Jeg får ikke lov å velge kjønn på behandler fordi de ikke kan diskriminere ved tildeling

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Saken er den at det faktisk finnes menn. Man kan ikke ignorere det. Kan hende noen menn er ille, ifølge PTSD som HI snakker om, men det er så, så, galt å dømme alle menn for det en eller flere menn har gjordt! 

Anonymkode: 5d2e2...70b

Tror du ikke jeg vet at det er galt? At det er noe galt med meg? At jeg er helt ko-ko? Det handler ikke om å dømme noen. Det handler om at jeg ser potensielle farer i ting som ikke er farlige. Jeg VET det ikke er farlig, men kroppen reagerer selv om hodet sier noe annet. De færreste mennesker utsetter seg selv for noe de oppfatter som en fare. Jeg er intet unntak. Men jeg ser farer der det ikke er fare. Hodet vet det, kroppen vet det ikke

Anonymkode: 27fe1...9e4

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du aner ikke hvor mye og ofte jeg føler jeg må forklare hvorfor jeg er som jeg er uten å si selve sannheten. Alt er tabu og de fleste tror at det bare er å ta seg sammen, så forsvinner alle de vonde årene jeg hadde.... men du har egentlig rett. Jeg har ikke noe å forsvare eller forklare.

Anonymkode: 27fe1...9e4

Du ser på svarene i denne tråden at det er mange som mangler, ikke bare kunnskap, men også evne til empati. Det er ikke ditt problem, det er deres problem. Din oppgave da er å ikke la deres mangler få på påvirke deg, for du har nok å bruke energien din på.

Øv deg på noen standardsvar. De som du stoler på og som er så nære at de kanskje bør vite, de kan du gi den forklaringen du greier, du trenger ikke forklare mye, bare at gamle traumer gjør at du nå blir retraumatisert om du utsettes for visse triggere (menn). Andre kan du være mer overfladisk med og bare si at du nå sliter med noe pga. gamle hendelser, men at du jobber med saken. Og så er det de som du ikke trenger si noe til "det er privat og jeg føler ikke for å snakke om det", og spørs de videre gjentar du bare "det er privat og jeg føler ikke for å snakke om det, jeg håper du kan respektere det".

Ikke kast bort kreftene dine, ikke la noen som er helt uviktig få tappe deg for energi. Se på det som en trening, det er greit å sette grenser for seg selv, og man trenger ikke forsvare eller forklare grensene sine heller.

Anonymkode: acf51...62b

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Saken er den at det faktisk finnes menn. Man kan ikke ignorere det. Kan hende noen menn er ille, ifølge PTSD som HI snakker om, men det er så, så, galt å dømme alle menn for det en eller flere menn har gjordt! 

Anonymkode: 5d2e2...70b

Hun dømmer ikke. Dette har ingenting med hvordan menn flest er å gjøre. Jeg vet ikke hvordan det er for akkurat henne, men vil tro hun får angstreaksjoner og flashbacks til traumer, på en måte som ikke er viljestyrt. Herregud, så uvitende folk er.

Anonymkode: 625ba...542

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Saken er den at det faktisk finnes menn. Man kan ikke ignorere det. Kan hende noen menn er ille, ifølge PTSD som HI snakker om, men det er så, så, galt å dømme alle menn for det en eller flere menn har gjordt! 

Anonymkode: 5d2e2...70b

Igjen, du har virkelig så lite kunnskap om dette at du bør holde kjeft. Selvfølgelig skal HI komme seg ut igjen og fungere normalt i samfunnet. Men hun trenger behandling for å komme dit. Det har ingen hensikt i å retraumatisere henne, da vil det ikke være en behandling, men noe som skader henne mer.

Nettopp det at Hi nå skal i behandling viser at hun ikke ignorerer fakta. Hun dømmer ikke alle menn. Det er du som viser en pinlig mangel på kunnskap om det Hi har blitt påført.

Anonymkode: acf51...62b

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du ser på svarene i denne tråden at det er mange som mangler, ikke bare kunnskap, men også evne til empati. Det er ikke ditt problem, det er deres problem. Din oppgave da er å ikke la deres mangler få på påvirke deg, for du har nok å bruke energien din på.

Øv deg på noen standardsvar. De som du stoler på og som er så nære at de kanskje bør vite, de kan du gi den forklaringen du greier, du trenger ikke forklare mye, bare at gamle traumer gjør at du nå blir retraumatisert om du utsettes for visse triggere (menn). Andre kan du være mer overfladisk med og bare si at du nå sliter med noe pga. gamle hendelser, men at du jobber med saken. Og så er det de som du ikke trenger si noe til "det er privat og jeg føler ikke for å snakke om det", og spørs de videre gjentar du bare "det er privat og jeg føler ikke for å snakke om det, jeg håper du kan respektere det".

Ikke kast bort kreftene dine, ikke la noen som er helt uviktig få tappe deg for energi. Se på det som en trening, det er greit å sette grenser for seg selv, og man trenger ikke forsvare eller forklare grensene sine heller.

Anonymkode: acf51...62b

Problemet er jo også at jeg ikke klarer å sette grenser. Frys eller flukt, for det meste flukt, er måten jeg overlever på. Det er både flaut og vondt og et rent helvete og det er derfor jeg har bedt om hjelp. Jeg må ha hjelp. Jeg fikser det ikke alene lenger, for man er virkelig alene. De fordommene og uvitenheten som er her inne er faktisk det man møter hele tiden der ute også. 

Anonymkode: 27fe1...9e4

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Saken er den at det faktisk finnes menn. Man kan ikke ignorere det. Kan hende noen menn er ille, ifølge PTSD som HI snakker om, men det er så, så, galt å dømme alle menn for det en eller flere menn har gjordt! 

Anonymkode: 5d2e2...70b

Det er derfor hun søker behandling, ikke sant? Det burde ikke være alt for vanskelig å skjønne.

Anonymkode: ad2fd...915

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tror du ikke jeg vet at det er galt? At det er noe galt med meg? At jeg er helt ko-ko? Det handler ikke om å dømme noen. Det handler om at jeg ser potensielle farer i ting som ikke er farlige. Jeg VET det ikke er farlig, men kroppen reagerer selv om hodet sier noe annet. De færreste mennesker utsetter seg selv for noe de oppfatter som en fare. Jeg er intet unntak. Men jeg ser farer der det ikke er fare. Hodet vet det, kroppen vet det ikke

Anonymkode: 27fe1...9e4

Hi, det er ikke noe galt med deg, ikke slik som den andre insinuerer. Du er definitivt IKKE "helt ko-ko"!

Det du har er faktisk en ganske vanlig reaksjon som du får pga. ekstreme ting du er blitt utsatt for. Ditt alarmsystem slår nå alarm også på ufarlige situasjoner og triggere. Det er ikke galt, det er en normalreaksjon ved slike ekstreme traumer. Men det alarmsystemet kan lære å ikke reagere på det som faktisk ikke er farlig, og det er jo det du skal få hjelp til.

Du virker alt annet enn "ko-ko", du virker tvert om svært så oppegående tross situasjonen, og du har satt deg inn i hvordan kroppen din nå fungerer og du reflekterer over det. Dermed viser du at du er langt mer fornuftig og oppegående enn mange av de som svarer deg!

Anonymkode: acf51...62b

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Problemet er jo også at jeg ikke klarer å sette grenser. Frys eller flukt, for det meste flukt, er måten jeg overlever på. Det er både flaut og vondt og et rent helvete og det er derfor jeg har bedt om hjelp. Jeg må ha hjelp. Jeg fikser det ikke alene lenger, for man er virkelig alene. De fordommene og uvitenheten som er her inne er faktisk det man møter hele tiden der ute også. 

Anonymkode: 27fe1...9e4

Det høres veldig vanskelig ut, og denne ignoransen som mange viser her er helt utrolig. Man får bare håpe at de som skriver er svært unge og uten livserfaring. 

Du skal også ha rett til å ha med deg er person til legebehandling. Det høres ut som det er alt for tidlig nå, men hvis du møter tilsvarende problemer senere kan du altså ha med deg moren din eller en annen du stoler på til timen.

Anonymkode: ad2fd...915

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Tror du ikke jeg vet at det er galt? At det er noe galt med meg? At jeg er helt ko-ko? Det handler ikke om å dømme noen. Det handler om at jeg ser potensielle farer i ting som ikke er farlige. Jeg VET det ikke er farlig, men kroppen reagerer selv om hodet sier noe annet. De færreste mennesker utsetter seg selv for noe de oppfatter som en fare. Jeg er intet unntak. Men jeg ser farer der det ikke er fare. Hodet vet det, kroppen vet det ikke

Anonymkode: 27fe1...9e4

Kjære HI, på anonyme fora møter man folk som er uvitende og lite empatiske. Ikke bry deg om dem. Det er jo en lidelse du har. Den bør det gå an å få hjelp med. Jeg har troa på at du kan få det til. Det du skriver her virker innsiktsfullt. Og folk som ikke har opplevd å ha en slik lidelse (og generelt virker å mangle evne til innlevelse) vet ikke hva de snakker om. 

Anonymkode: 625ba...542

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Problemet er jo også at jeg ikke klarer å sette grenser. Frys eller flukt, for det meste flukt, er måten jeg overlever på. Det er både flaut og vondt og et rent helvete og det er derfor jeg har bedt om hjelp. Jeg må ha hjelp. Jeg fikser det ikke alene lenger, for man er virkelig alene. De fordommene og uvitenheten som er her inne er faktisk det man møter hele tiden der ute også. 

Anonymkode: 27fe1...9e4

Ønsker deg alt godt, du er tapper som søker videre etter en vei ut av dette. Og - Det er hjelp å få. Det finnes flinke psykologer der ute, du må bare finne den rette. Hold frem som du stevner.

Anonymkode: 625ba...542

[Anonym bruker]

54 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vil ikke kunne få hjelp om jeg må benytte mannlig behandler. Jeg vil få det verre. Jeg har ptsd kompleks type (altså opplevd flere traumer over tid) og jeg kan ikke en gang sitte i samme rom som en mann. Det er jo blant annet dette jeg skal få hjelp til, men det løses ikke av å hoppe rett i det. Da får jeg flere psykiske plager

Anonymkode: 27fe1...9e4

Som sagt, helt uavhengig av hvor aktverdig årsaken er osv...

Anonymkode: 2dc76...dbd

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Problemet er jo også at jeg ikke klarer å sette grenser. Frys eller flukt, for det meste flukt, er måten jeg overlever på. Det er både flaut og vondt og et rent helvete og det er derfor jeg har bedt om hjelp. Jeg må ha hjelp. Jeg fikser det ikke alene lenger, for man er virkelig alene. De fordommene og uvitenheten som er her inne er faktisk det man møter hele tiden der ute også. 

Anonymkode: 27fe1...9e4

Det å ikke greie å sette grenser er også en normalreaksjon etter det du har blitt utsatt for. Og det er det du vil få hjelp til. Du sier det selv, du er i overlevelsesmodus, og det er en ekstrempåkjenning hele tiden.

Men du har selvinnsikt og du er i gang med å jobbe for å få hjelp, det viser at du har stor styrke og at du gjør det du må for å bli bra igjen.

Øv på slike setninger som jeg skrev over, lag dine egne. Når du er så i alarmberedskap som du er, da reagerer du ofte så mye på det som kanskje den andre tror er et uskyldig spørsmål, at du gjerne ikke vet hva du skal svare, og da blir det også et enormt stress for deg som gjerne trigger deg ytterligere. Hvis du øver inn noen standardsvar, da tror jeg du lettere greier å sette litt mer grenser for deg selv. Og husk at det tar tid, så du må gjerne øve i lang tid fremover før du føler deg komfortabel med det. Ikke kritiser deg selv når du føler du ikke får det til eller ikke mestrer noe, ros deg selv for å forsøke, for å være bevisst på at du er i prosessen og at du stadig lærer.

Unngå, så langt som mulig, de som viser slike fordommer, og vær bevisst på å omgås personer som du er trygg på og som er positive for deg.

Ja, det er veldig mye uvitenhet og fordommer. Prøv å heve deg litt over det, prøv å tenke for deg selv at det ikke er din feil at de er så kunnskapsløse, og at du velger å heve deg over det og nekter å la det gå inn på deg. Det er også en treningssak, du må øve og øve og øve, fortelle deg selv om igjen at det er deres problem, at deres uvitenhet ikke angår deg. Se for deg at du har på deg oljehyre og at fordommene bare preller av som dråper på oljehyra.

Du er så reflektert og bevisst på situasjonen din og den hjelpen du trenger at jeg har all tro på at du kommer deg gjennom dette og får det godt igjen, HI.

Anonymkode: acf51...62b

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Som sagt, helt uavhengig av hvor aktverdig årsaken er osv...

Anonymkode: 2dc76...dbd

Årsaken er at menn er triggere. Det skal være nok.

Anonymkode: 27fe1...9e4

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det høres veldig vanskelig ut, og denne ignoransen som mange viser her er helt utrolig. Man får bare håpe at de som skriver er svært unge og uten livserfaring. 

Du skal også ha rett til å ha med deg er person til legebehandling. Det høres ut som det er alt for tidlig nå, men hvis du møter tilsvarende problemer senere kan du altså ha med deg moren din eller en annen du stoler på til timen.

Anonymkode: ad2fd...915

Det finnes ingen som vet hva som er årsaken. Bare meg.

Anonymkode: 27fe1...9e4

[Anonym bruker]

Hva med å gi han en sjangse?

Jeg opplevde en brutal overfall/voldtekt da jeg var under seksuell lavalder. Det var fryktelig, og jeg måtte opereres og tilbrakte dager på sykehus. Min psykolog var en mann. Jeg følte det ubehagelig i starten. Jeg fikk en kvinnelig sykepleier til å være der de første gangene. Han viste seg til å være fantastisk! Dette var noe han hadde spesialisert seg på.

Anonymkode: 5d2e2...70b

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kjære HI, på anonyme fora møter man folk som er uvitende og lite empatiske. Ikke bry deg om dem. Det er jo en lidelse du har. Den bør det gå an å få hjelp med. Jeg har troa på at du kan få det til. Det du skriver her virker innsiktsfullt. Og folk som ikke har opplevd å ha en slik lidelse (og generelt virker å mangle evne til innlevelse) vet ikke hva de snakker om. 

Anonymkode: 625ba...542

 

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ønsker deg alt godt, du er tapper som søker videre etter en vei ut av dette. Og - Det er hjelp å få. Det finnes flinke psykologer der ute, du må bare finne den rette. Hold frem som du stevner.

Anonymkode: 625ba...542

Jeg skal fikse det. Men babysteps. Jeg er påmeldt «tilbake til nåtid» via Modum bad, men har forklart at jeg trekker meg om det blir menn på kurset. Er ikke klar for det nå. 

Men jeg skal fikse det. Men jeg må ha hjelp så fort som mulig

Anonymkode: 27fe1...9e4

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det å ikke greie å sette grenser er også en normalreaksjon etter det du har blitt utsatt for. Og det er det du vil få hjelp til. Du sier det selv, du er i overlevelsesmodus, og det er en ekstrempåkjenning hele tiden.

Men du har selvinnsikt og du er i gang med å jobbe for å få hjelp, det viser at du har stor styrke og at du gjør det du må for å bli bra igjen.

Øv på slike setninger som jeg skrev over, lag dine egne. Når du er så i alarmberedskap som du er, da reagerer du ofte så mye på det som kanskje den andre tror er et uskyldig spørsmål, at du gjerne ikke vet hva du skal svare, og da blir det også et enormt stress for deg som gjerne trigger deg ytterligere. Hvis du øver inn noen standardsvar, da tror jeg du lettere greier å sette litt mer grenser for deg selv. Og husk at det tar tid, så du må gjerne øve i lang tid fremover før du føler deg komfortabel med det. Ikke kritiser deg selv når du føler du ikke får det til eller ikke mestrer noe, ros deg selv for å forsøke, for å være bevisst på at du er i prosessen og at du stadig lærer.

Unngå, så langt som mulig, de som viser slike fordommer, og vær bevisst på å omgås personer som du er trygg på og som er positive for deg.

Ja, det er veldig mye uvitenhet og fordommer. Prøv å heve deg litt over det, prøv å tenke for deg selv at det ikke er din feil at de er så kunnskapsløse, og at du velger å heve deg over det og nekter å la det gå inn på deg. Det er også en treningssak, du må øve og øve og øve, fortelle deg selv om igjen at det er deres problem, at deres uvitenhet ikke angår deg. Se for deg at du har på deg oljehyre og at fordommene bare preller av som dråper på oljehyra.

Du er så reflektert og bevisst på situasjonen din og den hjelpen du trenger at jeg har all tro på at du kommer deg gjennom dette og får det godt igjen, HI.

Anonymkode: acf51...62b

Kan du komme hjem til meg og hjelpe meg??? Jeg lover å forsøke. Det du skriver her i denne tråden gjør at jeg vet jeg må, jeg skal og.. jeg KAN. Jeg skal ikke la traumene vinne, jeg skal rett og slett ta livet mitt tilbake. Håper du vet hva du fikser bare ved noen anonyme ord på et forum. De kan virkelig være gull verdt 

Anonymkode: 27fe1...9e4

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva med å gi han en sjangse?

Jeg opplevde en brutal overfall/voldtekt da jeg var under seksuell lavalder. Det var fryktelig, og jeg måtte opereres og tilbrakte dager på sykehus. Min psykolog var en mann. Jeg følte det ubehagelig i starten. Jeg fikk en kvinnelig sykepleier til å være der de første gangene. Han viste seg til å være fantastisk! Dette var noe han hadde spesialisert seg på.

Anonymkode: 5d2e2...70b

Du opplevde et traume. En bestemt hendelse. Mest sannsynlig det verste du har opplevd og et helvete. Får virkelig vondt av å lese det. Du fikk hjelp av psykolog med en gang. Det tror jeg kan være avgjørende. Det du opplevde er kanskje verre enn det jeg opplevde også. Sånn sett fra mitt ståsted. 

Jeg opplevde traumer og retraumatisering i flere år. Jeg søkte hjelp først da det var over 20 år siden siste traume. Da har jeg gått og blitt mer og mer redd for hvert år. Jeg har nesten ikke merket det selv før det plutselig var krystallklart at noe var galt med meg. 

Anonymkode: 27fe1...9e4

[Anonym bruker]

54 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg håper at du ikke har en mann/samboer da. Hvis du ikke kan sitte i samme rom som en mann. Jeg håper at du ikke tar buss/trikk/tog/fly, for det kan være en mann der. Butikk, det kan være en mann der. 

Anonymkode: 5d2e2...70b

Hadde du lest innleggene til hi, så hadde du funnet svarene på dette der. Men i stedet for så velger du å oppføre deg som en uvitende, kunnskapsløs dust, gratulerer.

Anonymkode: a839b...f45

[Anonym bruker]

49 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og du har barn oppi dette? Det er jo sykt skadelig å vokse opp med en som fungerer så dårlig. 

Anonymkode: 48750...14e

Feiler du noe alvorlig galt?

Anonymkode: a839b...f45

[Anonym bruker]

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikle bare å ta seg sammen skjønner du. Det har jeg forsøkt i flere år uten at det har fungert. Det har blitt verre og verre med årene å ta seg sammen og nå er det så ille som det aldri har vært.

Jeg fungerer helt fint som mamma. De er ikke skadet på noen måte og tror mammaen deres er som alle andre mammaer.

Anonymkode: 27fe1...9e4

At du tror barna ikke blir skadet av å leve med en mor med problemene du har er helt ufattelig. Selvfølgelig blir barna påvirket negativt av å ha ei mor som knapt tørr å gå ut av huset!

Anonymkode: 5b6f3...b47

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kan du komme hjem til meg og hjelpe meg??? Jeg lover å forsøke. Det du skriver her i denne tråden gjør at jeg vet jeg må, jeg skal og.. jeg KAN. Jeg skal ikke la traumene vinne, jeg skal rett og slett ta livet mitt tilbake. Håper du vet hva du fikser bare ved noen anonyme ord på et forum. De kan virkelig være gull verdt 

Anonymkode: 27fe1...9e4

Skulle gjerne støttet deg om jeg var din venninne. Så har du en god venninne du stoler helt på, en som har litt livserfaring og er stødig selv, se om du kan fortelle henne litt. Kanskje bare skrive ned litt slik du har gjort i denne tråden. Det er nok skremmende, men da slipper du å føle deg så alene om det, da er det minst en til som vet, og det kan være godt.

Jeg har ikke hatt på langt nær slike traumer som deg, men likevel nok til at jeg kan forstå. Og jeg mener virkelig det jeg har skrevet her, du viser at du er reflektert, du er bevisst, du er oppegående. Og vet du, du har også begynt å sette grenser for deg selv når du er så tydelig på at du foreløpig trenger kvinnelige behandlere! Det er lett å føle at det kan være et nederlag å ikke takle mannlige behandlere, men for deg er det veldig positivt at du er så tydelig på hva du trenger for å komme deg videre. Og legen din støtter deg jo fullt ut i det siden denne har vært så spesifikk på det i sine henvisninger.

Det at du nå trenger kvinnelige behandlere, det betyr jo ikke at det er det du trenger i fremtiden. Men det er faktisk helt ok å være tydelig på at det er det du trenger nå. Og de som jobber med slikt, de vet også at det ikke har særlig hensikt å tvinge noe annet gjennom.

Så ring legen din i morgen, få denne til å ta kontakt med henvisningsstedene igjen, slik hun som jobber i dps sa. Det hun skrev med at de må vurdere det på nytt og at du da ikke skal på ny venteliste, det er også viktig, så minn legen din på at hun må presisere dette. Og om legen mot formodning ikke kommer noe lenger akkurat nå, da skriver du en mail til Pasientombudet og ber om en kvinnelig saksbehandler, og så får du de til å hjelpe deg.

Masse lykke til videre! Du har alt som skal til for å greie dette og få det bra igjen!

Anonymkode: acf51...62b

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

At du tror barna ikke blir skadet av å leve med en mor med problemene du har er helt ufattelig. Selvfølgelig blir barna påvirket negativt av å ha ei mor som knapt tørr å gå ut av huset!

Anonymkode: 5b6f3...b47

barna har det helt fint og tror jeg er som alle andre mødre. De tenker ikke over at jeg ikke er ute av huset uten at noen er med meg. De tenker bare at jeg har en mamma som jeg er mye sammen med og et par venninner som jeg henger med. De har mye utbytte av å være sammen med mormor og andre voksne ressusrspersoner så ofte som de er.

Anonymkode: 27fe1...9e4

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

 

Jeg skal fikse det. Men babysteps. Jeg er påmeldt «tilbake til nåtid» via Modum bad, men har forklart at jeg trekker meg om det blir menn på kurset. Er ikke klar for det nå. 

Men jeg skal fikse det. Men jeg må ha hjelp så fort som mulig

Anonymkode: 27fe1...9e4

Jeg har en venninne som har vært på Modum Bad etter en veldig stygg voldtekt, og hun sier at det var helt fantastisk å være der. Det var selvfølgelig kjempetøft, men det å få konsentrere seg om å bare bli bedre uten å måtte tenke på alle hverdagslige ting som man gjør hjemme, var veldig godt for henne.

Du skal aldri trenge å unnskylde deg eller forklare for andre hi. Du har ikke gjort noe galt, du er sterk og tøff som tar tak i dette så du kan bli bedre. Du må bare lukke øynene for de stygge kommentarene i tråden og overse de. De er ikke verdt kreftene dine, de er ikke verdt å svare på.

Anonymkode: a839b...f45

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skulle gjerne støttet deg om jeg var din venninne. Så har du en god venninne du stoler helt på, en som har litt livserfaring og er stødig selv, se om du kan fortelle henne litt. Kanskje bare skrive ned litt slik du har gjort i denne tråden. Det er nok skremmende, men da slipper du å føle deg så alene om det, da er det minst en til som vet, og det kan være godt.

Jeg har ikke hatt på langt nær slike traumer som deg, men likevel nok til at jeg kan forstå. Og jeg mener virkelig det jeg har skrevet her, du viser at du er reflektert, du er bevisst, du er oppegående. Og vet du, du har også begynt å sette grenser for deg selv når du er så tydelig på at du foreløpig trenger kvinnelige behandlere! Det er lett å føle at det kan være et nederlag å ikke takle mannlige behandlere, men for deg er det veldig positivt at du er så tydelig på hva du trenger for å komme deg videre. Og legen din støtter deg jo fullt ut i det siden denne har vært så spesifikk på det i sine henvisninger.

Det at du nå trenger kvinnelige behandlere, det betyr jo ikke at det er det du trenger i fremtiden. Men det er faktisk helt ok å være tydelig på at det er det du trenger nå. Og de som jobber med slikt, de vet også at det ikke har særlig hensikt å tvinge noe annet gjennom.

Så ring legen din i morgen, få denne til å ta kontakt med henvisningsstedene igjen, slik hun som jobber i dps sa. Det hun skrev med at de må vurdere det på nytt og at du da ikke skal på ny venteliste, det er også viktig, så minn legen din på at hun må presisere dette. Og om legen mot formodning ikke kommer noe lenger akkurat nå, da skriver du en mail til Pasientombudet og ber om en kvinnelig saksbehandler, og så får du de til å hjelpe deg.

Masse lykke til videre! Du har alt som skal til for å greie dette og få det bra igjen!

Anonymkode: acf51...62b

Noen ganger trenger man bare å vite at man ikke er alene. Og det er jeg jo ikke. Men det er sjelden man møter på noen som opplever det samme OG tør å si det. 

Jeg har nok ingen jeg stoler nok på til å fortelle om noe eller snakke om det. Tør så vidt å innrømme overfor meg selv at det har skjedd. Og så blir det som om jeg snakker om en annen de få gangene jeg forsøker å si det til meg selv inni meg. 

Jeg har forsøkt å si det foran speilet «xxxxxx skjedde med deg. Men det er ikke din feil. Du er uskyldig. Du er dårlig behandlet. Det er 2019 og faren er over for xxx år siden. Du er trygg og ingen kan gjøre deg noe galt» så går jeg ut døren og så tenker jeg «visst pokker kan de skade meg!» og så er det inn injisere og på’n igjen. Egentlig litt morsomt hvordan jeg reagerer når jeg ser tilbake på det i etterkant. Og jeg kan le av at jeg er så irrasjonell, men der og da er det liv eller død faktisk. 

Men nå har jeg bedt om hjelp og jeg vet at jeg må ha hjelp.

Anonymkode: 27fe1...9e4