Gå til innhold

Er det noen gang OK å kommentere folks vekt og spisevaner?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

To eksempler;

En kollega av meg er en ung jente på 20 år. Vi jobber tett sammen og samarbeider mye.  Hun er singel og barnløs. Men blir ofte syk, som om hun fanger opp alt som går. Har også lite energi og overskudd både på jobben, og slik hun beskriver det hjemme på kveldene og i helgene. Hun er svært overvektig, og lunsjen hennes består ofte av bollepose og cola. Hennes sykefravær og lave energi går selvsagt ut over meg også, og jeg må forvente å jobbe tett med henne i mange år fremover. Kan man si noe om matvanene hennes  og konsekvensen av dem eller er det helt feil?

Eksempel to er faren min. Han har alltid vært aktiv, glad i mat og lett overvektig. Etter at han gikk av med pensjon har vekten rast opp, og han er nå absolutt overvektig, og alt legger seg på magen noe som vel er det minst gunstige stedet. Han spiser MYE - minst en stor middagsporsjon mer enn mannen min som både jobber og er fysisk aktiv. I tillegg kveldskos med kaker og kaffe og diverse hver kveld. Nå begynner han å slite med kroppen, søvnvansker, problemer med ryggen osv. Mange av plagene trenger ikke nødvendigvis å komme fra overvekten, men den hjelper jo heller ikke på. Jeg bekymrer meg for fremtiden for ham og mamma, og tenker at den gode pensjonstiden for dem står i fare hvis han ikke ivaretar helsen sin bedre. Kan jeg si noe?

 

 

Anonymkode: 09b34...cca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg mener at du kan ta det opp med faren din, men ikke med kollegaen din. Mat og vekt er veldig følsomme temaer. Kollegaen din kommer ikke til å endre matvaner på grunn av deg, men du risikerer at dere får en anstrengt relasjon. Faren din vil kanskje ta det på alvor når det kommer fra en han vet at bryr seg om ham. Du kjenner ham best, du vet om du har mulighet til å nå fram. 

Anonymkode: 85c0c...35c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til faren din ja. Du er jo bekymret for helsen. 

Til kollegaen, ikke om du vil ha et godt forhold til henne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til pappaen din kan du fortelle om din bekymring. 

Til kollegaen din kan du ikke si noe, men du kan "snike" inn litt prat om immunforsvar. "Neimen stakkar, er du syk nå igjen. Får helt vondt av deg jeg. Har du prøvd noen kosttilskudd for å styrke immunforsvaret ditt". Er du heldig får dere igang en samtale om viktigheten av riktig og sunn kost hvor du kan komme med noen gode råd (uten å være nedlatende). Men det er ikke sikkert, og at hun er overvektig kan du ikke si noe om. 

Anonymkode: b7235...ef5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ikke ta det opp med kollegaen din. Du vet heller ikke om kostholdet hennes har noe med hvor ofte og hvor mye hun er syk. Kostvanene hennes og vekten hennes er ikke ditt bord.

Anonymkode: ec92b...5ac

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en kollega i 20 årene som drikker en burn, en cola,  spiser en bollepose og en kvikklunsj hver eneste dag, jenta er veldig kraftig , men jeg kommer ikke til å nevne noen ting til henne. Er liksom ikke mitt ansvar. 

Anonymkode: c2138...0b9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Selvfølgelig kan du ikke si dette ril kollega. Hun er da et voksent menneske og dette har du faktisk ikke noe med!! Så bytt jobb da hvis det plager deg

Anonymkode: d1a2e...16f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener du kan snakke med begge to, HI.

Men du må snakke med dem på forskjellige måter. Faren din kan du være mer direkte med, fortelle ham at du har observert at han er blitt så mye større, at han spiser mye mer enn han gjorde - og at du er redd for å miste ham for tidlig. Helt innafor å være så direkte. Kom gjerne med noen konstruktive forslag til ham om endring, om han er åpen for det, motiver ham for å legge om kostholdet og øke aktiviteten.

Kollegaen ville jeg snakket med på en annen måte. Jeg ville f.eks fortalt at da jeg selv hadde et langt dårligere kosthold og derfor også var overvektig, da var jeg selv også stadig mye syk eller hanglete. Jeg ville fortalt at det er mulig å endre kostholdet og på den måten styrke immunforsvaret, og sagt at f.eks. så er boller og cola til lunsj å be om problemer med helsen. Om hun var lydhør ville jeg forklart hva som skjer med kroppen når den stadig får mat som gir ustabilt blodsukker. Bortsett fra å nevne at jeg selv har vært overvektig ville jeg ikke fokusert mer på vekten, kun på immunforsvaret, den generelle helsen og energinivået. Kanskje vi kunne latt det gå litt sport i det å sette opp sunne og gode og lettvinte lunsjer vi kunne ta med hver for oss, men likevel hatt et fellesskap rundt det. Andre trenger ikke vite noe om det.

Vi må slutte å la elendig kosthold og livsstil være bare opp til den enkelte. Det er et problem for de rundt også. Hi blir jo direkte berørt av at kollegaen gjør seg selv syk. Hi får ekstraarbeid, mer stress, og på sikt så vil det også kunne svekke hennes immunforsvar. Arbeidsgiver betaler stadig mer for den som ikke tar ansvar for egen helse, noe som noen steder også kan føre til nedbemanning når for mange er unødvendig syke. Staten betaler også unødvendige sykepenger for altfor mange.

Vi må slutte å la det være så tabubelagt å snakke om helse og kosthold! Samfunnet har ikke råd til at så mange skal fortsette med så elendige personlige valg som de tar. Men, man må finne en formidlingsmåte som er respektfull og konstruktiv. Slutte å fokusere så mye på vekt, men skifte fokus på helse og alle fordelene man kan oppnå helsevesen og livskvalitetsmessig med små kostholds- og livsstilsendringer.

Anonymkode: deef3...75e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg mener du kan snakke med begge to, HI.

Men du må snakke med dem på forskjellige måter. Faren din kan du være mer direkte med, fortelle ham at du har observert at han er blitt så mye større, at han spiser mye mer enn han gjorde - og at du er redd for å miste ham for tidlig. Helt innafor å være så direkte. Kom gjerne med noen konstruktive forslag til ham om endring, om han er åpen for det, motiver ham for å legge om kostholdet og øke aktiviteten.

Kollegaen ville jeg snakket med på en annen måte. Jeg ville f.eks fortalt at da jeg selv hadde et langt dårligere kosthold og derfor også var overvektig, da var jeg selv også stadig mye syk eller hanglete. Jeg ville fortalt at det er mulig å endre kostholdet og på den måten styrke immunforsvaret, og sagt at f.eks. så er boller og cola til lunsj å be om problemer med helsen. Om hun var lydhør ville jeg forklart hva som skjer med kroppen når den stadig får mat som gir ustabilt blodsukker. Bortsett fra å nevne at jeg selv har vært overvektig ville jeg ikke fokusert mer på vekten, kun på immunforsvaret, den generelle helsen og energinivået. Kanskje vi kunne latt det gå litt sport i det å sette opp sunne og gode og lettvinte lunsjer vi kunne ta med hver for oss, men likevel hatt et fellesskap rundt det. Andre trenger ikke vite noe om det.

Vi må slutte å la elendig kosthold og livsstil være bare opp til den enkelte. Det er et problem for de rundt også. Hi blir jo direkte berørt av at kollegaen gjør seg selv syk. Hi får ekstraarbeid, mer stress, og på sikt så vil det også kunne svekke hennes immunforsvar. Arbeidsgiver betaler stadig mer for den som ikke tar ansvar for egen helse, noe som noen steder også kan føre til nedbemanning når for mange er unødvendig syke. Staten betaler også unødvendige sykepenger for altfor mange.

Vi må slutte å la det være så tabubelagt å snakke om helse og kosthold! Samfunnet har ikke råd til at så mange skal fortsette med så elendige personlige valg som de tar. Men, man må finne en formidlingsmåte som er respektfull og konstruktiv. Slutte å fokusere så mye på vekt, men skifte fokus på helse og alle fordelene man kan oppnå helsevesen og livskvalitetsmessig med små kostholds- og livsstilsendringer.

Anonymkode: deef3...75e

IKKE enig. Det er ikke HIs sak å leke kostholdsguru overfor en kollega! Det er respektløst, og HI kan ikke vite om det trigger trøstespising,  eller hva jenta ellers sliter med. Blikkene man kan anta HI sender er sikkert tilstrekkelig til å få henne til å føle seg elendig uansett. 

Anonymkode: 7182d...a3c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

IKKE enig. Det er ikke HIs sak å leke kostholdsguru overfor en kollega! Det er respektløst, og HI kan ikke vite om det trigger trøstespising,  eller hva jenta ellers sliter med. Blikkene man kan anta HI sender er sikkert tilstrekkelig til å få henne til å føle seg elendig uansett. 

Anonymkode: 7182d...a3c

Tull. Det er ingenting som tilsier at Hi - eller andre - sender blikk, slik du insinuerer. Det er fullt mulig å diskutere helse på en saklig og ordentlig måte. Det ligger langt mer omsorg i det, hvis man gjør det på rett måte, enn å late som ingenting når det helt klart er et problem både for den det gjelder og det fører til at de rundt også må betale for andres valg. His kollega er veldig ung, det er ikke sikkert hun vet hvor hun skal starte, da kan det å foreslå sunne lunsjer være et sted å begynne. Om det blir tatt opp på en respektfull måte så kan det tvert om virke motiverende. Hun vil ikke slite noe mindre om hun fortsetter som nå, nå er hun på full fart til å ende med langvarig sykemelding.

Anonymkode: deef3...75e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kollegaen ville jeg snakket med på en annen måte. Jeg ville f.eks fortalt at da jeg selv hadde et langt dårligere kosthold og derfor også var overvektig, da var jeg selv også stadig mye syk eller hanglete. Jeg ville fortalt at det er mulig å endre kostholdet og på den måten styrke immunforsvaret, og sagt at f.eks. så er boller og cola til lunsj å be om problemer med helsen. Om hun var lydhør ville jeg forklart hva som skjer med kroppen når den stadig får mat som gir ustabilt blodsukker. Bortsett fra å nevne at jeg selv har vært overvektig ville jeg ikke fokusert mer på vekten, kun på immunforsvaret, den generelle helsen og energinivået. Kanskje vi kunne latt det gå litt sport i det å sette opp sunne og gode og lettvinte lunsjer vi kunne ta med hver for oss, men likevel hatt et fellesskap rundt det. Andre trenger ikke vite noe om det.

Vi må slutte å la elendig kosthold og livsstil være bare opp til den enkelte. Det er et problem for de rundt også. Hi blir jo direkte berørt av at kollegaen gjør seg selv syk. Hi får ekstraarbeid, mer stress, og på sikt så vil det også kunne svekke hennes immunforsvar. Arbeidsgiver betaler stadig mer for den som ikke tar ansvar for egen helse, noe som noen steder også kan føre til nedbemanning når for mange er unødvendig syke. Staten betaler også unødvendige sykepenger for altfor mange.

Vi må slutte å la det være så tabubelagt å snakke om helse og kosthold! Samfunnet har ikke råd til at så mange skal fortsette med så elendige personlige valg som de tar. Men, man må finne en formidlingsmåte som er respektfull og konstruktiv. Slutte å fokusere så mye på vekt, men skifte fokus på helse og alle fordelene man kan oppnå helsevesen og livskvalitetsmessig med små kostholds- og livsstilsendringer.

Det der er langt over grensa for hva som er greit. Det er ikke sikkert at kostholdet eller vekten har noe som helst å gjøre med at hun er mye syk. Hadde du sagt det samme om jenta var en dame på 40 med samme kosthold, men som var tynn?

Anonymkode: ec92b...5ac

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg mener du kan snakke med begge to, HI.

Men du må snakke med dem på forskjellige måter. Faren din kan du være mer direkte med, fortelle ham at du har observert at han er blitt så mye større, at han spiser mye mer enn han gjorde - og at du er redd for å miste ham for tidlig. Helt innafor å være så direkte. Kom gjerne med noen konstruktive forslag til ham om endring, om han er åpen for det, motiver ham for å legge om kostholdet og øke aktiviteten.

Kollegaen ville jeg snakket med på en annen måte. Jeg ville f.eks fortalt at da jeg selv hadde et langt dårligere kosthold og derfor også var overvektig, da var jeg selv også stadig mye syk eller hanglete. Jeg ville fortalt at det er mulig å endre kostholdet og på den måten styrke immunforsvaret, og sagt at f.eks. så er boller og cola til lunsj å be om problemer med helsen. Om hun var lydhør ville jeg forklart hva som skjer med kroppen når den stadig får mat som gir ustabilt blodsukker. Bortsett fra å nevne at jeg selv har vært overvektig ville jeg ikke fokusert mer på vekten, kun på immunforsvaret, den generelle helsen og energinivået. Kanskje vi kunne latt det gå litt sport i det å sette opp sunne og gode og lettvinte lunsjer vi kunne ta med hver for oss, men likevel hatt et fellesskap rundt det. Andre trenger ikke vite noe om det.

Vi må slutte å la elendig kosthold og livsstil være bare opp til den enkelte. Det er et problem for de rundt også. Hi blir jo direkte berørt av at kollegaen gjør seg selv syk. Hi får ekstraarbeid, mer stress, og på sikt så vil det også kunne svekke hennes immunforsvar. Arbeidsgiver betaler stadig mer for den som ikke tar ansvar for egen helse, noe som noen steder også kan føre til nedbemanning når for mange er unødvendig syke. Staten betaler også unødvendige sykepenger for altfor mange.

Vi må slutte å la det være så tabubelagt å snakke om helse og kosthold! Samfunnet har ikke råd til at så mange skal fortsette med så elendige personlige valg som de tar. Men, man må finne en formidlingsmåte som er respektfull og konstruktiv. Slutte å fokusere så mye på vekt, men skifte fokus på helse og alle fordelene man kan oppnå helsevesen og livskvalitetsmessig med små kostholds- og livsstilsendringer.

Anonymkode: deef3...75e

Enig! Folkehelsa går i feil retning og hvis det ikke blir snakket om kommer det aldri til å bli bedre 

Anonymkode: e40a7...d5c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det der er langt over grensa for hva som er greit. Det er ikke sikkert at kostholdet eller vekten har noe som helst å gjøre med at hun er mye syk. Hadde du sagt det samme om jenta var en dame på 40 med samme kosthold, men som var tynn?

Anonymkode: ec92b...5ac

Kostholdet har stor betydning for helsa

Jeg ville tenkt i samme baner dersom hun var tynn ettersom det å være tynn ikke er ensbetydende med å være sunn. Man kan være full av ubalanser i kroppen selv om man er slank 

Anonymkode: e40a7...d5c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg mener du kan snakke med begge to, HI.

Men du må snakke med dem på forskjellige måter. Faren din kan du være mer direkte med, fortelle ham at du har observert at han er blitt så mye større, at han spiser mye mer enn han gjorde - og at du er redd for å miste ham for tidlig. Helt innafor å være så direkte. Kom gjerne med noen konstruktive forslag til ham om endring, om han er åpen for det, motiver ham for å legge om kostholdet og øke aktiviteten.

Kollegaen ville jeg snakket med på en annen måte. Jeg ville f.eks fortalt at da jeg selv hadde et langt dårligere kosthold og derfor også var overvektig, da var jeg selv også stadig mye syk eller hanglete. Jeg ville fortalt at det er mulig å endre kostholdet og på den måten styrke immunforsvaret, og sagt at f.eks. så er boller og cola til lunsj å be om problemer med helsen. Om hun var lydhør ville jeg forklart hva som skjer med kroppen når den stadig får mat som gir ustabilt blodsukker. Bortsett fra å nevne at jeg selv har vært overvektig ville jeg ikke fokusert mer på vekten, kun på immunforsvaret, den generelle helsen og energinivået. Kanskje vi kunne latt det gå litt sport i det å sette opp sunne og gode og lettvinte lunsjer vi kunne ta med hver for oss, men likevel hatt et fellesskap rundt det. Andre trenger ikke vite noe om det.

Vi må slutte å la elendig kosthold og livsstil være bare opp til den enkelte. Det er et problem for de rundt også. Hi blir jo direkte berørt av at kollegaen gjør seg selv syk. Hi får ekstraarbeid, mer stress, og på sikt så vil det også kunne svekke hennes immunforsvar. Arbeidsgiver betaler stadig mer for den som ikke tar ansvar for egen helse, noe som noen steder også kan føre til nedbemanning når for mange er unødvendig syke. Staten betaler også unødvendige sykepenger for altfor mange.

Vi må slutte å la det være så tabubelagt å snakke om helse og kosthold! Samfunnet har ikke råd til at så mange skal fortsette med så elendige personlige valg som de tar. Men, man må finne en formidlingsmåte som er respektfull og konstruktiv. Slutte å fokusere så mye på vekt, men skifte fokus på helse og alle fordelene man kan oppnå helsevesen og livskvalitetsmessig med små kostholds- og livsstilsendringer.

Anonymkode: deef3...75e

Er veldig overvektig og sjelden/ aldri syk... er også ganske aktiv av meg, med mye energi 😊

Som overvektig er man også forskjellig.

Anonymkode: ec76e...e39

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det der er langt over grensa for hva som er greit. Det er ikke sikkert at kostholdet eller vekten har noe som helst å gjøre med at hun er mye syk. Hadde du sagt det samme om jenta var en dame på 40 med samme kosthold, men som var tynn?

Anonymkode: ec92b...5ac

Ja, det hadde jeg gjort om den 40-åringen hadde samme kosthold og stadig hadde lite energi, stadig var syk og borte fra jobb.

Når en person er "svært overvektig" og har lite energi og er mye syk, da er det lite sannsynlig at kostholdet (og vekten) ikke har noe med problemene hennes å gjøre.

Anonymkode: deef3...75e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er veldig overvektig og sjelden/ aldri syk... er også ganske aktiv av meg, med mye energi 😊

Som overvektig er man også forskjellig.

Anonymkode: ec76e...e39

Det er jo flott at du er såpass aktiv og er sjelden syk. Men om du er veldig overvektig så vil du på sikt mest trolig få en rekke helseproblemer. Å gjøre noe med overvekten vil dermed bare være med på å sikre at du også fremover holder deg frisk og aktiv og har energi. Det er mye vanskeligere å gjøre noe med det den dagen man ev. blir syk.

Da jeg svarte tok jeg utgangspunkt i det Hi skrev, om en svært overvektig person som i tillegg sliter med lite energi på jobb og ellers i hverdagen og ofte er så syk at hun må være borte fra jobb.

Anonymkode: deef3...75e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det hadde jeg gjort om den 40-åringen hadde samme kosthold og stadig hadde lite energi, stadig var syk og borte fra jobb.

Når en person er "svært overvektig" og har lite energi og er mye syk, da er det lite sannsynlig at kostholdet (og vekten) ikke har noe med problemene hennes å gjøre.

Anonymkode: deef3...75e

Det er uansett ikke noe man tar opp med en kollega

Anonymkode: ec92b...5ac

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er uansett ikke noe man tar opp med en kollega

Anonymkode: ec92b...5ac

Da får vi bare være enige om å være uenige.

Anonymkode: deef3...75e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en kollega sagt noe om min vekt eller kosthold hadde jeg blitt rasende og du hadde fått så ørene flagrer, og jeg hadde også tatt det med sjef.  Dette har du overhodet ikke noe med. Du gjør det ikke av noen omsorg, kun fordi du ikke vil ha syk kollega og mer jobb, og deres forhold er ikke slik at du har lov til å gjøre noe i den retning.

Anonymkode: f3ee5...c4c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis kollegaen din selv nevner dårlig form/helse kan du spørre om hun er testet for matintoleranser, diabetes eller malabsorpsjon eller om hun har fått sjekket vitamin-nivåene. Kanskje hun drar til legen for å se om hun mangler noe. 

Anonymkode: 4c63b...c71

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ikke ta det opp med kollegaen. Jeg er selv overvektig, og hadde blitt ganske sur, hadde en kollega skulle fortelle meg det, og gi med kostholdsråd. Men kommer min søster og prater med meg om det, så er det noe annet. Og nå er jeg da fullstendig klar over det, og jeg og legen min har en åpen dialog om det. 

Og jeg er litt lei av hvem som mener de har rett til å kommentere min overvekt. Skulle tro jeg var tilbakestående, som ikke selv forsto at jeg er overvektig. 

Anonymkode: f414d...f75

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

To eksempler;

En kollega av meg er en ung jente på 20 år. Vi jobber tett sammen og samarbeider mye.  Hun er singel og barnløs. Men blir ofte syk, som om hun fanger opp alt som går. Har også lite energi og overskudd både på jobben, og slik hun beskriver det hjemme på kveldene og i helgene. Hun er svært overvektig, og lunsjen hennes består ofte av bollepose og cola. Hennes sykefravær og lave energi går selvsagt ut over meg også, og jeg må forvente å jobbe tett med henne i mange år fremover. Kan man si noe om matvanene hennes  og konsekvensen av dem eller er det helt feil?

Eksempel to er faren min. Han har alltid vært aktiv, glad i mat og lett overvektig. Etter at han gikk av med pensjon har vekten rast opp, og han er nå absolutt overvektig, og alt legger seg på magen noe som vel er det minst gunstige stedet. Han spiser MYE - minst en stor middagsporsjon mer enn mannen min som både jobber og er fysisk aktiv. I tillegg kveldskos med kaker og kaffe og diverse hver kveld. Nå begynner han å slite med kroppen, søvnvansker, problemer med ryggen osv. Mange av plagene trenger ikke nødvendigvis å komme fra overvekten, men den hjelper jo heller ikke på. Jeg bekymrer meg for fremtiden for ham og mamma, og tenker at den gode pensjonstiden for dem står i fare hvis han ikke ivaretar helsen sin bedre. Kan jeg si noe?

 

 

Anonymkode: 09b34...cca

Skulle til å svare "Ja, det kan være lov å uttale seg om andres spisevaner", men ser nå at du er veldig fordomsfull og arrogant. Du bør innse at du faktisk ikke kan vite noe om, og virkelig ikke bør uttale deg om, årsaksforhold når det gjelder bestemte personers helseplager. 

Anonymkode: 41baa...066

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både speil, baderomsvekt og et fungerende hode. Jeg vet at jeg er overvektig, de aller aller fleste som er overvektige vet det. Hvis de ikke vet det er det noe mer galt med dem enn overvekt! Hvis en kollega hadde tatt opp overvekt med meg på den måten som cca foreslår hadde jeg blitt kjempesur. Det hadde ikke resultert i noen endreing, bortsett fra at jeg hadde sørget for å ta lunsjen min et annet sted en denne kollegen, og at trivselen min på jobb sannsynlivis hadde gått veldig ned. Jeg har et realistisk forhold til min egen vekt, je vet jeg er for tung, jeg vet at jeg er den eneste som kan gjøre noe med det. Jeg vet også at det er utrolig vannskelig, og at dømmende, nedlatende mennnesker gjør det enda vannskeligere. Det betyr ikke at det for meg ikke er greit å snakke om vekt, men jeg ønsker ikke å bli møtt av mennesker som ha lyst til å "fikse" meg. Det er nedlatende, og virker mot sin hennskt. Det finnes også grenser for hvor mange forskjellige individer ett enkelt menneske orker å ha til  2fikse" seg. Hvis det der skulle blitt vanlig, så hadde ikke overvektige kunne bevege seg ute i sammfunnet uten å bli fortalt fra både den ene og den andre hvordan de skal leve livet sitt.  De samtalene rundt vekt som har noe for seg er enten samtaler der jeg selv bevisst har åpnet opp for det, eller samtaler der overvekt har vært et mer generelt tema uten at det er noen som "angriper" og dømmer meg.

Jeg tenker at det man kan gjøre for overvektige kolleger og venner er å slutte å blåse bort problemet når det nevnes av den overvektige selv. Det er veldig vanlig. Det kan f.eks. være en samtale om klær, hvor jeg sier at jeg synes det er vanskelig å finne klær som sitter fint nå som jeg er så stor, og så er responsen at jeg er da ikke såååå stor. Eller at jeg sier nei takk til kaken som serveres på jobb hver fredag, og får beskjed om at jeg må jo kunne kose meg litt, osv. I de situasjonene hadde det vært mye bedre å bli møtt med forståelse, og her etenker jeg også at det ermulighet for den som vil til å ta en samtale om overvekt, fordi jeg har åpnet for det.

Når det gjelder de nærmeste tenker jeg at det blir noe annet. De bør man være så trygg på at man vet at det er omsorg også hvis de tar det opp på eget initiativ.

Anonymkode: da1fb...70b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har både speil, baderomsvekt og et fungerende hode. Jeg vet at jeg er overvektig, de aller aller fleste som er overvektige vet det. Hvis de ikke vet det er det noe mer galt med dem enn overvekt! Hvis en kollega hadde tatt opp overvekt med meg på den måten som cca foreslår hadde jeg blitt kjempesur. Det hadde ikke resultert i noen endreing, bortsett fra at jeg hadde sørget for å ta lunsjen min et annet sted en denne kollegen, og at trivselen min på jobb sannsynlivis hadde gått veldig ned. Jeg har et realistisk forhold til min egen vekt, je vet jeg er for tung, jeg vet at jeg er den eneste som kan gjøre noe med det. Jeg vet også at det er utrolig vannskelig, og at dømmende, nedlatende mennnesker gjør det enda vannskeligere. Det betyr ikke at det for meg ikke er greit å snakke om vekt, men jeg ønsker ikke å bli møtt av mennesker som ha lyst til å "fikse" meg. Det er nedlatende, og virker mot sin hennskt. Det finnes også grenser for hvor mange forskjellige individer ett enkelt menneske orker å ha til  2fikse" seg. Hvis det der skulle blitt vanlig, så hadde ikke overvektige kunne bevege seg ute i sammfunnet uten å bli fortalt fra både den ene og den andre hvordan de skal leve livet sitt.  De samtalene rundt vekt som har noe for seg er enten samtaler der jeg selv bevisst har åpnet opp for det, eller samtaler der overvekt har vært et mer generelt tema uten at det er noen som "angriper" og dømmer meg.

Jeg tenker at det man kan gjøre for overvektige kolleger og venner er å slutte å blåse bort problemet når det nevnes av den overvektige selv. Det er veldig vanlig. Det kan f.eks. være en samtale om klær, hvor jeg sier at jeg synes det er vanskelig å finne klær som sitter fint nå som jeg er så stor, og så er responsen at jeg er da ikke såååå stor. Eller at jeg sier nei takk til kaken som serveres på jobb hver fredag, og får beskjed om at jeg må jo kunne kose meg litt, osv. I de situasjonene hadde det vært mye bedre å bli møtt med forståelse, og her etenker jeg også at det ermulighet for den som vil til å ta en samtale om overvekt, fordi jeg har åpnet for det.

Når det gjelder de nærmeste tenker jeg at det blir noe annet. De bør man være så trygg på at man vet at det er omsorg også hvis de tar det opp på eget initiativ.

Anonymkode: da1fb...70b

Veldig bra skrevet

Anonymkode: ec92b...5ac

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Da får vi bare være enige om å være uenige.

Anonymkode: deef3...75e

Dummeste uttrykket jeg vet om. Det impliserer at begge standpunkter er like gode. Det er de ikke. Jeg er ikke enig i å være uenig med deg, jeg er uenig og mener at du tar feil (og har dårlig folkeskikk!).

Anonymkode: 85c0c...35c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...