Anonym bruker Skrevet 1. februar 2019 #1 Del Skrevet 1. februar 2019 Kjenner jeg får vondt av de som pendler mellom to hjem heletiden. Stemor, halvsøsken, helsøsken, FOR ET KAOS!!! Hvorfor er det så mange som skiller seg nå, sammenlignet med før? Vi har ingen skilte par i familien, og kan ikke forestille meg hvordan disse barna må ha det. NEI UFF!! Anonymkode: 312dc...ba8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2019 #2 Del Skrevet 1. februar 2019 mente selvfølgelig mine, dine og våre lenger opp. Ikke halvsøsken og helsøsken. Anonymkode: 312dc...ba8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2019 #3 Del Skrevet 1. februar 2019 Synes spesielt synd i de som må reise i timesvis for helge-samvær annenhver uke. Stakkars. 🙄 Anonymkode: 487a8...be9 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2019 #4 Del Skrevet 1. februar 2019 Hvis foreldrene ikke klarer å leve sammen, hva mener du er alternativet da? Tror du barn har det bra i et hjem hvor foreldrene er irritable, sure, lei seg, triste osv? Anonymkode: b2d15...490 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2019 #5 Del Skrevet 1. februar 2019 Ja, jeg kan kjenne hvordan mammahjertet ditt blør Anonymkode: 7dff7...005 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2019 #6 Del Skrevet 1. februar 2019 Herregud for et ureflektert innlegg. Jeg syns synd på barn som vokser opp med konflikter i hjemmet, om det så er med mamma og pappa i samme hus eller i hvert sitt. Anonymkode: 695f5...69d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2019 #7 Del Skrevet 1. februar 2019 9 minutter siden, Anonym bruker skrev: Synes spesielt synd i de som må reise i timesvis for helge-samvær annenhver uke. Stakkars. 🙄 Anonymkode: 487a8...be9 Veldig enig. Helt forferdelig 😕 Anonymkode: 312dc...ba8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2019 #8 Del Skrevet 1. februar 2019 Jeg er skilt og er enig. Det er veldig synd på barna. Men jeg ble nødt å skille meg, på grunn av barna. Det var pest eller kolera. Min mann viste sitt sanne jeg i perioder først etter barna ble født. En respektert mann alle ser opp til. Men han har noe som rir han i perioder som ikke er egnet for barn. Derfor ble det slik. Anonymkode: a90e7...078 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2019 #9 Del Skrevet 1. februar 2019 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Jeg er skilt og er enig. Det er veldig synd på barna. Men jeg ble nødt å skille meg, på grunn av barna. Det var pest eller kolera. Min mann viste sitt sanne jeg i perioder først etter barna ble født. En respektert mann alle ser opp til. Men han har noe som rir han i perioder som ikke er egnet for barn. Derfor ble det slik. Anonymkode: a90e7...078 Dette har jeg forståelse for. I slike tilfeller går det faktisk ikke an! Er ikke deg jeg sikter til, mener de som setter seg selv først og finner kjæreste etter kjæreste, på barnas bekostning. Skummelt å være med slike mennesker, forstår deg så godt! Du gjorde det jo FOR barna, så det er forskjell 🙂 Anonymkode: 312dc...ba8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2019 #10 Del Skrevet 1. februar 2019 8 minutter siden, Anonym bruker skrev: Dette har jeg forståelse for. I slike tilfeller går det faktisk ikke an! Er ikke deg jeg sikter til, mener de som setter seg selv først og finner kjæreste etter kjæreste, på barnas bekostning. Skummelt å være med slike mennesker, forstår deg så godt! Du gjorde det jo FOR barna, så det er forskjell 🙂 Anonymkode: 312dc...ba8 Javel var det det du siktet til? Ikke skilte generelt men de som finner kjæreste etter kjæreste? Begynte du plutselig å skjønne at det finnes særdeles mange gode grunner til at folk er skilt? Og hva med de som ikke ønsket å skille seg med partneren ville? Du føler du ikke legger Stein til byrden for de? Perosnlig så er jeg skilt da Pappan var utro og da vi gikk i terapi for å jobbe oss forbi det så vAr han utro med en ny. Han er sammen med denne dama per dags dato. Men vi er gode venner og barna lider ingen nød. Ja de har to hjem men to hjem i nærheten av hverandre, med foreldre som er gode venner, steforeldre som er snille mot de og ingen halvsøsken. Det er fryktelig tungt til tider og jeg er oppvokst slik som deg med ingen skilsmisser i familien. Heller ikke blant vennene mine. Det er en stor sorg at dette skjedde min lille familie. Og slike innlegg om ditt gjør den byrden tyngre å bære. Håper at det hjalp deg å pøse ut den gørra om hvor synd det er på barna våre. Anonymkode: 695f5...69d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mamma til adhd gutt<3 Skrevet 1. februar 2019 #11 Del Skrevet 1. februar 2019 Barna mine har 2 hjem og 2 lykkelige foreldre på hver sin kant. Min oppfatning er at barn har det best med lykkelige foreldre , enten sammen eller hver for seg Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2019 #12 Del Skrevet 1. februar 2019 Jeg har vokst opp med skilte foreldre. Det var en befrielse den dagen de skilte seg. Da fikk jeg to glade foreldre igjen. Husker det var mye dårlig stemning,og krangling. Pappa flyttet langt bort, men det har også gått ganske smertefritt. Han kom og bodde hos oss hver tredje helg. Mamma reiste bort da. Ellers var jeg hos han hver ferie. Var litt kjipt i slutten av tenårene, men da er jo foreldre kjipe uansett. Så noen ganger er det faktisk helt greit med skilsmisse. Meg har det hvertfall aldri vært noe synd på. Anonymkode: 56e39...834 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2019 #13 Del Skrevet 1. februar 2019 Jeg tror det er bedre å ha skilte foreldre som samarbeider godt enn foreldre som bør sammen men ikke liker hverandre. Å måtte flytte mellom 2 hjem synes jeg likevel virker forferdelig slitsomt. Anonymkode: 51a8e...16d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2019 #14 Del Skrevet 1. februar 2019 56 minutter siden, mamma til adhd gutt<3 skrev: Barna mine har 2 hjem og 2 lykkelige foreldre på hver sin kant. Min oppfatning er at barn har det best med lykkelige foreldre , enten sammen eller hver for seg Det burde ha vært at voksne har det best med lykkelige barn. Men foreldrene skal altså gå først? Anonymkode: b99d1...896 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2019 #15 Del Skrevet 1. februar 2019 Husker jeg ble overlykkelig da mine foreldre skilte seg. Men jeg var 18 år og bodde ikke hjemme. Småsøskene mine var 8 og 10 år. Gikk hardere inn på dem. Jeg syns foreldrene mine er gode hver for seg, sammen er de et mareritt. Merker nå i voksen alder at det ikke er så lett med foreldre med nye kjærester og nye barn. Vi i første kullet kommer langt ned på lista. Vanskelig med julefeiringer, bursdsgsfeiringer og å spørre om de vil se barnebarna. De må jo spørre sin nye familie om det passer. Anonymkode: 3348c...fbe Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2019 #16 Del Skrevet 1. februar 2019 32 minutter siden, Anonym bruker skrev: Det burde ha vært at voksne har det best med lykkelige barn. Men foreldrene skal altså gå først? Anonymkode: b99d1...896 Men poenget er vel at barna ikke er lykkelige hvis hjemmet ikke er lykkelige sammen. Skal voksne fake følelsene sine i åresvis? Og du tror det gir lykkelige barn? Anonymkode: 695f5...69d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2019 #17 Del Skrevet 1. februar 2019 5 minutter siden, Anonym bruker skrev: Men poenget er vel at barna ikke er lykkelige hvis hjemmet ikke er lykkelige sammen. Skal voksne fake følelsene sine i åresvis? Og du tror det gir lykkelige barn? Anonymkode: 695f5...69d Dette gjorde MEG til et lykkelig barn, faktisk. Besteforeldrene mine hadde problemer en stund når jeg var liten, men de holdt sammen, gitt. Merket ingenting av kranglingen eller noe, har bare hørt det i ettertid. Men i barndommen var dette den beste, tryggeste plassen å være. Synes de er fantastiske som satte oss først, så ordna det seg jo etterhvert også ❤️ Anonymkode: 312dc...ba8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2019 #18 Del Skrevet 1. februar 2019 Det er ikke uten grunn at vi har et fenomen som kalles "skilsmissebarn". Og ja - det er SYND PÅ DEM Anonymkode: 5942c...fe1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2019 #19 Del Skrevet 1. februar 2019 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg er skilt og er enig. Det er veldig synd på barna. Men jeg ble nødt å skille meg, på grunn av barna. Det var pest eller kolera. Min mann viste sitt sanne jeg i perioder først etter barna ble født. En respektert mann alle ser opp til. Men han har noe som rir han i perioder som ikke er egnet for barn. Derfor ble det slik. Anonymkode: a90e7...078 Kan du si mer om hvordan han ble i perioder? Bare nysgjerrig hva andre opplever bak en respektabel forside Anonymkode: 7891d...767 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Glitrerose Skrevet 1. februar 2019 #20 Del Skrevet 1. februar 2019 Jeg er skilsmissebarn, og det er over hodet ikke synd i meg. Dere er flinke til å generalisere! En gang i mnd fra jeg var veldig liten har jeg reist 3 timer hver vei for å besøke pappa noen dager. På turen fikk jeg godteri, brus og et blad, og jeg storkoste meg. Det var godt å være hos både mamma og pappa. I tillegg har jeg to sett med barndomsvenner, det er jo også en bonus Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2019 #21 Del Skrevet 1. februar 2019 Ja, hun hadde nok hatt det så mye bedre med en livredd mor. Her har han ikke samvær nå. Her skilte jeg meg for å sikre henne. Når du skjuler blåmerker, er det ikke noe alternativ å bli i et forhold. Anonymkode: 5b371...414 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2019 #22 Del Skrevet 1. februar 2019 2 timer siden, mamma til adhd gutt<3 skrev: Barna mine har 2 hjem og 2 lykkelige foreldre på hver sin kant. Min oppfatning er at barn har det best med lykkelige foreldre , enten sammen eller hver for seg Sånn er det ikke. Barn blir ikke automatisk lykkelige av at foreldrene er det. Noen ganger kan det tvert imot være slik at det som gjør mamma lykkelig (f.eks ny kjæreste) gjør barna ulykkelige. Anonymkode: ae15c...b2a Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2019 #23 Del Skrevet 1. februar 2019 6 minutter siden, Anonym bruker skrev: Ja, hun hadde nok hatt det så mye bedre med en livredd mor. Her har han ikke samvær nå. Her skilte jeg meg for å sikre henne. Når du skjuler blåmerker, er det ikke noe alternativ å bli i et forhold. Anonymkode: 5b371...414 Dette forstår jeg også. Håper han aldri får være i nærheten av datteren din, og her gjorde du så absolutt det riktige valget. Hvis jeg ble slått skulle jeg forlatt forholdet selv, så dette er forståelig. Tenker her på de som får nye kjærester heletiden og ikke klarer å ta hensyn til barna sine oppi det, ikke på sånne som deg 🙂 Anonymkode: 312dc...ba8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2019 #24 Del Skrevet 1. februar 2019 3 timer siden, Anonym bruker skrev: Ja, jeg kan kjenne hvordan mammahjertet ditt blør Anonymkode: 7dff7...005 Samme her. Trønderhjertet mitt blør litt også, for jeg vet om et skilt par i Trondheim. Anonymkode: 2d173...a43 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2019 #25 Del Skrevet 1. februar 2019 Jeg er skilsmisse barn. Pappa var utro. Borde nærme men det var alltid mamma som gjorde alt. Merket lite til at han ble borte bortsett fra at mamma var lei seg en periode. Jeg er selv skilt. Pappan fant seg en ung sekretær på jobben. Han bor nær oss og har barna hver andre helg. Da er alt på barnas premisser og full oppmerksomhet hele veien. Når det er sommerferie så er to uker nok. Da orker han rett og slett ikke mer!! Han er i det minste ærlig om det og barna synes det er greit. Jeg fant kjærligheten igjen og fikk barn. Han var flott på alle måter og gikk så godt overens med mine to første barn! Pappanen ny kompis og i løpet av en måned var han blitt narkoman. Hvem hadde forventet det!? Han er helt på kjøret og har ikke noe med oss å gjøre. Vårt barn er også velkommen hos min første mann (som forøvrig ble dumpet av sekretæren når vi ble skilt, spenningen var borte sa hun). Ingen av barna lider noen nød da min familie står sterkt samlet. Mormor, tanter, farmor og farfar. Mine to første barn forguder minste og omvendt. Jeg er takknemlig for at jeg ble skilt for jeg var ikke lykkelig selv. Men vi fungerte veldig godt sammen som venner og foreldre da. Jeg hadde rett og slett lagt kjærligheten på hylla og vi hadde vært i terapi. Jeg forventer og hadde ingen planer om å finne kjærligheten igjen, men er takknemlig for mitt siste barn. Jeg har ingen planer om et forhold til i fremtiden. Har ikke ønske om det heller. Vi har gjort det beste ut av vår situasjon og synes ikke synd på oss selv. Anonymkode: a8622...145 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå