hvor vanskelig er det å svare på innbydelse egentlig?

[Iiiiik]

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kan bare svare for min egen del, og det er at jeg er syk. Jeg sliter. Det er såvidt jeg får satt på klesvask, det er såvidt jeg grer håret når jeg skal utenfor husets 4 vegger. Jeg har mange, mange bekymringer. Er mye på sykehus, under utredning. Mannen min har luselønn og vi tjener ikke rått. Økonomiske bekymringer, helsemessige bekymringer, det har vært mobbing i barnehagen og elendige ansatte. Et mareritt. Jeg er utbrent. Vi er midt i flytting også. 

Når jeg får en bursdagsinvitasjon gjør jeg så godt jeg kan med å svare. Men det forløper seg ofte slik:

1: Jeg får invitasjonen. Ser på den. 
2: Jeg deler nyheten med mannen ,og vi snakker om bursdagen. Om det passer. 
3: Jeg må finne ut om det passer. Hvis det passer, svarer jeg ofte raskt. Hvis det ikke passer, så..
4: Jeg har sosial angst og prøver å finne ut hvordan jeg kan si at det ikke passer denne gangen. 
5: Jeg glemmer å svare, fordi jeg har unngått det pga sosial angst, og fordi jeg har så ufattelig mye annet å tenke på
6: Jeg kommer på at jeg må svare, men så kommer det noe i veien. F.eks. at jeg er sykere, at jeg får masse telefoner fra NAV, et eller annet. Tankene mine er sjelden tilstede og jeg glemmer, hele tiden. HELE tiden... 
7: Enten husker jeg fristen, eller så glemmer jeg å si ifra. BEKLAGER.. Men det er alltid en god grunn til det. Det er ALDRI sånn at jeg ikke svarer fordi jeg ikke gidder, fordi jeg ikke respekterer dere som foreldre, fordi jeg ikke bryr meg. Det har ikke noe med sånt å gjøre, og det er faktisk ikke frekt fra min side - det er et uhell. 

Anonymkode: 4237e...654

Men hvis dette er et mønster, noe som gjentar seg, må dere lage en plan som gjør at omverdenen rammes minst mulig at ditt funksjonstap. Det som skjer på grunn av uhell, fører til at andre blir irriterte, og at dine barn oppfattes som mindre pålitelige. Det kan synes forferdelig for deg, for det er jo ikke egentlig barnas skyld, men sånn er det allikevel. Enten må du drive angsteksponering selv - og altså tvinge deg til å svare, eller du må få mannen til å overta dette.

[Superdolly]

Jeg ville ganske enkelt sendt ut sms til de som ikke har svart, den dagen fristen var. Eller tagget dem på Facebook, hvis dere har en gruppe der. Noen er utrolig sløve til å svare, og det kan være veldig kjedelig for den som inviterer.

[Toneelise]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kan bare svare for min egen del, og det er at jeg er syk. Jeg sliter. Det er såvidt jeg får satt på klesvask, det er såvidt jeg grer håret når jeg skal utenfor husets 4 vegger. Jeg har mange, mange bekymringer. Er mye på sykehus, under utredning. Mannen min har luselønn og vi tjener ikke rått. Økonomiske bekymringer, helsemessige bekymringer, det har vært mobbing i barnehagen og elendige ansatte. Et mareritt. Jeg er utbrent. Vi er midt i flytting også. 

Når jeg får en bursdagsinvitasjon gjør jeg så godt jeg kan med å svare. Men det forløper seg ofte slik:

1: Jeg får invitasjonen. Ser på den. 
2: Jeg deler nyheten med mannen ,og vi snakker om bursdagen. Om det passer. 
3: Jeg må finne ut om det passer. Hvis det passer, svarer jeg ofte raskt. Hvis det ikke passer, så..
4: Jeg har sosial angst og prøver å finne ut hvordan jeg kan si at det ikke passer denne gangen. 
5: Jeg glemmer å svare, fordi jeg har unngått det pga sosial angst, og fordi jeg har så ufattelig mye annet å tenke på
6: Jeg kommer på at jeg må svare, men så kommer det noe i veien. F.eks. at jeg er sykere, at jeg får masse telefoner fra NAV, et eller annet. Tankene mine er sjelden tilstede og jeg glemmer, hele tiden. HELE tiden... 
7: Enten husker jeg fristen, eller så glemmer jeg å si ifra. BEKLAGER.. Men det er alltid en god grunn til det. Det er ALDRI sånn at jeg ikke svarer fordi jeg ikke gidder, fordi jeg ikke respekterer dere som foreldre, fordi jeg ikke bryr meg. Det har ikke noe med sånt å gjøre, og det er faktisk ikke frekt fra min side - det er et uhell. 

Anonymkode: 4237e...654

Synes faltisk ikke det er et uhell. Det er frekt . selv om du er syk er ikke mannen din det og kan ta ansvar for slike ting. Det er ungene det går utover. Hvis jeg hadde vært foreldre til barna i klassen og opplevde at dere som foreldre ikke fulgte opp ville jeg faktisk etterhvert latt vær å invitere ditt barn siden dere ikke evner å skrive en sms å si at barnet ikke kommer istedet for å irritere meg over mangel på kommunikasjon fra dere som foreldre.

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kan bare svare for min egen del, og det er at jeg er syk. Jeg sliter. Det er såvidt jeg får satt på klesvask, det er såvidt jeg grer håret når jeg skal utenfor husets 4 vegger. Jeg har mange, mange bekymringer. Er mye på sykehus, under utredning. Mannen min har luselønn og vi tjener ikke rått. Økonomiske bekymringer, helsemessige bekymringer, det har vært mobbing i barnehagen og elendige ansatte. Et mareritt. Jeg er utbrent. Vi er midt i flytting også. 

Når jeg får en bursdagsinvitasjon gjør jeg så godt jeg kan med å svare. Men det forløper seg ofte slik:

1: Jeg får invitasjonen. Ser på den. 
2: Jeg deler nyheten med mannen ,og vi snakker om bursdagen. Om det passer. 
3: Jeg må finne ut om det passer. Hvis det passer, svarer jeg ofte raskt. Hvis det ikke passer, så..
4: Jeg har sosial angst og prøver å finne ut hvordan jeg kan si at det ikke passer denne gangen. 
5: Jeg glemmer å svare, fordi jeg har unngått det pga sosial angst, og fordi jeg har så ufattelig mye annet å tenke på
6: Jeg kommer på at jeg må svare, men så kommer det noe i veien. F.eks. at jeg er sykere, at jeg får masse telefoner fra NAV, et eller annet. Tankene mine er sjelden tilstede og jeg glemmer, hele tiden. HELE tiden... 
7: Enten husker jeg fristen, eller så glemmer jeg å si ifra. BEKLAGER.. Men det er alltid en god grunn til det. Det er ALDRI sånn at jeg ikke svarer fordi jeg ikke gidder, fordi jeg ikke respekterer dere som foreldre, fordi jeg ikke bryr meg. Det har ikke noe med sånt å gjøre, og det er faktisk ikke frekt fra min side - det er et uhell. 

Anonymkode: 4237e...654

Dette går jo ut over barnet deres, kan ikke din mann ta ansvar ? 

Anonymkode: 88663...b04

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar.

Dette gjaldt barnehagebarn. Jeg synes det var dumt med tanke på at jeg måtte betale for 10 når det bare var 6, hadde jeg visst det hadde jeg avbestilt på leos og hatt det hjemme.

Nå begynner ungen på skolen,så da skal jeg huske på og sette på at jeg ønsker svar uansett og kommer også til og bruke facebook siden til klassen hvis de har det.

Jeg hadde i alle fall en fornøyd unge, og det er jo det viktigste, selvom det er sure penger,men man lærer jo av det.

Jeg er alltid nøye på og si fra om vi kommer eller ikke, viktig for både bursdagbarnet og foreldrene tenker jeg.

Og til deg som hadde Angst jeg skjønner deg,men samtidlig går jo dette veldig utover barnet ditt, som er veldig trist

Anonymkode: 1533f...fb1