Jump to content
Anonym bruker

Når livet er er for tøft

Recommended Posts

Anonym bruker

Er det noen plass det går ann å ringe sein kveld/natt?

Anonymkode: 85e15...f0b

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Anonym bruker

Ring en av stedene på listen de andre har linket til. Det er hjelp å få, HI.

Bra du søker hjelp og noen å snakke med.

Klem i natten til deg ❤️

Anonymkode: d17c8...02e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Noen som har ringt noen av disse før? Hvordan var det?

Anonymkode: 85e15...f0b

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg har ikke ringt noen av dem selv, men kjenner tre som har ringt når livet har vært for vanskelig. De har følt at det har vært godt å snakke med dem. De har medfølelse og de er gode på å motivere for å finne løsninger og hvor du ev. kan få hjelp videre om du skulle trenge det.

De jeg kjenner som har ringt, de sier de syntes det var veldig skummelt før de faktisk ringte, men at de var glade de gjorde det. Har vært veldig ulike årsaker til at de har ringt.

Så bare ring nå :)

Anonymkode: d17c8...02e

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Fru Banderas
16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Noen som har ringt noen av disse før? Hvordan var det?

Anonymkode: 85e15...f0b

Jeg ringte en slik linje for bare noen måneder siden, på vegne av en annen person. Det var en veldig fin samtale, og jeg håper du tar opp telefonen og ringer, HI. Jeg er sikker på at det kun blir positivt for deg, lykke til!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Takk for svar alle sammen! Er så vanskeligt å ta det første steget..Men jeg skal greie dette!!

Anonymkode: 85e15...f0b

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Tenk hvor stolt du kan være av deg selv etter å ha vært modig nok til å ha tatt den telefonen! 

Den siste setningen din der likte jeg ("... Jeg skal greie dette!!) det er jeg sikker på du gjør. 

Jeg heier på deg 💜 

Anonymkode: f13a3...61a

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tenk hvor stolt du kan være av deg selv etter å ha vært modig nok til å ha tatt den telefonen! 

Den siste setningen din der likte jeg ("... Jeg skal greie dette!!) det er jeg sikker på du gjør. 

Jeg heier på deg 💜 

Anonymkode: f13a3...61a

Jeg heier også! Ikke tenk, HI, bare gjør det!

Anonymkode: d17c8...02e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Noen som har ringt noen av disse før? Hvordan var det?

Anonymkode: 85e15...f0b

ringte kirkens telefon... jeg ble verre, de var IKKE flinke. Veldig dumt 

Anonymkode: 9c160...ffa

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
13 timer siden, Anonym bruker skrev:

ringte kirkens telefon... jeg ble verre, de var IKKE flinke. Veldig dumt 

Anonymkode: 9c160...ffa

Så leit å høre 😔. Hva var det de sa som du følte at gjorde det verre?

Anonymkode: cb41b...d04

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Hvordan har du det i dag, HI? 

Har tenkt på deg flere ganger i dag. Håper du finner noen som kan hjelpe deg å se framover og finne lyspunkt til tross for det du gjennomgår nå. 

Klem til deg 💜

Anonymkode: f13a3...61a

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker

Takk for at du tenker på meg ❤️ Det er veldig tungt... Må lære meg å stole på de jeg har rundt meg. Vanskelig å sette ord på hvordan jeg har det. Har gode folk rundt meg og en kjæreste som er tålmodigheten selv ❤️

Anonymkode: 85e15...f0b

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for at du tenker på meg ❤️ Det er veldig tungt... Må lære meg å stole på de jeg har rundt meg. Vanskelig å sette ord på hvordan jeg har det. Har gode folk rundt meg og en kjæreste som er tålmodigheten selv ❤️

Anonymkode: 85e15...f0b

❤️ 

Håper det hjelper bittelitt med en varm klem herfra.

Anonymkode: cb41b...d04

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Har du kontakt med fastlegen din og ev. andre fagfolk som kan hjelpe deg, Hi? Uansett kan det være lurt å ringe fastlegen din i morgen tidlig og be om en hastetime hos denne. Det er mange som kan og vil hjelpe deg, så ta initiativ til å få hjelpen.

Godt du har en god kjæreste og andre rundt som bryr seg om deg. Bry deg om deg selv også.

Jeg vet hvor tungt det er når det meste er mørkt, men det blir bedre igjen. Ta imot den hjelpen du kan få og ha tålmodighet i prosessen.

Klem ❤️

Anonymkode: d17c8...02e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Kan jeg spør om hvordan du kom videre?

Anonymkode: 85e15...f0b

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kan jeg spør om hvordan du kom videre?

Anonymkode: 85e15...f0b

Jeg har vært veldig bevisst på å spørre om hjelp når jeg har trengt det. Har gått til psykolog. To ganger i livet, først for å bearbeide en del fra barndommen, så for å bearbeide et veldig vanskelig forhold til et nært familiemedlem. Og så har jeg lest en del bøker for å forsøke å endre tankemønstrene mine, og jeg gikk for få år siden også et kurs som var veldig hjelpsomt i å snu tankene. Det gikk mye på å lære seg å akseptere her og nå. Akseptere at ting er vanskelige, triste, for jævlige, og så fokusere på hva som akkurat her og nå kan få deg til å føle deg bedre her og nå. Jeg har hatt veldig lite "slingringsmonn" i hva jeg har kunnet gjort, pga. økonomi og helse, og da er det vanskelig å se noen løsning eller lys i tunnellen. Så jeg har måttet lære meg å se og finne glede i små ting. I dag var det som kunne få meg til å føle meg bedre å gå en tur. I går var det å støvsuge. Det kan være helt enkle og banale ting, ta en kopp te, synge en sang, lage en middag når du egentlig ikke har ork til det, men vet du trenger det. Ta en dusj. Legge på rent sengetøy. Hilse på naboens hund. De små tingene løser jo ikke de store tingene her og nå, men om du aksepterer det som er dritt og heller velger å fokusere tankene anderledes på noe som er positivt her og nå, da føler man seg litt bedre, for man lar seg ikke overvelde like mye av alt som er negativt.

Det å akseptere det som er så vanskelig og tungt, det betyr på ingen måte at du aksepterer at det alltid vil være slik, at det ikke er mulig å endre. Men ofte bruker vi så mye krefter og tankekraft på å fokusere på det negative, vi vil ikke ha det, vil ikke føle det, og så blir vi så fokusert på det at vi føler det hele tiden. Hvis man greier å akseptere det, da slipper man å kjempe mot så mye, litt av stresset forsvinner, og da kan man få de pausene vi trenger med kropp og sinn når vi har det vanskelig, og greie å se at det finnes noe positivt. Etterhvert blir det lettere å akseptere og gi slipp, snu tankene. Det blir nesten en liten konkurranse med seg selv i å finne ut "hva vil få meg til å føle meg litt bedre akkurat her og nå" (og som er oppnåelig her og nå).

Det er trening i dette, og man blir bedre og bedre til det. Det betyr ikke å feie problemene under teppet, men det er bare en metode for å gi seg selv pusterom og litt hvile, andre energier. Litt etter litt får man snudd ting, og da vil man også kunne jobbe med problemene uten at de tar all energi fysisk, mentalt og følelsesmessig.

Jeg hadde forsøkt alle mulige teknikker for såkalt positiv tenkning, så foran speilet og fortelle meg selv hvor bra jeg var og hvilken bra dag det var osv. Jeg ble bare deprimert av de teknikkene. Uansett hvor mye jeg forsøkte det og hvor standhaftig jeg var til å gjennomføre så trodde jeg aldri på det jeg sa da. Nå, etter at jeg har lært den teknikken med å akseptere og så umiddelbart finne noe som vil være positivt her og nå, så slipper jeg å gjøre så mye ut av ting. Jeg slipper å gruble meg ihjelp på problemene, jeg slipper å bryte meg selv mer ned (for det gjorde jeg unektelig, det ble ene runden etter den andre med negative tanker om meg selv). Nå sier eller tenker jeg at jeg aksepterer dritten, og så spør jeg meg selv hva som er oppnåelig her og nå og som vil føles godt her og nå for meg. Noen ganger er det så enkelt som å be om en klem, om man har noen i nærheten.

Kanskje du i tillegg til fastlege og ev. psykolog kan sjekke hva Nav og kommunen der du bor har av ulike kurs? Det jeg gikk var en form for livsmestringskurs. Det finnes ulike typer som tilbys i ulike kommuner og ulike Nav-kontor. Jeg har hørt andre som har gått lignende til det kurset jeg gikk, og de har også vært fornøyde og følt det har hjulpet med å snu tanker og fokus.

Vet ikke om det ble så forståelig, ikke alt som er like lett å forklare. Men ta kontakt med de fagpersonene du har rundt deg, om du har slike, hvis ikke be om hjelp fra disse. Og sjekk om det tilbys livsmestringskurs der du bor, de fleste kommuner og/eller Nav-kontor tilbyr det nå, har jeg inntrykk av. Om du ikke jobber, sjekk også ut mulighetene for å delta i "Aktiv på dagtid" der du bor, det er ofte veldig forskjellige tilbud, så de fleste kan finne noe som passer.

Sett deg små, oppnåelige mål. F.eks. å ringe fastlegen eller sjekke ut hvilke tilbud kommunen har. Ros deg selv for alt du gjør som er positivt, selv om det er så banalt som å ta vare på din egen hygiene eller lage deg mat eller vaske litt. Og om du ikke greier å gjøre noe en dag du hadde planlagt, aksepter det, og så bestemmer du deg for at det kan du gjøre f.eks. dagen etter, og så finner du noe annet du kan fokusere på som vil få deg til å føle deg bedre.

Du gjør en stor jobb nå for å få det bedre, det er en viktig jobb. Om du gjør noen feil underveis er ikke så farlig, bare du fortsetter å jobbe mot målet - å få det bra igjen. Du sier at du har gode folk rundt deg, og da er du heldig. Husk også at de er heldige som har deg, for bare du kan være du.

Klem ❤️

Anonymkode: d17c8...02e

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Tusen Tusen Takk for ett fantastisk svar ❤️ Har tatt til meg alt du skriver. Du har helt rett,jeg tenker bare negativt og greier ikke å se noe positivt lenger. Selvom jeg har masse i livet mitt å være takknemmelig over. Det er bare så jævlig vanskelig å få vekk de mørke tankene. Er sykemeldt og trives ikke med å være hjemme,men har ikke sjans til å jobbe heller. Fastlegen vil at jeg snakker med en psykolog..det syns jeg er veldig skummelt. Går hver uke å snakker med fastlegen og psykisk helse(lavterskel tilbud). Nå skal jeg prøve å bake litt. Takk igjen ❤️

Anonymkode: 85e15...f0b

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tusen Tusen Takk for ett fantastisk svar ❤️ Har tatt til meg alt du skriver. Du har helt rett,jeg tenker bare negativt og greier ikke å se noe positivt lenger. Selvom jeg har masse i livet mitt å være takknemmelig over. Det er bare så jævlig vanskelig å få vekk de mørke tankene. Er sykemeldt og trives ikke med å være hjemme,men har ikke sjans til å jobbe heller. Fastlegen vil at jeg snakker med en psykolog..det syns jeg er veldig skummelt. Går hver uke å snakker med fastlegen og psykisk helse(lavterskel tilbud). Nå skal jeg prøve å bake litt. Takk igjen ❤️

Anonymkode: 85e15...f0b

Så bra :)

Ikke vær redd for å gå til psykolog. Det kan føles skummelt før du begynner og første gangene, men det går over. Det er godt å ha noen å prate med også, en som forstår mekanismene i det du sliter med, som ikke dømmer deg, som kun er der for å hjelpe deg. Tenk gjerne litt gjennom hva du trenger av en psykolog. Ulike psykologer jobber med ulike teknikker. For noen pasienter kan det være viktig å snakke ut om alt som har vært, alt som ligger bak, for å bearbeide det. For andre er det viktigere å lære teknikker for å snu tanker og følelser uten å dvele for mye med det vanskelige. Jeg har forsøkt begge deler, hadde nytte av begge deler også, selv om jeg nok synes jeg har hatt mest nytte av mer kognitiv terapi og det kurset som jeg skrev om.

Snakk med legen din om dette også. Legen vet nok litt om de ulike psykologene som finnes der du bor.

Tenk på det som positivt at du ikke trives med å gå hjemme, der ligger det kraft til å komme deg ut og tilbake i jobb, når du blir bedre. I mellomtiden kan du komme deg litt ut og gjøre andre ting. All form for aktivitet og trening har positiv virkning på depresjoner. Det kommer mer og mer forskning som viser at trening har veldig god effekt på depresjoner, ofte bedre enn medisiner - og helt uten bivirkninger ;) Så sjekk ut det med Aktiv på dagtid i din kommune. Du kan sikkert finne informasjon om det om du googler kommunenavn + aktiv på dagtid. Der er har alle noe de sliter med, derfor stiller man likt på et vis. Man trenger ikke snakke om det man sliter med heller. Bare være der og delta i aktiviteten.

Veldig bra at du skal bake i dag! :) Nå fikk jeg lyst på kake :D

Masse lykke til videre - vær snill med deg selv i tankene og ta en dag om gangen. Klem ❤️

Anonymkode: d17c8...02e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg elsker å gå til fjells..har mange flotte plasser rundt meg..så kommer meg ut og får masse frisk luft. Nå har jeg lovet fastlegen å forsøke psykolog..allerde på mandag har jeg time...gruer meg til å måtte fortelle alt på nytt. Hvor lenge er det vanligt å ha disse problemene? Er så utslitt og lei...alle rundt meg sier at alt er normalt og at det vil ta tid...men jeg har ikke den tiden. Føler meg biopilar innimellom..Enten ler jeg mye ellers så grine og deppe jeg. Mine 3 barn er hos sin pappa,er  på besøk på gode dager. Vil ha  dem så fort som muligt i livet mitt igjen. Er så ufattelig glad i de og håpe jeg og faren kan komme/fram til en ordning snart. Opplevde voldtekt og det blir bare verre for hver mnd,forstår nå at jeg må gjøre noe drastisk for å komme videre. Noen som har tips? TAKK FOR KLEMMEN ❤️

 

Anonymkode: 85e15...f0b

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg elsker å gå til fjells..har mange flotte plasser rundt meg..så kommer meg ut og får masse frisk luft. Nå har jeg lovet fastlegen å forsøke psykolog..allerde på mandag har jeg time...gruer meg til å måtte fortelle alt på nytt. Hvor lenge er det vanligt å ha disse problemene? Er så utslitt og lei...alle rundt meg sier at alt er normalt og at det vil ta tid...men jeg har ikke den tiden. Føler meg biopilar innimellom..Enten ler jeg mye ellers så grine og deppe jeg. Mine 3 barn er hos sin pappa,er  på besøk på gode dager. Vil ha  dem så fort som muligt i livet mitt igjen. Er så ufattelig glad i de og håpe jeg og faren kan komme/fram til en ordning snart. Opplevde voldtekt og det blir bare verre for hver mnd,forstår nå at jeg må gjøre noe drastisk for å komme videre. Noen som har tips? TAKK FOR KLEMMEN ❤️

 

Anonymkode: 85e15...f0b

De jeg kjenner som har gått til traumebehandling har hatt god hjelp av det. Håper du opplever det hos psykologen også. Husk at når du kommer til psykologen så er du ikke der for å bli analysert eller "vrenge sjela di". Du kan også si hva du har som mål med behandlingen, hva du ønsker å lære der, hvilken støtte du vil ha.

Selv om de rundt deg har rett i at det er normalt å føle som du gjør det etter en slik alvorlig opplevelse, så føles det gjerne ikke normalt likevel. Du sier at du ikke har den tiden det tar. Der må du tilbake til det jeg snakket om over - aksept. Jeg vet hvor vanskelig det er, men uansett hvor kort eller lang tid det vil ta for deg å komme deg ovenpå igjen, så tar det den tiden det tar. Se om du kan greie å akseptere det også. Så kan du fokusere på at nå har du tatt enda et steg for å korte ned den tiden, nemlig å følge legens råd og gå til psykolog. Du har i tillegg fått time raskt, og det er positivt også, så slipper du å bli verre i ventetiden og du slipper å "kaste bort" tid på å vente.

Jeg liker litt pussige fakta. Vet ikke om du vil like tanken, men kanskje. Hvert minutt mister vi mennesker 50 000 hudceller. Hvert eneste minutt! Huden i slimhinner byttes også ut kjemperaskt. Selv om du selvfølgelig husker både overgrepet mentalt og med kroppen, kanskje det kan hjelpe litt å tenke på at alle delene voldtektsmannen tok på hos deg er nå byttet ut med nye hudceller flere ganger. Så du har ingen av de cellene du hadde på hud og i slimhinner da. Du er bare deg selv. Jeg skriver ikke dette for å bagatellisere, tvert imot. Men for noen som har gått gjennom overgrep kan en slik tanke hjelpe litt. Så må man selvfølgelig finne måter å bearbeide det og/eller kognitive metoder for å få det bra igjen.

Den tiden det tar, det tar det. Du gjør det for deg selv og du gjør det for ungene dine. Så gi deg selv den tiden, så slipper du å få større og lengre problemer fremover. Tenk også at det blir gradvis bedre, og da vil du også kunne se ungene dine mer.

Flott at du kommer deg så mye ut og også ut i naturen, det er mye god terapi bare i det.

Ble kaken god i dag?

Anonymkode: d17c8...02e

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×