Frekk og respektløs etter samvær

[Anonym bruker]

Jeg har en rolig gutt på 7 år som pleier å være i godt humør,hjelpsom og som snakker til meg på en skikkelig måte. Men hver gang etter han kommer hjem fra en helg hos barnefaren så svarer han surt når jeg spør om noe eller snakker til han,å han er utrolig frekk hele tiden! Han svarer meg så frekt at jeg har vanskelig for å holde meg rolig. Han er så respektløs at jeg aner ikke hva jeg skal gjøre! Kjeft fungerer jo ikke. Han hadde aldri i verden turd å være så frekk mot faren,han hadde blitt rasende! Så er ikke sånn at far er slapp på det området. 

Er det andre som opplever at barna er frekk og ufordragelige etter samvær med far? Hvordan håndterer dere det? Her går han tilbake til normalen etter ca 3 dager hos meg,da er han den snille gutten igjen som ikke er frekk eller respektløs. Småen vil alltid til faren i helgene å snakker posetivt om hva de har gjort på.

 

Anonymkode: 0de14...15e

[Anonym bruker]

Roping av full hals når han ikke får viljen sin glemte jeg også å legge til,å det kun sånn oppførsel etter en helg hos faren.

Anonymkode: 0de14...15e

[Gjest Antarctica]

Han er jo lei seg. Det kanaliseres ofte som sinne og frustrasjon.

[Anonym bruker]

Har faren andre barn? For lite oppmerksomhet?

Kan det hende far har litt for strenge grenser, noe som kommer til uttrykk når gutten kommer hjem til deg?

Hvor lenge er det siden det ble slutt mellom deg og far? En måte å uttrykke seg på for å få ut frustrasjonen med å ha 2 hjem/ikke ha foreldrene i samme hjem.

Ta opp disse tingene hos familierådgiver/megler. Eller kanskje først og fremst snakk med far, ha en dialog, hør hva han tenker.

Og snakk med 7 åringen, han er så stor at det kan hende han klarer å sette ord på oppførselen sin hvis han blir konfrontert på riktig måte.

Anonymkode: 0efca...e96

[Anonym bruker]

Tester han deg ubevisst etter adskillelsen? For å få en skikkelig bekreftelse på at du fortsatt tåler ham, trenger ham, elsker ham? 

 

Anonymkode: c449a...9d8

[Anonym bruker]

Det er vel ganske vanlig at barn har en reaksjon etter samvær, det er mye følelser og savn i sving.

Kanskje savner han deg når han er hos pappa og får dårlig samvittighet for det, kanskje savner han pappa når han kommer hjem igjen og blir sint på deg for det.... Det er mange ting et skilsmissebarn må tåle og takle, de har et ønske og en drøm om at mamma og pappa skal elske hverandre og bo sammen, men de vet det ikke er mulig osv. 

Han må selvfølgelig få høre at det ikke er greit med sånn oppførsel, men samtidig er det noe i utsagnet "elsk meg høyest når jeg fortjener det minst" altså. Han gjør det ikke for å være slem, det er bare indre uro som kommer ut på denne måten.

Anonymkode: 0ce7e...a32

[Anonym bruker]

Han har ingen søsken men far er ikke så flink med barn så forundrer meg ikke om han får lite oppmerksomhet der. Heldigvis hadde de hvertfall vært hos farmoren på søndag der tanten og fetteren hans var,så da hadde han det hvertfall kjekt da å fikk mye oppmerksomhet. 

Faren er altfor streng å har jo null tolmodighet med barn. Er en grunn til at jeg ville være med som tilsyn på samværene;men bv mente far skal ha barnet alene. De fikk så godt inntrykk av han som far. Såg en stund ut som det gikk greit,han kom fornøyd hjem fra far. Mens nå har det en god stund vært sånn at han er veldig frekk og ufordragelig etter han kommer hjem fra far. Tenkte først at det sikkert var tilfeldig men ser nå at dette går igjen etter hver samværshelg.

Det ble slutt når jeg var gravid med barnefaren.

Anonymkode: 0de14...15e

[Anonym bruker]

Har prøvd å snakke med 7 åringen i "fredstid" men han kommet med litt umodne svar som ikke akkurat er til hjelp.

Anonymkode: 0de14...15e

[Anonym bruker]

Det er veldig vanlig og det har ikke nødvendigvis noen ting med oppdragelsen her og der å gjøre. Overgangen mellom 2 hjem, og mellom mamma og pappa, er vanskelig. Min var også sånn etter samvær. Gikk over etter et par dager. 

Anonymkode: 61604...f86

[Gjest Antarctica]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han har ingen søsken men far er ikke så flink med barn så forundrer meg ikke om han får lite oppmerksomhet der. Heldigvis hadde de hvertfall vært hos farmoren på søndag der tanten og fetteren hans var,så da hadde han det hvertfall kjekt da å fikk mye oppmerksomhet. 

Faren er altfor streng å har jo null tolmodighet med barn. Er en grunn til at jeg ville være med som tilsyn på samværene;men bv mente far skal ha barnet alene. De fikk så godt inntrykk av han som far. Såg en stund ut som det gikk greit,han kom fornøyd hjem fra far. Mens nå har det en god stund vært sånn at han er veldig frekk og ufordragelig etter han kommer hjem fra far. Tenkte først at det sikkert var tilfeldig men ser nå at dette går igjen etter hver samværshelg.

Det ble slutt når jeg var gravid med barnefaren.

Anonymkode: 0de14...15e

Stakkar liten. 

Han trenger å kanalisere det ut. Der er jo ikke rom for hans egne frustrasjoner hos far, hvis far bare er streng og sabler ned følelsesuttrykkene hans.

[Gjest Antarctica]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har prøvd å snakke med 7 åringen i "fredstid" men han kommet med litt umodne svar som ikke akkurat er til hjelp.

Anonymkode: 0de14...15e

Han er jo bare 7. Det er ikke så lett å abstrahere da.

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Pashla skrev:

Stakkar liten. 

Han trenger å kanalisere det ut. Der er jo ikke rom for hans egne frustrasjoner hos far, hvis far bare er streng og sabler ned følelsesuttrykkene hans.

Ja faren har vist mange ganger at han ikke ser barnets behov. Når småen hadde en periode der han spiste lite så ble faren rasende når han ikke ville spise opp maten og kjeftet så mye at han hikstet,likevel trøster han ikke sønnen. Dette er heldigvis noen år siden men det viser jo bare hvordan han håndterer ting som oppstår. Han er vel kanskje litt mer forsiktig etter han fikk bekymringsmelding på seg pga sinne sitt å fikk hjemmebesøk av BV,men er jo tydlig at helt bra et det ikke hos far nå heller. 

Anonymkode: 0de14...15e

[Anonym bruker]

Her er det overgangen mellom to hjem. Hun er nå ni og første dagen i begge hjem er hun frekk og sur. Men hun vil på samvær og hun har alltid hatt det fint på samvær. Vi har godt samarbeid, kan besøke hverandre hjemme osv. Vi velger bare å respondere med normal prat og så går det over etter en natts søvn. 

Anonymkode: 5bdbd...a6d

[Anonym bruker]

Det er ikke nødvendig å legge skyld på far. Hvordan oppfører barnet seg når det kommer fra deg til far? Overgangen mellom to hjem og savn av den andre forelderen kan plutselig komme i slike reaksjoner du nevner. Kanskje det vil være ok for barnet å være mer hos far? Kanskje barnet savner pappa og straffer deg litt?

Anonymkode: 86047...e51

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke nødvendig å legge skyld på far. Hvordan oppfører barnet seg når det kommer fra deg til far? Overgangen mellom to hjem og savn av den andre forelderen kan plutselig komme i slike reaksjoner du nevner. Kanskje det vil være ok for barnet å være mer hos far? Kanskje barnet savner pappa og straffer deg litt?

Anonymkode: 86047...e51

Far får se han hvor mye han vil,dessverre ser det ut til at far syns det er nok. Ofte avlyser han også samvær pga det dukker opp noe gøyere. Han har også fått beskjed fra familievernskontoret at det er viktig at han har sønnen en dag i uken også,men dette følger han ikke opp.

Samarbeidet er ikke så veldig bra,han sier ingenting om hvordan samværet er/har vært,å ville aldri i verden innrømt at han oppfører seg dårlig der. Han skal late som alt er perfekt der.

Anonymkode: 0de14...15e

[Anonym bruker]

Ser ut til at far synes annenhver helg er nok*

Anonymkode: 0de14...15e

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er veldig vanlig og det har ikke nødvendigvis noen ting med oppdragelsen her og der å gjøre. Overgangen mellom 2 hjem, og mellom mamma og pappa, er vanskelig. Min var også sånn etter samvær. Gikk over etter et par dager. 

Anonymkode: 61604...f86

Ja det går over etter noen dager her også men slitsomt når det holder på.

Anonymkode: 0de14...15e

[Anonym bruker]

Siden det går over i løpet av et par dager, tror jeg ikke det er så mye du får gjort. Hadde han ikke klart å endre tilbake til sånn dere pleier å ha det, måtte du selvfølgelig tatt noen grep, men dette er mest sannsynlig en reaksjon på bytte av hjem. Hvis han i tillegg må «holde igjen» hos pappa pga pappas utålmodighet og korte lunte, er det ikke rart han utagerer når han kommer hjem til den trygge havnen. 

Bare fortsett å være den trygge voksne, hvor det er lov å vise alle følelser og snakke om alt. Fortell han gjerne at du skjønner det kan være rart og vanskelig å ha to hjem, men at dere alltid vil gjøre deres beste for at han skal ha det bra. Vær der, fortell hvor viktig han er, hvor glad du er i han og at du alltid vil lytte hvis han vil prate. Uansett hva. 

 

Anonymkode: cafb8...a41

[Anonym bruker]

Jeg bør nok bli mer tolmodig jeg også når det gjelder sånn oppførsel etter samvær. Er tolmodig til vanlig men er ikke vant til sånn oppførsel som dette så akkurat på dette området bør jeg nok bli mer forståelsefull.

Anonymkode: 0de14...15e

[Anonym bruker]

Savn og lojalitet er ikke alltid årsaken til sinne hos barn etter samvær. Jeg tenker også at det burde bli mindre av dette nå når han er 7 + kontra om han var 3-4 år..

En annen (og veldig vanlig) årsak er at han rett og slett ikke har det bra hos far. Kan det være at far driver parentifisering? Prater stygt om deg? Noe annet?

Du må også se på hele bildet; er det andre reaksjoner fra barnet som tyder i retning av at barnet ikke har det bra hos barn? Eller er det kun de første dagene etter samvær som er vanskelig? 

Anonymkode: 97425...e56

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Savn og lojalitet er ikke alltid årsaken til sinne hos barn etter samvær. Jeg tenker også at det burde bli mindre av dette nå når han er 7 + kontra om han var 3-4 år..

En annen (og veldig vanlig) årsak er at han rett og slett ikke har det bra hos far. Kan det være at far driver parentifisering? Prater stygt om deg? Noe annet?

Du må også se på hele bildet; er det andre reaksjoner fra barnet som tyder i retning av at barnet ikke har det bra hos barn? Eller er det kun de første dagene etter samvær som er vanskelig? 

Anonymkode: 97425...e56

Ja når var han var rundt 2.5 år så hadde han skikkelige reaksjoner som hylskriking i søvne etter mamma i 3-4 dager,han begynte å slå osv. Tror han har det bedre hos far nå men stusser likevel med at han forandrer seg sånn etter samvær med far. Jeg må innrømme at jeg har tenkt tanken på at far snakker stygt om meg til han ja,tviler ikke på at han kunne gjort noe sånt dessverre. Han er litt sånn at alt han gjør er bra å alt jeg gjør er feil uansett. 

 

Anonymkode: 0de14...15e

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja når var han var rundt 2.5 år så hadde han skikkelige reaksjoner som hylskriking i søvne etter mamma i 3-4 dager,han begynte å slå osv. Tror han har det bedre hos far nå men stusser likevel med at han forandrer seg sånn etter samvær med far. Jeg må innrømme at jeg har tenkt tanken på at far snakker stygt om meg til han ja,tviler ikke på at han kunne gjort noe sånt dessverre. Han er litt sånn at alt han gjør er bra å alt jeg gjør er feil uansett. 

 

Anonymkode: 0de14...15e

Det er ikke normale reaksjoner det du beskriver om han som 2.5 åring. At han slo deg kan tyde på at han har vært utrygg under hele samværet, og/eller "spiller et spill" hos far. Når han kommer tilbake til deg trenger han da å få ventilert. Hvorfor slo han? Jo, fordi han er trygg på deg, og fordi tilknytningen deres er god. Han stoler på deg. 

Det er vanlig å være trist etter samvær, men ikke voldelig.. Og slik jeg tolker innlegget ditt, så ser det ut som at sønnen deres har vokst opp med at dere ikke er/bor sammen. Ergo er dette hans normalitet. Det gjør hans reaksjoner etter ssmvær enda mer uvanlig. Han er jo ikke sint fordi dere nylig har skilt dere..

Anonymkode: 97425...e56

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke normale reaksjoner det du beskriver om han som 2.5 åring. At han slo deg kan tyde på at han har vært utrygg under hele samværet, og/eller "spiller et spill" hos far. Når han kommer tilbake til deg trenger han da å få ventilert. Hvorfor slo han? Jo, fordi han er trygg på deg, og fordi tilknytningen deres er god. Han stoler på deg. 

Det er vanlig å være trist etter samvær, men ikke voldelig.. Og slik jeg tolker innlegget ditt, så ser det ut som at sønnen deres har vokst opp med at dere ikke er/bor sammen. Ergo er dette hans normalitet. Det gjør hans reaksjoner etter ssmvær enda mer uvanlig. Han er jo ikke sint fordi dere nylig har skilt dere..

Anonymkode: 97425...e56

Bhg mente at han bare "straffet" meg for at jeg hadde vært vekke fra han,for han var jo en skikkelig mammadalt. Men fant ut etter hvert at det måtte være noe mer så begynte å være med på alle samværene. Men når har jeg altså fått beskjed om at far skal ha barnet alene å knytte sterkere bånd til sønnen sin,ifølge BV. Å joda samvær går bedre nå når han er eldre;ingen skriking om natten eller utagering.Men han endrer jo likevel veldig væremåte etter en helg hos far.

Anonymkode: 0de14...15e

[Gjest Antarctica]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja faren har vist mange ganger at han ikke ser barnets behov. Når småen hadde en periode der han spiste lite så ble faren rasende når han ikke ville spise opp maten og kjeftet så mye at han hikstet,likevel trøster han ikke sønnen. Dette er heldigvis noen år siden men det viser jo bare hvordan han håndterer ting som oppstår. Han er vel kanskje litt mer forsiktig etter han fikk bekymringsmelding på seg pga sinne sitt å fikk hjemmebesøk av BV,men er jo tydlig at helt bra et det ikke hos far nå heller. 

Anonymkode: 0de14...15e

Huff. Får vondt av barnet. Men det er jo umulig å si det høyt, at en del barn virkelig burde slippe annet enn sporadisk kontakt med visse foreldre... Hyggelig at han har det fint når han er med farmor og andre i storfamilien, da.

[Gjest Antarctica]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men han endrer jo likevel veldig væremåte etter en helg hos far.

Og det betyr jo at ting ikke er greit...