Jeg klarer ikke stole på samboer og har blitt så kontrollerende

[Anonym bruker]

Jeg var ikke sånn i starten av forholdet, men etter mye løgner og ting han unngår å si har jeg fått veldig tillitsproblemer og blitt sjalu og kontrollerende. Jeg føler at hver gang vi skal starte på nytt så dukker det opp nye ting han har løyet om. Jeg har hatt en tøff oppvekst og har en vanskelig relasjon til menn sånn generelt. Jeg kastet han ut i sinne etter en løgn og nå mener han at det er bedre at vi er fra hverandre over tid. For meg er dette det verste og jeg blir enda mer usikker og utrygg. Føler meg såret og lei meg for at han bare blir borte og tror at det skal gjøre at jeg får mer tillitt til han. Vi har kjøpt hus og har flere barn som begynner å lure. Jeg vil ikke lyve for dem over tid og har tilbudt hsn om å få snakket ut,men nå leker han veldig kostbar og bryr seg hverken om hva jeg eller barna føler oppi det hele. 

Jeg må fortelle barna at det er slutt i helgen og gruer meg til å få sagt det, for ksn ikke være med en som tror tiden til hjelp gjør det bedre og som bryr seg så lite. For meg klarer jeg ikke bygge opp eller skape noe tillitt når han bare blir borte på den måten. 

Føler han sier fra seg alt ansvaret for å få «fri» og jeg er i tillegg gravid med flere barn. Han vet jeg har vært veldig nedenfor og at jeg har det tøft så hadde trengt han her nå. 

Hva ville dere gjort her? Jeg vet jeg har mye hormoner om dagen og ikke er så lett, men å bare bli borte og mene st han ikke kommer hjem før etter flere uker er uaktuelt i mine øyne. 

Anonymkode: b03a6...a99

[Anonym bruker]

Jeg ville ringt familievernkontoret mandag morgen og tryglet om en hastetime for dere. Om du forklarer situasjonen pluss det at du er gravid så kan det være dere kan få en raskere time.

Avstand vil aldri reparere tillit. Skal dere reparere noe som helst så må dere jobbe med det.

Men helt ærlig, hvorfor vil du ha tilbake en mann som lyver og som nå ikke en gang bryr seg om hvordan barna opplever det at han har flyttet ut?

Hvis jeg ikke hadde kommet langt i svangerskapet ville jeg i en slik situasjon ikke fått flere barn med denne mannen. Men er det gått for langt, da må du bare gjøre det beste ut av det. Dere skylder barna dere har valgt å få å forsøke å reparere forholdet. Men om han har et mønster med å lyve om alle ting, da er det ikke sikkert han kommer til å endre seg. Og han vil aldri endre seg for din del. Han må ha et ønske om å endre seg selv.

Ring familievernkontoret mandag. Snakk med mannen i helgen før barna. Hvis han ønsker en skillsmisse, da bestiller dere megling på fvk. Men ta også vanlige timer der for å bli bedre på å samarbeide om barna som er deres felles ansvar, ikke bare ditt. Og hvis han har flyttet ut for godt, da må du få ham til å endre bostedsadresse i folkeregisteret så fort som mulig slik at du kan få de stønadene du har rett på og sikkert trenger.

Anonymkode: 86f31...cc9

[Anonym bruker]

Takk for svar, du sier noe der og det er kanskje ikke så mye å bygge på når det dukker opp løgner som gjør meg verre,usikker og utrygg. Han vil ikke snakke og har bestemt seg for at tid for meg er den beste løsningen til å skape tillitt. Har prøvd å si at han gjør tilliten verre ved å nekte å komme hjem, men han bare står på sitt og det gjør st jeg bare stoler enda mindre på han. Han tror at det å være fra hverandre gjør forholdet bedre på sikt noe det absolutt ikke gjør. Man må være voksne mennesker å snakke sammen iallefall når det er barn innblandet. Men jeg tenker at han ikke elsker meg nok og selvpåført dette som litt fri. Det han ikke skjønner er at jeg ikke klarer å stole på han når han gjør det på denne måten. Det er små løgner og ting han unngår å si som gjør meg mistenksom og når han lover å være ærlig så dukker det opp småting. Føler dette har ødelagt så mye og som gjør meg til en person jeg ikke vil være. 

Anonymkode: b03a6...a99

[Anonym bruker]

Jeg forstår virkelig ikke at han har samvittighet til å gjøre dette mot oss og i tillegg la meg ta alt ansvar hjemme med barn,hus og dyr nå som jeg er så langt nede fra før av noe han vet veldig godt. Dette gjør bare ting enda verre og jeg kommer ikke til å stole på han igjen når han svikter oss på den måten. 

Anonymkode: b03a6...a99

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar, du sier noe der og det er kanskje ikke så mye å bygge på når det dukker opp løgner som gjør meg verre,usikker og utrygg. Han vil ikke snakke og har bestemt seg for at tid for meg er den beste løsningen til å skape tillitt. Har prøvd å si at han gjør tilliten verre ved å nekte å komme hjem, men han bare står på sitt og det gjør st jeg bare stoler enda mindre på han. Han tror at det å være fra hverandre gjør forholdet bedre på sikt noe det absolutt ikke gjør. Man må være voksne mennesker å snakke sammen iallefall når det er barn innblandet. Men jeg tenker at han ikke elsker meg nok og selvpåført dette som litt fri. Det han ikke skjønner er at jeg ikke klarer å stole på han når han gjør det på denne måten. Det er små løgner og ting han unngår å si som gjør meg mistenksom og når han lover å være ærlig så dukker det opp småting. Føler dette har ødelagt så mye og som gjør meg til en person jeg ikke vil være. 

Anonymkode: b03a6...a99

Han er jo veldig unnvikende. Han bruker løgner hele tiden. Nå velger han å distansere seg og tror at ting da løser seg av seg selv. Da virker han faktisk både veldig unnvikende/konfliktsky og nå også litt kontrollerende når han tror han sitter på fasiten på hvordan du skal bli bedre. Det er også en ansvarsfraskrivelse fra hans side. Han ser ikke problemet med alle løgnene han stadig kommer med. Nå straffer han deg ved å være borte fra familien, selv om han vet han trengs der nå, og så bestemmer han at det er det du "trenger".

Du skrev i første innlegget ditt at du ikke var sjalu eller kontrollerende tidligere, men at du er blitt det etter alle løgnene han har kommet med over tid. Da tenker jeg at enten må han innse at det at han velger å lyve hele tiden er et problem for forholdet og familien - og ønske og være villig til å gjøre noe med det! - eller så har ikke forholdet noen fremtid.

Jeg synes du skal være tøff, si at hvis han ikke er villig til å jobbe med forholdet og tilliten i forholdet og årsakene til at han velger å lyve hele tiden, da er bestemmer dere heller mekling, for nå finner du deg ikke lenger i alt dette tullet og respektløse fra hans side, at han må begynne å ta ansvar for sine handlinger og for familien.

Tenk litt gjennom hvordan du var tidligere og hvordan du er blitt. Hva må du gjøre for å endre noe? Du kan ikke endre ham om han ikke vil det selv. Da må du endre det du selv kan endre.

Anonymkode: 86f31...cc9

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke endre meg når jeg ikke klarer å stole på han og nå gjør han så jeg bare blir mer og mer usikker og det vil IKKE redde dette forholdet. Jeg ga han en sjanse om å komme hjem å snakke idag da barna er borte på overnatting,men han valgte heller å ha fri og det kommer jeg ikke til å tilgi uansett nå. Resten av helgen er barna her og da får vi ikke snakket sammen. Jeg må bare se at han ikke vil nok til å redde dette forholdet og gå videre. Jeg skal sette meg ned å snakke med barna i morgen og forberede meg litt om hva jeg skal si. Jeg ga et ultimatum istad og han valgte å ikke bry seg og han gidder heller ikke svare på mld og da føler jeg at han er som min forrige samboer som alltid rømte fra problemene. Trodde faktisk aldri han ville gjøre dette mot oss og nå er det nok. Jeg er rimelig sta og når jeg bestemmer meg for noe så gjennomfører jeg det. Jeg vet med meg selv at jeg ga han en sjanse om å komme idag å snakke og når han velger å bare drite i det så må jeg sette ned foten. 

Anonymkode: b03a6...a99