Truffer mann, men det viser seg han er trygdet...

[Anonym bruker]

På 8.1.2019 den 19.14, Anonym bruker skrev:

Nå har han ennå ikke blitt det, da. Og med partiets vanlige velgermasse her i kommunen, så får de ikke ordførervervet. Poenget var vel mest at man kan være intelligent, engasjert, aktiv og oppegående også når man er ufør. Man er ikke automatisk psykisk syk eller en økonomisk byrde for noen.

Anonymkode: 1e4e5...cdd

Selvfølgelig kan man være intelligent og oppegående selv om man er uføretrygdet. Men det var du som sa at han ikke kunne jobbe.

Anonymkode: dc89e...74e

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke gått inn i et forhold med en som er ufør.

Jeg ønsker et så normalt liv som mulig og velger dermed ikke å starte det med et dårlig utgangspunkt.

Anonymkode: 8b457...1e6

[Anonym bruker]

På 10.1.2019 den 14.10, nerdybirdy skrev:

Jeg jobber fulltid i en kompetansebedrift og har to barn. Ville aldri valgt en trygdet mann. Rett og slett fordi jeg ser ikke for meg hvordan vi kunne fungert i hverdagen, uavhengig av hans økonomiske situasjon. Jeg trenger en livspartner som kan stimulere meg også i forhold til å kunne relatere til hvordan det er å stå i jobb. Jeg ville også vært svært bekymret for å måtte bære en stor del av hans voksenkontakt, da han ikke har et arbeidsmiljø rundt seg. I tillegg er jeg veldig opptatt av at mine barn skal vokse opp med at normen er at voksenpersoner i husstanden jobber eller tar utdanning.

Ser det blir mye diskusjon rundt dette med fordommer mot trygdede. Vel...det er nå nesten 10 % av Norges befolkning mellom 18-67 år som mottar uføretrygd. I enkelte fylker som Østfold er tallet nesten 15 %. Det er en latterlig høy andel av befolkningen. Jeg sliter med å tro på at 1 av 10 voksne er for syke til å jobbe, og jeg er ikke alene om det.....Det er klart at det blir mistanke da til at en viss prosentandel av de som er uføre faktisk kunne jobbet, noe som skaper mangel på tiltro til både personer og systemet.

Må være digg ass, å vetta alt 👏👏👏

Er du klar over at arbeidsmarkedet er vanskelig om dagen? At fagforeninger ikke går til sak mot staten en gang i saker der staten som arbeidsgiver hevder feks at det er ytterst viktig med kontinuitet i stillingen og at 20% stilling derfor ikke er aktuelt, og ikke har de annet som kan passe heller. De er i ypperste klasse når det gjelder å jukse systemer og de er altså ia bedrifter som bør gå forran som gode eksempler. Så står du der da, din gamle arbeidsgiver vil ikke ha deg..., hvor sannsynlig tror du da at «alle andre» vil ha deg? Nav gjør således mange en tjeneste ved å trygde de fullt, alternativet er potensielt mange ødelagte mennesker (som er enda dyrere for samfunnet). Det er mange som kunne jobbet litt, men det finnes ikke mulighet for de alle. Syke mennesker har ingen høy status og ønsker du virkelig flest mulig skal jobbe mest mulig, gjør du alle en tjeneste ved å endre ditt eget syn på syke, det igjen kan gi noen en mulighet. Fordommene må bort, disse menneskene må også fremsnakkes, skal ønsket ditt om flere i jobb oppnås 

Anonymkode: 929d0...70f

[Anonym bruker]

På ‎10‎.‎01‎.‎2019 den 12.19, Anonym bruker skrev:

En uttalelse vil av noen blitt ansett som kynisk, mens andre ser det som å sette krav eller bare innse at like barn leker best. Basert på egen erfaring og andre familiemedlemmer, så er ikke en uføretrygdet på ønskelisten min. Den listen er lang og velbegrunnet også.

Jeg kjenner alt for mange menn som drar hele det økonomiske lasset og er lei. Ikke har hun normal inntekt, ikke har hun bare ikke bil, men de har ikke førerkort en gang, men skiftarbeid og barn med andre er på plass. Alternativt trygdet. 

Gutta blir dømt, til å bruke all lønn og egenkapital på få en normal bolig som faktisk har barnerom og blir degradert til å være sjåfør for pga barnas fritidsaktiviteter. Er man på besøk hos andre sitter fruen å drikker vin mens sjåføren drikker farris.

Menn og kvinner bør finne seg noen på samme nivå, hvis det skal holde i lengden. Stor skjevhet på de områdene her, ser ikke ut til å fungere. Jeg forstår at det her faller noen tungt for hjertet, da noen her inne både tok initiativet til å forlate barnefar, både kranglet seg til å få omsorgen for barna og lot barnefar betale for å miste kontakt med barna sine. Etter det er går det sport i å få mest av å få stønader og det man kan fra NAV, for å så høre at man ikke står høyest på suksessfulle menns ønskeliste. 

Jeg klandrer ingen for å bli påkjørt av en buss for å så bli trygdet. Problemet er at alle jeg kjenner forteller om den samme mennesketypen. De tok aldri studier, de tok aldri førerkort, ingen i den trygdedes familie mener de burde fått trygd. Små skader blir enorme når man snakker med NAV. Det er denne mennesketypen som lar NAV eller ex-gubben forsørge dem som blir mest snurt over å ikke bli ansett som et kupp. 

Date en trygdet mann Hi? Nei, ikke han heller. 

 

Anonymkode: 05773...578

Veldig synd at du dømmer ut fra de få du kjenner. 

Jeg er på vei til å bli ufør, er nå i 40 årene. Startet å jobbe da jeg var 13 år, har utdannelse og førerkort, eier min egen bolig med 4 soverom. Er alene med 2 barn. Alle menn jeg har datet, har hatt dårligere økonomi enn meg. De har kanskje mer utbetalt i måneden, men leier bolig og har bil lån. Så jeg har mer å rutte med. Og barna mine er tenåringer, så trenger virkelig ingen til å ta seg av barna. Jeg har vært syk hele livet, men har jobbet, kjempet, omskolert meg og virkelig prøvd å klare meg i arbeidslivet så lenge som mulig. Men jeg er fullstendig klar over, at jeg ikke er et kupp. Og at de fleste ikke vil velge meg, fordi jeg er ufør.

Anonymkode: 2c066...e21