Gå til innhold

Flere enn meg som er positive til polyamorøse forhold?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg er ikke på utkikk, altså😊 Jeg er i et monogamt, veeeldig langt forhold. MEN jeg tiltrekkes av andre menn hele tiden (holder det for meg selv men er enormt seksuell og har kåte tanker ofte gjennom dagen), og når jeg kommer over reportasjer om mennesker i poly-forhold, tenker jeg alltid; ‘åh, så fantastisk!’ Jeg ser så mange fordeler; mindre ensomhet, mer spennende sex-liv, nødvendigheten av å være åpen og frisinnet. Skjønner jo at slike forhold kan medføre mange utfordringer, med sjalusi og usikkerhet. Og ikke minst fordømmelse fra samfunnet rundt (noe som er fullstendig uforståelig for meg, så gjerne forklar for meg, dere som fordømmer det). Men i mine øyne, så ville jeg gjerne levd i et ærlig og redelig forhold med flere. Jeg tror kanskje jeg har et sterkt behov for fellesskap og det å føle tilhørighet med mer enn én person om gangen. Om min mann hadde foreslått at vi åpnet opp for flere, er det godt mulig jeg hadde sagt ja. Dessverre vet jeg at han aldri vil det. 

Noen andre som har disse tankene? 

Anonymkode: 91f04...155

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er litt delt. Jeg tenker «skal man virkelig ha sex med den samme personen hele tiden? Resten av livet?» (ja jeg har vært utro. Ikke greit) og jeg lever fint med at jeg har liggi med noen andre, samtidig som jeg ikke ønsker at mannen min skal ligge med andre enn meg. Jeg hadde nok ikke kunne levd i et forhold sånn på den måten, med fler enn én, men jeg skjønner absolutt hva du mener! Jeg tror det er for spesielt interreserte, det å kunne dele den man elsker på den måten... 

Anonymkode: cbae0...a12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, jeg kan kjenne meg igjen i det du beskriver. Jeg kunne fint levd med to eller tre menn, hadde det vært sosialt akseptert. Likevel kunne jeg aldri ha delt mannen min med to eller tre damer - aldri. Tanken på at han hadde ruslet til sengs med en annen - fy f.... nei.

Anonymkode: 7a4e7...f34

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig fornøyd med ham jeg har og har null lyst til å innlede noe som helst forhold med noen andre. Er nok veldig monogam anlagt. Men jeg er positiv til de forholdene folk ønsker å ha som de inngår frivillig og trives med. Om det er med en partner, eller to partnere eller menn eller kvinner spiller ikke noen rolle for meg. 

Anonymkode: 43172...0ef

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir lett betatt av andre også, men det er nok fordi jeg mangler alt i ekteskapet; samhørighet, nærhet, sex. Vi er fysisk ikke borti hverandre, ser ikke hverandre naken. Deler ingebting mer.. Jeg dør innvendig av mangel på nærhet! Men jeg lengter ikke etter flere. Jeg lengter etter å bli sett og tatt på og kysset og holdt rundt og en som har lyst på BARE meg.. 

Anonymkode: 6f04c...3d2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har mer enn nok med han flotte mannen jeg allerede har. Et kvinnfolk til i hus er det ikke plass til. Så for egen del, ABSOLUTT IKKE. Hva andre ordner seg med er deres egen sak.

Anonymkode: 07802...f4a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg ville gjerne ha levd i et åpent forhold. Problemet er at vi har barn og bør på en liten plass. Jeg er ikke interessert i å snike meg rundt og ha hemmeligheter, så det blir med fantasien😐. Savner så mye å oppdage en ny person, oppleve å forelske seg igjen😍

Anonymkode: 063dd...5d9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er monogam av natur, så jeg kunne ikke giftet meg med flere enn en mann (eller hatt en eller flere elskere på si'). Samtidig er jeg akkurat sjalu nok til at jeg ikke hadde likt det hvis min mann hadde flere koner (eller elskerinner).

Hva andre gjør, tenker jeg må være opp til dem. For min del kunne det fint ha vært lovlig med polygame ekteskap i Norge, men jeg har ikke tenkt seriøst gjennom de juridiske konsekvensene av noe slikt. Jeg ser (i smug) på serien "Sister Wives" og ser at de virker som de har det fint, selv om det selvfølgelig også er noen utfordringer med en slik livsstil. Så lenge folk er voksne og får velge selv, er det greit. Det har også kommet fram saker fra USA om slike sekter der jentene blir giftet bort mens de enda er praktisk talt barn, og det er sterke elementer av tvang og undertrykkelse, og det er jeg helt i mot. Skal det være greit, må det være frivillig og kun involvere voksne med samtykkekompetanse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg har vært i det samme forholdet for lenge. Tenkte nemlig som dere de første 10 åra av forholdet. Aldri om mannen jeg elsker skal borti noen andre! Nå er jeg bare ensom og lei og vil ha nye eventyr, og tenker jo flere jo bedre😄

HI

Anonymkode: 91f04...155

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Superdolly skrev:

Jeg er monogam av natur, så jeg kunne ikke giftet meg med flere enn en mann (eller hatt en eller flere elskere på si'). Samtidig er jeg akkurat sjalu nok til at jeg ikke hadde likt det hvis min mann hadde flere koner (eller elskerinner).

Hva andre gjør, tenker jeg må være opp til dem. For min del kunne det fint ha vært lovlig med polygame ekteskap i Norge, men jeg har ikke tenkt seriøst gjennom de juridiske konsekvensene av noe slikt. Jeg ser (i smug) på serien "Sister Wives" og ser at de virker som de har det fint, selv om det selvfølgelig også er noen utfordringer med en slik livsstil. Så lenge folk er voksne og får velge selv, er det greit. Det har også kommet fram saker fra USA om slike sekter der jentene blir giftet bort mens de enda er praktisk talt barn, og det er sterke elementer av tvang og undertrykkelse, og det er jeg helt i mot. Skal det være greit, må det være frivillig og kun involvere voksne med samtykkekompetanse.

Oooh, of topic her altså😅 meeen, når går sister wives på TV?! Ny sesong?!

Anonymkode: a701b...c18

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kunne godt tenkt meg wt slikt et, men hadde ikke vært akseptert av mannen. Kunne gjerne hatt 2-3 menn, men ville ikke likt at mannen skulle hatt flere damer. Når han ikke har nok sexlyst til å ha sex med meg så hadde det jo vært en drømmesituasjon å ha en annen å elske med...

Anonymkode: 31d0e...241

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk om alle som har vært/er utro faktisk hadde identifisert seg som poly, de bare føler ikke at det er sosialt akseptert. Hadde vært ganske mange. Ta med de som ikke er utro, ikke fordi de ikke vil, men fordi de ikke ønsker å såre partneren sin. Det er kanskje ikke riktig å se det slik, men det hadde nok vært flere om man ikke hadde blitt dømt av familie og samfunnet. Å være poly i dag er vel som å være homofil på 1970-tallet tenker jeg. 

Anonymkode: f0503...042

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Før jeg fikk barn hadde jeg så lyst på polyamorøst forhold da jeg føler at monogami ikke er noe for meg og det høres hærlig ut. Når det er barn i bildet syns jeg ikke det er sunt. 

Anonymkode: 1cfb1...9df

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Oooh, of topic her altså😅 meeen, når går sister wives på TV?! Ny sesong?!

Anonymkode: a701b...c18

Nei, si det du. Jeg har ikke fått med meg at det har begynt i høst, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er ikke på utkikk, altså😊 Jeg er i et monogamt, veeeldig langt forhold. MEN jeg tiltrekkes av andre menn hele tiden (holder det for meg selv men er enormt seksuell og har kåte tanker ofte gjennom dagen), og når jeg kommer over reportasjer om mennesker i poly-forhold, tenker jeg alltid; ‘åh, så fantastisk!’ Jeg ser så mange fordeler; mindre ensomhet, mer spennende sex-liv, nødvendigheten av å være åpen og frisinnet. Skjønner jo at slike forhold kan medføre mange utfordringer, med sjalusi og usikkerhet. Og ikke minst fordømmelse fra samfunnet rundt (noe som er fullstendig uforståelig for meg, så gjerne forklar for meg, dere som fordømmer det). Men i mine øyne, så ville jeg gjerne levd i et ærlig og redelig forhold med flere. Jeg tror kanskje jeg har et sterkt behov for fellesskap og det å føle tilhørighet med mer enn én person om gangen. Om min mann hadde foreslått at vi åpnet opp for flere, er det godt mulig jeg hadde sagt ja. Dessverre vet jeg at han aldri vil det. 

Noen andre som har disse tankene? 

Anonymkode: 91f04...155

Din oppfatning er en mindretalls-oppfatning. Den er uvanlig og ikke akseptert i vår kultur. De negative konsekvensene anses så negative at det er forbudt ved lov.

synes dine beskrivelser er felles med en del andre her inne; nemlig de som hardnakket forsvarer utroskap. Dersom en baserer et forhold på sex-nytelser, utprøving og spenning er forholdene du egentlig kan tenke deg perfekte.

Men skal man basere forholdet på tillit, ekte respekt, kjærlighet og trofasthet, vil slik tankegang stå i sterk kontrast til det du beskriver som den store ekteskapsdrømmen. De fleste som har prøvd ut slike uformelle ordninger, har endt opp i destruktive forhold, der sjalusi, mistillit og sorg blir en del av pakka.

Ekteskapet bør være noe som knytter to mennesker sammen i kjærlighet, ikke en gruppesex-session der kåtskap har prioritet en. 

Tror ikke det er helt vanlig i lykkelige forhold å gå rundt og være «kåt» på mange menn. Det høres rart ut i mine ører. Å synes andre er pene er en ting, men stadige fantasier om andre... det får ihvertfall meg til å tenke at du enten ikke er lykkelig, er veldig impulsiv eller ute av stand til trofasthet. Tror desverre ikke jeg ville hatt en slik partner, noe jeg tror flere vil være enig i .

Anonymkode: c8562...293

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Din oppfatning er en mindretalls-oppfatning. Den er uvanlig og ikke akseptert i vår kultur. De negative konsekvensene anses så negative at det er forbudt ved lov.

synes dine beskrivelser er felles med en del andre her inne; nemlig de som hardnakket forsvarer utroskap. Dersom en baserer et forhold på sex-nytelser, utprøving og spenning er forholdene du egentlig kan tenke deg perfekte.

Men skal man basere forholdet på tillit, ekte respekt, kjærlighet og trofasthet, vil slik tankegang stå i sterk kontrast til det du beskriver som den store ekteskapsdrømmen. De fleste som har prøvd ut slike uformelle ordninger, har endt opp i destruktive forhold, der sjalusi, mistillit og sorg blir en del av pakka.

Ekteskapet bør være noe som knytter to mennesker sammen i kjærlighet, ikke en gruppesex-session der kåtskap har prioritet en. 

Tror ikke det er helt vanlig i lykkelige forhold å gå rundt og være «kåt» på mange menn. Det høres rart ut i mine ører. Å synes andre er pene er en ting, men stadige fantasier om andre... det får ihvertfall meg til å tenke at du enten ikke er lykkelig, er veldig impulsiv eller ute av stand til trofasthet. Tror desverre ikke jeg ville hatt en slik partner, noe jeg tror flere vil være enig i .

Anonymkode: c8562...293

Jeg er enig i at jeg nok er i mindretall. Men er det mulig å tenke over HVORFOR så mange er så redde for alternative samlivsformer? Hvorfor er vi indoktrinerte til å tro at vi SKAL være sammen med én person, helst hele livet? Når så himla mange er ensomme og deprimerte, og vi vet jo at folk sitter altfor mye hjemme i sine hus foran en skjerm. Den sosiale kontrollen er, i mine øyne, ødeleggende for oss. Ryddig og oversiktlig slik, ja, men ensomt fir enormt mange. Vi er jo av natur sosiale vesener som er skapt for å leve i grupper, og strengt tatt er vi også programmerte til å spre våre gener mest mulig. For meg er en samlivsform med flere både naturlig og tiltrekkende, og det er ikke kun på grunn av det seksuelle. Det gir en samhørighet i en gruppe som jeg ikke finner i hverdagen slik den er nå. For meg vil oppdragelsen av mine barn vært bedre og mer velbalansert om flere voksne mennesker var involverte. Alt fra høytider til hverdagsslit hadde vært lettere å bære om jeg hadde flere enn én sliten partner å dele byrden med. I tillegg har jeg aldri følt at en partner alene kan dekke alle mine behov. Ja, jeg er, som du nevner, veldig impulsiv, men du fremstiller dette som noe negativt? Jeg velger å dyrke min impulsivitet og heller være åpen om den. Frustrasjon, skam og nedtrykte impulser fører til utroskap i større grad enn åpenhet rundt legning og lyst..?

 

HI

Anonymkode: 91f04...155

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er enig i at jeg nok er i mindretall. Men er det mulig å tenke over HVORFOR så mange er så redde for alternative samlivsformer? Hvorfor er vi indoktrinerte til å tro at vi SKAL være sammen med én person, helst hele livet? Når så himla mange er ensomme og deprimerte, og vi vet jo at folk sitter altfor mye hjemme i sine hus foran en skjerm. Den sosiale kontrollen er, i mine øyne, ødeleggende for oss. Ryddig og oversiktlig slik, ja, men ensomt fir enormt mange. Vi er jo av natur sosiale vesener som er skapt for å leve i grupper, og strengt tatt er vi også programmerte til å spre våre gener mest mulig. For meg er en samlivsform med flere både naturlig og tiltrekkende, og det er ikke kun på grunn av det seksuelle. Det gir en samhørighet i en gruppe som jeg ikke finner i hverdagen slik den er nå. For meg vil oppdragelsen av mine barn vært bedre og mer velbalansert om flere voksne mennesker var involverte. Alt fra høytider til hverdagsslit hadde vært lettere å bære om jeg hadde flere enn én sliten partner å dele byrden med. I tillegg har jeg aldri følt at en partner alene kan dekke alle mine behov. Ja, jeg er, som du nevner, veldig impulsiv, men du fremstiller dette som noe negativt? Jeg velger å dyrke min impulsivitet og heller være åpen om den. Frustrasjon, skam og nedtrykte impulser fører til utroskap i større grad enn åpenhet rundt legning og lyst..?

 

HI

Anonymkode: 91f04...155

Dette høres ikke helt friskt ut spør du meg. Indoktrinert? Redsel? Da har du tolket mitt innlegg helt feil.

Fra mitt synspunkt er kjærlighet, tosomhet, trofasthet og respekt de viktigste ingrediensene. Din oppskrift handler om å gå tilbake til å bli dyr, slippe ut de primitive lystene i oss og handle etter de ettersom de kommer. 

Muligheten til å regulere impulsiviteten er vel det som skiller mennesket fra dyr. Fordi mennesker i stor grad er styrt av følelser kontra drifter , vil ikke en slik ordning funke. 

Mennesket er ikke laget for å leve i store kjærlighetsforhold med mange, derfor er kroppen laget slik at den produserer negative følelser når partner er interessert i andre. 

Ingen har sagt noe om å måtte ha samme partner hele livet. Det er fullt mulig å ha en av gangen. Det handler heller ikke om å være redd for andre livsformer. 

Du etterlyser flere rundt barna dine, men det er jo det familie (og venner) er til for. Jeg tror ikke det er bra for barn å vokse opp i såkalte «poly-samfunn» der linjen mellom foreldre, elsker, kone, oppdrager og storfamilie er blandet sammen i en saftig grøt. Bare fordi at foreldrene ikke klarer å holde seg til en partner.

Som jeg var inne på , er impulsive mennesker mer tilbøyelig til utroskap og til å såre andre mennesker i mangel på å kunne greie å holde primitive rovdyr-drifter tilbake. Det er nok årsak til at du forsvarer denne livsstilen, og ikke meg- og mange med meg.

Anonymkode: c8562...293

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette høres ikke helt friskt ut spør du meg. Indoktrinert? Redsel? Da har du tolket mitt innlegg helt feil.

Fra mitt synspunkt er kjærlighet, tosomhet, trofasthet og respekt de viktigste ingrediensene. Din oppskrift handler om å gå tilbake til å bli dyr, slippe ut de primitive lystene i oss og handle etter de ettersom de kommer. 

Muligheten til å regulere impulsiviteten er vel det som skiller mennesket fra dyr. Fordi mennesker i stor grad er styrt av følelser kontra drifter , vil ikke en slik ordning funke. 

Mennesket er ikke laget for å leve i store kjærlighetsforhold med mange, derfor er kroppen laget slik at den produserer negative følelser når partner er interessert i andre. 

Ingen har sagt noe om å måtte ha samme partner hele livet. Det er fullt mulig å ha en av gangen. Det handler heller ikke om å være redd for andre livsformer. 

Du etterlyser flere rundt barna dine, men det er jo det familie (og venner) er til for. Jeg tror ikke det er bra for barn å vokse opp i såkalte «poly-samfunn» der linjen mellom foreldre, elsker, kone, oppdrager og storfamilie er blandet sammen i en saftig grøt. Bare fordi at foreldrene ikke klarer å holde seg til en partner.

Som jeg var inne på , er impulsive mennesker mer tilbøyelig til utroskap og til å såre andre mennesker i mangel på å kunne greie å holde primitive rovdyr-drifter tilbake. Det er nok årsak til at du forsvarer denne livsstilen, og ikke meg- og mange med meg.

Anonymkode: c8562...293

Du klarer virkelig å vri mine synspunkt om til noe negativt og skamfullt. Mistenker at dine fordommer og krav om å dempe/kvele/styre sine lyster vil føre til ulykke og misnøye rundt deg, helt ærlig høres du ut som en ortodoks prest fra 1800-tallet 😂

Anonymkode: 91f04...155

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du klarer virkelig å vri mine synspunkt om til noe negativt og skamfullt. Mistenker at dine fordommer og krav om å dempe/kvele/styre sine lyster vil føre til ulykke og misnøye rundt deg, helt ærlig høres du ut som en ortodoks prest fra 1800-tallet 😂

Anonymkode: 91f04...155

Jeg er langt på vei enig med henne. Tenker at polygami/åpent forhold eller hva du velger å kalle det, er et skalkeskjul for egoisme, få i både pose og sekk, tenke meg meg meg. Sånn sett passer den inn i samfunnstrendene i tiden vi lever i, der alle vil være spesielle, alle vil bli kjent og beundret samme hvor lite de har å komme med.

Det er definitivt ikke tidsalderen for moderasjon, å utsette behov, sette andre foran seg selv etc.

Tror som hun du siterer at det ikke er bra for barn å vokse opp i en suppe av mammaer, pappaer, "tanter" og "onkler". De trenger å vokse opp under definerte og trygge rammer, der de lærer hva lojalitet og familie er. Dersom man ønsker at de skal ha flere i livet sitt, bør man legge ned energi i å pleie omgang med et stort nettverk av venner. Da får de mange voksne "omsorgspersoner" (kind of), men har foreldrene som trygge konstanter.

Å antyde at denne praksisen kanskje trenger å "modnes" hos samfunnet i likhet med homofili blir helt søkt, da det første er hemningsløs utfoldelse av det man egoistisk har lyst på til enhver tid uten tanke for å nekte seg noe, mens det andre er et forpliktende samliv mellom to personer som er lojale mot hverandre og familieinstitusjonen.

Anonymkode: c7a85...d14

Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du klarer virkelig å vri mine synspunkt om til noe negativt og skamfullt. Mistenker at dine fordommer og krav om å dempe/kvele/styre sine lyster vil føre til ulykke og misnøye rundt deg, helt ærlig høres du ut som en ortodoks prest fra 1800-tallet 😂

Anonymkode: 91f04...155

Det er rimelig typisk at de som har tilbøyelighet til manglende (fysisk og følelsesmessig)  trofasthet over tid og impulskontroll lik null stempler de som ikke er enig med dem som gammeldags og utdatert.

vel, da er jeg vel det. Takk og pris. Ja takk til troen på kjærlighet, trofasthet og respekt! 

Du påstår at mine holdninger vil føre til ulykke og misnøye rundt meg. Men helt ærlig...hva med dine? 

Anonymkode: c8562...293

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er langt på vei enig med henne. Tenker at polygami/åpent forhold eller hva du velger å kalle det, er et skalkeskjul for egoisme, få i både pose og sekk, tenke meg meg meg. Sånn sett passer den inn i samfunnstrendene i tiden vi lever i, der alle vil være spesielle, alle vil bli kjent og beundret samme hvor lite de har å komme med.

Det er definitivt ikke tidsalderen for moderasjon, å utsette behov, sette andre foran seg selv etc.

Tror som hun du siterer at det ikke er bra for barn å vokse opp i en suppe av mammaer, pappaer, "tanter" og "onkler". De trenger å vokse opp under definerte og trygge rammer, der de lærer hva lojalitet og familie er. Dersom man ønsker at de skal ha flere i livet sitt, bør man legge ned energi i å pleie omgang med et stort nettverk av venner. Da får de mange voksne "omsorgspersoner" (kind of), men har foreldrene som trygge konstanter.

Å antyde at denne praksisen kanskje trenger å "modnes" hos samfunnet i likhet med homofili blir helt søkt, da det første er hemningsløs utfoldelse av det man egoistisk har lyst på til enhver tid uten tanke for å nekte seg noe, mens det andre er et forpliktende samliv mellom to personer som er lojale mot hverandre og familieinstitusjonen.

Anonymkode: c7a85...d14

Godt skrevet og helt enig!

Anonymkode: c8562...293

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Polyamorøse er da absolutt ikke mennesker som er egoistiske og uten impulskontroll!

Det er ingen tvil om at vårt samfunn fortsatt er preget av strenge pietistiske verdier, som er egnet til å både kontrollere og begrense individet. Heteronormativiteten kan muligens gagne samfunnet som helhet, men blir nok også en tvangstrøye for mange. Det er forresten helt fritt fram for å leve flere sammen i større familieenheter, og for å få barn med flere. Det er ekteskapet som institusjon som er vernet mot slike familiestrukturer. 

Dere som mener at barn tar skade av å leve i polygame familier, mener dere at det er bedre med seriemonogami? I polyamorøse forhold bytter man jo ikke partner oftere enn i monogame forhold, tvert i mot, vil jeg tro. 

Min eneste innvending mot polygami må være de sterke patriarkalske strukturene som ofte gjør seg gjeldende i polygame samfunn, og som i verste fall fremmer tvang og ufrihet for kvinner. Det er selvsagt helt uakseptabelt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er inne på å leve slik. Men ikke helt. Jeg er lykkelig gift og min mann og jeg elsker hverandre dypt og inderlig. Også har vi et sexliv hvor vi inviterer andre menn inn til oss men også hvor jeg er med andre alene. Dette tenner min mann og jeg på. Da blir det av og til slik at jeg treffer en mann så ofte at det er som en elsker og da har vi ofte et litt varigere og dypere forhold enn bare sex. Det føles litt som polyamori. Men vi involverer selvsagt ikke noen andre, det holdes strengt diskret. 

Anonymkode: a94f1...060

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er inne på å leve slik. Men ikke helt. Jeg er lykkelig gift og min mann og jeg elsker hverandre dypt og inderlig. Også har vi et sexliv hvor vi inviterer andre menn inn til oss men også hvor jeg er med andre alene. Dette tenner min mann og jeg på. Da blir det av og til slik at jeg treffer en mann så ofte at det er som en elsker og da har vi ofte et litt varigere og dypere forhold enn bare sex. Det føles litt som polyamori. Men vi involverer selvsagt ikke noen andre, det holdes strengt diskret. 

Anonymkode: a94f1...060

Og din mann er selvfølgelig velkommen til å invitere med seg andre kvinner sammen med dere? Og ha seg kvinner på si?

Dersom ikke, er du bare en egoist som har funnet en måte å tilfredsstille deg selv på uten å måtte ofre noe, under dekket "dette er noe vi begge vil og har blitt enige om".

Anonymkode: c7a85...d14

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...