Gå til innhold

Overgriper i familien


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hei. Så utrolig tøff du er!! Det du gjør for datteren din, er helt rett. Heier på deg❤️.

men: må også be deg tenke på:

1. Overgrep går igjen i familier. Forskning sier at de fleste overgripere selv har vært offer. Var jeg deg, ville jeg holdt familien som helhet under oppsikt framover. Retten har stadfestet at svogeren din er en overgriper. Men kan man vite med sikkerhet at det ikke finnes andre overgripere i familien som gjorde ham til offer, ( og derfor senere til overgriper? Trå varsomt, og ha øynene oppe- for bestefar, andre søsken, onkler Etc).

2, Du nevner en fetter på ni år. Vær så snill, ta ansvar for ham også. Om han tilhører en av de i familien som tror svogeren din, er han i risiko for å bli utsatt for overgrep når svogeren din kommer ut. Håper du da sender en anonym bekymringsmelding til bv, for oddsen for at han begår nye overgrep, er STOR. Og særlig med tanke på at han nå er DØMT overgriper, og derfor sannsynligvis ikke kan bevege seg rundt slik han vil. Da vil nok de neste overgrepene kunne foregå hjemme. Ta det med deg!

lykke til! Du gjør det rette❤️

 

Anonymkode: f3699...ee5

Dette tenkte jeg også. Særlig med tanke på at svigermor er så innmari opptatt av at dette ikke skal slås opp. Det fikk meg litt å lure på om hun var litt rutinert i å lukke øynene....

Anonymkode: 3d34d...5ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Dommen han soner nå handler om overgrepet/overgrepene han har begått. Det kan hende det står noe førende i den dommen, for hvilken omgang han kan ha med barn i fremtiden, men jeg tror ikke slike dommer pleier å si så mye om det.

Politiet kan pga. eksisterende lovverk avgrense forholdet hans til barn. Han får f.eks. ikke lov å jobbe i bhg. eller i bv. lenger eller andre jobber som har med barn å gjøre. Og de vil muligens kunne ilegge besøksforbud e.l. hvis det gjelder helt spesifikke barn han er til fare for. Men om han skulle få seg en ny kjæreste, som tenker at det er en god idé at han får være alene med barna hennes. Så er det ikke så mye politiet eller bv. får gjort med det. Bv. kan selvfølgelig undersøke, men det må være en berettiget bekymring, og da holder det ikke nødvendigvis at han har begått overgrep før. Det må være noe mer som indikerer at det ev. nye barnet er i fare. Staten kan ikke gripe urettmessig inn i folks familieliv, og terskelen for å gjøre det skal være ekstremt høy.

Det man kan gjøre her er som privatperson å kontakte nye damer, som ikke vet om fortiden hans, og opplyse dem om ståa. Mer enn det får man dessverre ikke gjort. Annet enn å stille opp på døra hans og true han til han er så redd at han ikke tør noe annet enn å holde kuken i buksa. Men det er jo ikke helt innafor lovverket da....

Anonymkode: 3d34d...5ed

Takk for informativt innlegg. Men jeg må rette litt på deg. Om en dømt overgriper inngår i nytt forhold der det er stebarn, gjelder samme retningslinjer for dem som for overgripers egne barn. Ny kjæreste må skjerme barna, gjøres ikke dette, kan bv ta omsorgen fra ny kjæreste. NB! Det betinger jo at de rundt MELDER med EN gang de ser at overgriperen flytter sammen med stebarn. 

hvordan jeg vet dette? Jobber i bv gjennom 20 år, og har hatt flere slike plasseringer. 

Anonymkode: f3699...ee5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Takk for informativt innlegg. Men jeg må rette litt på deg. Om en dømt overgriper inngår i nytt forhold der det er stebarn, gjelder samme retningslinjer for dem som for overgripers egne barn. Ny kjæreste må skjerme barna, gjøres ikke dette, kan bv ta omsorgen fra ny kjæreste. NB! Det betinger jo at de rundt MELDER med EN gang de ser at overgriperen flytter sammen med stebarn. 

hvordan jeg vet dette? Jobber i bv gjennom 20 år, og har hatt flere slike plasseringer. 

Anonymkode: f3699...ee5

Og: det trenger ikke ha blitt begått nye overgrep for at ny kjæreste skal bli bedt om å skjerme barna (flytte eller kaste ut kjæreste). Det er nok at overgriper er dømt.

og BEI, det er ingen vanskelig og omstendig prosess . Slik jobber bv hver dag i slike saker. Det er aldså ingen kanskje eller muligens, men kun et valg til ny kjæreste: overgriper går, eller barna dine tas ut. Heldigvis!

Anonymkode: f3699...ee5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 3/21/2019 at 3:31 PM, Anonym bruker said:

Hva ville du gjort dersom en i nær familie ble dømt for overgrep?

Broren til min mann sitter inne for overgrep mot en 10 år gammel jente. Han nekter straffskyld og er dømt til 6,5 års fengsel.

Familien hans inkludert min mann tror han er uskyldig. Mens jeg er litt mer usikker, jeg har mer tro på rettsystemet og mener de skal ha funnet noe siden de har gitt han dom. Selv sier han at det ikke er funnet noe bevis, og at de har dømt han bare på "tullpratet" hennes. De har også funnet noen linker på dataen hans hvor han har vært i kontakt med andre mødre for å se om de har unge jentebarn. (dette sier de at mediene har spunnet opp).

Uansett, poenget er. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det. Svigermor er allerede på meg fordi jeg ikke har besøkt han i fengsel. Jeg er redd det kommer til å bli et helvete om jeg så mye som ytrer at jeg er i tvil. Og hva skjer når han kommer ut? skal jeg da la de ta med datteren min for å feire jul/bursdager osv. Skal jeg bli med så de ikke har datteren min alene uten meg? Jeg stoler ikke på han, jeg vet jo at han ikke får gjort noe eller hatt barnet mitt alene, aller helst skulle jeg holdt datteren min langt unna han. Men, min mann tror jo han er uskyldig og vil selvfølgelig ha med datteren våre på sammenkomster frem i tid der han vil være tilstede.  Skal jeg nekte, og snu hele svigerfamilien i mot meg? La det ødelegge forholdet til meg og mannen min? Jeg blir gal. Ikke får jeg snakke med noen om det heller, fordi det skal selvfølgelig ikke komme ut. 

Anonymkode: 3ea5e...b1b

Skjønner dette er svært vanskelig for deg. har skjedd noe likende i vår familie også og her er bevisene sterke,men likevel blir personen beskyttet av sine nærmeste som nå har saksøkt fornærmende familie for feilaktig informasjon i retten og at barnet juger og de mener barnet juger om det meste.

men ingen skal tvinge deg til og besøke han,men er kanskje enig med deg at du ikke bør si hva du mener hvis du tror det blir et helevete og jeg hadde holdt datteren min unna han så langt det hadde gått an

Anonymkode: 2af3e...147

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette tenkte jeg også. Særlig med tanke på at svigermor er så innmari opptatt av at dette ikke skal slås opp. Det fikk meg litt å lure på om hun var litt rutinert i å lukke øynene....

Anonymkode: 3d34d...5ed

Trenger jo ikke å være at svigermor lukker øynene, men at hun selv er overgriper. Kvinner voldtar også

Anonymkode: 6ac91...02d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Fagfolk og terapeuter anbefaler jo nå å lære barna sine om dette fra 3 års alderen og opp. NRK super har også laget filmer om dette. Har begynt å lære barnet mitt på 3,5 om dette med å si nei og at andre skal godta det, tar praten med ord barnet forstår utifra alder og modenhet. Aldri for tidlig å lære barna om dette slik at de vet hvis de blir utsatt for dette og blir trygge på å si i fra

Anonymkode: 6ac91...02d

Har du vist jenta di de filmene på NRK super, skjønte henne de? Kanskje jeg skal sette på en sånn.. Jeg har snakket litt om hva som er lov å hva som ikke er lov. Som å få hjelp til å tørke /smøre osv. At de i bhg kan hjelpe henne, hvis man er syk eller mamma og pappa osv og hun virker til å ha forstått. Jeg er jo ødelagt for livet av denne saken og er jo nå max skeptisk til absolutt alle. 

Hi

Anonymkode: 3ea5e...b1b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei. Så utrolig tøff du er!! Det du gjør for datteren din, er helt rett. Heier på deg❤️.

men: må også be deg tenke på:

1. Overgrep går igjen i familier. Forskning sier at de fleste overgripere selv har vært offer. Var jeg deg, ville jeg holdt familien som helhet under oppsikt framover. Retten har stadfestet at svogeren din er en overgriper. Men kan man vite med sikkerhet at det ikke finnes andre overgripere i familien som gjorde ham til offer, ( og derfor senere til overgriper? Trå varsomt, og ha øynene oppe- for bestefar, andre søsken, onkler Etc).

2, Du nevner en fetter på ni år. Vær så snill, ta ansvar for ham også. Om han tilhører en av de i familien som tror svogeren din, er han i risiko for å bli utsatt for overgrep når svogeren din kommer ut. Håper du da sender en anonym bekymringsmelding til bv, for oddsen for at han begår nye overgrep, er STOR. Og særlig med tanke på at han nå er DØMT overgriper, og derfor sannsynligvis ikke kan bevege seg rundt slik han vil. Da vil nok de neste overgrepene kunne foregå hjemme. Ta det med deg!

lykke til! Du gjør det rette❤️

 

Anonymkode: f3699...ee5

Jeg tror også at det er noe som ikke kommer frem her, det må ha vært noe som har skjedd da de var små.  

Pappan til nevøen min er også helt i full nekt,men nå tror jeg kanskje mannen min har begynt å få opp øya litt så da kan han snakke med Pappan. 

 

Takk for støtten! 

 

Anonymkode: 3ea5e...b1b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har noen familiemedlemmer som ble utsatt for overgrep som barn. Den ene av dem blånektet for det, ville ikke innrømme det, selv om det var fakta. Denne personen hadde laget seg et idolisert bilde av overgriperen som ble dennes livsløgn. Det er skummelt hvor sterke slike benektingsmekanismer kan være.

Anonymkode: eeb59...769

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som kan forklare meg.. 

Jeg sendte mail til tingretten og ba om dommen, men de svarte bare at saken var sendt videre til borgarting. Da får jeg ikke sammenlignet noen de to rettsakene da? Siden saken i tingretten ble anket?

Jeg har fått dommen fra borgarting. 

 

Hi

Anonymkode: 3ea5e...b1b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det noen som kan forklare meg.. 

Jeg sendte mail til tingretten og ba om dommen, men de svarte bare at saken var sendt videre til borgarting. Da får jeg ikke sammenlignet noen de to rettsakene da? Siden saken i tingretten ble anket?

Jeg har fått dommen fra borgarting. 

 

Hi

Anonymkode: 3ea5e...b1b

Siden dommen fra tingretten ikke er rettskraftig(ble anket) så er det lagmannsretten som har rettkraftig dom og den har du jo.

Bevisene er i stor grad nok de samme.

Anonymkode: 8e9d1...73e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Siden dommen fra tingretten ikke er rettskraftig(ble anket) så er det lagmannsretten som har rettkraftig dom og den har du jo.

Bevisene er i stor grad nok de samme.

Anonymkode: 8e9d1...73e

Ok, takk. 

Anonymkode: 3ea5e...b1b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎23‎.‎03‎.‎2019 den 15.21, Anonym bruker skrev:

Takk for informativt innlegg. Men jeg må rette litt på deg. Om en dømt overgriper inngår i nytt forhold der det er stebarn, gjelder samme retningslinjer for dem som for overgripers egne barn. Ny kjæreste må skjerme barna, gjøres ikke dette, kan bv ta omsorgen fra ny kjæreste. NB! Det betinger jo at de rundt MELDER med EN gang de ser at overgriperen flytter sammen med stebarn. 

hvordan jeg vet dette? Jobber i bv gjennom 20 år, og har hatt flere slike plasseringer. 

Anonymkode: f3699...ee5

Flere slike plasseringer? Informerer dere ikke moren?!

Anonymkode: 5fd1c...ed2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 23.3.2019 den 15.21, Anonym bruker skrev:

Takk for informativt innlegg. Men jeg må rette litt på deg. Om en dømt overgriper inngår i nytt forhold der det er stebarn, gjelder samme retningslinjer for dem som for overgripers egne barn. Ny kjæreste må skjerme barna, gjøres ikke dette, kan bv ta omsorgen fra ny kjæreste. NB! Det betinger jo at de rundt MELDER med EN gang de ser at overgriperen flytter sammen med stebarn. 

hvordan jeg vet dette? Jobber i bv gjennom 20 år, og har hatt flere slike plasseringer. 

Anonymkode: f3699...ee5

Det tenker jeg var en alt for generell vurdering. I alle saker skal det foretas en individuell vurdering av «denne» voksnes relasjon til «dette» barnet. Altså en spesifikk voksens fare for et spesifikt barn. Dette er en lovpålagt vurderingsform som er årsaken til noen av de «rare» beslutningene, der ett barn får bo hjemme, mens andre barn ikke får det. 

Det er ikke gitt at en voksen som har begått seksuelt overgrep mot ett barn, kommer til å gjøre det igjen, eller kommer til å gjøre det mot et annet barn.

Faren for et nytt slikt overgrep er en vurdering man må ta i hver nye sak, og for hvert enkelt barn. Dere har rett og slett ikke lov til å si at «det som gjelder disse barna, må også gjelde disse».

Jeg forstår tanken om at man ikke vil ta sjanser, og man bør ha rimelig lav terskel for å gripe inn i familier med denne typen historikk, likevel kan man ikke dra alle saker under én kam. Man kan ha retningslinjer, men den lovpålagte vurderingsplikten foreligger like fullt. Man må ta stilling til om barna har et reelt fortsatt behov for å bli skjermet, og om det fortsatt foreligger en reell trussel. 

Her er det en del menneskerettslige prinsipper som er viktig å huske på, som at rettsstaten ikke skal gripe vilkårlig inn i familier, mildeste inngreps prinsipp, at man ikke skal få «dobbel straff», når man er ferdig sonet er man «skyldfri», osv. Disse må veies opp mot hensynet til dette enkelte barnets beste. Husk at barnet også har krav på familieliv og vern mot uvilkårlig inngripen. Så man kan ikke bare gå inn i en familie med overgrepshistorikk og si «mor du må flytte med barna, ellers tar vi dem». Det blir alt for enkelt fremstilt. Alle saker krever en mye bredere vurdering enn det.

Hvis alt annet skulle tilsi at her har man en tilsynelatende harmonisk familie, med barn som fungerer godt i hverdagen, en mann som er tilsynelatende rehabilitert, mor som vet om historikken og f.eks. sier at den har de jobbet med og tatt tak i, og at hans overgrepshistorikk var det «eneste» bvtj. har å bygge saken på, så har dere juridisk sett en ganske tynn sak. 

Jeg er også bv-pedagog, men jeg jobber ikke i bvtj. 

Anonymkode: 3d34d...5ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det tenker jeg var en alt for generell vurdering. I alle saker skal det foretas en individuell vurdering av «denne» voksnes relasjon til «dette» barnet. Altså en spesifikk voksens fare for et spesifikt barn. Dette er en lovpålagt vurderingsform som er årsaken til noen av de «rare» beslutningene, der ett barn får bo hjemme, mens andre barn ikke får det. 

Det er ikke gitt at en voksen som har begått seksuelt overgrep mot ett barn, kommer til å gjøre det igjen, eller kommer til å gjøre det mot et annet barn.

Faren for et nytt slikt overgrep er en vurdering man må ta i hver nye sak, og for hvert enkelt barn. Dere har rett og slett ikke lov til å si at «det som gjelder disse barna, må også gjelde disse».

Jeg forstår tanken om at man ikke vil ta sjanser, og man bør ha rimelig lav terskel for å gripe inn i familier med denne typen historikk, likevel kan man ikke dra alle saker under én kam. Man kan ha retningslinjer, men den lovpålagte vurderingsplikten foreligger like fullt. Man må ta stilling til om barna har et reelt fortsatt behov for å bli skjermet, og om det fortsatt foreligger en reell trussel. 

Her er det en del menneskerettslige prinsipper som er viktig å huske på, som at rettsstaten ikke skal gripe vilkårlig inn i familier, mildeste inngreps prinsipp, at man ikke skal få «dobbel straff», når man er ferdig sonet er man «skyldfri», osv. Disse må veies opp mot hensynet til dette enkelte barnets beste. Husk at barnet også har krav på familieliv og vern mot uvilkårlig inngripen. Så man kan ikke bare gå inn i en familie med overgrepshistorikk og si «mor du må flytte med barna, ellers tar vi dem». Det blir alt for enkelt fremstilt. Alle saker krever en mye bredere vurdering enn det.

Hvis alt annet skulle tilsi at her har man en tilsynelatende harmonisk familie, med barn som fungerer godt i hverdagen, en mann som er tilsynelatende rehabilitert, mor som vet om historikken og f.eks. sier at den har de jobbet med og tatt tak i, og at hans overgrepshistorikk var det «eneste» bvtj. har å bygge saken på, så har dere juridisk sett en ganske tynn sak. 

Jeg er også bv-pedagog, men jeg jobber ikke i bvtj. 

Anonymkode: 3d34d...5ed

Dette høres jo veldig riktig ut.

Hvordan vet man at noen er rehabilitert? 

Jeg forstår det også sånn at mange overgrep mot barn ikke utføres av pedofile men faktisk av folk som kan sies å være såkalt "normale"

Jeg tror vi aldri fullt ut kan gardere oss mot at det skjer overgrep mot barn nettopp fordi dette er et så komplekst område.

Anonymkode: 8e9d1...73e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette høres jo veldig riktig ut.

Hvordan vet man at noen er rehabilitert? 

Jeg forstår det også sånn at mange overgrep mot barn ikke utføres av pedofile men faktisk av folk som kan sies å være såkalt "normale"

Jeg tror vi aldri fullt ut kan gardere oss mot at det skjer overgrep mot barn nettopp fordi dette er et så komplekst område.

Anonymkode: 8e9d1...73e

Jeg tror dessverre ikke de noensinne blir rehabilitert, all forskning tilsier stor gjentakelsesfare i slike saker.

Anonymkode: 5fd1c...ed2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette høres jo veldig riktig ut.

Hvordan vet man at noen er rehabilitert

Jeg forstår det også sånn at mange overgrep mot barn ikke utføres av pedofile men faktisk av folk som kan sies å være såkalt "normale"

Jeg tror vi aldri fullt ut kan gardere oss mot at det skjer overgrep mot barn nettopp fordi dette er et så komplekst område.

Anonymkode: 8e9d1...73e

Ang. det første: Det vet man jo ofte ikke. Man har rehabiliteringsprogram for overgripere, men det er diskutert hvor mye de virker. Og så har man jo ulike former for terapi. Og psykologiske/psykiatriske eller andre faglige vurderinger, men ingen kan jo være 100 % sikre. Noe som også er årsaken til at det skal være relativt lav terskel for å gripe inn. 

Ang. det andre, så er det helt riktig. Overgripere kommer - som alle andre - i alle former og farger. 

En ting som det kan være viktig å vite, er at en pedofil og en overgriper ikke er det samme. Pedofili regnes som en legning, på samme måte som heterofili, homofili, osv. En person som er pedofil forrelsker seg i barn, og har gode ønsker for det barnet, akkurat som når du forrelsker deg i en voksen. Og det finnes mange greie og «flinke» pedofile, som forstår intellektuelt sett, at det er en lyst og en legning som de ikke kan leve ut, og de gjør heller aldri det.

Man tror at de fleste overgripere ikke er pedofile. For de drives av helt andre ting enn forrelskelse. Det kan være en følelse av makt, spenningen knyttet til å «gjøre noe forbudt», eller de kan ønske å hevde seg «blant gutta», uutløst sinne, aggresjon eller andre ting. Det er mange grunner til at man begår overgrep, og overgrep er forskjellige fra hverandre og har ulik alvorlighetsgrad. Selv om alle naturligvis er vonde. 

Anonymkode: 3d34d...5ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ang. det første: Det vet man jo ofte ikke. Man har rehabiliteringsprogram for overgripere, men det er diskutert hvor mye de virker. Og så har man jo ulike former for terapi. Og psykologiske/psykiatriske eller andre faglige vurderinger, men ingen kan jo være 100 % sikre. Noe som også er årsaken til at det skal være relativt lav terskel for å gripe inn. 

Ang. det andre, så er det helt riktig. Overgripere kommer - som alle andre - i alle former og farger. 

En ting som det kan være viktig å vite, er at en pedofil og en overgriper ikke er det samme. Pedofili regnes som en legning, på samme måte som heterofili, homofili, osv. En person som er pedofil forrelsker seg i barn, og har gode ønsker for det barnet, akkurat som når du forrelsker deg i en voksen. Og det finnes mange greie og «flinke» pedofile, som forstår intellektuelt sett, at det er en lyst og en legning som de ikke kan leve ut, og de gjør heller aldri det.

Man tror at de fleste overgripere ikke er pedofile. For de drives av helt andre ting enn forrelskelse. Det kan være en følelse av makt, spenningen knyttet til å «gjøre noe forbudt», eller de kan ønske å hevde seg «blant gutta», uutløst sinne, aggresjon eller andre ting. Det er mange grunner til at man begår overgrep, og overgrep er forskjellige fra hverandre og har ulik alvorlighetsgrad. Selv om alle naturligvis er vonde. 

Anonymkode: 3d34d...5ed

Sa da kan vi si at en overgriper mot barn har mer til felles med en som utfører overgrep mot voksne. Det handler om egen frustrasjoner og en følelse av å ha makt og kontroll.

Men vil ikke de som er pedofile gjerne på et tidspunkt leve ut sin legning? Jeg også har jo gode ønsker og følelser for mine egne barn og de fleste foreldre er jo på et vis forelsket i sin egen unge. 

Anonymkode: 8e9d1...73e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Sa da kan vi si at en overgriper mot barn har mer til felles med en som utfører overgrep mot voksne. Det handler om egen frustrasjoner og en følelse av å ha makt og kontroll.

Men vil ikke de som er pedofile gjerne på et tidspunkt leve ut sin legning? Jeg også har jo gode ønsker og følelser for mine egne barn og de fleste foreldre er jo på et vis forelsket i sin egen unge. 

Anonymkode: 8e9d1...73e

Ang. det første: både ja og nei. En ovegriper som ikke er pedofil drives nok helt klart av mange av de samme tingene som en som forgriper seg på voksne. Det som gjør det helt unikt, og ekstra alvorlig, når det gjelder barn er jo at de er så sårbare på så mange måter. Særlig med tanke på at de ofte (spesielt med overgrep i familien) er prisgitt overgriperne sine, på en måte som voksne aldri kan bli. 

Ang. det andre: Jo, det finnes mange pedofile som ønsker å leve ut sin legning også, men man har en slags antakelse om at de fleste pedofile ikke gjør det (uten at jeg kan så veldig mye om akkurat det). Forskjellen på deg som vanlig mor som er «forrelsket» i barna sine og en pedofil, er kanskje først og fremst den seksuelle delen. 

Diagnosen pedofil har helt bestemte kriterier. Som f.eks. at tiltrekningen din til barn må gå ut over vesentlig fungering i hverdagen og slike ting. 

Anonymkode: 3d34d...5ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.3.2019 den 16.01, Anonym bruker skrev:

80 % overgripere? Nå begynner du å miste litt troverdighet her. Hvilket fengsel skulle dette være egentlig?

Anonymkode: 5e51e...7b7

Total avsporing å komme med en slik kommentar. (Skjerp deg)!

Anonymkode: 6f396...b08

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Flere slike plasseringer? Informerer dere ikke moren?!

Anonymkode: 5fd1c...ed2

Jo da, men i saker med mistanke om seksuelle overgrep, skal politiet varsles først. Dette for å sikre eventuelle spor.

Anonymkode: f3699...ee5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det tenker jeg var en alt for generell vurdering. I alle saker skal det foretas en individuell vurdering av «denne» voksnes relasjon til «dette» barnet. Altså en spesifikk voksens fare for et spesifikt barn. Dette er en lovpålagt vurderingsform som er årsaken til noen av de «rare» beslutningene, der ett barn får bo hjemme, mens andre barn ikke får det. 

Det er ikke gitt at en voksen som har begått seksuelt overgrep mot ett barn, kommer til å gjøre det igjen, eller kommer til å gjøre det mot et annet barn.

Faren for et nytt slikt overgrep er en vurdering man må ta i hver nye sak, og for hvert enkelt barn. Dere har rett og slett ikke lov til å si at «det som gjelder disse barna, må også gjelde disse».

Jeg forstår tanken om at man ikke vil ta sjanser, og man bør ha rimelig lav terskel for å gripe inn i familier med denne typen historikk, likevel kan man ikke dra alle saker under én kam. Man kan ha retningslinjer, men den lovpålagte vurderingsplikten foreligger like fullt. Man må ta stilling til om barna har et reelt fortsatt behov for å bli skjermet, og om det fortsatt foreligger en reell trussel. 

Her er det en del menneskerettslige prinsipper som er viktig å huske på, som at rettsstaten ikke skal gripe vilkårlig inn i familier, mildeste inngreps prinsipp, at man ikke skal få «dobbel straff», når man er ferdig sonet er man «skyldfri», osv. Disse må veies opp mot hensynet til dette enkelte barnets beste. Husk at barnet også har krav på familieliv og vern mot uvilkårlig inngripen. Så man kan ikke bare gå inn i en familie med overgrepshistorikk og si «mor du må flytte med barna, ellers tar vi dem». Det blir alt for enkelt fremstilt. Alle saker krever en mye bredere vurdering enn det.

Hvis alt annet skulle tilsi at her har man en tilsynelatende harmonisk familie, med barn som fungerer godt i hverdagen, en mann som er tilsynelatende rehabilitert, mor som vet om historikken og f.eks. sier at den har de jobbet med og tatt tak i, og at hans overgrepshistorikk var det «eneste» bvtj. har å bygge saken på, så har dere juridisk sett en ganske tynn sak. 

Jeg er også bv-pedagog, men jeg jobber ikke i bvtj. 

Anonymkode: 3d34d...5ed

Det kan kanskje være at det at du ikke jobber i bvtjenesten gjør at du ikke kjenner alle framgangsmåter?

Nei, det er ikke en juridisk svak sak. Der det er en dømt overgriper, får alltid mor et press på seg til å skjerme barna. Å skjerme barna under samme tak, anses ikke som tilstrekkelig. Om familien virker aldri så harmonisk på utsiden, er det desverre ikke nok. Barnevernets retningslinjer er helt klare; barn skal skjermes fra risiko. Det er derfor ingen «kanskje», men en realitet at mor må flytte med barnet- eller be overgriperen flytte ut.

hvem mener du skal vurdere når overgriperen er tilstrekkelig rehabilitert? All forskning sier at overgripere har stor gjentagelsesstatistikk. Behandling av overgripere har dessuten dårlige odds (dette bekrefter forskning). 

Men igjen; jeg forstår at du kanskje aldri har jobbet i bv. Snakk med noen som har det, de vil si det samme som meg.

En annen ting: mener du at en skal la tvilen komme «tiltalte» til gode? Synes du det er forsvarlig omsorg av en mor å la barna sine bo under samme tak med en dømt overgriper- «rehabilitert» eller ikke? I barneverntjenesten anses slik ukritisk foreldreatferd som bekymringsfull, og jeg har ikke vært i en sak der fylkesnemnda ikke har vært enig i det.

Anonymkode: f3699...ee5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det tenker jeg var en alt for generell vurdering. I alle saker skal det foretas en individuell vurdering av «denne» voksnes relasjon til «dette» barnet. Altså en spesifikk voksens fare for et spesifikt barn. Dette er en lovpålagt vurderingsform som er årsaken til noen av de «rare» beslutningene, der ett barn får bo hjemme, mens andre barn ikke får det. 

Det er ikke gitt at en voksen som har begått seksuelt overgrep mot ett barn, kommer til å gjøre det igjen, eller kommer til å gjøre det mot et annet barn.

Faren for et nytt slikt overgrep er en vurdering man må ta i hver nye sak, og for hvert enkelt barn. Dere har rett og slett ikke lov til å si at «det som gjelder disse barna, må også gjelde disse».

Jeg forstår tanken om at man ikke vil ta sjanser, og man bør ha rimelig lav terskel for å gripe inn i familier med denne typen historikk, likevel kan man ikke dra alle saker under én kam. Man kan ha retningslinjer, men den lovpålagte vurderingsplikten foreligger like fullt. Man må ta stilling til om barna har et reelt fortsatt behov for å bli skjermet, og om det fortsatt foreligger en reell trussel. 

Her er det en del menneskerettslige prinsipper som er viktig å huske på, som at rettsstaten ikke skal gripe vilkårlig inn i familier, mildeste inngreps prinsipp, at man ikke skal få «dobbel straff», når man er ferdig sonet er man «skyldfri», osv. Disse må veies opp mot hensynet til dette enkelte barnets beste. Husk at barnet også har krav på familieliv og vern mot uvilkårlig inngripen. Så man kan ikke bare gå inn i en familie med overgrepshistorikk og si «mor du må flytte med barna, ellers tar vi dem». Det blir alt for enkelt fremstilt. Alle saker krever en mye bredere vurdering enn det.

Hvis alt annet skulle tilsi at her har man en tilsynelatende harmonisk familie, med barn som fungerer godt i hverdagen, en mann som er tilsynelatende rehabilitert, mor som vet om historikken og f.eks. sier at den har de jobbet med og tatt tak i, og at hans overgrepshistorikk var det «eneste» bvtj. har å bygge saken på, så har dere juridisk sett en ganske tynn sak. 

Jeg er også bv-pedagog, men jeg jobber ikke i bvtj. 

Anonymkode: 3d34d...5ed

En ting til: du lister opp menneskerettigheter , men du glemmer det viktigste: barnets rettigheter trumfer voksnes rettigheter. Dette er nedfelt i haagkonvensjonen, og går foran andre bestemmelser. Privatlivets fred, minste inngripende prinsipp osv osv.  Alle er de underordnet barnets beste. 

Men siste ting: mener du oppriktig at en dømt overgriper skal vurderes kun opp mot det enkelte barn? Det står og faller på sin egen urimelighet. 

Anonymkode: f3699...ee5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det kan kanskje være at det at du ikke jobber i bvtjenesten gjør at du ikke kjenner alle framgangsmåter?

Nei, det er ikke en juridisk svak sak. Der det er en dømt overgriper, får alltid mor et press på seg til å skjerme barna. Å skjerme barna under samme tak, anses ikke som tilstrekkelig. Om familien virker aldri så harmonisk på utsiden, er det desverre ikke nok. Barnevernets retningslinjer er helt klare; barn skal skjermes fra risiko. Det er derfor ingen «kanskje», men en realitet at mor må flytte med barnet- eller be overgriperen flytte ut.

hvem mener du skal vurdere når overgriperen er tilstrekkelig rehabilitert? All forskning sier at overgripere har stor gjentagelsesstatistikk. Behandling av overgripere har dessuten dårlige odds (dette bekrefter forskning). 

Men igjen; jeg forstår at du kanskje aldri har jobbet i bv. Snakk med noen som har det, de vil si det samme som meg.

En annen ting: mener du at en skal la tvilen komme «tiltalte» til gode? Synes du det er forsvarlig omsorg av en mor å la barna sine bo under samme tak med en dømt overgriper- «rehabilitert» eller ikke? I barneverntjenesten anses slik ukritisk foreldreatferd som bekymringsfull, og jeg har ikke vært i en sak der fylkesnemnda ikke har vært enig i det.

Anonymkode: f3699...ee5

At jeg ikke jobber i bvtj. tilsier helt klart at jeg ikke vet alt om hvordan slike saker håndteres. Så det har du helt rett i.

Barnevernets retningslinjer kan si hva de vil. Retningslinjer er ikke nødvendigvis alltid riktige, og de er ikke den viktigste rettskilden. 

Over 50 % av lovbestemmelsene på helse og sosialfeltet er laget etter år 2005. Det gjør at det er store mangler i den juridiske kunnskapen blant de som jobber i disse feltene. Og da også dessverre barnevernet. Det gjør at retningslinjer og prosedyrer ikke alltid holder den faglige standarden den burde. 

Ang. det tredje punktet ditt: det er bvtj. som skal vurdere om far/stefar er tilstrekkelig rehabilitert, og innhente dokumentasjon fra fagfolk når det er nødvendig (noe som sikkert vil være nødvendig i flesteparten av sakene, siden bv.-pedagoger har tverrfaglig utdanning og ikke spesialisert utdanning i så måte). 

Ang. det nest siste punktet: nei jeg synes ikke tvilen skal få komme overgriper til gode. Hvis det er en begrunnet tvil - og det vil det nesten alltid være - så skal det preventive hensynet være det som veier tyngst. Men det at jeg ville vurdert 999 av 1000 saker slik, gjør likevel ikke at man ikke skal foreta en individuell vurdering av den spesifikke familien du har foran deg. 

Ang. det siste punktet (jeg merket det i kursiv for å skille mellom de): Det kan være forsvarlig å la barn bo sammen med en dømt overgriper. Som oftest er det det ikke. Og ja, det er en vurdering som absolutt burde vekke bekymring, og som krever en undersøkelse og ev. oppfølging. Men at det i alle - absolutt alle - tilfeller, uavhengig av hva han har gjort, hvem han har gjort det med, på hvilket tidspunkt i livet - uavhengig av absolutt alle tenkelige og utenkelige faktorer - er grunn til å ta barn ut av hjemmet. Det er det ikke. Alle familier er forskjellige, med ulik bakgrunn og ulike historier og ulike ressurser. Og de skal møtes og vurderes som den familien de er. Ikke som en generell norm. 

Anonymkode: 3d34d...5ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

En ting til: du lister opp menneskerettigheter , men du glemmer det viktigste: barnets rettigheter trumfer voksnes rettigheter. Dette er nedfelt i haagkonvensjonen, og går foran andre bestemmelser. Privatlivets fred, minste inngripende prinsipp osv osv.  Alle er de underordnet barnets beste. 

Men siste ting: mener du oppriktig at en dømt overgriper skal vurderes kun opp mot det enkelte barn? Det står og faller på sin egen urimelighet. 

Anonymkode: f3699...ee5

Det første punktet der stemmer ikke helt. Ja, barnets beste skal være førende, men rettslig sett, går spesielle bestemmelser foran generelle bestemmelser. Vi mennesker kan mene vidt forskjellige ting om hva som er barns beste. Hensynet til barnets beste er så generelt, at det må underbygges av en mer konkret bestemmelse.

Det er begått mange overgrep i historien, der «barnets beste»-prinsippet fikk være førende alene (på 30-tallet mente man f.eks. at man kunne tvangssterilisere tatere, fordi det var til barns beste å ikke vokse opp i taterfamilier, samer ble fratatt barna sine, osv). Så privatlivets fred er absolutt ikke underordnet barnets beste. 

Ang. det siste punktet, så kan du mene at det faller på sin egen urimelighet, men det er altså slik lovverket er. At du ikke vet det, og jobber i bvtj. er bekymringsfullt. Da tenker jeg at dere trenger mer juridisk kursing der du jobber. 

Hva jeg mener er at den bestemmelsen sikrer noen av de mest grunnleggende rettighetene vi har i et demokratisk/menneskerettslig samfunn. Det at når staten går inn i livet ditt, så skal de vurdere deg som person, og ikke som et generelt tilfelle. Det er en fornuftig bestemmelse, tenker jeg. Og kanskje vurderer de 99,9 % av sakene likt, men ds har de gjort en ordentlig vurdering av de faktiske forhold, og ikke av tenkte forhold. Noe annet ville jo vært dypt urettferdig. 

Anonymkode: 3d34d...5ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

At jeg ikke jobber i bvtj. tilsier helt klart at jeg ikke vet alt om hvordan slike saker håndteres. Så det har du helt rett i.

Barnevernets retningslinjer kan si hva de vil. Retningslinjer er ikke nødvendigvis alltid riktige, og de er ikke den viktigste rettskilden. 

Over 50 % av lovbestemmelsene på helse og sosialfeltet er laget etter år 2005. Det gjør at det er store mangler i den juridiske kunnskapen blant de som jobber i disse feltene. Og da også dessverre barnevernet. Det gjør at retningslinjer og prosedyrer ikke alltid holder den faglige standarden den burde. 

Ang. det tredje punktet ditt: det er bvtj. som skal vurdere om far/stefar er tilstrekkelig rehabilitert, og innhente dokumentasjon fra fagfolk når det er nødvendig (noe som sikkert vil være nødvendig i flesteparten av sakene, siden bv.-pedagoger har tverrfaglig utdanning og ikke spesialisert utdanning i så måte). 

Ang. det nest siste punktet: nei jeg synes ikke tvilen skal få komme overgriper til gode. Hvis det er en begrunnet tvil - og det vil det nesten alltid være - så skal det preventive hensynet være det som veier tyngst. Men det at jeg ville vurdert 999 av 1000 saker slik, gjør likevel ikke at man ikke skal foreta en individuell vurdering av den spesifikke familien du har foran deg. 

Ang. det siste punktet (jeg merket det i kursiv for å skille mellom de): Det kan være forsvarlig å la barn bo sammen med en dømt overgriper. Som oftest er det det ikke. Og ja, det er en vurdering som absolutt burde vekke bekymring, og som krever en undersøkelse og ev. oppfølging. Men at det i alle - absolutt alle - tilfeller, uavhengig av hva han har gjort, hvem han har gjort det med, på hvilket tidspunkt i livet - uavhengig av absolutt alle tenkelige og utenkelige faktorer - er grunn til å ta barn ut av hjemmet. Det er det ikke. Alle familier er forskjellige, med ulik bakgrunn og ulike historier og ulike ressurser. Og de skal møtes og vurderes som den familien de er. Ikke som en generell norm. 

Anonymkode: 3d34d...5ed

Takk for svar. Først vil jeg si til deg at retningslinjene som er utarbeidet er utarbeidet etter mange høringsrunder og i lys av forskning. Det vil bli litt rart å se bort fra dem, kun fordi man ikke liker innholdet. Bv er et forvaltningsorgan, og dersom man ikke liker retningslinjene , bør man kanskje ikke jobbe der? 

Vet ikke hvor oppdatert du er på forskning på feltet, men loven ble endret senest ifjor, i lys av barnevernreformen. Men grunnlaget i bvloven ble dannet i 1993,man kan derfor ikke si at 50% er kommet til etter 2005.

ang det du skriver om at bv skal vurdere overgripere; ja, bv har et ansvar i å innhente opplysninger, men du glemmer et viktig perspektiv: Bv har også ansvar for en sannsynlighetsvurdering. Dersom man fremmer sak om omsorgsovertakelse, er sannsynlighetsvurdering et viktig aspekt. Det er ikke like nødvendig med klare bevis i en fylkesnemdssak som en vanlig rettssak. Det som imidlertid er viktig, er å vurdere om barnet KAN stå i risiko for å bli utsatt for handlinger som skader dets helse eller utvikling. Den individuelle vurderingen du viser til, handler i hovedsak ikke om å vurdere om overgriperen vil forgripe seg på DET barnet, men å vurdere om det er sannsynlig at overgriperen vil kunne foreta nye overgrep. 

Må spørre deg: hva hvis det viser seg 10 år fram i tid at overgriperen bv lot barnet bo hos, likevel har utført overgrep på barnet? Det tilsier en tapt barndom (og  erstatningskrav) . Der det er risiko (høyrisiko) kan barn ikke bli- lovverket er klinkende klart. 

Jeg håper jeg misforstår deg når du sier at du mener at det kan være forsvarlig å la en dømt overgriper (barn 10 år) bo natt og dag med et barn. Ingen individuell vurdering trumfer barnets behov. Lovverket støtter dette heldigvis!

og må rette deg på en ting til: barnet tas ofte ikke ut av hjemmet. Det er mor som blir bedt om å be overgriperen flytte ut. I dette tilfellet vil det være en stefar som må flytte. Påvirkningen på barnets hverdag vil ikke bli den samme. Dessuten er steforeldre øverst på listen over overgripere. 

I bv arbeid er det rom for skjønn, med unntak av to former for omsorgssvikt: vold og seksuelle overgrep. Enten du tror meg eller ei, foretar ikke bv noen individuell vurdering i slike saker. Her er det kun et mål: volden skal opphøre. Hvordan gjøres det i praksis: man fjerner overgriperen. Risikoen anses forskningsmessig så høy at barnets beste vil være å bo atskilt fra overgriperen. I alle tilfeller.

Anonymkode: f3699...ee5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...