får hjelp til å hjelpe han. Og vi får og hjelp til å håndtere hans relasjon med lillesøster. 

Men, ja jeg er tildels enig med deg. Det virker til å være mange med autismespekter diagnoser nå. Men hvordan ville det gått med de på skolen om de ikke hadde fått standfestet det lurer jeg på..

[Anonym bruker]

På 19.4.2019 den 9.34, Anonym bruker skrev:

Jobber i barnehage og har erfaring med at barn med vann i mellomøret har hatt sen språkutvikling. Mange barn som har sen språkutvikling blir gjerne frustrerte å kan finne på å bite eller få andre uhensiktsmessige atferdsmønstre. Dette kan også være grunnen til at han ikke leker så godt med jevnaldrede, både at han har atferdsmønstre som gjør at de trekker seg litt unna og han får dårlig erfaring med andre barn og at han ikke har språket som skal til. 

Nå kan jo ingen her utelukke andre diagnoser, så du burde kanskje i tillegg bestille en time hos helsesøster som sikkert har masse erfaring med dette

Anonymkode: c6702...517

Takk  han biter ikke eller slår ikke i barnehagen. De synes han leker fint og bryr seg ikke så mye om at han ikke leker så mye sammen med andre enda, mener de sa mellom 3 og 4 år ser de på slikt. Der er flere som ikke snakker på hans alder, så barnehagen avventer kontakt med ppt til etter evt dreninsettelse eller til han bikker 3 år. 

Anonymkode: 89016...d0d

[Anonym bruker]

1 time siden, Aprikos Syltetøy skrev:

Jeg skjønner deg godt, jeg hadde og det inntrykket. I vårt tilfelle så er det flere episoder oppigjennom som er en konsekvens av vår sønn sin oppfattelse av verden og menneskene rundt seg. Som bupa selv sa, så mistenkte de autismespekterforstyrrelser men det var ikke «mange nok kriterier» som ble dekket for det ved forrige utredning.

bupa sa og det, at «normalen har mange bokser». I hvilken boks innenfor «normalen» er alle nevrotypiske? De beskrev «normalen» som en slags linje.

her har vi autismespekter - så kommer «normalen» - og her har vi de som overhodet ikke bryr seg om noe/litt for «nocare». Alle tre linjer er lange. Hvor på linjen befinner man seg? Vår befant seg på begynnelsen av normalen, helt på grensen til autisme. Men det er det mange nevrotypiske som gjør. Men i vårt tilfelle var det manglende språkutvikling som kom på toppen. Det var da. Nå er språket godt forbedret, men det er nå vi ser at språket alene ikke var grunnen til det andre vi satt spørsmålstegn ved. 

Jeg kjenner jeg blir litt «farlig» å snakke med sånt om. Jeg mener jo ikke å se mulige diagnoser i alle beskrivelser av andres barn, men jeg er nok desverre litt farget av vår egen historie. I de aller fleste tilfeller er jo barn nevrotypiske, normalen er en lang linje. Men hører jeg noen er bekymret for sitt eget barn, vil alltid min anbefaling være å be de forhøre seg med fagpersoner. Jeg er i dag veldig glad for at vi gjorde det. Nå er vi så godt i gang med prosessen at han får utarbeidet en god iop til skolestart. Og vi foreldre får hjelp til å hjelpe han. Og vi får og hjelp til å håndtere hans relasjon med lillesøster. 

Men, ja jeg er tildels enig med deg. Det virker til å være mange med autismespekter diagnoser nå. Men hvordan ville det gått med de på skolen om de ikke hadde fått standfestet det lurer jeg på..

Reflektert svar. Jeg er enig med deg, det er lurt å involvere fagpersonell når man er bekymret for et barn. Synsing er aldri bra, selv om det kan være fristende. 

Når det gjelder det å samhandle med andre barn, var både jeg og mannen min slik som vår sønn, at vi foretrakk eldre barn/voksne. Mannen min spurte om lov til å ligge på voksenpost da han som 9-åring måtte ta blindtarmen 😊

Husker også jeg var litt redd for jevnaldrende som barn. 😂

Som sagt, PPT mente der var vi foreldre som ev måtte pushe på for BUP og videe utredning. Det er et tankekors for meg at det er foreldrene sitt syn som er med å  «avgjøre» om barnet får en formell diagnose eller ikke. 

Anonymkode: c0e75...47b

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Reflektert svar. Jeg er enig med deg, det er lurt å involvere fagpersonell når man er bekymret for et barn. Synsing er aldri bra, selv om det kan være fristende. 

Når det gjelder det å samhandle med andre barn, var både jeg og mannen min slik som vår sønn, at vi foretrakk eldre barn/voksne. Mannen min spurte om lov til å ligge på voksenpost da han som 9-åring måtte ta blindtarmen 😊

Husker også jeg var litt redd for jevnaldrende som barn. 😂

Som sagt, PPT mente der var vi foreldre som ev måtte pushe på for BUP og videe utredning. Det er et tankekors for meg at det er foreldrene sitt syn som er med å  «avgjøre» om barnet får en formell diagnose eller ikke. 

Anonymkode: c0e75...47b

Det er fortsatt ikke slik at du kan være sikker på at barnet ditt fyller kriteriene for en autismediagnose. Ut fra det du beskriver, så mest sannsynlig ikke. Diagnoser og utredning i spesialisthelsetjenesten (bup) skjer gjerne som følge av høyt symptomtrykk og nedsatt fungering. Om ditt barn klarer seg med litt tilpasning i bhg og skolen ikke trenger mer enn "å vite om han" fyller han mest sannsynlig ikke kriteriene for noen diagnose. Poenget fra ppt er vel heller at om dere er bekymret og ønsker en grundigere utredning enn det ppt/førstelinjetjenesten kan tilby så finnes det muligheter for slik utredning. 

Anonymkode: 115aa...98e

[Anonym bruker]

Hei igjen:) jeg har lest litt om autisme og snakket med ei jeg kjenner som har to barn med autisme. Og jeg er ikke like engstelig lengre. Men hun jeg kjenner måtte spesifisere til meg at det er store forskjeller innen autisme og at det kunne være greit å sjekke ut viss ikke ting kommer seg etter dren. For det hun sa til meg var at hennes barm aldri sa mamma, aldri pekte og aldri reagerte på navnene sine (dette kom seg da de ble litt eldre). Barnet mitt gjør alt dette. Og i tillegg viser han veldig gjensynsglede når jeg feks henter i barnehage eller når feks besteforeldre kommer på besøk. Han er også ganske så kosete og strekker armene opp for å bli løftet og koset med. Og selv om han ikke snakker klarer han å kommunisere hva han vil; sulten, tørst etc. Så jeg er litt roligere og håper språket løsner ved dreninnsettelse. Kontakter lege i morgen for å få fortgang i sakene. Tusen takk for alle som har tatt seg tid til å svar  fortsatt god påske til dere

Anonymkode: 89016...d0d

[Anonym bruker]

På 19.4.2019 den 8.12, Anonym bruker skrev:

Det høres ut som at språket er forsinket pga vann i mellomøret. Han begynner å bli større og har et større behov for å uttrykke seg verbalt. Når han ikke får til det, blir ham frustrert og sint og da utagerer små barn. Han nærmer seg også den mest «voldelige» alderen (i følge teoretikere er det 3-års alderen). Så utagering med dytting, slåing og biting er «normalt» en periode fremover. Det skal selvfølgelig ikke godtas, men det kan være greit å vite at utagerende oppførsel er normalt for alderen. 

Anonymkode: 44d8f...49d

Har to treåringa for tida og kan bekrefte at det er mykje vold i heimen og lav terskel for å bli frykteleg frustrert. Og dette er ungar med godt utvikla språk. Så at frustrasjonen kan nå uante høgder for ein som ikkje har fått lære seg språk pga væske i øyrene kan eg godt tenke meg!! Og leikekompetansen og interessa for å leike med andre er for det første ulik frå barn til barn, nokre utviklar det seint, andre tidlegare og språkproblem gjer det vanskelegare. 

Eg ville lagt vekk tankar om autisme og heller pusha på øyrekonsutlasjon og evt innlegging av den, eller kva det no er son skal til for å få til høyrselen.

 

Anonymkode: 806de...e0f

[Anonym bruker]

Var hos ØNH spesialist før helgen og nå blir det sendt henvisning til operasjon  så håper vi får time raskt! Men dere som har barn som har fått dren; hvor raskt kom språket etterpå? Og hvordan var de i tiden etter innsetting av dren? Hørte de umiddelbart etterpå?

Anonymkode: 89016...d0d

[Anonym bruker]

Ingen med erfaring med dren?:)

Anonymkode: 89016...d0d