Jump to content
Anonym bruker

Jeg orker ikke mer

Recommended Posts

Anonym bruker

Jeg er så ferdig med livet. Det er ingenting mer for meg. Jeg vil ikke mer, jeg orker ikke mer..

Anonymkode: fda42...5e1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Anonym bruker

Det har jeg følt også flere ganger. Men det er mulig å komme ut av det mørket du er i nå. Det finnes mye godt i livet for deg også.

Har du noen du kan snakke med?

Anonymkode: 0a053...1e2

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Ring hjelpetelefonen! 116 123! Klem❤️

Anonymkode: d1134...903

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det har jeg følt også flere ganger. Men det er mulig å komme ut av det mørket du er i nå. Det finnes mye godt i livet for deg også.

Har du noen du kan snakke med?

Anonymkode: 0a053...1e2

Ingen å snakke med. Ingen til å hjelpe meg. Jeg har prøvd, nesten et år, men nå merker jeg at det finnes ikke mer. Jeg er ferdig. Eneste som holder meg oppe er barna mine, men de fortjener bedre. Jeg er den verste de kunne fått. 

Jeg var bra, jeg var en god mamma. Så kom psyken og tok meg og jeg har kjempa så hardt det siste året,  men j3g har ikke mer igjen..

Anonymkode: fda42...5e1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Ring hjelpetelefonen! 116 123! Klem❤️

Anonymkode: d1134...903

Jeg har snakket med dem før. Hun jeg snakket med var gull, men så er jeg alene igjen. Jeg har vært i systemet i 19år, og jeg er ikke 30 enda engang. Jeg hadde det så fint, så ble alt dritt. Jeg har kjempa og kjempa pga av barna jeg var så dum og få. Og jeg innser de fortjener bedre.

Anonymkode: fda42...5e1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Du har barn. Hold ut! Barna trenger mammaen sin. Ingenting kan erstatte deg. De elsker deg. Ring hjelpetelefonen nå! Ting kan endre seg til det bedre, du ser det kanskje bare ikke akkurat nå 

Anonymkode: d1134...903

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker
5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ingen å snakke med. Ingen til å hjelpe meg. Jeg har prøvd, nesten et år, men nå merker jeg at det finnes ikke mer. Jeg er ferdig. Eneste som holder meg oppe er barna mine, men de fortjener bedre. Jeg er den verste de kunne fått. 

Jeg var bra, jeg var en god mamma. Så kom psyken og tok meg og jeg har kjempa så hardt det siste året,  men j3g har ikke mer igjen..

Anonymkode: fda42...5e1

Det er hjelp å få, kjære deg!

Føler du at du er suicidal nå? I så fall ringer du legevakten og sier det, da får du hjelp her og nå.

Hvis du ikke er suicidal, så kan du likevel få hjelp. Ring det telefonnummeret den andre oppga over her, de har åpent døgnet rundt. Så får du snakke med noen.

Og så må du legge en plan for hvordan du skal få det bra igjen. Det er absolutt ingen som kan erstatte deg for ungene dine. De har bare en mamma, ingen kan erstatte deg. De trenger deg.

Lag deg en liste her og nå over ting du skal gjøre.

Mandag morgen ringer du fastlegen din og ber om en hastetime og forteller hvor langt nede du er nå. Om du synes det er vanskelig å si det, skriv det på en lapp og bare lever lappen til legen. Da tar legen ansvar for samtalen videre.

Som mor vil du bli prioritert med tanke på å få hjelp hos f.eks. DPS eller annet tilbud. Dette vil også legen din ha oversikt over.

Videre tar du kontakt med barnevernet og sier at nå må du ha hjelp. Da kan du få avlastning slik at du får tid til å hente deg litt inn innimellom, få en pustepause. Min halvbrors mor gjorde det da min halvbror var liten. Det var det beste hun gjorde noen gang, min halvbror fikk et supert avlastningshjem med gode og trygge omsorgspersoner. Han følte han var på "ferie" der hver gang, moren fikk hentet seg inn.

Om du ikke har familie så er det også mulig å få hjelp til noen som kan komme hjem til deg på fast basis og være en støtte. I farta husker jeg ikke hva de heter, men de finnes mange steder i landet. Frivillighetssentralen driver også lignende flere steder.

Det finnes mange muligheter for deg, og du trenger på ingen måte å stå alene i dette. Be om hjelp. Det er mange som har vært der du føler du er nå og som har fått hjelp. Det viktigste er at du ber om hjelp nå.

Stor klem ❤️

Anonymkode: 0a053...1e2

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ann Christin

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det.

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slag s kompetanse som ligger bak svarene du vil få.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113.

Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

    Mental Helse: 116 123
    Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen Ann Christin, admin

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest
This topic is now closed to further replies.

Artikler fra forsiden

×