Få hjem barnet til kjæresten

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Iiiiik skrev:

Jeg tror dere har en veldig svak sak, dessverre for dere og heldigvis for barnet. I slike situasjoner skal barnets behov veie tyngst. Hvorfor tror du/dere det er best for barnet å flytte fra det hjemmet det alltid har bodd i, til to veldig unge voksne det ikke kjenner? Det at faren har så lite samvær underbygger jo at vurderingen er at tilbakeføring er lite sannsynlig. Hvis barnverntjenesten og nemnda hadde tenkt at det var viktig at barnet opprettholdt tett kontakt med far, for å legge til rette for gjenforening, ville de lagt opp til mere samvær. Her er det det vurdert at den viktige tilknytningen skal skje i fosterhjemmet, og det er jo også det som har skjedd vil jeg tro. Tenk deg en 3-åring som fire ganger i året (evt åtte hvis det samme gjelder moren) skal bort fra det som oppleves som mamma og pappa for å være sammen med en desperat ung voksen som ikke virker trygg. Hvis han var 19 da han ble far, er han 22 nå. Fortsatt veldig ung og fortsatt ute av stand til å sette barnet først virker det som. Det er selvfølgelig vondt å miste barnet sitt, og kanskje heller ikke forstå hvorfor, men for barnet er det på ingen måte best å rives bort fra det kjente for å flyttes til dere.

Dette!👏🏼👏🏼

Anonymkode: 96653...626

[Anonym bruker]

1 time siden, Iiiiik skrev:

Jeg tror dere har en veldig svak sak, dessverre for dere og heldigvis for barnet. I slike situasjoner skal barnets behov veie tyngst. Hvorfor tror du/dere det er best for barnet å flytte fra det hjemmet det alltid har bodd i, til to veldig unge voksne det ikke kjenner? Det at faren har så lite samvær underbygger jo at vurderingen er at tilbakeføring er lite sannsynlig. Hvis barnverntjenesten og nemnda hadde tenkt at det var viktig at barnet opprettholdt tett kontakt med far, for å legge til rette for gjenforening, ville de lagt opp til mere samvær. Her er det det vurdert at den viktige tilknytningen skal skje i fosterhjemmet, og det er jo også det som har skjedd vil jeg tro. Tenk deg en 3-åring som fire ganger i året (evt åtte hvis det samme gjelder moren) skal bort fra det som oppleves som mamma og pappa for å være sammen med en desperat ung voksen som ikke virker trygg. Hvis han var 19 da han ble far, er han 22 nå. Fortsatt veldig ung og fortsatt ute av stand til å sette barnet først virker det som. Det er selvfølgelig vondt å miste barnet sitt, og kanskje heller ikke forstå hvorfor, men for barnet er det på ingen måte best å rives bort fra det kjente for å flyttes til dere.

Forestill deg:

1. At det nå faktisk hadde skjedd alvorlige feilvurderinger som resulterte i at de tok barnet og innvilget lite samvær

2. At det var ditt barn og du selv som var 19 år

Hva den egentlige sannheten er her, det kan ikke vi vite, og du kan på ingen måte påstå at beslutningen har vært riktig.

I saken det refereres til lengre opp i tråden, så tenker jeg at det nok også kan være snakk om at far har blitt så traumatisert av saken at det kan ha gjort ham noe engstelig for å skulle ha omsorgen.

Anonymkode: 05c46...f57

[Gjest Antarctica]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Forestill deg:

1. At det nå faktisk hadde skjedd alvorlige feilvurderinger som resulterte i at de tok barnet og innvilget lite samvær

2. At det var ditt barn og du selv som var 19 år

 

Anonymkode: 05c46...f57

Om så, hva så? På hvilken måte endrer dette situasjonen for BARNET? 

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Forestill deg:

1. At det nå faktisk hadde skjedd alvorlige feilvurderinger som resulterte i at de tok barnet og innvilget lite samvær

2. At det var ditt barn og du selv som var 19 år

Hva den egentlige sannheten er her, det kan ikke vi vite, og du kan på ingen måte påstå at beslutningen har vært riktig.

I saken det refereres til lengre opp i tråden, så tenker jeg at det nok også kan være snakk om at far har blitt så traumatisert av saken at det kan ha gjort ham noe engstelig for å skulle ha omsorgen.

Anonymkode: 05c46...f57

Og jeg må også si at jeg synes det er svært alvorlig å beskrive en ung far du verken kjenner eller faktisk vet noe om i negative ordlag.

Anonymkode: 05c46...f57

[Gjest Antarctica]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Og jeg må også si at jeg synes det er svært alvorlig å beskrive en ung far du verken kjenner eller faktisk vet noe om i negative ordlag.

Anonymkode: 05c46...f57

Det vi vet, er at han er blitt tiltrodd å se barnet én time 4 ganger i året. Det forteller faktisk litt.

[Anonym bruker]

Jeg ville nå heller satset på å få litt mer samvær, så far og barnet blir bedre kjent, og får en grei relasjon.

En time fire ganger i året er veldig lite, selv nabogutten her er mer med sine foreldre som er sterkt narkomane (naboene er fosterforeldre og ganske fortvilet over hvor lenge gutten er ute av seg etter samvær med sine foreldre).

Jeg skjønner at mannen din ønsker en relasjon med barnet, men å få full omsorg skal mye til, og det kan umulig være det beste for barnet som har vært hos fosterforeldrene hele livet og har sin trygge base der.

Barnet vokser til, og kan kanskje være mer hos dere når det blir eldre, om dere får en trygg og god relasjon til det. Men å røske barnet opp med rot og flytte det nå er bare deres egoistiske tanke, og ikke det beste for barnet.

Anonymkode: 110e0...71c

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Pashla skrev:

Om så, hva så? På hvilken måte endrer dette situasjonen for BARNET? 

Det gjør det selvfølgelig ikke. 

Det vil naturligvis oppleves som et traume for barnet å flyttes, på lik linje som om det hadde opplevd å bli tatt bort fra sine biologiske foreldre etter å ha bodd med dem i mange år.

Samtidig er det et vesentlig argument at barnet faktisk kjenner far, gradvis vil etablere en nær relasjon ved en tilbakeføring og få resten av sitt liv sammen med far.

Argumentet om tid og tilknytning er både forståelig og viktig, men fungerer i praksis også som en trussel mot rettssikkerheten i tilbakeføringssaker. 

"Etter departementets mening vil enhver flytting medføre problemer for et barn. Ved vurderingen av om barnet skal tilbakeføres til sine biologiske foreldre, må det ses hen til at tilknytningen til biologiske foreldre i seg selv kan være en ressurs for barnet. Problemer av mindre alvorlig, eller forbigående karakter, bør derfor ikke være utslagsgivende dersom foreldrene ellers kan gi barnet en varig forsvarlig omsorgssituasjon.»". NOU 2012:5

Anonymkode: 05c46...f57

[Anonym bruker]

Full forståelse for at det er vondt og vanskelig for far. Jeg har barn i fosterhjem selv.

Men en tilbakeføring er egoistisk. Gutten er 3 år nå, bodd hos de han ser på som sin mamma og pappa. Det tar i tillegg tid før en sak kommer opp, og dere må kanskje gå flere rundere, og da er han enda eldre.

Jeg regner med det er en del du ikke forteller oss, eller at han lyver til deg. Barnevernet tar ikke barn fordi man er ung og vokst opp i barnevernet.

jeg var i aktiv rus (heroin) og overhode ikke Istand til å ta vare på barna. Som var under 3 år. De flyttet i fosterhjem. Jeg som uteligger og narkoman hadde 4 timer 4 ganger i året... det sier noe om alvorlighetsgraden å grunnlaget barnet hans er tatt på.

jeg har vært rusfri i mange år nå, har mann,barn,hus, jobb og barna er hjemme på samvær titt og ofte, også høytider, og vi har ett veldig godt samarbeid med fosterhjemmet.

når jeg ble rusfri ble jeg spurt om jeg ønsket en tilbakeføring. Etter 4 år i fosterhjem. Jeg sa nei pga at det beste for di er å vokse opp der de er. Med familiene sine,venner,skole og aktiviteter.

følg opp samværene, vær positiv Og tenk langsiktig med mål om utvidet samvær. Det er til det beste for barnet.

å være forelder handler av og til om å sette barnet forran sine egne følelser.

Anonymkode: 8b653...0a7

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Full forståelse for at det er vondt og vanskelig for far. Jeg har barn i fosterhjem selv.

Men en tilbakeføring er egoistisk. Gutten er 3 år nå, bodd hos de han ser på som sin mamma og pappa. Det tar i tillegg tid før en sak kommer opp, og dere må kanskje gå flere rundere, og da er han enda eldre.

Jeg regner med det er en del du ikke forteller oss, eller at han lyver til deg. Barnevernet tar ikke barn fordi man er ung og vokst opp i barnevernet.

jeg var i aktiv rus (heroin) og overhode ikke Istand til å ta vare på barna. Som var under 3 år. De flyttet i fosterhjem. Jeg som uteligger og narkoman hadde 4 timer 4 ganger i året... det sier noe om alvorlighetsgraden å grunnlaget barnet hans er tatt på.

jeg har vært rusfri i mange år nå, har mann,barn,hus, jobb og barna er hjemme på samvær titt og ofte, også høytider, og vi har ett veldig godt samarbeid med fosterhjemmet.

når jeg ble rusfri ble jeg spurt om jeg ønsket en tilbakeføring. Etter 4 år i fosterhjem. Jeg sa nei pga at det beste for di er å vokse opp der de er. Med familiene sine,venner,skole og aktiviteter.

følg opp samværene, vær positiv Og tenk langsiktig med mål om utvidet samvær. Det er til det beste for barnet.

å være forelder handler av og til om å sette barnet forran sine egne følelser.

Anonymkode: 8b653...0a7

Takk for at du deler. Jeg ble veldig rørt av det du skrev. Du er en god mor du. 😊❤ og du virker som en veldig bra person 😊🌸

Anonymkode: 0fa57...6ba

[Anonym bruker]

Hvorfor antar mange her at kjæresten til HI er far til barnet? 

Anonymkode: 9e984...9e6

[Yellow Brick Road]

"Dere" har ingenting med dette å gjøre - det er det far som har. Du kan støtte ham og hjelpe ham, men for å være helt realistisk, han er fremdeles ung, så rent statistisk er det stor sjans for at du kommer til å forsvinne ut av far og barns liv igjen. Jeg sier ikke at det skjer, men det kan skje. Hva da med dette barnet som enda en gang skal brytes opp fra relasjoner? 

Jeg skjønner godt at far ønsker barnet sitt tilbake, og det er en bra tanke. Men da synes jeg at det er mye bedre å søke om mer samvær og på den måten bygge opp en relasjon til barnet og fosterforeldrene og på den måten ha mulighet til å bli en god ressurs for barnet framover uten at barne for tredje gang skal flyttes på. Da viser han at han er en god om omsorgsfull pappa.

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for at du deler. Jeg ble veldig rørt av det du skrev. Du er en god mor du. 😊❤ og du virker som en veldig bra person 😊🌸

Anonymkode: 0fa57...6ba

Takk ❤️

Anonymkode: 8b653...0a7

[Yellow Brick Road]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor antar mange her at kjæresten til HI er far til barnet? 

Anonymkode: 9e984...9e6

Kanskje fordi det ikke betyr noe om kjæresten er mor eller far til barnet og folk fleste ikke orker denne h*n-greia.

 

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Yellow Brick Road skrev:

Kanskje fordi det ikke betyr noe om kjæresten er mor eller far til barnet og folk fleste ikke orker denne h*n-greia.

 

Nettopp!

Anonymkode: 96653...626

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Pashla skrev:

Det vi vet, er at han er blitt tiltrodd å se barnet én time 4 ganger i året. Det forteller faktisk litt.

Nei, det blir en argumentasjonsfeil, det sier oss faktisk ingenting. For vi kan ikke vite om den beslutningen var gal eller rett i utgangspunktet.

Det du skriver er et godt eksempel på en snøballeffekt; der senere vurderinger og konklusjoner blir feil, fordi de benytter den første "feilen" som referanseramme. Se for eksempel på saken fra noen år tilbake der moren sto registrert som psykisk utviklingshemmet. 

 

Anonymkode: 05c46...f57

[Anonym bruker]

 

Kan legge til at det er vanskelig å si med sikkerhet hva jeg selv hadde følt og ønsket å gjøre i et slikt tilfelle, men jeg hadde nok selv også vurdert å la barna bli hos fosterfamilien. 

Anonymkode: 05c46...f57

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor antar mange her at kjæresten til HI er far til barnet? 

Anonymkode: 9e984...9e6

Fordi 99,9 % her inne er kvinner kanskje?

Anonymkode: 05c46...f57

[Anonym bruker]

2 timer siden, Pashla skrev:

Det vi vet, er at han er blitt tiltrodd å se barnet én time 4 ganger i året. Det forteller faktisk litt.

Det forteller egentlig MYE! Det forteller at de ikke har noen planer om at far skal få barnet tilbake,å det forteller at de mener at barnet ikke har godt av å møte far mer enn 4 ganger i året i MAKS en time hver gang.

Anonymkode: 5367d...7ea

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det gjør det selvfølgelig ikke. 

Det vil naturligvis oppleves som et traume for barnet å flyttes, på lik linje som om det hadde opplevd å bli tatt bort fra sine biologiske foreldre etter å ha bodd med dem i mange år.

Samtidig er det et vesentlig argument at barnet faktisk kjenner far, gradvis vil etablere en nær relasjon ved en tilbakeføring og få resten av sitt liv sammen med far.

Argumentet om tid og tilknytning er både forståelig og viktig, men fungerer i praksis også som en trussel mot rettssikkerheten i tilbakeføringssaker. 

"Etter departementets mening vil enhver flytting medføre problemer for et barn. Ved vurderingen av om barnet skal tilbakeføres til sine biologiske foreldre, må det ses hen til at tilknytningen til biologiske foreldre i seg selv kan være en ressurs for barnet. Problemer av mindre alvorlig, eller forbigående karakter, bør derfor ikke være utslagsgivende dersom foreldrene ellers kan gi barnet en varig forsvarlig omsorgssituasjon.»". NOU 2012:5

Anonymkode: 05c46...f57

Kjenner far?? Nei barnet husker nok knapt hvem det er fra gang til gang når han kun er det 4 ganget i ÅRET å kun er det en time. Barnet får ikke en god relasjon til en han ser så lite!

Anonymkode: 5367d...7ea

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, det blir en argumentasjonsfeil, det sier oss faktisk ingenting. For vi kan ikke vite om den beslutningen var gal eller rett i utgangspunktet.

Det du skriver er et godt eksempel på en snøballeffekt; der senere vurderinger og konklusjoner blir feil, fordi de benytter den første "feilen" som referanseramme. Se for eksempel på saken fra noen år tilbake der moren sto registrert som psykisk utviklingshemmet. 

 

Anonymkode: 05c46...f57

Det der er jo en helt absurd påstand. De fleste av oss går ut fra at kjennelser fra norsk rettsvesen er riktige.

Noen av gærningene her inne går ut fra at en kjennelse fra det norske rettssystemet skal tillegges like mye vekt som en random påstand fra en anonym på forumet her. Men dét er, imho, fullkomment bisarrt.

Hvilken sak fra noen år tilbake sikter du til? Den såkalte Svanhild-saken? (For der har du virkelig en dom det er interessant å lese, i stedet for å sluke mediefremstillingen med hud og hår. Vedkommende vant ikke frem med sin virkelighet).

Anonymkode: 0b891...82f

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Forestill deg:

1. At det nå faktisk hadde skjedd alvorlige feilvurderinger som resulterte i at de tok barnet og innvilget lite samvær

2. At det var ditt barn og du selv som var 19 år

Hva den egentlige sannheten er her, det kan ikke vi vite, og du kan på ingen måte påstå at beslutningen har vært riktig.

I saken det refereres til lengre opp i tråden, så tenker jeg at det nok også kan være snakk om at far har blitt så traumatisert av saken at det kan ha gjort ham noe engstelig for å skulle ha omsorgen.

Anonymkode: 05c46...f57

Uansett så er det barnet det skal tas hensyn til, ikke faren. Et barn som har vokst opp med en annen familie, er knyttet til de. For det barnet er det de menneskene som er mamma og pappa.

Anonymkode: ce8c2...374

[Iiiiik]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Forestill deg:

1. At det nå faktisk hadde skjedd alvorlige feilvurderinger som resulterte i at de tok barnet og innvilget lite samvær

2. At det var ditt barn og du selv som var 19 år

Hva den egentlige sannheten er her, det kan ikke vi vite, og du kan på ingen måte påstå at beslutningen har vært riktig.

I saken det refereres til lengre opp i tråden, så tenker jeg at det nok også kan være snakk om at far har blitt så traumatisert av saken at det kan ha gjort ham noe engstelig for å skulle ha omsorgen.

Anonymkode: 05c46...f57

1. Det er mulig det har skjedd en alvorlig feilvurdering. 

2. Jeg skjønner at det er smertefullt for en 19-åring å bli fratatt omsorgen for barnet sitt. 

3. Jeg kan ikke vite (og har vel heller ikke påstått) at beslutningen var riktig. 

4. Jeg kan med stor sikkerhet vite at det vil være traumatisk for en 3-4-åring å bli flyttet fra sitt kjente. 

5. Barnevernsloven er fortsatt anrettet slik at det er barnets beste som skal være tellende i en vurdering

6. På samme måte som ikke jeg kan påberope meg kunnskap om den den gang da 19-årige forelderen, kan ikke du påberope deg kunnskap om en far som gjør en imponerende vurdering av at det som er best for ham, ikke er best for barnet hans. Hva du tenker om bakgrunn for hans beslutning, bør nøye seg med å være dine tanker og ikke en ubegrunnet påstand på nett. 

[Anonym bruker]

dette tro jeg dere kan glemme med engang, svært sjelden barn som allerede er tatt kommer tilbake til foreldrene

Anonymkode: bcfeb...f54

[Anonym bruker]

Barnet vil forhåpentligvis bli adopert av fosterforeldrene. 

Anonymkode: 9afeb...3b8

[Gjest Marihønne]

Hvorfor kan du ikke forklare bakgrunnen til at barnet ble tatt? Du skriver som annonym og det er vel ingen her som vet hvem verken du eller kjæresten din er. Det blir umulig for oss å svare når vi ikke kjenner bakgrunnen.