Skal jeg be sjefen fortelle de andre hvorfor jeg er sykmeldt?

[Anonym bruker]

Jeg har vært sykmeldt i litt over 3 uker nå og  føler meg klar til å begynne på jobb igjen neste uke. Jeg gruer meg veldig fordi jeg ikke har lyst til å snakke med andre enn de som står meg nærmest om hva som har skjedd. Jeg er på jobb for å jobbe og skiller mellom jobb og privatliv.

Det som har skjedd er veldig sårt og privat for meg, og jeg føler vel egentlig at jeg blir blottlagt hvis alle kollegene mine skal få vite det. Samtidig orker jeg ikke rykter og spekulasjoner. Heller ikke at de én og én eller i grupper skal komme å spør meg hva som har skjedd osv.

Sjefen min vet det og vi har hatt kontakt gjennom perioden. Ville dere bedt sjefen fortelle det før du kom på jobb? Hvordan ville du gjort det?

Jeg vil bare ha ro og fred å prøve å komme meg videre i livet. Prøve å komme meg over det. 

Anonymkode: dff81...473

[Anonym bruker]

Jeg er i litt samme situasjon, men jeg har vært borte lenge nå, er gått over på aap, men har som mål å komme tilbake. Jeg er sykemeldt pga ptsd, angst, utmattelse og den slags. Vi har god kontakt på jobb oss kollegaer, i den gruppen jeg er i, men har ikke fortalt dem så mye. Jeg har snakket med sjefen om at de skal bli informert, av henne, eller av meg på et av sykepleiermøtene, men jeg har ikke landet på om jeg vil det eller ikke. 

Jeg tenker for min del, at det er greit at de vet, at de har mer forståelse for at jeg er borte, og når jeg er der er jeg bare delvis tilstede mentalt og klarer ikke å henge med på samme måte som vanlig. Samtidig er det sårt, og personlig, så jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre ang det.

Anonymkode: 55bbe...883

[Anonym bruker]

Jeg tror det smarteste er å la sjefen fortelle det. 

Anonymkode: 0bab2...2d8

[Anonym bruker]

Nei, er privat. Hvis du vil si noe, fortell det selv når de spør/hvis de spør. Voksne oppegående mennesker vet at dette er privat.

Anonymkode: d3de5...ca0

[Anonym bruker]

Kan du ikke bare si at:

ungene har hatt vannkopper?

Ryggen låste seg? 

Eller noe annet? Det er ingen som har rett til å vite hvorfor man er sykemeldt.. 

Anonymkode: 47d65...c75

[Anonym bruker]

For det første så er det sånn at det er frekt å spørre kollegaer om hvorfor de er sykmeldte. 

For det andre har du ingen plikt til å fortelle noen på jobben hvorfor du er sykmeldt

For det tredje så synes jeg du skal ve sjefen si fra til dine kolleger at du vil være tilbake på jobb da og da og at du ikke ønsker at det blir spurt om hvorfor du har vært borte da det er for privat til at du ønsker å fortelle.

Har hatt flere kolleger som har vært sykmeldte kortere og lengre perioder og når de er tilbake sier jeg bare «godt å se deg. Går det bra»

Anonymkode: f8000...ab9

[Anonym bruker]

Takk❤️ Er fortsatt veldig i tvil.. Hvorfor skal jeg måtte dele det med dem sånn egentlig? Vil jeg få fred hvis ikke jeg gjør det? 

Anonymkode: dff81...473

[Anonym bruker]

Kan du ikke bare finne på noe da? Er enig i "ryggen låste seg".

Anonymkode: 7b52b...b34

[Anonym bruker]

Jeg er nok uenig med de fleste her!

enten så velger du å ikke fortelle noe som helst - selvfølgelig er helt opp til deg. Eller då forteller du det som det er. Det er superteit å lyve på seg sykdommer man ikke har. Og det er enda teitere å lyve om arv ungene har hatt vannkopper. ALLE vet at man ikke blir sykmeldt pga ungenes vannkopper. 

Personlig ville jeg fortalt sannheten. Sannheten er alltid best. Det betyr jo ikke at du må legge ut i det vide og brede om alle detaljer. Du kan fint be sjefen fortelle eller sende en e-post til de ansatte selv. 

Anonymkode: df12d...892

[Anonym bruker]

Jeg er leder. Noen ganger ønsker ikke mine medarbeidere at det skal spekuleres i hvorfor de er syke. Da sier jeg ifra til de andre. Et eller annet som «Trine har vært syk en stund. Hun ønsker ikke oppmerksomhet rundt dette. Hun er tilbake på mandag». 

Anonymkode: 74d64...0de

[Anonym bruker]

45 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk❤️ Er fortsatt veldig i tvil.. Hvorfor skal jeg måtte dele det med dem sånn egentlig? Vil jeg få fred hvis ikke jeg gjør det? 

Anonymkode: dff81...473

Vi vet jo ikke om du vil få fred, det kommer jo an på om du er omgitt av nysgjerrige idioter eller vanlig høflige folk. 

Du kan jo innøve et standardsvar, der du bare sier "Tja, det har vært en tung tid, men nå er jeg bedre, og det er der jeg vil ha fokuset!" Da skjønner de vel at de ikke skal grave mer. Hvis de spør mer, må du jo bare si "Jeg er frisk nå, og det er der jeg har fokus". Gjenta til de blir lei!

Anonymkode: 32d24...abe

[Anonym bruker]

Personlig mener jeg man kommer lengst med sannheten. Man trenger ikke utdype, men mange kollegaer sette pris på å vite hva som skjer/har skjedd. Personlig har jeg selv opplevd å miste et barn og få kreft samt andre mindre ting og ved å være ærlig om årsaken til mine fravær har gjort at mine kollegaer 1. ikke baksnakker/finner på diagnoser 2. kan ta hensyn når det trengs og  3. forstår hvorfor jeg noen ganger ikke har kunne jobb like mye/ intenst som de.

Men vi mennesker er jo alle ulike. Min søster fortalte for eksempel ikke om de mange forsøk de hadde for å få barn og fikk mange sårende kommentarer fra folk som ikke viste bedre.

Jeg har også opplevd kollegaer som pludselig er bort lenge. Klart man bekymrer seg for de. Er det alvorlig? Kommer hun tilbake? Hva skjer?

Anonymkode: 731d6...5e8

[amandine]

Lag hvertfall ikke en løgnhistorie av det. Som hun litt lenger opp her sa, be sjefen om å gi beskjed om at det ikke skal være et tema. Enkelt og greit.

[Anonym bruker]

Sjefen din kan gi kollegaene beskjed om at du ikke ønsker å snakke om det og at dere to har en dialog og ordner dette mellom dere to. 

Jeg skulle ønske jeg hadde flere kollegaer som skilte mellom privat og jobb. 

Anonymkode: 5448c...297

[Anonym bruker]

50 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Sjefen din kan gi kollegaene beskjed om at du ikke ønsker å snakke om det og at dere to har en dialog og ordner dette mellom dere to. 

Jeg skulle ønske jeg hadde flere kollegaer som skilte mellom privat og jobb. 

Anonymkode: 5448c...297

Enig i første.

Ift det andre, er det veldig avhengig av miljøet på jobb. Vi er et lite team på 5 stk (én-avdelingsbarnehage) og deler det aller meste. Vi vet om alles plager og tunge ting i privatlivet, og for oss gjør det at vi har en veldig god forståelse for hverandre og arbeidsfordeling. Samt mye omsorg. 

Jeg har slitt med angst for bilkjøring i mørke og vinter og gikk til behandling for det. Det var godt å vite at jeg fint kunne sende en sms med f.eks; «Krise. Blir litt sen», hvis jeg fikk anfall på vei til jobb. Og at de da visste hvorfor. 

Men vi er alle forskjellige, noen er mer private og det er helt ok det også 😊 Vi ville respektert det, om f.eks en nyansatt ville vært mer privat. 

Anonymkode: da3ed...801

[Yellow Brick Road]

Jeg tenker at det kun har to valg, eller to og et halvt. Enten å ikke si noe eller å si sannheten, eller en mellomting av typen " Det går greitt nå, og jeg har ikke lyst til å snakke noe mer om det." Løgner blir fort avslørt og da begynner folk i alle fall å spekulere. Jeg er personlig for åpenhet, men jeg har både forståelse og respekt for de som velger å ikke si noe.