Gå til innhold
Anonym bruker

Frekk og respektløs etter samvær

Anbefalte innlegg

Anonym bruker
9 minutter siden, Pashla skrev:

Og det betyr jo at ting ikke er greit...

Det samme tenker jo egentlig jeg også. 

Anonymkode: 0de14...15e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Anonym bruker
2 timer siden, Pashla skrev:

Huff. Får vondt av barnet. Men det er jo umulig å si det høyt, at en del barn virkelig burde slippe annet enn sporadisk kontakt med visse foreldre... Hyggelig at han har det fint når han er med farmor og andre i storfamilien, da.

Ja familien hans ellers er fantastiske! :) De gir han masse oppmerksomhet,viser interesse for han og er omsorgsfulle. Så er veldig glad for at sønnen vår har de :)

Når det gjelder faren så skulle jeg ønske at han hadde tilsyn når han har samvær,men BV ser vel ingen grunn til det. De fikk ett godt inntrykk av ham som far. 

Anonymkode: 0de14...15e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
13 hours ago, Anonym bruker said:

Jeg har en rolig gutt på 7 år som pleier å være i godt humør,hjelpsom og som snakker til meg på en skikkelig måte. Men hver gang etter han kommer hjem fra en helg hos barnefaren så svarer han surt når jeg spør om noe eller snakker til han,å han er utrolig frekk hele tiden! Han svarer meg så frekt at jeg har vanskelig for å holde meg rolig. Han er så respektløs at jeg aner ikke hva jeg skal gjøre! Kjeft fungerer jo ikke. Han hadde aldri i verden turd å være så frekk mot faren,han hadde blitt rasende! Så er ikke sånn at far er slapp på det området. 

 Er det andre som opplever at barna er frekk og ufordragelige etter samvær med far? Hvordan håndterer dere det? Her går han tilbake til normalen etter ca 3 dager hos meg,da er han den snille gutten igjen som ikke er frekk eller respektløs. Småen vil alltid til faren i helgene å snakker posetivt om hva de har gjort på.

  

Anonymkode: 0de14...15e

Hva er en «barnefar» sammenlignet med en «far»? Er det en far som selv er barn?

Anonymkode: 1be32...65b

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Pashla
5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Når det gjelder faren så skulle jeg ønske at han hadde tilsyn når han har samvær,men BV ser vel ingen grunn til det. De fikk ett godt inntrykk av ham som far. 

Anonymkode: 0de14...15e

Hvis han viser gjentatte tegn på vantrivsel og uro hver gang han har vært der, så kan du melde bekymring på nytt. Det vet du, håper jeg? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
18 minutter siden, Pashla skrev:

Hvis han viser gjentatte tegn på vantrivsel og uro hver gang han har vært der, så kan du melde bekymring på nytt. Det vet du, håper jeg? 

Jada men de fremstiller det som at mor bare er overhysterisk.

Anonymkode: 0de14...15e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Pashla
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jada men de fremstiller det som at mor bare er overhysterisk.

Anonymkode: 0de14...15e

Stakkar liten...!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Anonym bruker

Jeg vet om en gutt som kun var hos faren sin i et par ferier og helger i året. Når han kom hjem til moren igjen var han alltid sint på moren og utagerende, kalte henne stygge ting osv. Så gikk det noen dager før det gikk over. Etterhvert viste det seg at det var faren som spredte løgner osv om moren mens sønnen var hos ham. Altså type sånn: "mamma'n din har ødelagt livet mitt, ho er en sviker" osv 

Dette gjorde sønnen forvirret og sint

Anonymkode: a277e...8e1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Vanskelig å vite hva som er årsaken her. Det kan være så enkelt som at sønnen oppfatter konflikten mellom deg og får, og at overgangen mellom samvær derfor er en påkjenning for ham, som han håndterer ved å utagere. Mitt inntrykk ut fra det du skriver her er at dere har sterke underliggende konflikter, og slike stemninger får barn med seg. Eller det kan være noe som skjer hos far som er årsaken. Uansett hva som er problemet- Det beste du kan gjøre er å være omsorgsfull, tålmodig, lytte og ikke snakke negativt om far. Det øker også sjansen for at han etter hvert vil betro seg til deg hvis det er noe.

Anonymkode: 359d8...d4f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet om en gutt som kun var hos faren sin i et par ferier og helger i året. Når han kom hjem til moren igjen var han alltid sint på moren og utagerende, kalte henne stygge ting osv. Så gikk det noen dager før det gikk over. Etterhvert viste det seg at det var faren som spredte løgner osv om moren mens sønnen var hos ham. Altså type sånn: "mamma'n din har ødelagt livet mitt, ho er en sviker" osv 

Dette gjorde sønnen forvirret og sint

Anonymkode: a277e...8e1

Stakkars unge :(

At faren gjør noe lignende her kan godt være,jeg er ikke akkurat favorittpersonen hans :P

Anonymkode: 0de14...15e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Vanskelig å vite hva som er årsaken her. Det kan være så enkelt som at sønnen oppfatter konflikten mellom deg og får, og at overgangen mellom samvær derfor er en påkjenning for ham, som han håndterer ved å utagere. Mitt inntrykk ut fra det du skriver her er at dere har sterke underliggende konflikter, og slike stemninger får barn med seg. Eller det kan være noe som skjer hos far som er årsaken. Uansett hva som er problemet- Det beste du kan gjøre er å være omsorgsfull, tålmodig, lytte og ikke snakke negativt om far. Det øker også sjansen for at han etter hvert vil betro seg til deg hvis det er noe.

Anonymkode: 359d8...d4f

Uansett hvor mye jeg har hatet faren til tider så har jeg alltid snakket posetivt on faren og snakket om  hvor gøy det blir å dra til far. Det har ikke alltid vært lett å snakke posetivt om han,når han truer med å ringe barnevernet hver gang jeg ikke gjør som han sier. Men vet det er viktig å snakke posetivt om far til sønnen vår så det har alltid gjort. Å når småen ikke trodde at far var glad i han fordi han aldri sier det,så trygget jeg han selvsagt på at jeg vet at pappa er veldig glad i deg,men at noen synes det er litt å si sånt. For han kommenterte jo at jeg sier til han hver dag at jeg er glad i han,mens faren aldri gjorde det.

Anonymkode: 0de14...15e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja når var han var rundt 2.5 år så hadde han skikkelige reaksjoner som hylskriking i søvne etter mamma i 3-4 dager,han begynte å slå osv. Tror han har det bedre hos far nå men stusser likevel med at han forandrer seg sånn etter samvær med far. Jeg må innrømme at jeg har tenkt tanken på at far snakker stygt om meg til han ja,tviler ikke på at han kunne gjort noe sånt dessverre. Han er litt sånn at alt han gjør er bra å alt jeg gjør er feil uansett. 

 

Anonymkode: 0de14...15e

"Han er litt sånn at alt han gjør er bra å alt jeg gjør er dårlig"...så bra at du ikke er sånn da😂😂😂

Anonymkode: 8e0ab...47f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Uansett hvor mye jeg har hatet faren til tider så har jeg alltid snakket posetivt on faren og snakket om  hvor gøy det blir å dra til far. Det har ikke alltid vært lett å snakke posetivt om han,når han truer med å ringe barnevernet hver gang jeg ikke gjør som han sier. Men vet det er viktig å snakke posetivt om far til sønnen vår så det har alltid gjort. Å når småen ikke trodde at far var glad i han fordi han aldri sier det,så trygget jeg han selvsagt på at jeg vet at pappa er veldig glad i deg,men at noen synes det er litt å si sånt. For han kommenterte jo at jeg sier til han hver dag at jeg er glad i han,mens faren aldri gjorde det.

Anonymkode: 0de14...15e

Jeg mente egentlig ikke å stille spørsmål om hvordan du opptrer, selv om det kan være vanskelig å gjøre alt riktig bestandig, i en slik situasjon. Selv om du gjør alt etter boka, er det ikke til å unngå at sønnen din oppfatter den underliggende stemningen mellom dere. Sånt får barn med seg. I tillegg kan det være at far ikke bidrar positivt i denne sammenhengen.

Anonymkode: 359d8...d4f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
50 minutter siden, Anonym bruker skrev:

"Han er litt sånn at alt han gjør er bra å alt jeg gjør er dårlig"...så bra at du ikke er sånn da😂😂😂

Anonymkode: 8e0ab...47f

Nei jeg er ikke sånn at alt far gjør er galt,men når sønnen min viser tegn på at alt  ikke er bra hos far så må jeg jo reagere. Å nei jeg ser overhodet ikke på meg selv som perfekt mamma,selvsagt har jeg også ting jeg kan bli bedre på.

Anonymkode: 0de14...15e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Anonym bruker
16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hva er en «barnefar» sammenlignet med en «far»? Er det en far som selv er barn?

Anonymkode: 1be32...65b

Dust.

En skriver barnefar for å få frem at en ikke bor med faren til barnet!

Anonymkode: 0de14...15e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hva er en «barnefar» sammenlignet med en «far»? Er det en far som selv er barn?

Anonymkode: 1be32...65b

"Barnefar" er ikke noe annet enn en "far", men som typisk har blitt hakkekylling for barnets "mor".

Ofte kommer det som årsak av at "mor" misliker eller irriterer seg over noe med "far". Det er vanlig at ingen andre enn "mor" ser disse svakhetene hos "barnefar".

Anonymkode: f4f08...aaa

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×