Gå til innhold

Hvordan slå av følelser helt?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg er 37 år gammel, har vært samboer med en mann og er nå gift med en annen. 

Før jeg ble 19 hadde jeg aldri kysset noen, fått kjærlighetserklæring eller interesse fra gutter.  Ikke fordi jeg ikke ville, men fordi ingen var interessert. Hver gang jeg tok initiativet, ble jeg avvist og latterliggjort.

Så traff jeg samboeren min da jeg var 19. Jeg ble stormforelsket og kjempet for ham virkelig. Han var 10 år eldre enn meg og var nok litt lavere enn meg på utseendeskala, men jeg synes han var den peneste og snilleste selvfølgelig. Etterhvert merket jeg at han ble mer og mer kritisk til mitt utseende, krevde at jeg skulle sminke meg hver dag, kløp i ikke-eksisterende fett på magen etter at jeg fødte to barn, sa jeg var lat. Til slutt registrerte han seg på flere datingssider og møtte mange unge jenter for sex. Da jeg oppdaget det, ga han meg skylda siden jeg ble gammel og feit ifølge ham. Av hans venner fant jeg ut at han egentlig aldri elsket meg. Jeg var bare status for ham siden jeg hadde modellkropp og var mye yngre. Han trodde også at han kunne lettere kue en ung jente enn ei på sin egen alder. Det ble skilsmisse og jeg ble alene med to barn. Han nekter å ha kontakt med barna. 

Så var jeg singel i 5 år. I løpet av disse årene har jeg både hatt perioder der jeg var veldig sosial når min mor kunne passe barna - gikk ut på byen, var med på arrangementer der det var en del menn, og mer rolige perioder der jeg var mest hjemme, på jobb og barnas aktiviteter. Jeg var også aktiv på nett.

De to første årene var jeg ikke på leit. Og det var to år helt alene, uten tilbud fra en eneste mann. Så fulgte tre år der jeg var på utkikk etter en mann. På datingssider er det ingen som skrev til meg først bortsett fra noen friker. De fleste meldingene fra meg forble ubesvart. På byen prøvde ingen å sjekke meg opp, selv om det er flink å danse, hyggelig osv. De eneste tilbudene jeg fikk, var for kortvarig sexforhold, og enda måtte egentlig jeg selv ta initiativet.

Så møtte jeg mannen. Det var igjen jeg som viste interesse først. Vi ble gift og fikk ett barn. Så fant jeg ut at han var utro med ei felles venninne hele perioden da jeg var gravid, og ett år etter fødselen. Han holdt på å bli sammen med denne andre dama, men feiget til slutt ut og ble hos meg. Selv om jeg sa klart fra at han kunne gå til henne hvis det er henne han elsket. Så fulgte årene med total sexnekt fra hans side, uten forklaring, total neglisjering av meg (han vil ikke prate med meg, har ingen interesse av mine ting, gjør ikke husarbeid).

Til slutt presser jeg ham og han innrømmet at han aldri har vært forelsket i meg. Han valgte meg fordi han hadde dårligere opplevelser med flere ekser (vold, rus, utroskap), mens jeg var stabil økonomisk, ikke brukte rusmidler, var rolig og etter hans mening en god mor. Han tenner derfor ikke på meg og klarer ikke å ha sex med meg. Han tvang seg selv til det i begynnelsen, men klarer ikke det mer nå. Jeg er ikke hans type dame og vi har ifølge ham ingenting til felles. Han vil likevel verken skilles eller ha åpent forhold. 

For en stund siden har jeg blitt betatt av en mann. Ryddig som jeg er tenkte jeg at jeg kunne bli venn med ham for å bli kjent, uten å tillate meg noe som helst flørting eller noe fysisk. Jeg har flere mannlige venner, så for meg er det normalt med kompiser uten fordeler. Vi omgås ikke så ofte, men treffer hverandre jevnlig på grunn av felles aktivitet. Men mine forsøk på å foreslå noe rant ut i sanden. Så jeg ga opp det. 

Så en oppsummering er som følger: i løpet av mine 37 år på jorda har jeg aldri blitt sjekket av en mann. Aldri fått interesse fra en mann. Ingen har noensinne vært forelsket i meg. Ingen har gitt meg komplimenter eller blikk. Samtidig har jeg ikke dårlig selvtillit, jeg vet at jeg er gjennomsnittlig pen, kan kle meg, er interessant å prate med, hyggelig osv. Jeg har nå bestemt meg å leve sammen med mannen til minste er flyttet ut. Jeg orker ikke å se henne annenhver uke og bryte opp søskenflokken for å være alene. For jeg finner aldri en mann som er interessert. Å ta initiativet selv kommer jeg heller ikke til å gjøre, det gjør alt for vondt å bli avvist igjen og igjen. 

Hvordan forsone seg med at jeg aldri vil oppleve kjærlighet? Skru av behovet for sex, nærhet, slutte å se på menn som attraktive og bli fristet til å ta initiativet? Trenger desperat råd.

Anonymkode: b683d...70c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg får inntrykk av at du er litt sånn selvutslettende snill og av den grunn er blitt en drittsekkmagnet. 

Du skal ikke forsone deg med at du aldri får oppleve kjærlighet, et godt forhold, respekt, omtanke og alt som hører med. 

Sett deg ned og tenk over hvor grensene dine er. Hva trenger du, hva ønsker du, hvor ligger listen for hva som er greit for deg i et forhold, hva må til for at du skal ha det bra. Når du kjenner at du vet dette godt nok til å formulere det for andre, har du satt en standard som er din standard og den skal du ikke fravike. 

Din nåværende mann kan velge bort intimitet i elstrskapet for seg - han kan ikke ta det valget og si det også skal gjelde deg. Vil han være gift med deg på de premissene, får han greit godta at du får dekket dine behov utenfor ekteskapet. 

 

Anonymkode: 26fb8...0b4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg får inntrykk av at du er litt sånn selvutslettende snill og av den grunn er blitt en drittsekkmagnet. 

Du skal ikke forsone deg med at du aldri får oppleve kjærlighet, et godt forhold, respekt, omtanke og alt som hører med. 

Sett deg ned og tenk over hvor grensene dine er. Hva trenger du, hva ønsker du, hvor ligger listen for hva som er greit for deg i et forhold, hva må til for at du skal ha det bra. Når du kjenner at du vet dette godt nok til å formulere det for andre, har du satt en standard som er din standard og den skal du ikke fravike. 

Din nåværende mann kan velge bort intimitet i elstrskapet for seg - han kan ikke ta det valget og si det også skal gjelde deg. Vil han være gift med deg på de premissene, får han greit godta at du får dekket dine behov utenfor ekteskapet. 

 

Anonymkode: 26fb8...0b4

Jeg vet hva jeg vil ha. Problemet mitt har hele livet vært at ingen noensinne har vært interessert eller forelsket i meg, verken drittsekker eller ordentlige menn. Av samme grunn kan jeg ikke skaffe meg elsker om jeg ville. 

Anonymkode: b683d...70c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For litt innsikt i menn og hva de er tiltrukket av hos kvinner er Matthew Hussey (get the guy) en å søke opp på youtube :) 

 

Anonymkode: 26fb8...0b4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke sikkert du har rett i at ingen har vært interessert i deg eller forelsket i deg, HI. De siste årene har jeg fått vite av flere fra min ungdom/fortid som har fortalt at de var forelsket i meg i vår ungdom eller i 20-årene. Jeg er normalt en god menneskekjenner og fanger opp småsignaler i de fleste. Men disse mennene har jeg aldri noensinne fanget noen interesse hos. Ikke ett blikk, ikke én kommentar. Felles for disse er også at de nå har sagt at de ikke trodde de hadde noen som helst sjanse hos meg. Det er pussig for meg å høre, for jeg ville trodd det var motsatt ;)

Poenget er at de kan være der, bare at de av en eller annen grunn ikke lar deg se interessen. At ordentlige menn ikke viser deg interesse når du er i et forhold, det er egentlig bare bra, da respekterer de at du er i forhold og unngår å gjøre noe som kan gjøre deg usikker. Og drittsekkene - de ønsker du uansett ikke oppmerksomhet fra. Drittsekker kommer i ulike utgaver. Du har de som ikke har samvittighet og helst bare vil harve over flest mulig. Men så har du også en type som riktignok harver over damer, men som likevel pussig nok har en samvittighet og ikke går etter damer som de mener er for ordentlige og som de derfor respekterer ved å ikke sjekke opp så lenge de ikke selv var klare for forhold. To menn har fortalt meg at jeg var i den siste kategorien.

Poenget er at det kan være mange rundt deg som du ikke vet om. Men så lenge du trolig er den ordentlige som du trolig er, og du er gift, da vil du trolig ikke bli sjekket opp heller.

At du ikke ble sjekket opp de par årene du var singel, det trenger heller ikke bety så mye, for da var du nok ubevisst preget av det forholdet du hadde kommet ut av. Han du nå hadde møtt som du likte, men som ikke var interessert, han var bare ikke den rette - og viktigere, du er ikke tilgjengelig!

Om du er såpass flott som det virker som så er det faktisk veldig mange menn på nett som ikke tør ta kontakt med damer de uansett tror at de ikke vil ha sjanse på. Hvilke typer menn man tiltrekker seg på nettdating kommer også veldig an på hvordan man legger opp profilen sin, ikke bare med bildene, men også teksten.

Jeg har en profil på et datingforum. Den har vært der noen år selv om jeg egentlig ikke har vært i modus til å møte noen. Jeg har nettopp flyttet. Da jeg bodde i det forrige fylket var det ingen fra fylket som tok kontakt. Men nå etter jeg flyttet derfra, nå har plutselig mange fra det fylket tatt kontakt. Menn som har vært der hele tiden jeg har vært der. Menn jeg har vært innom profilene til tidligere, noen også flere ganger. Men nå tar de altså kontakt, selv om mange av dem har skrevet i profilen at de kan møte noen fra hele landet, men ikke er interessert i å flytte selv. Jeg har samme bildene som tidligere, matchtallene er de samme. Ingenting har endret seg, bortsett fra at jeg har flyttet mange timer unna. Jeg har altså vært helt uinteressant for disse i noen år, nå er de plutselig interesserte. Så... det er ikke så enkelt å forstå.

Jeg tror anonym 0b4 har viktige poeng. Du svarer henne at du vet hva du vil ha. Det kan hende du gjør, men likevel er jeg ikke sikker på om du greier å vise det. Du har hatt to elendige forhold med menn som har behandlet deg dårlig. Det gjør noe med deg, det gjør noe med hva du forventer av menn, det gjør noe med selvbildet og selvtilliten din. Og likevel velger du nå å bli i et forhold hvor du fremdeles lar deg kontrollere av mannen som har behandlet deg så dårlig. Han har vært utro, du skal ikke få ha sex med hverken ham eller andre. Det er et stort element av kontroll i det bildet. Og du lar deg kontrollere på dette området, noe som også tar fra deg selvtilliten/-bildet som kvinne. Du mister muligheten til å være deg selv som den kvinnen du er. Og så lenge du er i det forholdet så gjør du også deg selv utilgjengelig for ordentlige menn der ute. Hvorfor? Det er ikke det at ordentlige menn som kan bli interessert i deg ikke er der ute, for det er de! Men du velger som du gjør fordi erfaringene dine til nå har fratatt deg troen på deg selv som attraktiv kvinne som fortjener å ha en god mann som flørter med deg, begjærer deg og ønsker å være trofast mot deg.

Du tror kanskje du vet hva du vil ha. Kanskje vet du det også. Men jeg tror ikke du tror nå at du fortjener en så god mann som du egentlig ønsker deg, for du har aldri opplevd et godt forhold. Men ikke la de to drittsekkene få definere ditt liv og dine følelser fremover. Om du velger å bli i et forhold hvor mannen skal få kontrollere din seksualitet ved å gjøre deg aseksuell, og du velger å "slå av følelsene"  så vil du garantert  gjøre deg selv enda mer utilgjengelig. Da vil du komme enda lenger fra det du egentlig ønsker deg, hvem du egentlig ønsker å være. Da vil du trolig få en lenger vei til et godt forhold en gang i fremtiden, for det du lever med nå bygger deg ned dag for dag.

Hadde jeg vært deg ville jeg diskutert de opplevelsene du har hatt med disse to mennene med fagfolk. For å få litt andre perspektiv på det, kanskje se ting litt anderledes. Du kan nok få timer på familievernkontoret alene, for dette har jo med ekteskapet ditt å gjøre, om du skal bli i et så dårlig forhold eller ikke, hvordan overleve følelsesmessig hvis du blir der osv. Nå har jeg inntrykk av at du lar forhistorien din med negative erfaringer med to menn få styre og bestemme fremtiden din, og det tror jeg ikke du er tjent med. For du vil ikke greie å skru av den du egentlig er. Du vil ikke greie å skru av behovet for å ha et godt sexliv så lenge du har en så sunn sexlyst. Du bør ikke forsøke å skru av ønsket om å bli behandlet godt og bli sett på som attraktiv av den du deler livet med. Da er det bedre å jobbe for å la den du egentlig er, men ikke får ut når du blir i et destruktivt forhold, få en mulighet til å utvikle seg.

Anonymkode: 147fd...732

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke sikkert du har rett i at ingen har vært interessert i deg eller forelsket i deg, HI. De siste årene har jeg fått vite av flere fra min ungdom/fortid som har fortalt at de var forelsket i meg i vår ungdom eller i 20-årene. Jeg er normalt en god menneskekjenner og fanger opp småsignaler i de fleste. Men disse mennene har jeg aldri noensinne fanget noen interesse hos. Ikke ett blikk, ikke én kommentar. Felles for disse er også at de nå har sagt at de ikke trodde de hadde noen som helst sjanse hos meg. Det er pussig for meg å høre, for jeg ville trodd det var motsatt ;)

Poenget er at de kan være der, bare at de av en eller annen grunn ikke lar deg se interessen. At ordentlige menn ikke viser deg interesse når du er i et forhold, det er egentlig bare bra, da respekterer de at du er i forhold og unngår å gjøre noe som kan gjøre deg usikker. Og drittsekkene - de ønsker du uansett ikke oppmerksomhet fra. Drittsekker kommer i ulike utgaver. Du har de som ikke har samvittighet og helst bare vil harve over flest mulig. Men så har du også en type som riktignok harver over damer, men som likevel pussig nok har en samvittighet og ikke går etter damer som de mener er for ordentlige og som de derfor respekterer ved å ikke sjekke opp så lenge de ikke selv var klare for forhold. To menn har fortalt meg at jeg var i den siste kategorien.

Poenget er at det kan være mange rundt deg som du ikke vet om. Men så lenge du trolig er den ordentlige som du trolig er, og du er gift, da vil du trolig ikke bli sjekket opp heller.

At du ikke ble sjekket opp de par årene du var singel, det trenger heller ikke bety så mye, for da var du nok ubevisst preget av det forholdet du hadde kommet ut av. Han du nå hadde møtt som du likte, men som ikke var interessert, han var bare ikke den rette - og viktigere, du er ikke tilgjengelig!

Om du er såpass flott som det virker som så er det faktisk veldig mange menn på nett som ikke tør ta kontakt med damer de uansett tror at de ikke vil ha sjanse på. Hvilke typer menn man tiltrekker seg på nettdating kommer også veldig an på hvordan man legger opp profilen sin, ikke bare med bildene, men også teksten.

Jeg har en profil på et datingforum. Den har vært der noen år selv om jeg egentlig ikke har vært i modus til å møte noen. Jeg har nettopp flyttet. Da jeg bodde i det forrige fylket var det ingen fra fylket som tok kontakt. Men nå etter jeg flyttet derfra, nå har plutselig mange fra det fylket tatt kontakt. Menn som har vært der hele tiden jeg har vært der. Menn jeg har vært innom profilene til tidligere, noen også flere ganger. Men nå tar de altså kontakt, selv om mange av dem har skrevet i profilen at de kan møte noen fra hele landet, men ikke er interessert i å flytte selv. Jeg har samme bildene som tidligere, matchtallene er de samme. Ingenting har endret seg, bortsett fra at jeg har flyttet mange timer unna. Jeg har altså vært helt uinteressant for disse i noen år, nå er de plutselig interesserte. Så... det er ikke så enkelt å forstå.

Jeg tror anonym 0b4 har viktige poeng. Du svarer henne at du vet hva du vil ha. Det kan hende du gjør, men likevel er jeg ikke sikker på om du greier å vise det. Du har hatt to elendige forhold med menn som har behandlet deg dårlig. Det gjør noe med deg, det gjør noe med hva du forventer av menn, det gjør noe med selvbildet og selvtilliten din. Og likevel velger du nå å bli i et forhold hvor du fremdeles lar deg kontrollere av mannen som har behandlet deg så dårlig. Han har vært utro, du skal ikke få ha sex med hverken ham eller andre. Det er et stort element av kontroll i det bildet. Og du lar deg kontrollere på dette området, noe som også tar fra deg selvtilliten/-bildet som kvinne. Du mister muligheten til å være deg selv som den kvinnen du er. Og så lenge du er i det forholdet så gjør du også deg selv utilgjengelig for ordentlige menn der ute. Hvorfor? Det er ikke det at ordentlige menn som kan bli interessert i deg ikke er der ute, for det er de! Men du velger som du gjør fordi erfaringene dine til nå har fratatt deg troen på deg selv som attraktiv kvinne som fortjener å ha en god mann som flørter med deg, begjærer deg og ønsker å være trofast mot deg.

Du tror kanskje du vet hva du vil ha. Kanskje vet du det også. Men jeg tror ikke du tror nå at du fortjener en så god mann som du egentlig ønsker deg, for du har aldri opplevd et godt forhold. Men ikke la de to drittsekkene få definere ditt liv og dine følelser fremover. Om du velger å bli i et forhold hvor mannen skal få kontrollere din seksualitet ved å gjøre deg aseksuell, og du velger å "slå av følelsene"  så vil du garantert  gjøre deg selv enda mer utilgjengelig. Da vil du komme enda lenger fra det du egentlig ønsker deg, hvem du egentlig ønsker å være. Da vil du trolig få en lenger vei til et godt forhold en gang i fremtiden, for det du lever med nå bygger deg ned dag for dag.

Hadde jeg vært deg ville jeg diskutert de opplevelsene du har hatt med disse to mennene med fagfolk. For å få litt andre perspektiv på det, kanskje se ting litt anderledes. Du kan nok få timer på familievernkontoret alene, for dette har jo med ekteskapet ditt å gjøre, om du skal bli i et så dårlig forhold eller ikke, hvordan overleve følelsesmessig hvis du blir der osv. Nå har jeg inntrykk av at du lar forhistorien din med negative erfaringer med to menn få styre og bestemme fremtiden din, og det tror jeg ikke du er tjent med. For du vil ikke greie å skru av den du egentlig er. Du vil ikke greie å skru av behovet for å ha et godt sexliv så lenge du har en så sunn sexlyst. Du bør ikke forsøke å skru av ønsket om å bli behandlet godt og bli sett på som attraktiv av den du deler livet med. Da er det bedre å jobbe for å la den du egentlig er, men ikke får ut når du blir i et destruktivt forhold, få en mulighet til å utvikle seg.

Anonymkode: 147fd...732

Takk for svar. Det er noe i det du sier. Når det gjelder det at denne mannen ikke ønsket vennskap med meg fordi jeg er gift, er imidlertid rart. Jeg har som sagt flere mannlige kompiser, vi holder på med samme aktivitet osv. 

Jeg har for øvrig vært singel i hele fem år uten at noen har vist interesse, rart du mener det er for kort tid. Jeg er som sagt 37 år nå, skal jeg måtte gå singel i 10-15 år? Da er jeg jo gammel. Samtidig som jeg har gått glipp av halve oppveksten til minste. Jeg bor i tillegg i mannens by og har svært lite nettverk.

Anonymkode: b683d...70c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar. Det er noe i det du sier. Når det gjelder det at denne mannen ikke ønsket vennskap med meg fordi jeg er gift, er imidlertid rart. Jeg har som sagt flere mannlige kompiser, vi holder på med samme aktivitet osv. 

Jeg har for øvrig vært singel i hele fem år uten at noen har vist interesse, rart du mener det er for kort tid. Jeg er som sagt 37 år nå, skal jeg måtte gå singel i 10-15 år? Da er jeg jo gammel. Samtidig som jeg har gått glipp av halve oppveksten til minste. Jeg bor i tillegg i mannens by og har svært lite nettverk.

Anonymkode: b683d...70c

Det er jo ikke rart at han ikke ønsker vennskap. Han ser trolig mer en vennepotensiale i deg, og du er utilgjengelig.  :) Kanskje han ikke orker være venn når han har lyst på så mye mer med deg.  

Du må tro på at du fortjener kjærlighet 

Anonymkode: 26fb8...0b4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar. Det er noe i det du sier. Når det gjelder det at denne mannen ikke ønsket vennskap med meg fordi jeg er gift, er imidlertid rart. Jeg har som sagt flere mannlige kompiser, vi holder på med samme aktivitet osv. 

Jeg har for øvrig vært singel i hele fem år uten at noen har vist interesse, rart du mener det er for kort tid. Jeg er som sagt 37 år nå, skal jeg måtte gå singel i 10-15 år? Da er jeg jo gammel. Samtidig som jeg har gått glipp av halve oppveksten til minste. Jeg bor i tillegg i mannens by og har svært lite nettverk.

Anonymkode: b683d...70c

Jeg trodde det var to år, ikke fem. Poenget er at jeg tror kanskje du må jobbe mer med å virkelig tro på at du fortjener å oppleve god og ekte kjærlighet og bli behandlet med respekt. Du vet det logisk, men jeg er ikke sikker på om du egentlig føler det, for du har hatt mange episoder som har gitt deg inntrykk av det motsatte.

Jeg var selv redd for å være tydelig på hvem jeg var. Hadde ikke samme erfaringer som deg, men ting i oppveksten hadde gjort at jeg egentlig ikke trodde at jeg var elskbar. Jeg visste det utmerket godt fornuftsmessig, var klar over mine gode og sterke sider. Men en del av meg trodde likevel ikke at jeg kunne elskes. Derfor ble jeg også, som anonym 0b4 skrev, den snille og veldig "pleasende", i så stor grad at mennen nok ikke følte de kjente meg. Jeg turde ikke ta nok plass i forhold, jeg turde egentlig ikke være meg selv fullt ut - selv om jeg på den tiden trodde jeg var det. Så jeg måtte jobbe mye med meg selv for å snu dette mønsteret og disse følelsene i meg selv. Jeg har måttet tørre bli tydeligere, ta mer plass. Det er faktisk ok å sette grenser og stille krav og ta plass i et forhold. Og så måtte jeg innse at jeg måtte begynne å se på menn på en annen måte for å unngå de som ikke er nok i det. Om en mann sa de rette tingene trodde jeg det og hadde all verdens unnskyldninger for de episodene som gjorde at jeg burde forstått at de ikke var nok i det følelsesmessig. Men jeg ønsket så veldig at det skulle fungere, så jeg lukket øynene for det som egentlig var ganske tydelige tegn. Handling og ord er like viktige. Ord uten handling er verdiløse. En mann må vise at han ønsker deg, at han vil prioritere deg, involvere deg. Han må vise at han tar hensyn til deg og dine følelser og at han respekterer deg. Og du må ta det som en selvfølge, forvente deg at han gjør dette. Du må ta plass i ditt eget forhold.

I det forholdet du er i nå krasjer alt. Han løy til deg om dine intensjoner for forholdet. Han har behandlet deg enormt respektløst med utroskapen mens du var gravid og første året etterpå. Men han behandler deg egentlig mye verre nå, når han ikke vil snakke med deg, ikke vil ha noe med deg å gjøre, at han ikke tenner på deg - og samtidig mener han at han kan kontrollere deg til å bli i forholdet uten noe som helst nærhet, hverken intimt eller følelsesmessig. Han forventer at han kan utnytte deg som hans personlige tjener, for selv gidder han ikke bidra med noe i hjemmet. I dette forholdet er du i ferd med å viske ut deg selv. Det er det ingen fremtid i.

Nei, du må ikke være singel for evig og alltid. Men i praksis er du singel i dag. Du lever i et ikke-forhold. Dvs. du er ensom og enslig, men uten mulighetene til å utvikle deg selv, du bryter deg selv ned og blir nedbrutt i dette forholdet, du blir usynlig som kvinne og person. I dette forholdet forlenger du din alenetilværelse langt mer enn om du går fra mannen. Du er såpass frustrert over å ikke leve med kjærlighet, at det å bli i flere år i dette forholdet tror jeg vil ødelegge deg mer. Du vil bli mer bitter, mer overbevist om at du ikke er verdt å elske eller respektere eller bli begjært - for du lever med "bekreftelsen" på dette hver eneste dag. Og du velger det selv.

Vil du oppleve kjærlighet så må første steg være å komme deg ut av det forferdelig ødeleggende forholdet du lever i i dag. Så må du bearbeide de svikene du har opplevd og hva det har gjort med deg. Da tenker jeg du vil oppleve at du blir mer tilgjengelig og mottakelig for gode menn.

Anonymkode: 147fd...732

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg trodde det var to år, ikke fem. Poenget er at jeg tror kanskje du må jobbe mer med å virkelig tro på at du fortjener å oppleve god og ekte kjærlighet og bli behandlet med respekt. Du vet det logisk, men jeg er ikke sikker på om du egentlig føler det, for du har hatt mange episoder som har gitt deg inntrykk av det motsatte.

Jeg var selv redd for å være tydelig på hvem jeg var. Hadde ikke samme erfaringer som deg, men ting i oppveksten hadde gjort at jeg egentlig ikke trodde at jeg var elskbar. Jeg visste det utmerket godt fornuftsmessig, var klar over mine gode og sterke sider. Men en del av meg trodde likevel ikke at jeg kunne elskes. Derfor ble jeg også, som anonym 0b4 skrev, den snille og veldig "pleasende", i så stor grad at mennen nok ikke følte de kjente meg. Jeg turde ikke ta nok plass i forhold, jeg turde egentlig ikke være meg selv fullt ut - selv om jeg på den tiden trodde jeg var det. Så jeg måtte jobbe mye med meg selv for å snu dette mønsteret og disse følelsene i meg selv. Jeg har måttet tørre bli tydeligere, ta mer plass. Det er faktisk ok å sette grenser og stille krav og ta plass i et forhold. Og så måtte jeg innse at jeg måtte begynne å se på menn på en annen måte for å unngå de som ikke er nok i det. Om en mann sa de rette tingene trodde jeg det og hadde all verdens unnskyldninger for de episodene som gjorde at jeg burde forstått at de ikke var nok i det følelsesmessig. Men jeg ønsket så veldig at det skulle fungere, så jeg lukket øynene for det som egentlig var ganske tydelige tegn. Handling og ord er like viktige. Ord uten handling er verdiløse. En mann må vise at han ønsker deg, at han vil prioritere deg, involvere deg. Han må vise at han tar hensyn til deg og dine følelser og at han respekterer deg. Og du må ta det som en selvfølge, forvente deg at han gjør dette. Du må ta plass i ditt eget forhold.

I det forholdet du er i nå krasjer alt. Han løy til deg om dine intensjoner for forholdet. Han har behandlet deg enormt respektløst med utroskapen mens du var gravid og første året etterpå. Men han behandler deg egentlig mye verre nå, når han ikke vil snakke med deg, ikke vil ha noe med deg å gjøre, at han ikke tenner på deg - og samtidig mener han at han kan kontrollere deg til å bli i forholdet uten noe som helst nærhet, hverken intimt eller følelsesmessig. Han forventer at han kan utnytte deg som hans personlige tjener, for selv gidder han ikke bidra med noe i hjemmet. I dette forholdet er du i ferd med å viske ut deg selv. Det er det ingen fremtid i.

Nei, du må ikke være singel for evig og alltid. Men i praksis er du singel i dag. Du lever i et ikke-forhold. Dvs. du er ensom og enslig, men uten mulighetene til å utvikle deg selv, du bryter deg selv ned og blir nedbrutt i dette forholdet, du blir usynlig som kvinne og person. I dette forholdet forlenger du din alenetilværelse langt mer enn om du går fra mannen. Du er såpass frustrert over å ikke leve med kjærlighet, at det å bli i flere år i dette forholdet tror jeg vil ødelegge deg mer. Du vil bli mer bitter, mer overbevist om at du ikke er verdt å elske eller respektere eller bli begjært - for du lever med "bekreftelsen" på dette hver eneste dag. Og du velger det selv.

Vil du oppleve kjærlighet så må første steg være å komme deg ut av det forferdelig ødeleggende forholdet du lever i i dag. Så må du bearbeide de svikene du har opplevd og hva det har gjort med deg. Da tenker jeg du vil oppleve at du blir mer tilgjengelig og mottakelig for gode menn.

Anonymkode: 147fd...732

Takk for svar, jeg får se hva jeg gjør. Tror ikke noe på at jeg nå plutselig i en alder av 37 år blir attraktiv for menn, når jeg aldri har vært det før.

Anonymkode: b683d...70c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar, jeg får se hva jeg gjør. Tror ikke noe på at jeg nå plutselig i en alder av 37 år blir attraktiv for menn, når jeg aldri har vært det før.

Anonymkode: b683d...70c

Når du har tenkt den tanken, at du ikke er attraktiv, så lenge som du har - virker det som du har vært for opptatt å være en partnerpleaser. Og selge deg inn til de du går etter. Så du har ikke lagt merke til de som nok har likt deg for deg og ikke hatt noe adferd som tilsier at du må please. 

Anonymkode: 26fb8...0b4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar, jeg får se hva jeg gjør. Tror ikke noe på at jeg nå plutselig i en alder av 37 år blir attraktiv for menn, når jeg aldri har vært det før.

Anonymkode: b683d...70c

Du tror det ikke. Det virker som om du ønsker å tro det for å bli i forholdet du er i. Men hadde du ikke hatt håpet (og en dypere indre tro, under all usikkerheten) på at du også er attraktiv og kan bli elsket, da hadde du ikke skrevet denne tråden.

Du vet imidlertid én ting 100 % sikkert. Om du blir i det forholdet du er i, men total mangel på respekt på alle plan, da vil du miste enda mer tro på deg selv, og du vil aldri oppleve kjærlighet i det forholdet. Ønsker du deg det, da må du kvitte deg med den elendige dødvekten du lever med.

Anonymkode: 147fd...732

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...