Gå til innhold

Bør jeg bli eller bør jeg gå? (skilsmisse med barn...)


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Mannen min er en snill og flink fyr, han har en bra jobb, er dyktig og godt likt, han kan lage mat og støvsuge om ikke akkurat like ofte som meg..., vi prater fint sammen og har gode samtaler om alt, han er en fin pappa som elsker barna sine og finner på mye morsomt sammen med dem. Vi krangler så godt som aldri, og har en rolig og fint tone oss imellom.

Problemet er bare at han overhodet ikke er til å stole på. Vi har hatt et par stygge episoder der han har gjort ting han ikke burde og løyet om det til meg, og så har jeg fått vite om det senere. Det ligger et godt stykke tilbake i tid. Han har også løyet mye om små ting, også i senere tid. På grunn av at dette har såret meg har jeg følt på en stor avstand til han, og det er nå rundt 8 måneder siden sist vi hadde sex. Jeg klarer ikke å ha han "så nær" innpå meg lenger fordi jeg ikke kan stole på han, tror jeg, uten at jeg helt forstår disse mekanismene selv. Det bare føles ikke riktig å ha sex. Vi har såvidt begynt i terapi for å snakke om utfordringene våre, og jeg trodde han forsto hvor destruktivt og ødeleggende det er for forholdet vårt at han lyver til meg.

Så til poenget, i går skjedde nemlig en liten bagatell på mange måter. Mannen min forsøker å slutte å røyke, og jeg gjør mitt beste for å støtte han i det. Men i går fikk jeg øye på ham på avstand og så at han sto og røykte. Jeg bestemte meg da for å "teste" ham (dette sier kanskje mest om hvor sinnssykt dette forholdet er når jeg tenker meg om) ved å spørre ham om dette på kvelden. Så jeg spurte hvordan det går med røykeslutten, og han bekrefter at det går bare fint, nå nærmer det seg to måneder helt uten røyk, sier han, så dette går veien! Og med en gang han sa det så føltes det som om alt bare raste sammen, jeg KAN virkelig ikke stole på den mannen! Og jeg lurer på om det er meg det er noe i veien med, akkurat som om jeg er en person som ville hatet ham om han bare hadde innrømmet at det går litt trått og han hadde et tilbakefall!?! Men den tonen, hvordan han så meg rett inn i øynene når han sa det - jeg ville jo uten tvil ha trodd på ham om jeg ikke selv hadde sett at han stod og røyket! (og det er overhodet ingen tvil om at han gjorde nettopp det). Så hva annet lyver han om, hva annet holder han skjult for meg, og hvordan i all verden kan det være mulig å bygge opp igjen et forhold når han bryter med det jeg ser på som grunnprinsippet i et forhold,nemlig tillit!?!?

Samtidig, kan man virkelig forlate en trivelig fyr som man har et fint vennskap med og et godt samarbeid med og to barn sammen med fordi han tok en røyk og sa at han ikke gjorde det? Gjør det meg til en sinnssyk person? Og hvordan vil jeg i tilfelle noengang kunne forsvare et brudd med en slik mann for barna, som elsker han over alt på jord!?

 

 

Anonymkode: 9414f...e06

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Han kommer neppe til å endre seg, så spørsmålet er om du kan det?

Må du stole på han, eller kan du bare ta han som han er? Han du senke skuldrene litt i forhold til dette med tillit og tenke at det viktigste er jo at han ønsker å være en familie og at disse "småtingene" han lyver om ikke er så viktig?

Er du for opphengt i dette med tillit eller er det noe du må ha 100% for å ha det bra?

Jeg tror nok mange kunne hatt et helt greit forhold til en slik mann, men ikke alle. Så spørsmålet er om du kan det?

Anonymkode: 6a94a...d70

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm. kan man være i et forhold uten at der er tillit?  

Det var jo i og for seg en bagatell å lyve om, men kanskje det ikke blir en bagatell med deres historie... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er vanvittig å kaste bort hele forholdet, og gjøre barna til skilsmissebarn med to hjem med all den smerten det medfører, kun fordi han ikke har sluttet helt å røyke. At han løy, kan godt handle om at han er flau over seg selv. Behøver ikke bety at han ikke har respekt for deg. Samme gjelder andre ting. Noen ganger kommer det en hvit løgn her og der. Ofte fordi man er skamfull. 

Anonymkode: 34164...0dc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes det er vanvittig å kaste bort hele forholdet, og gjøre barna til skilsmissebarn med to hjem med all den smerten det medfører, kun fordi han ikke har sluttet helt å røyke. At han løy, kan godt handle om at han er flau over seg selv. Behøver ikke bety at han ikke har respekt for deg. Samme gjelder andre ting. Noen ganger kommer det en hvit løgn her og der. Ofte fordi man er skamfull. 

Anonymkode: 34164...0dc

Jeg vil overhodet ikke gå fra ham fordi han ikke har sluttet å røyke, det er helt ok for meg, jeg vet at det er normalt at det er en lang kamp og det er naturlig å ha noen tilbakefall. Null stress. Problemet er jo at han lyver til meg om det på et tidspunkt hvor vi går i terapi fordi hans løgner har bidratt til å skade forholdet vårt og gjøre at vi mangler sex og nærhet og grunnleggende tillitt. De tidligere store løgnene hans som jeg har funnet ut av har handlet om "vanlig" utroskap og økonomisk utroskap... Så har jeg forsøkt å gå videre og tilgi etter dette, men opplever at hans "små" løgner bidrar til at vi ikke klarer å bygge opp tilliten i forholdet igjen. Så når vi endelig kommer oss i terapi og begynner å jobbe med å komme på beina igjen så føler jeg at dette er utrolig ødeleggende. Samtidig ser jeg jo at jeg blir  veldig destruktiv oppi dette, med at jeg vil kontrollere han og teste han for å se om han lyver... Så er kanskje ikke et helt sunt forhold dette, og kanskje ikke alt dette ble så tydelig i det første innlegget...

Anonymkode: 9414f...e06

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke greit å lyge.

Men den siste løgna hadde 90% av menn tatt. Så ikke la sen felle han.

Løgn om utroskap, grov økonomisk svindel eller syke løgner for å gjøre seg spennende eller skape sjalusi er i en HELT annen kategori.

Alle par smålyger litt. Men småtterier. 

Jeg hadde tilgitt det m røyken. 

Men jeg forlot min mann for løgn. Men det var systematisk og grovt.

Anonymkode: bf1c0...0fc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du sier dere har akkurat begynt i terapi, kan du prøve å se gjennom fingrene akkurat denne ene gangen?

Du sier at du vet at man kan få tilbakefall når man har sluttet å røyke, og det er helt greit. Å røyke er en vane/uvane.
Kan du se det på samme måte med disse småløgnene? Dere har akkurat startet i terapi, dette med løgnene har vært en stor del av livet til mannen, nå vet jeg ingenting om bakgrunnen hans, men kanskje han har vært nødt til å ta hvite løgner hele livet? Er det rom for tilbakefall her? løgnene hans er også en vane/uvane på samme måte som røyken.

Kan du ta dette opp med mannen, som for eksempel: Jeg så at du røkte i går, og det er helt greit, det er jo veldig vanlig med tilbakefall når man skal slutte å røyke, og det er ingen problem.
Jeg lurer derfor på hvordan det går med å slutte med disse hvite løgnene som du tidligere stadig tok til meg.
Da vet jo mannen at han er blitt ferska, han vet jo at han har tatt en hvit løgn til deg, men det er jo ikke dermed sagt at han vil indrømme det dersom dette ikke var den første hvite løgnen han tok.

Anonymkode: 565d9...50a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...