Et seriøst spørsmål etter alle disse trådene om fastlegen

[Gjest Aprikos Syltetøy]

Først og fremst; jeg har IKKE opprettet tråder om fastlegen tidligere! Men må innrømme at jeg har lest de og tenkt mitt.. stakkars lege blandt annet.. men!

 

for å la de ligge litt, har jeg et seriøst spørsmål. Kun av nyskjerrighet. Er selv gift med en hærlig mann (som forøvrig er systemutvikler) og har to barn med han. Har ingen planer om å gå fra han 👌🏻

 

Hva gjør en fastlege (uanvhengig av kjønn) om de blir tiltrukket av en av pasientene sine? Kutter de pasienten pronte, «blåser» de i det? Hva om en lege utvikler følelser for en av sine pasienter? De er jo bare mennesker de og? Det må jo være en særdeles viktig del av utdanningen deres? Altså ikke bare for fastlegen men og for andre leger, sykepleiere, psykologer, tannleger osv.

har de retningslinjer for dette, som det «ikke er noen skam» eller «farlig» for de å følge? Innleder de et forhold av et eller annet slag mister de jo jobben sin og autorisasjonen sin. Men har de noen trygg og «lovlig» måte å kutte ut pasienter på?

dette ble keikete. Håper dere skjønner hva jeg mener.

Understreker bare at dette er en problemstilling som IKKE omfatter meg selv. Det er bare noe jeg er nyskjerrig på. Liker å lære meg nye ting, få informasjon og mer kunnskap om et felt. 

[Gjest Aprikos Syltetøy]

Er forøvrig så glad for at de jeg har hatt med å gjøre i helsetjenesten er profesjonelle og flotte folk som jeg ALDRI kunne sett på som noen andre enn en del av en instans jeg kan gå til for å få hjelp. Flotte og profesjonelle helsefagarbeidere som jeg syntes vi som pasienter «skylder» såpass at vi lar dem være i fred på deres egen fritid.

[Anonym bruker]

Sikkert vanskelig for legen da, men om det har godt en stund tror jeg ikke det er noe problem. Kommer vel også an på hvordan behandling du har hatt hos denne legen, osv. 

Må vel bare være tolmodige begge to, tror jeg.😉

Anonymkode: 4cd00...3a1

[Superdolly]

Hverken jeg eller min mann er helsepersonell, bare for å si det. Mine tanker sånn umiddelbart er at fastlegen (og annet helsepersonell) får ikke se meg på mitt beste. Eller min mann. Når vi går til legen, er det fordi vi er syke, skadet eller de gangene jeg gikk til svangerskapskontroll (og da var jeg et vrak pga hyperemesis). Så det er ikke så mye å bli forelsket i, akkurat: En blek og dradd kvinne som brekker seg nonstop (svangerskapskontroll), en blek kvinne som biter tennene sammen for å holde ut med smerten og beveger seg som en litt skrøpelig nittiåring (prolaps i ryggen), en prikkete mann som ser ut som om han har en million kviser over hele kroppen (vannkopper)...

For å si det sånn, jeg forstår godt at ingen leger har falt pladask for noen av oss.

[Anonym bruker]

Var en sak på mitt forrige legesenter der jeg var pasient. Legen var visstnok tiltrukket av en av pasientene til en av de andre legene. Han ble tatt for journalsnoking på denne pasienten og fikk sparken. Nå er dette et lite tettsted så legen har sannsynligvis truffet denne kvinnen utenom legesenteret. 

Anonymkode: 4cba8...130

[Gjest Aprikos Syltetøy]

44 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Var en sak på mitt forrige legesenter der jeg var pasient. Legen var visstnok tiltrukket av en av pasientene til en av de andre legene. Han ble tatt for journalsnoking på denne pasienten og fikk sparken. Nå er dette et lite tettsted så legen har sannsynligvis truffet denne kvinnen utenom legesenteret. 

Anonymkode: 4cba8...130

Oy, journalsnoking er ganske drøyt! Godt han ble avskjediget.

jeg vil føle meg trygg på at de jeg oppsøker for hjelp i en eller annen livssituasjon holder det som en sak på arbeidsplassen. Når jeg oppsøker legen min oppsøker jeg jo ikke «Knut Olsen» med legeutdanning, men en lege. Litt upersonlig, men «personlig» for meg.

akkurat det håper jeg og pasienter tenker, at de oppsøker legen og ikke personen. Jeg tenker liksom at vi skylder disse fantastiske menneskene som har viet sitt liv til å hjelpe andre litt privatliv på fritiden. På fritiden, blandt sine er «Knut Olsen» Knut og ikke legen. 

Alikevell er jo «Knut Olsen» Knut, men når Knut tenker at han faller for en pasient, kan han åpent og ærlig (innad i miljøet) kutte pasienten og kontakten fordi Knut selv skjønner at dette er galt? Eller får det konsekvenser for Knut, selvom han hverken har gjordt dette til kjenne for pasienten eller gjort noen framstøt?

[Anonym bruker]

3 timer siden, Aprikos Syltetøy skrev:

Oy, journalsnoking er ganske drøyt! Godt han ble avskjediget.

jeg vil føle meg trygg på at de jeg oppsøker for hjelp i en eller annen livssituasjon holder det som en sak på arbeidsplassen. Når jeg oppsøker legen min oppsøker jeg jo ikke «Knut Olsen» med legeutdanning, men en lege. Litt upersonlig, men «personlig» for meg.

akkurat det håper jeg og pasienter tenker, at de oppsøker legen og ikke personen. Jeg tenker liksom at vi skylder disse fantastiske menneskene som har viet sitt liv til å hjelpe andre litt privatliv på fritiden. På fritiden, blandt sine er «Knut Olsen» Knut og ikke legen. 

Alikevell er jo «Knut Olsen» Knut, men når Knut tenker at han faller for en pasient, kan han åpent og ærlig (innad i miljøet) kutte pasienten og kontakten fordi Knut selv skjønner at dette er galt? Eller får det konsekvenser for Knut, selvom han hverken har gjordt dette til kjenne for pasienten eller gjort noen framstøt?

Har du møtt noen? Med tanke på at du er så nysgjerrig på dette? 🙂

Anonymkode: 4cd00...3a1

[Gjest Aprikos Syltetøy]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Har du møtt noen? Med tanke på at du er så nysgjerrig på dette? 🙂

Anonymkode: 4cd00...3a1

Hehe nei nei, jeg er godt gift jeg  men jeg liker å lære meg retningslinjer og slikt. Jeg er selv utdannet helsesekretær, så jeg er veldig godt kjent med retningslinjene over hva som ikke er lov og slikt. Men er nyskjerrig på hva som skjer om en lege vil kutte en pasient fordi h*n har etablert følelser for pasienten. Ikke at det er et forhold der, men fordi legen syntes det er ubehagelig selv. Dette snakkes aldri om. Er det fordi det aldri skjer, eller er dette helt tabu? Har legen noen «rettigheter» ifm å få lov til å avslutte oppfølging av pasienten for å kunne «kommer over» / glemme vedkomne? 

Jeg er bare nyskjerrig av natur egentlig  

[Anonym bruker]

3 timer siden, Aprikos Syltetøy skrev:

Hehe nei nei, jeg er godt gift jeg  men jeg liker å lære meg retningslinjer og slikt. Jeg er selv utdannet helsesekretær, så jeg er veldig godt kjent med retningslinjene over hva som ikke er lov og slikt. Men er nyskjerrig på hva som skjer om en lege vil kutte en pasient fordi h*n har etablert følelser for pasienten. Ikke at det er et forhold der, men fordi legen syntes det er ubehagelig selv. Dette snakkes aldri om. Er det fordi det aldri skjer, eller er dette helt tabu? Har legen noen «rettigheter» ifm å få lov til å avslutte oppfølging av pasienten for å kunne «kommer over» / glemme vedkomne? 

Jeg er bare nyskjerrig av natur egentlig  

Bør ikke legen klare å håndtere dette da? 

Anonymkode: 4cd00...3a1

[Anonym bruker]

Jeg er psykolog, og har ikke hatt noe i utdanningen om hvordan jeg skulle taklet å bli betatt av en pasient, sånn følelsesmessig. Har jo hatt etikkforelesninger selvfølgelig, som gir opplæring i etiske retningslinjer og lært om de faktiske forhold. Kan ikke innlede et forhold til en tidligere pasient uansett, uten å risikere autorisasjon. For meg er det rett og slett utenkelig å skulle falle for en pasient. Det er ikke en likeverdig relasjon, det er ikke noe i en situasjon med en pasient som innleder til annet enn å forstå pasienten og hvordan jeg kan hjelpe ham. 

Anonymkode: 54a52...99a

[Anonym bruker]

Jeg har ikke skrevet innlegg eller svart ang fastleger her inne tidligere. 

Jeg må innrømme at jeg har blitt betatt av to i helsevesenet. Fordi de hjelper meg. De forstår meg. De trøster meg. Tuller med meg. Osv. De får meg til å føle meg bra. Jeg er vel hos fastlegen ca tre ganger i mnd hvis ikke mer. pga, min helse, ikke for noe annet.Han er rå kjekk, men aldri i livet om vi blir ett par. .Han kjenner meg godt, og han er åpen og forteller om seg og sitt også. Har en veldig god tone. 

Han andre er ganske kjekk han også, og personligheten hans er så bra. . Føles ut som om at han er den enste i verden som skjønner meg. Vi har en veldug god kjemi. Han også har sagt det, uten at det er noe romantikk. Han har gitt meg noen gode klemmer og gode ord. 

Jeg har vært syk i mange år. De nærmeste forstår ikke, så når noen endelig skjønner og snakker fint til meg, er det fort gjort at jeg blir betatt. Men jeg har beina godt plantet på jorda. De legene er bare greie med meg. Ingenting annet. 

Anonymkode: 20450...592

[Gjest Aprikos Syltetøy]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Bør ikke legen klare å håndtere dette da? 

Anonymkode: 4cd00...3a1

Jo jeg syntes jo det, og jeg tror og håper vel også at de klarer det. Jeg bare lurte på om de hadde en slags rutine på det om det skulle oppstå. Det ville jo vært synd mener jeg, om de hadde dette problemet og ikke kunne være såpass ærlige med hverandre innad i miljøet at man kunne løst det til alles beste, altså å kutte ut totalt det mennesket..

[Gjest Aprikos Syltetøy]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er psykolog, og har ikke hatt noe i utdanningen om hvordan jeg skulle taklet å bli betatt av en pasient, sånn følelsesmessig. Har jo hatt etikkforelesninger selvfølgelig, som gir opplæring i etiske retningslinjer og lært om de faktiske forhold. Kan ikke innlede et forhold til en tidligere pasient uansett, uten å risikere autorisasjon. For meg er det rett og slett utenkelig å skulle falle for en pasient. Det er ikke en likeverdig relasjon, det er ikke noe i en situasjon med en pasient som innleder til annet enn å forstå pasienten og hvordan jeg kan hjelpe ham. 

Anonymkode: 54a52...99a

Tusen takk for godt svar  

jeg pleier å se på leger og helsepersonell som supermennesker som kan alt og gjør alt for å hjelpe. Men så slo det meg, de er jo bare mennesker de og. Hva gjør de for å komme ut av en slik situasjon?

De (dere) er utrolig flinke til å være personlige uten å være private. Det er en fiiin linje det der. De jeg har møtt (med ett unntak) har vært fantastiske på det. Dere er flotte mennesker dere som vier livet til å hjelpe andre og jeg har stooor respekt og beundring for jobben dere gjør

[Anonym bruker]

På 12.1.2019 den 9.31, Aprikos Syltetøy skrev:

Først og fremst; jeg har IKKE opprettet tråder om fastlegen tidligere! Men må innrømme at jeg har lest de og tenkt mitt.. stakkars lege blandt annet.. men!

 

for å la de ligge litt, har jeg et seriøst spørsmål. Kun av nyskjerrighet. Er selv gift med en hærlig mann (som forøvrig er systemutvikler) og har to barn med han. Har ingen planer om å gå fra han 👌🏻

 

Hva gjør en fastlege (uanvhengig av kjønn) om de blir tiltrukket av en av pasientene sine? Kutter de pasienten pronte, «blåser» de i det? Hva om en lege utvikler følelser for en av sine pasienter? De er jo bare mennesker de og? Det må jo være en særdeles viktig del av utdanningen deres? Altså ikke bare for fastlegen men og for andre leger, sykepleiere, psykologer, tannleger osv.

har de retningslinjer for dette, som det «ikke er noen skam» eller «farlig» for de å følge? Innleder de et forhold av et eller annet slag mister de jo jobben sin og autorisasjonen sin. Men har de noen trygg og «lovlig» måte å kutte ut pasienter på?

dette ble keikete. Håper dere skjønner hva jeg mener.

Understreker bare at dette er en problemstilling som IKKE omfatter meg selv. Det er bare noe jeg er nyskjerrig på. Liker å lære meg nye ting, få informasjon og mer kunnskap om et felt. 

Nå er det jo såpass skjeldent fastleger ser pasientene sine, men om en lege skulle bli forrelsket i en pasient de måtte treffe ofte, og var så forrelsket at det var vanskelig å holde seg profesjonell, så tenker jeg at det vanlige ville vært å overføre pasienten til en annen lege ved samme kontor, hvis det er mulig. Det finnes nok løsninger for sånt, på samme måte som for psykologer ol. Kanskje det kan være litt vanskeligere på små steder med bare én lege? Ellers vet jeg ikke. Men sammenlignet med psykologer og andre «hjelpende yrker», så treffer jo fastlegene sine pasienter skjeldnere. 

Anonymkode: dc275...008

[Anonym bruker]

Hvis fastlegen har etablert følelser for en pasient, er det vel kanskje gjensidig?! Noe bør jo vært gjort fra begges side (flørting), uten at de behøver å "ta på hverandre"... 

Anonymkode: 4cd00...3a1

[Anonym bruker]

22 timer siden, Aprikos Syltetøy skrev:

Men er nyskjerrig på hva som skjer om en lege vil kutte en pasient fordi h*n har etablert følelser for pasienten

Det er ikke så enkelt, altså. Det er ikke bare å flytte pasienten over på en annens liste, og så voilá er hun fritt vilt, liksom. Lege/pasient-relasjonen er jo der fortsatt; alle ting pasienten har fortalt og tilliten hun har vist ham, alt det er jo uforandret.

Anonymkode: f66a9...090

[Anonym bruker]

53 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke så enkelt, altså. Det er ikke bare å flytte pasienten over på en annens liste, og så voilá er hun fritt vilt, liksom. Lege/pasient-relasjonen er jo der fortsatt; alle ting pasienten har fortalt og tilliten hun har vist ham, alt det er jo uforandret.

Anonymkode: f66a9...090

Og kan en lege flytte en pasient over på en annen liste på et sånt grunnlag, at legen har blitt for interesert/forelsket i pasienten?

Anonymkode: 5a20b...fb7

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og kan en lege flytte en pasient over på en annen liste på et sånt grunnlag, at legen har blitt for interesert/forelsket i pasienten?

Anonymkode: 5a20b...fb7

Nei. Det er jo legens eget problem.

Anonymkode: f66a9...090

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke så enkelt, altså. Det er ikke bare å flytte pasienten over på en annens liste, og så voilá er hun fritt vilt, liksom. Lege/pasient-relasjonen er jo der fortsatt; alle ting pasienten har fortalt og tilliten hun har vist ham, alt det er jo uforandret.

Anonymkode: f66a9...090

Jeg tenkte ikke i forhold til at legen står fritt til å prøve seg. Men at legen ikke lenger har den pasienten. At legen merket at pasienten må bort «for begges beste» slik at legen ikke trenger å ha noe med vedkomne å gjøre mer.

Anonymkode: 34244...35e

[Gjest Aprikos Syltetøy]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg tenkte ikke i forhold til at legen står fritt til å prøve seg. Men at legen ikke lenger har den pasienten. At legen merket at pasienten må bort «for begges beste» slik at legen ikke trenger å ha noe med vedkomne å gjøre mer.

Anonymkode: 34244...35e

Uups, kom bort anonym knappen, dette var meg altså.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke lege, men annet helsepersonell med nær kontakt med pasienter. Har én gang opplevd å møte en pasient som jeg tror jeg kunne hatt et forhold til om vi møttes under andre omstendigheter. Det var også gjensidig, uten tvil. Likevel hadde jeg ingen problemer med å forholde meg profesjonell når jeg gjorde jobben min. Jeg var helt skjelven på forhånd før han kom, hver gang. Men idet han kom fokuserte jeg kun på jobben. Etter behandlingen dukket sommerfuglene opp igjen i like stort monn. Andre som så oss prate sammen, og ikke visste han var pasient av meg, fanget opp kjemien mellom oss umiddelbart.

Men jeg oppførte meg 100 % profesjonell alltid. Heldigvis hadde han også hatt en jobb tidligere hvor han hadde et veldig bevisst forhold til det med plikt og grenser man ikke overskrider. Etter å ha behandlet ham ferdig og han ikke lenger var min pasient har jeg flere ganger tenkt på ham, men jeg tar ikke kontakt.

Ellers har jeg opplevd å av andre årsaker måttet be noen få pasienter bytte behandler, da pga. pasients interesse for meg som minnet om trakassering. Da har jeg sagt at jeg dessverre ikke tror jeg kan hjelpe vedkommende mer, og at det beste er om denne bytter behandler. Det har fungert bra, og jeg har da anbefalt dem en annen dyktig behandler de kan få time til uten at det blir opphold i behandling pga. ventelister osv.

Man blir så godt drillet i utdanningen, og det lovmessige er tydelig, i tillegg vil de fleste helsearbeidere ha et så sterkt forhold til egen profesjonalitet at det ikke er noe problem å koble ut i den korte tiden man ser en pasient og da kun fokusere på jobben man blir betalt for å gjøre. Det kan ikke sammenlignes med en annen jobb hvor man ikke har samme lovverk og samme etiske retningslinjer å forholde seg til. Ansvaret man har som helsepersonell blir drillet så det sitter dypt i ryggmargen. Unntak finnes selvfølgelig, men om man blir så satt ut at man ikke lenger greier gjøre jobben sin, da kan man be pasient om å bytte til en kollega.

Anonymkode: f959c...690

[Gjest Aprikos Syltetøy]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er ikke lege, men annet helsepersonell med nær kontakt med pasienter. Har én gang opplevd å møte en pasient som jeg tror jeg kunne hatt et forhold til om vi møttes under andre omstendigheter. Det var også gjensidig, uten tvil. Likevel hadde jeg ingen problemer med å forholde meg profesjonell når jeg gjorde jobben min. Jeg var helt skjelven på forhånd før han kom, hver gang. Men idet han kom fokuserte jeg kun på jobben. Etter behandlingen dukket sommerfuglene opp igjen i like stort monn. Andre som så oss prate sammen, og ikke visste han var pasient av meg, fanget opp kjemien mellom oss umiddelbart.

Men jeg oppførte meg 100 % profesjonell alltid. Heldigvis hadde han også hatt en jobb tidligere hvor han hadde et veldig bevisst forhold til det med plikt og grenser man ikke overskrider. Etter å ha behandlet ham ferdig og han ikke lenger var min pasient har jeg flere ganger tenkt på ham, men jeg tar ikke kontakt.

Ellers har jeg opplevd å av andre årsaker måttet be noen få pasienter bytte behandler, da pga. pasients interesse for meg som minnet om trakassering. Da har jeg sagt at jeg dessverre ikke tror jeg kan hjelpe vedkommende mer, og at det beste er om denne bytter behandler. Det har fungert bra, og jeg har da anbefalt dem en annen dyktig behandler de kan få time til uten at det blir opphold i behandling pga. ventelister osv.

Man blir så godt drillet i utdanningen, og det lovmessige er tydelig, i tillegg vil de fleste helsearbeidere ha et så sterkt forhold til egen profesjonalitet at det ikke er noe problem å koble ut i den korte tiden man ser en pasient og da kun fokusere på jobben man blir betalt for å gjøre. Det kan ikke sammenlignes med en annen jobb hvor man ikke har samme lovverk og samme etiske retningslinjer å forholde seg til. Ansvaret man har som helsepersonell blir drillet så det sitter dypt i ryggmargen. Unntak finnes selvfølgelig, men om man blir så satt ut at man ikke lenger greier gjøre jobben sin, da kan man be pasient om å bytte til en kollega.

Anonymkode: f959c...690

Takk for utfyllende svar  min nyskjerrighet er dekket 😅👌🏻

(Det vil sikkert komme fler «dumme» spørsmål fra meg. Jeg liker å drøfte  

[Anonym bruker]

På 12.1.2019 den 21.48, Anonym bruker skrev:

Jeg er psykolog, og har ikke hatt noe i utdanningen om hvordan jeg skulle taklet å bli betatt av en pasient, sånn følelsesmessig. Har jo hatt etikkforelesninger selvfølgelig, som gir opplæring i etiske retningslinjer og lært om de faktiske forhold. Kan ikke innlede et forhold til en tidligere pasient uansett, uten å risikere autorisasjon. For meg er det rett og slett utenkelig å skulle falle for en pasient. Det er ikke en likeverdig relasjon, det er ikke noe i en situasjon med en pasient som innleder til annet enn å forstå pasienten og hvordan jeg kan hjelpe ham. 

Anonymkode: 54a52...99a

Det er strengere for en psykolog å innlede et forhold med sin pasient og tidligere pasient. Leger har ingen spesifike retningslinjer med at det oppstår kjærlighet med en tidligere pasient, samt ikke pasienten har hatt et knytningsbånd til legen/psykiske relasjoner før det opphørte. Vi har jo hørt om dem som har funnet hverandre lang tid ette lege/pasient oppholdet. Dessuten er det ikke alltid lett å huske på en pasient man hadde for 10år siden. 

Hilsen meg som var ekstremt betatt av min tidkugere lege.

Anonymkode: d398a...756

[Anonym bruker]

På 12.1.2019 den 9.34, Aprikos Syltetøy skrev:

Er forøvrig så glad for at de jeg har hatt med å gjøre i helsetjenesten er profesjonelle og flotte folk som jeg ALDRI kunne sett på som noen andre enn en del av en instans jeg kan gå til for å få hjelp. Flotte og profesjonelle helsefagarbeidere som jeg syntes vi som pasienter «skylder» såpass at vi lar dem være i fred på deres egen fritid.

Liker at du spør, fordi det er vel såpass mange som er/har vært sin lege. Ikke rart heller, man ser de med jevne mellomrom., fortroliggjør seg til en person som skal holde på alt som blir sagt, blir ringt til (som min lege ofte gjorde). At en lege også kan bli interessert er jo heller ikke rart. De har bare nødt til å holde seg profesjonellt, evt avslutte lege/pasient forholdet.

Jeg syntes alikavel det er rart hvor mange som skal syntes synd på legen som har en "gal" pasient etter seg, det er vel få som "legger an" på legen. Jeg var interessert i min tidligere lege, men jeg viste jo ikke det, annet at jeg rødnmer litt. Det var ingen utnyttelse i bildet. Vi fikk en god tone. Jeg tror overhodet ikke han slet med å ha meg som pasient, som noen har benevnet tidligere. 

Anonymkode: d398a...756

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er strengere for en psykolog å innlede et forhold med sin pasient og tidligere pasient. Leger har ingen spesifike retningslinjer med at det oppstår kjærlighet med en tidligere pasient, samt ikke pasienten har hatt et knytningsbånd til legen/psykiske relasjoner før det opphørte. Vi har jo hørt om dem som har funnet hverandre lang tid ette lege/pasient oppholdet. Dessuten er det ikke alltid lett å huske på en pasient man hadde for 10år siden. 

Hilsen meg som var ekstremt betatt av min tidkugere lege.

Anonymkode: d398a...756

Det står ikke eksplisitt at leger ikke kan innlede et forhold til tidligere pasienter, men det er allikevel nokså selvsagt at også leger er regulert av bestemmelser om å ikke innlede forhold til pasienter. Dette står i §7 i Legeforeningens etiske regler: En lege må ikke utnytte en pasient hverken seksuelt, økonomisk, religiøst eller på annen måte. En pasients samtykke fritar ikke legen for ansvar. En lege må ikke innlede et seksuelt forhold til en person han/hun er lege for.

Dette står i Etiske retningslinjer for Nordiske psykologer:

Psykologen tilstreber bevissthet om sine egne behov, holdninger og vurderinger og om sin rolle i relasjonen. Han/hun misbruker ikke sin makt og stilling gjennom å utnytte klientens avhengighet og tillit.Psykologen unngår utenomprofesjonelle relasjoner til en klient, som kan redusere den profesjonelle distanse og føre til interessekonflikter eller utnyttelse.

Psykologen er oppmerksom på hvordan intimitet og seksualitet direkte og indirekte kan påvirke relasjonen mellom psykolog og klient. Psykologen unngår privatisering og seksualisering av klientrelasjoner. Seksuell omgang mellom psykolog og klient skal ikke forekomme.

Du tar altså feil når du mener å vite at psykologer og leger er regulert av ulike bestemmelser. For en profesjonell utøvelse er det viktig at helsepersonell ikke tar hensyn til bare relasjonen pr nå, f.eks et avsluttet pasientforhold, men også til mulige fremtidige pasientforhold og til profesjonens anseelse. 

Anonymkode: 54a52...99a