Jeg får ikke lov å velge kjønn på behandler fordi de ikke kan diskriminere ved tildeling

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har et reelt akutt behov. Jeg har fungert normalt lenge, ikke hatt det vanskelig lenge. Plutselig en dag stod jeg der og trodde det hadde klikket for meg. Jeg var livredd for alt. Mange ting kunne jeg ta meg sammen på men noen ting, bla det å møte menn, er fortsatt vanskelig og jeg klarer det ikke selv. De siste 10 årene har jeg vært som alle andre. Det er 10 år siden sist jeg hadde disse vanskene. I mellomtiden har jeg både vært gift, fått barn og blitt alene. Så smalt det igjen. Og sånn er livet med ptsd kompleks. 

Det er altså et reelt behov for akutt hjelp. Og dps fulgte ikke henvisningen fra fastlegen og dermed ble jeg tildelt feil behandler.

Anonymkode: 27fe1...9e4

Men skjønner du ikke at fastlegen din ikke kan instruere spesialisthelsetjenesten? Det er jo til og med pasienter som blir henvist til DPS som får avslag. Det er derfor vi har flere nivåer i helsevesenet, for å sikre at det er en overordnet vurdering av hvem som skal få hvilken hjelp. Dermed kan du ikke si at de "ikke fulgte henvisningen" og at du ble "tildelt feil behandler". Fastlegen din bestemmer ikke på DPS. Mulig burde de tatt hensyn til pasientens ønske, men det er de altså ikke pålagt å gjøre.

Anonymkode: d5135...885

[Anonym bruker]

Det er vel fare for at denne frykten kan prosjekteres over på barna.

Anonymkode: 3c7f4...f8d

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er vel fare for at denne frykten kan prosjekteres over på barna.

Anonymkode: 3c7f4...f8d

Prosjekteres, faktisk?

Anonymkode: 2dc76...dbd

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har et reelt akutt behov. Jeg har fungert normalt lenge, ikke hatt det vanskelig lenge. Plutselig en dag stod jeg der og trodde det hadde klikket for meg. Jeg var livredd for alt. Mange ting kunne jeg ta meg sammen på men noen ting, bla det å møte menn, er fortsatt vanskelig og jeg klarer det ikke selv. De siste 10 årene har jeg vært som alle andre. Det er 10 år siden sist jeg hadde disse vanskene. I mellomtiden har jeg både vært gift, fått barn og blitt alene. Så smalt det igjen. Og sånn er livet med ptsd kompleks. 

Det er altså et reelt behov for akutt hjelp. Og dps fulgte ikke henvisningen fra fastlegen og dermed ble jeg tildelt feil behandler.

Anonymkode: 27fe1...9e4

Hvis du er redd for alt, ikke kan være alene i rommet med din far eller bror, får angstanfall av st bien snakker om en mannlig behandler og ikke tør gå ut alene - hvirdan kan du da mene at dette ikke på noen måte påvirker barna?

Anonymkode: b60a0...d08

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men skjønner du ikke at fastlegen din ikke kan instruere spesialisthelsetjenesten? Det er jo til og med pasienter som blir henvist til DPS som får avslag. Det er derfor vi har flere nivåer i helsevesenet, for å sikre at det er en overordnet vurdering av hvem som skal få hvilken hjelp. Dermed kan du ikke si at de "ikke fulgte henvisningen" og at du ble "tildelt feil behandler". Fastlegen din bestemmer ikke på DPS. Mulig burde de tatt hensyn til pasientens ønske, men det er de altså ikke pålagt å gjøre.

Anonymkode: d5135...885

Her er det ikke pasientens ønsker, det er pasientens behov, det er vesensforskjell på de to! Å tilby en behandling som nå bare vil retraumatisere HI, det er ikke å gi et tilbud, det er å forverre, noe de med den kompetansen også bør vite.

Anonymkode: acf51...62b

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du er redd for alt, ikke kan være alene i rommet med din far eller bror, får angstanfall av st bien snakker om en mannlig behandler og ikke tør gå ut alene - hvirdan kan du da mene at dette ikke på noen måte påvirker barna?

Anonymkode: b60a0...d08

Fordi barna mine har et helt normalt liv selv om jeg har det som jeg har det akkurat nå. 

Anonymkode: 27fe1...9e4

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Fordi barna mine har et helt normalt liv selv om jeg har det som jeg har det akkurat nå. 

Anonymkode: 27fe1...9e4

Untagen at du ikke kan være med når de treffer sin bestefar og onkel...

Anonymkode: 5d2e2...70b

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Untagen at du ikke kan være med når de treffer sin bestefar og onkel...

Anonymkode: 5d2e2...70b

Nå er det ikke sånn at de treffer disse daglig heller. Og dersom det er andre der sammen med meg, så kan de fint det de gangene vi er sammen. 

Anonymkode: 27fe1...9e4

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er synd du ikke selv forstår hvor kunnskapsløs du er på dette området, for hadde du det hadde du kanskje heller brukt litt mindre tid her og litt mer tid på å tilegne deg den kunnskapen du så tydelig mangler.

 

Anonymkode: acf51...62b

Var det alt du klarte å komme med? Det er et stort problem at barn vokser opp med psykisk syke foreldre uten oppfølging. Synd at du ikke klarer å forstå det. 

Anonymkode: 35011...594

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Her er det ikke pasientens ønsker, det er pasientens behov, det er vesensforskjell på de to! Å tilby en behandling som nå bare vil retraumatisere HI, det er ikke å gi et tilbud, det er å forverre, noe de med den kompetansen også bør vite.

Anonymkode: acf51...62b

Jeg har prøvd å sitte med prioriteringsveilederen fra helsedirektoratet i inntaksteam på en poliklinikk, og samtidig prøvd å ta hensyn til beskrevne behov fra fastlegen. Jeg kan love deg at fastleger prøver å hevde at det finnes mange behov, og at det er umulig å ta hensyn til alt og samtidig innfri lovpålagte føringer. En pasient som hevdes å ha akutt behov, men som takker nei til inntaksavtale fordi noe ikke er riktig, vil ikke bli prioritert Mulig det er for hardt og brutalt, men sånn er verden i travle poliklinikker. 

Anonymkode: d5135...885

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg forstår at du er bitter på din mor og du tror alle med en oppvekst med en forelder som er psykisk syk en periode ender opp skadet slik som du er blitt. Men det er ikke alltid tilfelle. Det er veldig trist at du er blitt så påvirket av det din mor gjorde, men det blir litt rart å overføre hennes sykdom på meg og din personlige mottakelse av sykdommen på mine barn.

Anonymkode: 27fe1...9e4

Jeg er verken bitter eller skadet av å vokse opp med en psykisk syk mor men takk for omtanken 😊 

Du skriver jo selv at du har et så alvorlig problem at du ikke kan omgås menn. Det er veldig hemmende i en hverdag som mor da barna vokser opp med barnehageansatte som er menn, lærere som er menn og barna vil ha venner med fedre du må forholde deg til. Så kommer mannlige fotballtrenere osv. Du kan ikke unngå menn for alltid å tro at barna ikke merker din PTSD. 

Du kan umulig være skikkelig realitetsorientert om du tror at ikke noe av dette påvirker dine barn. Men når man sliter psykisk er det ikke å forvente at man ikke klarer å se andres behov like godt. 

Anonymkode: 35011...594

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Var det alt du klarte å komme med? Det er et stort problem at barn vokser opp med psykisk syke foreldre uten oppfølging. Synd at du ikke klarer å forstå det. 

Anonymkode: 35011...594

Du sier det jo her selv: "...psykisk syke foreldre UTEN oppfølging."

Veldig synd at du ikke har forstått at Hi har fungert helt normalt i mange år, og at nå når hun ble syk igjen så ba hun umiddelbart om hjelp og at hun får oppfølging og skal få enda mer oppfølging.

Det du kommer med en påstand her er selvfølgelig et problem, men det har lite i His tråd å gjøre. Du kan heller starte en tråd som tar for seg foreldre med psykiske problemer som ikke søker hjelp og hva dette gjør med barna, for det er en veldig interessant diskusjon.

Anonymkode: acf51...62b

[beef sister]

6 minutes ago, Anonym bruker said:

Du kan ikke unngå menn for alltid å tro at barna ikke merker din PTSD. 

Anonymkode: 35011...594

Nei, hun oppsøker vel hjelp for at det ikke skal være slik resten av livet? 

Det er nok naivt å tro at barna ikke merker noe til problematikken. Det er derimot ikke det samme som at de skades. Det virker da som om hovedinnlegger har et velfungerende nettverk, som hjelper og avlaster der det er nødvendig. 

[Anonym bruker]

Håper dine barn får hjelp oppi allt dette. Dette er noe de vil merke. Tenk at du takker nei til behandling fordi set var en mann.  

Anonymkode: 6526c...002

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Håper dine barn får hjelp oppi allt dette. Dette er noe de vil merke. Tenk at du takker nei til behandling fordi set var en mann.  

Anonymkode: 6526c...002

Selvfølgelig takket hun nei til behandling når hun ble tilbydt behandling av en terapeut som var mann og som, der hun er akkurat nå, vil retraumatisere henne.

Dette er et problem hun ikke har hatt lenge, og hun har allerede fortalt at hun har gode løsninger for at barna ikke skal bli for mye påvirket av dette nå og inntil hun blir bra igjen.

Anonymkode: acf51...62b

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er verken bitter eller skadet av å vokse opp med en psykisk syk mor men takk for omtanken 😊 

Du skriver jo selv at du har et så alvorlig problem at du ikke kan omgås menn. Det er veldig hemmende i en hverdag som mor da barna vokser opp med barnehageansatte som er menn, lærere som er menn og barna vil ha venner med fedre du må forholde deg til. Så kommer mannlige fotballtrenere osv. Du kan ikke unngå menn for alltid å tro at barna ikke merker din PTSD. 

Du kan umulig være skikkelig realitetsorientert om du tror at ikke noe av dette påvirker dine barn. Men når man sliter psykisk er det ikke å forvente at man ikke klarer å se andres behov like godt. 

Anonymkode: 35011...594

Hvis du ikke er skadet av å vokse opp med en psykisk syk mor, hvorfor mener du da at mine barn blir skadet? Du bruker din mor og din påvirkning som eksempel på st mine barn blir skader, men du ble ikke skadet?

Det er ikke sånn ptsd fungerer. Det kommer og går. Jeg har ikke alltid vært som dette og jeg skal ikke alltid fortsette å være som dette. Det er ikke en konstant tilstand

 

Anonymkode: 27fe1...9e4

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du sier det jo her selv: "...psykisk syke foreldre UTEN oppfølging."

Veldig synd at du ikke har forstått at Hi har fungert helt normalt i mange år, og at nå når hun ble syk igjen så ba hun umiddelbart om hjelp og at hun får oppfølging og skal få enda mer oppfølging.

Det du kommer med en påstand her er selvfølgelig et problem, men det har lite i His tråd å gjøre. Du kan heller starte en tråd som tar for seg foreldre med psykiske problemer som ikke søker hjelp og hva dette gjør med barna, for det er en veldig interessant diskusjon.

Anonymkode: acf51...62b

Hva slags oppfølging får hun nå mener du? Hun skriver selv at hun ikke kan gå på butikken fordi hun kan møte på menn. Slik jeg tolker situasjonen så er hun ikke frisk. Hun skriver at hun har en kompleks type av PTSD. Hun har behov for behandling på flere områder. 

Da lurer jeg på hvilken oppfølging barna får per dags dato. De er lett å glemme oppi dette. Spesielt når man sliter slik som h.i. ofte er man så opphengt i egne behov at man glemmer å se hvordan barna har det. Jeg tviler ikke på at de får mat, et varm seng å sove i og en mor som gjør så godt hun kan å gi omsorg. Men når man sliter psykisk har man en begrenset evne til å følge opp barna på det psykiske planet. De dør ikke av det og de har det bedre hos mor enn å bli plassert i et annet hjem. Men de kan ha behov for oppfølging av spesialisthelsetjenesten i form av tiltak som terapi eller møte andre i samme situasjon(gjelder ofte ungdommer) 

 

Anonymkode: 35011...594

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du ikke er skadet av å vokse opp med en psykisk syk mor, hvorfor mener du da at mine barn blir skadet? Du bruker din mor og din påvirkning som eksempel på st mine barn blir skader, men du ble ikke skadet?

Det er ikke sånn ptsd fungerer. Det kommer og går. Jeg har ikke alltid vært som dette og jeg skal ikke alltid fortsette å være som dette. Det er ikke en konstant tilstand

 

Anonymkode: 27fe1...9e4

Det gikk nok fint med meg fordi jeg hadde en frisk pappa. Hadde vi bodd alene med mamma hadde nok ting vært vanskeligere. Sier ikke at dine barn blir skadet men de kan bli det. Det er ikke lett å se andre utenfor når man står midt oppi dette selv. Jeg vet veldig godt hvordan PTSD fungerer og desverre er det slik at disse pasientene ofte er syke hele sitt voksne liv. Man blir "aldri" helt frisk. Derfor er det så viktig å finne ut hvordan familien best kan leve med denne sykdommen sammen. For jeg tror oppriktig at dine barn har det bedre hos deg enn et annet sted. 

Det kommer jo litt an på barnas alder også uten at du trenger å fortelle det. Men vær snill å ikke tro at barna ikke blir påvirket. Barn påvirkes av alt foreldrene gjør. Om det så er samlivsbrudd, nye søsken, foreldrene fysiske eller psykiske helse. 

Anonymkode: 35011...594

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Håper dine barn får hjelp oppi allt dette. Dette er noe de vil merke. Tenk at du takker nei til behandling fordi set var en mann.  

Anonymkode: 6526c...002

Barna er godt ivaretatt. 

Jeg takker ikke nei til behandling. Jeg utsetter behandlingen fordi jeg vil bli sykere av en mannlig behandler. 

Jeg velger å tro at de aller fleste her inne som ikke forstår problematikken ikke aner noe om hvordan ptsd fungerer. Noe av det viktigste i behandlingen er å gi pasienten følelse av trygghet fordi personer med ptsd ofte ser farer over alt. 

Anonymkode: 27fe1...9e4

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det gikk nok fint med meg fordi jeg hadde en frisk pappa. Hadde vi bodd alene med mamma hadde nok ting vært vanskeligere. Sier ikke at dine barn blir skadet men de kan bli det. Det er ikke lett å se andre utenfor når man står midt oppi dette selv. Jeg vet veldig godt hvordan PTSD fungerer og desverre er det slik at disse pasientene ofte er syke hele sitt voksne liv. Man blir "aldri" helt frisk. Derfor er det så viktig å finne ut hvordan familien best kan leve med denne sykdommen sammen. For jeg tror oppriktig at dine barn har det bedre hos deg enn et annet sted. 

Det kommer jo litt an på barnas alder også uten at du trenger å fortelle det. Men vær snill å ikke tro at barna ikke blir påvirket. Barn påvirkes av alt foreldrene gjør. Om det så er samlivsbrudd, nye søsken, foreldrene fysiske eller psykiske helse. 

Anonymkode: 35011...594

Nå har jeg jo fortalt flere ganger om alle tiltak jeg gjør nettopp fordi barna skal ha det bra. Fordi jeg tenker på barna. Fordi jeg alltid setter barna først. Vi er ute på ting hver helg. De er på treninger og de er med eller har med venner hjem fra skolen. De har helt normale liv. 

De aller fleste med ptsd kompleks type fungerer helt normalt det meste av tiden. Hvis de ikke forteller om diagnosen, så kan du ikke se det på de selv om du kjenner de. Mamma har aldri forstått at jeg har ptsd fordi jeg er så normal i forhold til hva hun hadde trodd en med ptsd skulle være. 

I perioder sliter jeg. Jeg har det ikke sånn som nå hele tiden. Men dessverre skjedde det en liten hendelse som gjorde at jeg fikk masse flashback og jeg trodde faktisk selv at jeg var «kurert». Men så kom det tilbake. 10 år + etter jeg var ferdig med behandling sist. 

Anonymkode: 27fe1...9e4

[Anonym bruker]

Mulig jeg er kunnskapsløs og mangler empati, men begrunnelsen til hi høres helt merkelig ut. Skjønner jo at en eller annen tosk har gjort henne vondt, men at hun blir retraumatisert av å ha samvær med mannlige slektninger som hun har hatt et godt forhold til tidligere bare veldig rart.

Det er også rart når man tenker på at «menn» utgjør 50% av alle mennesker i verden og at de kommer i alle mulige utførelser. Hadde skjønt det hvis hi hadde hatt problem med å møte menn med likhetstrekk med overgriperen.

Synes hi fikk et godt råd om å ta med seg en person hun er trygg på og møte terapeuten med et så åpent sinn hun makter. Det å treffe en snill og forståelsesfull mannlig behandler tror jeg kan virke helende i seg selv.

Anonymkode: c085c...523

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Mulig jeg er kunnskapsløs og mangler empati, men begrunnelsen til hi høres helt merkelig ut. Skjønner jo at en eller annen tosk har gjort henne vondt, men at hun blir retraumatisert av å ha samvær med mannlige slektninger som hun har hatt et godt forhold til tidligere bare veldig rart.

Det er også rart når man tenker på at «menn» utgjør 50% av alle mennesker i verden og at de kommer i alle mulige utførelser. Hadde skjønt det hvis hi hadde hatt problem med å møte menn med likhetstrekk med overgriperen.

Synes hi fikk et godt råd om å ta med seg en person hun er trygg på og møte terapeuten med et så åpent sinn hun makter. Det å treffe en snill og forståelsesfull mannlig behandler tror jeg kan virke helende i seg selv.

Anonymkode: c085c...523

Men jeg har vært gift. Jeg har tillatt at en mann tar på meg og jeg har tatt på en mann. Jeg har fått barn med en mann. Jeg har ikke alltid hatt problemer med menn. Jeg har i lang lang tid ikke hatt problemer med menn over hodet. Men så smalt det. Og frykten var tilbake. Og det gjelder alle menn i større eller mindre grad. Likhetstrekk er det verste, unge menn er lettere, men alle menn fremkaller en reaksjon når det er som det er nå. 

At du skal forstå dette forventer jeg ikke. Jeg forstår det ikke selv. Hodet mitt sier «skjerp deg» og «ta deg sammen», kroppen sier «FARE! LØP!». Hode og kropp samarbeider ikke rett og slett. Bevisstheten min vet at det ikke er farlig og at det ikke er noen fare ved alle menn, men kroppen reagerer likevel. Det er rett og slett totalt uforståelig. Men så må man akseptere det og jobbe med det i stedet for å be kroppen ta seg sammen. For det er umulig. 

En eksponering vil nok fungere senere, men nå er reaksjonen så kraftig at jeg ikke kan eksponeres. Det er for tidlig

Anonymkode: 27fe1...9e4

[Anonym bruker]

45 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva slags oppfølging får hun nå mener du? Hun skriver selv at hun ikke kan gå på butikken fordi hun kan møte på menn. Slik jeg tolker situasjonen så er hun ikke frisk. Hun skriver at hun har en kompleks type av PTSD. Hun har behov for behandling på flere områder. 

Da lurer jeg på hvilken oppfølging barna får per dags dato. De er lett å glemme oppi dette. Spesielt når man sliter slik som h.i. ofte er man så opphengt i egne behov at man glemmer å se hvordan barna har det. Jeg tviler ikke på at de får mat, et varm seng å sove i og en mor som gjør så godt hun kan å gi omsorg. Men når man sliter psykisk har man en begrenset evne til å følge opp barna på det psykiske planet. De dør ikke av det og de har det bedre hos mor enn å bli plassert i et annet hjem. Men de kan ha behov for oppfølging av spesialisthelsetjenesten i form av tiltak som terapi eller møte andre i samme situasjon(gjelder ofte ungdommer) 

 

Anonymkode: 35011...594

Les tråden på nytt, du...

Det blir jo bare komisk når du du skriver "Slik jeg tolker situasjonen så er hun ikke frisk." Det greide Hi å komme frem til helt av seg selv, før hun startet denne tråden. I tillegg har hun selv oppsøkt lege og blitt henvist videre, og hadde du lest det HI faktisk har skrevet ser du hvor hun står ang. behandling.

Du skriver at barna kan ha behov for oppfølging. Det kan være at de trenger det, men nå er det altså slik at Hi har fungert helt normalt frem til nylig og at hun selv har oppsøkt hjelp og at hun har sørget for å få hjelp av sitt nettverk for at dette ikke skal påvirke barna i særlig grad. Hun har gjort alt hun kan til nå, og hun virker så reflekter mtp. sin egen situasjon og hvordan hun håndterer dette at hun nok ikke har sperrer for å søke hjelp også for barna sine om hun mistenker at de skulle trenge det.

Du mener nok godt, men du gjør ikke godt i denne diskusjonen. Start din egen tråd siden du føler så sterkt på temaet barn til psykisk syke foreldre.

Anonymkode: acf51...62b

[Anonym bruker]

Jeg skjønner oppriktig TS behov her og en av tankene jeg sitter igjen med til de som mener å si nei til mannlig behandler er tull, hadde dere villet sitte i et rom med edderkopper og fortalt dem om problemene dere har med dem i en time? Edderkopper er heller ikke farlig, men folk flest løper og skriker når de kommer og helt urasjonelt. De fleste har ikke engang blitt skadet av en edderkopp.

Anonymkode: 2e594...fac

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men jeg har vært gift. Jeg har tillatt at en mann tar på meg og jeg har tatt på en mann. Jeg har fått barn med en mann. Jeg har ikke alltid hatt problemer med menn. Jeg har i lang lang tid ikke hatt problemer med menn over hodet. Men så smalt det. Og frykten var tilbake. Og det gjelder alle menn i større eller mindre grad. Likhetstrekk er det verste, unge menn er lettere, men alle menn fremkaller en reaksjon når det er som det er nå. 

At du skal forstå dette forventer jeg ikke. Jeg forstår det ikke selv. Hodet mitt sier «skjerp deg» og «ta deg sammen», kroppen sier «FARE! LØP!». Hode og kropp samarbeider ikke rett og slett. Bevisstheten min vet at det ikke er farlig og at det ikke er noen fare ved alle menn, men kroppen reagerer likevel. Det er rett og slett totalt uforståelig. Men så må man akseptere det og jobbe med det i stedet for å be kroppen ta seg sammen. For det er umulig. 

En eksponering vil nok fungere senere, men nå er reaksjonen så kraftig at jeg ikke kan eksponeres. Det er for tidlig

Anonymkode: 27fe1...9e4

Jeg tenker at det beste for deg nå kanskje er å trekke deg ut av tråden? Du har fått mange gode og støttende meldinger, og de som bare ikke vil forstå står i fare for å bare trykke deg ned. 

Du har ingen forklaringsplikt ovenfor oss, du må forholde deg til legen din og bare det. 

Ønsker deg alt godt!

Anonymkode: d761a...af5