Gå til innhold

Skilsmissebarn, STAKKARS UNGER!


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg tenker at hvordan man håndterer bruddet og samarbeidet etterpå er alfa og omega. Mine barn har taklet det ganske greit, men vi har en åpenhet rundt savn feks. Det er lov å savne pappa og ønske å være mer sammen med ham uten at det sårer meg. Jeg og pappaen bruker veldig positive ord om hverandre "nå kommer verdens beste mamma for å hente dere"/ "dere har jammen en fantastisk pappa!" Vi ønsker fortsatt hverandre vel og vi begge strekker oss for at den andre skal ha det godt og for at barna skal ha det godt både her og der. Barna mine har fått stesøsken hos meg. Det har ikke bare vært uproblematisk, men når alt kommer til alt, så gleder de seg alltid til stesøsken kommer til oss. De liker å være sammen med dem ganske enkelt. 

Mine stebarn har hatt det vanskeligere etter skilsmissen til sine foreldre. Der er det tvert imot av hva vi praktiserer. De blir påført skyld og skam hvis de uttaler at de vil være mer hos pappa feks. Foreldrene snakker ekstremt lite sammen om barna, de samarbeider ikke om noe rundt dem. Snakker ikke sammen om bekymringer, ikke om hva de er stolt av. Ikke om skoleprestasjoner, ingenting! De vet ikke noe om hva den andre tenker om noe som helst. Det yngste barnet har sluppet mest unna og virker ledig og glad i kroppen, de andre to virker veldig forknytte. Så det kan gå begge veier, uten tvil. 

Når ting først ble som de ble, så synes jeg at jeg og min eks gjør det beste ut av situasjonen. Vi setter fortsatt barna først, både hver for oss og sammen. 

Anonymkode: 7bf98...921

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det jeg savner i alle diskusjoner om skilsmisse er evnen til å diskutere det faktum at mange gir opp for lett. Jeg synes diskusjonen glir over i de gode grunnene til å skille seg hver eneste gang:

"Mannen min slo meg"

"Vi bare kranglet, hele tiden"

"Mannen spilte bort huset vårt"

Selvfølgelig finnes det MANGE gode grunner til å skille seg, og all ære til dem som er sterk nok til å få seg selv og ungene ut av en slik situasjon. Men jeg tror ikke slike "uforenligheter" utgjør majoriteten av skilsmissene. Jeg tror veldig mange skiller seg i jakten på "Hollywood-kjærligheten", den som gir deg sommerfugler i magen hver dag i 50 år.

Min mor forlot min far da hun møtte en sjarmør gjennom jobb. Pappa elsket henne men det var ikke nok. Hun fortjente sommerfugler, nemlig! 

Hun fikk verken sommerfugler eller evig lykke. Jeg og min søster sto ved vår fars side og bidragspengene hun hadde tenkt å leve for, de var det plutselig hun som måtte betale til min far. Alt av aleneforelder-stønader gikk også til min far. Hun jobbet 50% i et lavtlønns-yrke å klarte såvidt å skrape sammen til en en råtten, liten leilighet hvor jeg og søstra mi besøkte henne annenhver helg. Resten av tiden satt hun der alene. Prins Charming stakk nemlig av så snart hun var singel.

Hun angrer som en hund den dag i dag. Og det er faktisk IKKE pga hvordan det gikk med henne, men fordi hun så hvor forferdelig det var for meg, min søster og vår far og få familien vår revet i stykker av hennes jakt på sommerfugler. 

Jeg tror mange skilsmisser er uungåelige, på samme måte som mange skilsmisser er fullt ungåelige. Og jeg tror det er viktig at vi får til å diskutere begge deler, ikke bare det første. Og jeg tror at barn kan ha det veldig fint i et hjem der foreldrene respekterer og er glad i hverandre, men ikke nødvendigvis er forelsket lengre. Men da må de voksne ta inn over seg at forelskelsen vil dale, og ikke la forholdet gli over i bitterhet over "alt de gir opp" ved å bli i forholdet.

Ps: jeg vet endel på forumet sliter med litt dårlig leseforståelse så jeg vil bare presisere én ting (selv om det burde være klinkende klart, har til og skrevet det med uthevet skrift): dette er IKKE ment som kritikk av dem som har gode grunner til å skille seg.

Anonymkode: 9357a...969

Jeg tenker at det blir en veldig forenkling av hver persons livssituasjon hvis man skal begynne å bedømme hva som gode og dårlige grunner til å skille seg. Jeg synes feks ikke at jeg ga opp samlivet for fort og for lett. Jeg kan være enig i at jeg ble samboer og fikk barn alt for tidlig og forhastet, men ikke at jeg skilte meg for lett. Dog, det var ikke noen ordentlig tungtveiende grunner for skilsmisse. Ikke utroskap, ikke vold, ikke krangler. Ikke noe dramatikk i hjemmet vårt. Likevel synes jeg at jeg gjorde riktig i å gå, og det var et langt mer gjennomtenkt valg enn det å faktisk få barna mine. Men igjen, det er jo en grunn til at jeg den gang tok det valget uten å reflektere over konsekvensene såpass mye som man burde. Liv er komplekse ganske enkelt,og en persons valg kan ikke uten videre sammenlignes med en annens. Vi formes og tar valg ut fra så utrolig mange ting vi opplever opp gjennom årene. Så min skilsmisse kan ikke stilles på lik linje med andre som skilte seg uten noen "god grunn". Dermed blir det en umulig diskusjon. Alle har sine grunner og jeg tror de færreste tar direkte lett på et brudd. 

Anonymkode: 7bf98...921

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Barna går først men når foreldrene er lykkelige så er barna det og 

Du er virkelig en enkel sjel..

Anonymkode: b99d1...896

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du er virkelig en enkel sjel..

Anonymkode: b99d1...896

At du tror det er greit for meg . Jeg kan selvsagt ikke snakke på vegne av alle barn men mine er klart lykkeligere når vi foreldre har det godt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kjenner jeg får vondt av de som pendler mellom to hjem heletiden. Stemor, halvsøsken, helsøsken, FOR ET KAOS!!! Hvorfor er det så mange som skiller seg nå, sammenlignet med før? Vi har ingen skilte par i familien, og kan ikke forestille meg hvordan disse barna må ha det. NEI UFF!! 

Anonymkode: 312dc...ba8

Kan ikke skjønne at du og jeg lever i samme år? 2019.

leser du ikke nyheter? Forskning? Radio?

du kan da ikke ha unngått å få med deg utvikling i tid?

noe av det VERSTE jeg vet, er folk som sitter på sin høye hest, og ser skadefro ned. 

Du sier du kommer fra generasjoner med gifte. Og så uttaler du deg om noe du ikke har NOE erfaring med. Hva vet du om årsaker, motivasjoner, mål etc? NADA! 

Du skriver som om skilsmisse er et valg og smører på med sympati for de stakkars ungene. Innlegget ditt tilfører ikke debatten noe annet enn dårlig samvittighet for de stakkars foreldrene som har måttet ta et slik vanskelig valg. 

Du er sikkert ikke klar over det selv, men innlegget ditt framstår mye mer usympatisk enn de du prøver å tegne et negativt bilde av..

 

Anonymkode: a2b72...c0f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og mitt poeng er at det ikke var til det beste for barna deres. 

Flott at dere har det flott, men her var utgangspunktet barnas ve og vel. De har det neppe BEDRE nå enn før, selv om de har det greit nok. 

Barn bryr seg lite om mamma og pappas kjærlighetsliv, de vil bare ha det som før. 

Eller mener du at det ikke var noen form for sorg eller reaksjon hos barna da bruddet skjedde?

Anonymkode: bad9c...af2

Så det du sier er at man kan aldri bli lykkelige igjen etter sorg eller annen reaksjon? Eller tenker du bestandig på kort sikt?

Nå kan jeg bare snakke for meg selv, men de sorger jeg har hatt i livet har gitt meg en ny dimensjon av min lykke, å det på en positiv måte. Noen sorger blir ikke borte, men forblir ikke like negative hele tiden. Mange går videre, og bærer fortsatt på sorgen, men finner andre gleder på veien. Noen få lever for sorgen og dyrker den, alt var så mye bedre før. Det er jo en risikovurdering man som foreldre gjør før man går fra hverandre. De som tilhører siste kategori forstår desverre ikke de som er i første kategori og der strander diskusjonen...

Hvordan vet du at hennes barn ikke er lykkelige? Eller har det BEDRE nå enn tidligere? Å jeg lurer svært på hvordan du vet at det ikke var til det beste for alle at de ble skilt? 

Anonymkode: 0afb8...51d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og mitt poeng er at det ikke var til det beste for barna deres. 

Flott at dere har det flott, men her var utgangspunktet barnas ve og vel. De har det neppe BEDRE nå enn før, selv om de har det greit nok. 

Barn bryr seg lite om mamma og pappas kjærlighetsliv, de vil bare ha det som før. 

Eller mener du at det ikke var noen form for sorg eller reaksjon hos barna da bruddet skjedde?

Anonymkode: bad9c...af2

Det er mye som ikke er til barns beste gjennom en oppvekst. Flytting feks. Likevel kan det bli veldig bra etterhvert, men de fleste opplever nok en form for reaksjon når de må flytte. Selvom de har med både mamma og pappa. 

Anonymkode: 7bf98...921

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og mitt poeng er at det ikke var til det beste for barna deres. 

Flott at dere har det flott, men her var utgangspunktet barnas ve og vel. De har det neppe BEDRE nå enn før, selv om de har det greit nok. 

Barn bryr seg lite om mamma og pappas kjærlighetsliv, de vil bare ha det som før. 

Eller mener du at det ikke var noen form for sorg eller reaksjon hos barna da bruddet skjedde?

Anonymkode: bad9c...af2

Du tror ikke at et godt kjærlighetsliv kan gi økt lykke for foreldrene som gir økt latter og hygge i hjemmet? 

En mamma som er glad, mer energi, ler mer etc vil vel påvirke barna selv om de ikke er interesser i kjærlighetslivet til mamma? Akkurat slik som at en energiløs, negativ og ulykkelig mamma vil påvirke barna.  

Anonymkode: 695f5...69d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå synes jeg nesten du grenser deg til å være ufyselig. Jeg er selv ett såkalt "skilsmissebarn", og jeg kunne aldri ønsket meg noe annet. Jeg er glad i både min stefar, min stemor, og alle mine flotte søsken! For meg har det vært en stor berikelse! vi er en stor familie og jeg har mange søsken, som jeg mest sannsynlig ikke ville hatt om mine foreldre holdt sammen. Istedenfor å ha 2 søsken, har jeg 6! Jeg har ikke tatt noen skader av det på noen som helst måte. 

Anonymkode: e3a52...bd8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Poenget er vel at mange oppleves å gå for lett, og mange barn blir skilsmissebarn fordi mamma har rett på å bli lykkelig.

Anonymkode: 3089d...d22

Men man VET jo ikke noe om hvorfor folk går. Jeg forteller ikke folk at mannen min var en hustyrann, at han utøvde psykisk vold mot meg og barna. At jeg satt mye hjemme og gråt. At jeg måtte kontakte barnevernet for hjelp flere ganger, at faren ble tvunget til alternativ til vold for hjelp, at jeg ble sykemeldt over ett år pga dette, at jeg gikk til psykolog i to år....at jeg fortsatt kjemper for å skjerme barna hver dag og står i enorme kamper med faren jevnlig for å skjerme ungene. 

 

Jeg VET at flere rundt omkring (blant annet hans familie) snakker om meg/oss. At folk går fra hverandre for "ingenting" nå for tiden. At de opplever at jeg bare ikke ville mer...men skal jeg utlevere alle våre/hans utfordringer til alle for å slippe det? De får tenke som de vil, JEG vet at jeg gjorde det rette.

Anonymkode: 219b9...af6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen som tviler på at mange har gode grunner til å gå, men jeg reagerer på at mange fornekter barnas sorg. Det er for lettvint å si at når mor er lykkelig er barna lykkelige. Barn er egoister; de bryr seg i liten grad om at mors kjærlighetsliv med nye menn gir henne glede. De bryr seg mer om hvordan det påvirker dem selv.

De tenker ikke " Jaja, så måtte vi flytte fra pappa og venner, få nytt hus og ny stefar og stesøsken - det er såå verdt det når jeg ser hvor forelsket mamma ser ut og hvor mye hun koser med stefaren min". Jeg vet det er satt på spissen, men det er noe i det. Men jeg skjønner at ting blir mye lettere for mor med en sånn tankegang, det er bare ikke dermed sagt at det er sant.

Anonymkode: ae15c...b2a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er vel ingen som tviler på at mange har gode grunner til å gå, men jeg reagerer på at mange fornekter barnas sorg. Det er for lettvint å si at når mor er lykkelig er barna lykkelige. Barn er egoister; de bryr seg i liten grad om at mors kjærlighetsliv med nye menn gir henne glede. De bryr seg mer om hvordan det påvirker dem selv.

De tenker ikke " Jaja, så måtte vi flytte fra pappa og venner, få nytt hus og ny stefar og stesøsken - det er såå verdt det når jeg ser hvor forelsket mamma ser ut og hvor mye hun koser med stefaren min". Jeg vet det er satt på spissen, men det er noe i det. Men jeg skjønner at ting blir mye lettere for mor med en sånn tankegang, det er bare ikke dermed sagt at det er sant.

Anonymkode: ae15c...b2a

Dette 👏🏻👏🏻

Anonymkode: bad9c...af2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette 👏🏻👏🏻

Anonymkode: bad9c...af2

Seriøst «dette»? Er vel det mest forenklede og primitive innlegget! 

Er det noen her som mener barna tilsidesetter sin lykke siden de ser at «mamma er så forelsket i ny mann»? Poenget er at når mamma er lykkelig (om det så er alene eller med en ny mann) så skaper det mer glede i hverdagen. En generelt gladere mamma. En mamma som ler mer, har mer energi, en mamma som er glad i livet. En ting påvirker mange andre ting. Akkurat slik sykdom hos foreldre påvirker barna så påvirker selvfølgelig psyken til foreldrene barna. 

INGEN sier at barna ikke opplever en sorg. Men en sorg trenger ikke være livslang eller ødelegge livet. Man tenker langsiktig her! På LANG sikt så vil barna se at det er mer glede i hverdagen som påvirker dem positivt. Disse tingene ser man selvfølgelig ikke umiddelbart etter et brudd og barna vil sørge sin vanlige hverdag. Men så innser mange at kanskje de nye hverdagen blir bedre. 

 

Anonymkode: 695f5...69d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er vel ingen som tviler på at mange har gode grunner til å gå, men jeg reagerer på at mange fornekter barnas sorg. Det er for lettvint å si at når mor er lykkelig er barna lykkelige. Barn er egoister; de bryr seg i liten grad om at mors kjærlighetsliv med nye menn gir henne glede. De bryr seg mer om hvordan det påvirker dem selv.

De tenker ikke " Jaja, så måtte vi flytte fra pappa og venner, få nytt hus og ny stefar og stesøsken - det er såå verdt det når jeg ser hvor forelsket mamma ser ut og hvor mye hun koser med stefaren min". Jeg vet det er satt på spissen, men det er noe i det. Men jeg skjønner at ting blir mye lettere for mor med en sånn tankegang, det er bare ikke dermed sagt at det er sant.

Anonymkode: ae15c...b2a

Ingen fornekter barnas sorg. Men vi tenker lengre enn de få første mnd etter et brudd. Vi tenker langsiktig og et helt liv. 

Anonymkode: 695f5...69d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ingen fornekter barnas sorg. Men vi tenker lengre enn de få første mnd etter et brudd. Vi tenker langsiktig og et helt liv. 

Anonymkode: 695f5...69d

Nettopp. Selv om det kan være vanskelig i begynnelsen så blir det bedre. Her savnet ungene først rommet sitt. Etter kort tid elsket de sine nye rom og de tilpasset seg helt supert på nytt sted og i nytt hus. Nå er det latter og kjærlighet i begge hus. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ingen fornekter barnas sorg. Men vi tenker lengre enn de få første mnd etter et brudd. Vi tenker langsiktig og et helt liv. 

Anonymkode: 695f5...69d

Det jeg adresserer er " når mor er lykkelig, er barna lykkelige".

Det mener jeg er å fornekte, eller i alle fall å forenkle barnas opplevelse av brudd. Jeg har aldri sagt at ting ikke kan gå seg til etterhvert, men det er heller ikke det jeg kommenterer her. Jeg mener at barn ofte blir mye mindre lykkelige av mors lykke en det enkelte gir uttrykk for i tråden.

Anonymkode: ae15c...b2a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mer synd i voksne mennesker som sier at skilsmissebarn er nettopp skilsmissebarn pga at foreldrene setter seg selv først? 

Tror dere at alle eneforsørgere , både menn og kvinner, har satt seg selv først? 

Hva med kvinner som blir voldtatt og gravide? 

Menn og kvinner som er fysisk eller psykisk slemme, alkoholikere eller narkotikamisbrukere? 

Er det også SYND på biologiske barn som får fostersøsken? Fordi det ikke er biologisk barn? Og fordi det barnet ikke kan bo med BEGGE sine biologiske foreldre. 

Dere som synes så fryktelig synd på barn som ikke bor med begge sine biologiske foreldre, har dere egentlig tenkt over at dere ikke vet hele sannheten? 

Anonymkode: a5f31...d66

Lenke til kommentar
Del på andre sider

helt uenig i dette. IKKE alle som er lykkelige sammen. Mine barn som er voksene nå er evig takknemlig at vil skilte oss, ingen hadde det bra når vi var gift, skilte oss når barna var 6, 8 og 10 , de bodde 50/50 og alle 3 er glade og lykkelige for at vi var venner og samarbeidet bra, så alle hadde det fint. De er idag 22,24 og 26 og jeg har fått en datter med min nye mann som nå er 12 år,mens min eksmann har tvillinger som blir 12 år til sommeren.

og vi skal bli besteforeldre i mars og gleder oss stort

Anonymkode: 67cff...254

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er vel ingen som tviler på at mange har gode grunner til å gå, men jeg reagerer på at mange fornekter barnas sorg. Det er for lettvint å si at når mor er lykkelig er barna lykkelige. Barn er egoister; de bryr seg i liten grad om at mors kjærlighetsliv med nye menn gir henne glede. De bryr seg mer om hvordan det påvirker dem selv.

De tenker ikke " Jaja, så måtte vi flytte fra pappa og venner, få nytt hus og ny stefar og stesøsken - det er såå verdt det når jeg ser hvor forelsket mamma ser ut og hvor mye hun koser med stefaren min". Jeg vet det er satt på spissen, men det er noe i det. Men jeg skjønner at ting blir mye lettere for mor med en sånn tankegang, det er bare ikke dermed sagt at det er sant.

Anonymkode: ae15c...b2a

Amen!

Anonymkode: 9357a...969

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Seriøst «dette»? Er vel det mest forenklede og primitive innlegget! 

Er det noen her som mener barna tilsidesetter sin lykke siden de ser at «mamma er så forelsket i ny mann»? Poenget er at når mamma er lykkelig (om det så er alene eller med en ny mann) så skaper det mer glede i hverdagen. En generelt gladere mamma. En mamma som ler mer, har mer energi, en mamma som er glad i livet. En ting påvirker mange andre ting. Akkurat slik sykdom hos foreldre påvirker barna så påvirker selvfølgelig psyken til foreldrene barna. 

INGEN sier at barna ikke opplever en sorg. Men en sorg trenger ikke være livslang eller ødelegge livet. Man tenker langsiktig her! På LANG sikt så vil barna se at det er mer glede i hverdagen som påvirker dem positivt. Disse tingene ser man selvfølgelig ikke umiddelbart etter et brudd og barna vil sørge sin vanlige hverdag. Men så innser mange at kanskje de nye hverdagen blir bedre. 

 

Anonymkode: 695f5...69d

Ja, for "seriøst dette?" bare oser intellektuell overlegenhet.

Anonymkode: 9357a...969

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Seriøst «dette»? Er vel det mest forenklede og primitive innlegget! 

Er det noen her som mener barna tilsidesetter sin lykke siden de ser at «mamma er så forelsket i ny mann»? Poenget er at når mamma er lykkelig (om det så er alene eller med en ny mann) så skaper det mer glede i hverdagen. En generelt gladere mamma. En mamma som ler mer, har mer energi, en mamma som er glad i livet. En ting påvirker mange andre ting. Akkurat slik sykdom hos foreldre påvirker barna så påvirker selvfølgelig psyken til foreldrene barna. 

INGEN sier at barna ikke opplever en sorg. Men en sorg trenger ikke være livslang eller ødelegge livet. Man tenker langsiktig her! På LANG sikt så vil barna se at det er mer glede i hverdagen som påvirker dem positivt. Disse tingene ser man selvfølgelig ikke umiddelbart etter et brudd og barna vil sørge sin vanlige hverdag. Men så innser mange at kanskje de nye hverdagen blir bedre. 

 

Anonymkode: 695f5...69d

Sånn kan man og si det for å innbille seg at det var best for barna

Anonymkode: e6572...f82

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er festlig er at rundt 40% de som har den fryktelig overlegne holdningen om at det er så synd på barna kommer til å oppleve det selv. Selv om det ikke har skjedd til nå betyr ikke at det aldri kommer til å skje. 

Anonymkode: 695f5...69d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Sånn kan man og si det for å innbille seg at det var best for barna

Anonymkode: e6572...f82

Jeg skilte meg ikke fordi det er best for barna! Jeg skilte meg fordi det var best for meg. Men det betyr ikke at det er så synd på barna mine (lengre). Det er poenget mitt. 

Anonymkode: 695f5...69d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det som er festlig er at rundt 40% de som har den fryktelig overlegne holdningen om at det er så synd på barna kommer til å oppleve det selv. Selv om det ikke har skjedd til nå betyr ikke at det aldri kommer til å skje. 

Anonymkode: 695f5...69d

Du har et merkelig syn på hva som er festlig

Anonymkode: e6572...f82

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det som er festlig er at rundt 40% de som har den fryktelig overlegne holdningen om at det er så synd på barna kommer til å oppleve det selv. Selv om det ikke har skjedd til nå betyr ikke at det aldri kommer til å skje. 

Anonymkode: 695f5...69d

Og det er festlig? Jøss. Ond eller dum?

Anonymkode: bad9c...af2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...