Og folk lurer på om man burde ta abort ved Downs...

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg jobber med mennesker med Downs syndrom, og kan fortelle om helt herlige mennesker. Jeg er blitt så glad i de menneskene, og jeg ser at de setter pris på meg og det jeg gjør. Jeg ville aldri vært foruten de opplevelsene jeg har med dem, og de har gitt meg så mye glede. Jeg har lært utrolig mye av dem, både om hvordan det er å ha en utviklingshemming, hvilke utfordringer de har og hvordan mestre livet best mulig, men jeg har også lært mye om meg selv. Flere av disse menneskene har også tilleggsutfordringer.

Likevel og kanskje på grunn av min kjennskap til disse menneskene kan jeg virkelig si at jeg nok ville vurdert sterkt å ta abort hvis jeg nå skulle bli gravid med et barn med Downs syndrom. Selv om denne graviditeten sannsynligvis ville blitt min siste graviditet pga alder, og at vi ønsker oss sterkt et barn til.
Men om det så skjedde, så vet jeg jo ikke om jeg hadde klart å ta abort uansett.

Pårørende til disse menneskene jeg jobber med forteller at de er sliten, at det er tungt å kjempe den kampen de har kjempet for dem hele livet deres. Jeg ser at det er vanskelig for dem å gi slipp, selv om "barna" er voksen, og blir tatt godt vare på. Og jeg kan på et vis forstå dem.

Det finnes selvfølgelig personer med Downs syndrom som er mer oppegående, og klarer seg bedre enn de jeg jobbe med, men hvem vet hvordan livet blir for disse menneskene. Man har jo aldri noen garanti for at det er et barn uten tilleggsutfordringer man bærer på.

Anonymkode: ed16e...701

Noen garanti for barna sine har man aldri. Jeg vil heller jobbe for å bedre samfunnet til et varmere et, som gjør det lettere for familier med barn som ikke er A4, som har utfordringer eller er syke, enn et samfunn som sier at alle disse må aborteres. Det skal være lettere å få et barn med Downs, ikke vanskeligere. Da kan man virkelig få glede seg over barna man får, uansett. 

Anonymkode: be74d...724

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Noen garanti for barna sine har man aldri. Jeg vil heller jobbe for å bedre samfunnet til et varmere et, som gjør det lettere for familier med barn som ikke er A4, som har utfordringer eller er syke, enn et samfunn som sier at alle disse må aborteres. Det skal være lettere å få et barn med Downs, ikke vanskeligere. Da kan man virkelig få glede seg over barna man får, uansett. 

Anonymkode: be74d...724

Helt enig med deg, og det er sikkert mange som ikke jeg vet om med Downs syndrom som lever et tilnærmet normalt liv, og som ikke har/får tilleggsutfordringer. Har også sett dem som kjører bil og virkelig kommer seg frem her i verden.

Ikke vet jeg noen statistikk på dette heller, de uten for store problemer kommer vel ikke ut i bolig, eller trenger hjelp på annen måte. 

Jeg vet bare at med de utfordringer de jeg kjenner har fått, også som eldre (i dette tilfellet ikke fylt 50 engang) så vil jeg ikke på noen måte at mitt barn skal måtte ha slike problemer. 

Anonymkode: ed16e...701

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Helt enig med deg, og det er sikkert mange som ikke jeg vet om med Downs syndrom som lever et tilnærmet normalt liv, og som ikke har/får tilleggsutfordringer. Har også sett dem som kjører bil og virkelig kommer seg frem her i verden.

Ikke vet jeg noen statistikk på dette heller, de uten for store problemer kommer vel ikke ut i bolig, eller trenger hjelp på annen måte. 

Jeg vet bare at med de utfordringer de jeg kjenner har fått, også som eldre (i dette tilfellet ikke fylt 50 engang) så vil jeg ikke på noen måte at mitt barn skal måtte ha slike problemer. 

Anonymkode: ed16e...701

Statistisk sett har de med Downs en persepsjon av høy livskvalitet, og stor grad av lykkefølelse. Selv om det der også selvsagt er forskjell på folk, som hos alle oss andre. 

Anonymkode: be74d...724

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du synes det er greit at man velger å få et barn som koster samfunnet så mye, kanskje på bekostning av mange andres behov? 

Anonymkode: b1047...243

Ja, det er korrekt oppfattet. Jeg mener at vi andre ikke har noe med hvilket barn en kvinne velger å være frem. Og når et barn først er født, mener jeg at vi skal hjelpe de svakeste i samfunnet og bruke ressurser på at de skal få et greit liv. Gi etter evne og få etter behov. Selv ville jeg ha tatt abort dersom jeg hadde blitt gravid med et foster med kromosomfeil, men det er av hensyn til meg selv, min familie og vårt livsprosjekt, ikke av hensyn til samfunnet. Andres valg legger jeg meg ikke opp i. Jeg synes det er etisk forsvarlig både å abortere et foster med downs og å bære fram et barn med syndromet. Dette handler da virkelig ikke om penger.

Anonymkode: 55d24...561

[Anonym bruker]

For et innlegg..

Jeg har selv en sønn som har downs, jeg elsker han over alt på jord, og kunne ikke vert foruten. han gir meg så mye glede og er familiens solstråle, må gå an og tenke før man legger ut noe.

Ja han sine utfordringer,men han funker også veldig bra og går i vanlig klasse på skolen. han er 9

Anonymkode: 02041...6c0

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Okay. Det er argumentet du går for?

Jeg har førstehåndskunnskap om hvordan det er å stå i det valget. Å påstå at abort er en vinn vinn situasjon viser at du ikke har særlig utviklet empati, for å si det svært pent. 

Anonymkode: f6179...67a

Du begynte med personangrep, da vet jeg du ikke har noe å komme med, derfor er videre argumenter til deg bortkastet. 

Anonymkode: b1047...243

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Noen garanti for barna sine har man aldri. Jeg vil heller jobbe for å bedre samfunnet til et varmere et, som gjør det lettere for familier med barn som ikke er A4, som har utfordringer eller er syke, enn et samfunn som sier at alle disse må aborteres. Det skal være lettere å få et barn med Downs, ikke vanskeligere. Da kan man virkelig få glede seg over barna man får, uansett. 

Anonymkode: be74d...724

Men hvorfor MÅ man få disse barna? Når det finnes blodprøver man kan ta tidlig så man kan ta abort tidlig å begynne på nytt? Det er jo både mer humant og samfunnsøkonomisk? «Alle» er jo mot folk som ikke bidrar, feks navere? Men de koster jo på lang like mye for samfunnet?

Anonymkode: b1047...243

[Himmel og hav]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hvorfor MÅ man få disse barna? Når det finnes blodprøver man kan ta tidlig så man kan ta abort tidlig å begynne på nytt? Det er jo både mer humant og samfunnsøkonomisk? «Alle» er jo mot folk som ikke bidrar, feks navere? Men de koster jo på lang like mye for samfunnet?

Anonymkode: b1047...243

Hva er egentlig et barn for deg? Et investeringsobjekt? Et regnskap som bør gå i pluss? Selvfølgelig må man få barn, jeg utelater "disse" med vilje fordi det er et patetisk forsøk på å fjerne barn med kromosomfeil fra resten av menneskeheten med et oss og et "disse". Et barn med downs eller et annet syndrom er først og fremst et barn. Det er ikke en ulykke, det er ikke en feil, det er et barn. Folk flest får ikke barn fordi det er samfunnsøkonomisk, men fordi man ønsker seg et barn. I regnestykket ditt så har du tatt ut den faktoren som er noe av det viktigste i forholdet mellom foreldre og barn: kjærligheten. Kjærlighet river rakst ned dette excel-arket med argumenter du setter opp. Foreldre føder og tar vare på barna sine, fordi de er glade i de, gjerne lenge før de blir født. Betingelsesløs kjærlighet. 

 Du snakker også om at det er "mer humant" å ta abort når man bærer på et barn med downs. Humant for hvem? For foreldrene? For besteforeldrene? For lokalsamfunnet? For du kan da ikke mene at det er mer humant for barnet å ikke få leve enn å få bli født fordi du/noen mener at livskvaliteten ikke passerer den blå streken på et eller annet skjema? Om det er en slags ideologi, så er jo veien kort til å gi barn med uhelbredelig kreft ei sprøyte, la hjertesyke barn dø i en vinduskarm og la bedrive aktiv dødshjelp over en lav sko. Det må da tross alt være mer humant å få dø fort enn å tvære det ut, ikke sant? Du tråkker i et etisk minefelt, og det vet du. Fem poeng for å ha provosert meg til å gidde å svare.  

Jeg aksepterer at en del velger å ikke bære fram barn med kromosomfeil. Jeg kjøper dårlig argumentene om at man "ikke har kapasitet" til å ta seg av et barn med spesielle behov. Har man ikke det, så bør man ikke få barn. Jeg er selv mor til en med utviklingshemming (som ikke kunne oppdages før fødsel), og om jeg ser meg om min slekt og bekjentskapskrets, så er det mange som har langt mer krevende barn enn mitt. Felles for dem er at de ble født sunne, friske og med alle kromosomer på riktig plass. Man har ingen garantier for at ikke den friske 12-åringen blir liggende rett ut med ME i fem år, blir narkoman eller får en potensielt dødelig lungesykdom. Å få barn er det mest risikofylte og ukontrollerbare man gjør, og det er helt, helt uten lovnad om friske, velfungerende barn.

Mitt håp for samfunnet er at det i generasjoner framover skal være aksept for å velge å bære fram barn med utfordringer. Den dagen, og jeg frykter at det vil skje, at samfunnet rynker på nesa og sier at den ekstra byrden kunne dere ha valgt bort så skyld dere selv- vi hjelper ikke, da kan vi pakke sammen som nasjon, for da har vi mistet vår medmenneskelighet. Jeg vet at det allerede i dag oppleves en forventning om at man skal ta abort, og at man må forsvare sitt standpunkt om å ville ha sitt eget barn, og det er egentlig bare trist.

Les gjerne denne: https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/pB1OE/Downs-Hastetime-Senabort

[amandine]

15 minutter siden, Himmel og hav skrev:

Hva er egentlig et barn for deg? Et investeringsobjekt? Et regnskap som bør gå i pluss? Selvfølgelig må man få barn, jeg utelater "disse" med vilje fordi det er et patetisk forsøk på å fjerne barn med kromosomfeil fra resten av menneskeheten med et oss og et "disse". Et barn med downs eller et annet syndrom er først og fremst et barn. Det er ikke en ulykke, det er ikke en feil, det er et barn. Folk flest får ikke barn fordi det er samfunnsøkonomisk, men fordi man ønsker seg et barn. I regnestykket ditt så har du tatt ut den faktoren som er noe av det viktigste i forholdet mellom foreldre og barn: kjærligheten. Kjærlighet river rakst ned dette excel-arket med argumenter du setter opp. Foreldre føder og tar vare på barna sine, fordi de er glade i de, gjerne lenge før de blir født. Betingelsesløs kjærlighet. 

 Du snakker også om at det er "mer humant" å ta abort når man bærer på et barn med downs. Humant for hvem? For foreldrene? For besteforeldrene? For lokalsamfunnet? For du kan da ikke mene at det er mer humant for barnet å ikke få leve enn å få bli født fordi du/noen mener at livskvaliteten ikke passerer den blå streken på et eller annet skjema? Om det er en slags ideologi, så er jo veien kort til å gi barn med uhelbredelig kreft ei sprøyte, la hjertesyke barn dø i en vinduskarm og la bedrive aktiv dødshjelp over en lav sko. Det må da tross alt være mer humant å få dø fort enn å tvære det ut, ikke sant? Du tråkker i et etisk minefelt, og det vet du. Fem poeng for å ha provosert meg til å gidde å svare.  

Jeg aksepterer at en del velger å ikke bære fram barn med kromosomfeil. Jeg kjøper dårlig argumentene om at man "ikke har kapasitet" til å ta seg av et barn med spesielle behov. Har man ikke det, så bør man ikke få barn. Jeg er selv mor til en med utviklingshemming (som ikke kunne oppdages før fødsel), og om jeg ser meg om min slekt og bekjentskapskrets, så er det mange som har langt mer krevende barn enn mitt. Felles for dem er at de ble født sunne, friske og med alle kromosomer på riktig plass. Man har ingen garantier for at ikke den friske 12-åringen blir liggende rett ut med ME i fem år, blir narkoman eller får en potensielt dødelig lungesykdom. Å få barn er det mest risikofylte og ukontrollerbare man gjør, og det er helt, helt uten lovnad om friske, velfungerende barn.

Mitt håp for samfunnet er at det i generasjoner framover skal være aksept for å velge å bære fram barn med utfordringer. Den dagen, og jeg frykter at det vil skje, at samfunnet rynker på nesa og sier at den ekstra byrden kunne dere ha valgt bort så skyld dere selv- vi hjelper ikke, da kan vi pakke sammen som nasjon, for da har vi mistet vår medmenneskelighet. Jeg vet at det allerede i dag oppleves en forventning om at man skal ta abort, og at man må forsvare sitt standpunkt om å ville ha sitt eget barn, og det er egentlig bare trist.

Les gjerne denne: https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/pB1OE/Downs-Hastetime-Senabort

Dette siterer jeg.  For det kan faktisk sies én gang til med det samme.  

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du begynte med personangrep, da vet jeg du ikke har noe å komme med, derfor er videre argumenter til deg bortkastet. 

Anonymkode: b1047...243

Det var et oppriktig spørsmål, siden det ikke virker hvilken tøff avgjørelse en slik beskjed krever.

 

Anonymkode: f6179...67a

[sotosmor]

49 minutter siden, Himmel og hav skrev:

Hva er egentlig et barn for deg? Et investeringsobjekt? Et regnskap som bør gå i pluss? Selvfølgelig må man få barn, jeg utelater "disse" med vilje fordi det er et patetisk forsøk på å fjerne barn med kromosomfeil fra resten av menneskeheten med et oss og et "disse". Et barn med downs eller et annet syndrom er først og fremst et barn. Det er ikke en ulykke, det er ikke en feil, det er et barn. Folk flest får ikke barn fordi det er samfunnsøkonomisk, men fordi man ønsker seg et barn. I regnestykket ditt så har du tatt ut den faktoren som er noe av det viktigste i forholdet mellom foreldre og barn: kjærligheten. Kjærlighet river rakst ned dette excel-arket med argumenter du setter opp. Foreldre føder og tar vare på barna sine, fordi de er glade i de, gjerne lenge før de blir født. Betingelsesløs kjærlighet. 

 Du snakker også om at det er "mer humant" å ta abort når man bærer på et barn med downs. Humant for hvem? For foreldrene? For besteforeldrene? For lokalsamfunnet? For du kan da ikke mene at det er mer humant for barnet å ikke få leve enn å få bli født fordi du/noen mener at livskvaliteten ikke passerer den blå streken på et eller annet skjema? Om det er en slags ideologi, så er jo veien kort til å gi barn med uhelbredelig kreft ei sprøyte, la hjertesyke barn dø i en vinduskarm og la bedrive aktiv dødshjelp over en lav sko. Det må da tross alt være mer humant å få dø fort enn å tvære det ut, ikke sant? Du tråkker i et etisk minefelt, og det vet du. Fem poeng for å ha provosert meg til å gidde å svare.  

Jeg aksepterer at en del velger å ikke bære fram barn med kromosomfeil. Jeg kjøper dårlig argumentene om at man "ikke har kapasitet" til å ta seg av et barn med spesielle behov. Har man ikke det, så bør man ikke få barn. Jeg er selv mor til en med utviklingshemming (som ikke kunne oppdages før fødsel), og om jeg ser meg om min slekt og bekjentskapskrets, så er det mange som har langt mer krevende barn enn mitt. Felles for dem er at de ble født sunne, friske og med alle kromosomer på riktig plass. Man har ingen garantier for at ikke den friske 12-åringen blir liggende rett ut med ME i fem år, blir narkoman eller får en potensielt dødelig lungesykdom. Å få barn er det mest risikofylte og ukontrollerbare man gjør, og det er helt, helt uten lovnad om friske, velfungerende barn.

Mitt håp for samfunnet er at det i generasjoner framover skal være aksept for å velge å bære fram barn med utfordringer. Den dagen, og jeg frykter at det vil skje, at samfunnet rynker på nesa og sier at den ekstra byrden kunne dere ha valgt bort så skyld dere selv- vi hjelper ikke, da kan vi pakke sammen som nasjon, for da har vi mistet vår medmenneskelighet. Jeg vet at det allerede i dag oppleves en forventning om at man skal ta abort, og at man må forsvare sitt standpunkt om å ville ha sitt eget barn, og det er egentlig bare trist.

Les gjerne denne: https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/pB1OE/Downs-Hastetime-Senabort

Tusen takk for disse ordene. Fra en annen mamma til et godt fungerende barn med et sjeldent syndrom.

[Anonym bruker]

1 time siden, Himmel og hav skrev:

Hva er egentlig et barn for deg? Et investeringsobjekt? Et regnskap som bør gå i pluss? Selvfølgelig må man få barn, jeg utelater "disse" med vilje fordi det er et patetisk forsøk på å fjerne barn med kromosomfeil fra resten av menneskeheten med et oss og et "disse". Et barn med downs eller et annet syndrom er først og fremst et barn. Det er ikke en ulykke, det er ikke en feil, det er et barn. Folk flest får ikke barn fordi det er samfunnsøkonomisk, men fordi man ønsker seg et barn. I regnestykket ditt så har du tatt ut den faktoren som er noe av det viktigste i forholdet mellom foreldre og barn: kjærligheten. Kjærlighet river rakst ned dette excel-arket med argumenter du setter opp. Foreldre føder og tar vare på barna sine, fordi de er glade i de, gjerne lenge før de blir født. Betingelsesløs kjærlighet. 

 Du snakker også om at det er "mer humant" å ta abort når man bærer på et barn med downs. Humant for hvem? For foreldrene? For besteforeldrene? For lokalsamfunnet? For du kan da ikke mene at det er mer humant for barnet å ikke få leve enn å få bli født fordi du/noen mener at livskvaliteten ikke passerer den blå streken på et eller annet skjema? Om det er en slags ideologi, så er jo veien kort til å gi barn med uhelbredelig kreft ei sprøyte, la hjertesyke barn dø i en vinduskarm og la bedrive aktiv dødshjelp over en lav sko. Det må da tross alt være mer humant å få dø fort enn å tvære det ut, ikke sant? Du tråkker i et etisk minefelt, og det vet du. Fem poeng for å ha provosert meg til å gidde å svare.  

Jeg aksepterer at en del velger å ikke bære fram barn med kromosomfeil. Jeg kjøper dårlig argumentene om at man "ikke har kapasitet" til å ta seg av et barn med spesielle behov. Har man ikke det, så bør man ikke få barn. Jeg er selv mor til en med utviklingshemming (som ikke kunne oppdages før fødsel), og om jeg ser meg om min slekt og bekjentskapskrets, så er det mange som har langt mer krevende barn enn mitt. Felles for dem er at de ble født sunne, friske og med alle kromosomer på riktig plass. Man har ingen garantier for at ikke den friske 12-åringen blir liggende rett ut med ME i fem år, blir narkoman eller får en potensielt dødelig lungesykdom. Å få barn er det mest risikofylte og ukontrollerbare man gjør, og det er helt, helt uten lovnad om friske, velfungerende barn.

Mitt håp for samfunnet er at det i generasjoner framover skal være aksept for å velge å bære fram barn med utfordringer. Den dagen, og jeg frykter at det vil skje, at samfunnet rynker på nesa og sier at den ekstra byrden kunne dere ha valgt bort så skyld dere selv- vi hjelper ikke, da kan vi pakke sammen som nasjon, for da har vi mistet vår medmenneskelighet. Jeg vet at det allerede i dag oppleves en forventning om at man skal ta abort, og at man må forsvare sitt standpunkt om å ville ha sitt eget barn, og det er egentlig bare trist.

Les gjerne denne: https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/pB1OE/Downs-Hastetime-Senabort

Såklart jeg er FOR aktiv dødshjelp også. Folk som er dødssyke må da få lov å slippe å lide om det er det de ønsker. 

Anonymkode: b1047...243

[Anonym bruker]

Slike diskusjoner gjør meg alltid så lei meg og oppgitt. Hva er et verdig liv for dere ? Her balanserer vi et liv mellom å være aldersadekvat på noen områder, og mer hjelpetrengende på andre. Ja, det er ikke alt hun skjønner, men et flott liv har hun.

Og det er ikke alle kromosomfeil og syndrom som vises på ultralyd. Og selv om jeg hadde visst på forhånd at hun ikke ville være som alle andre, så ville jeg likevel fått henne.

Anonymkode: ab996...60d

[Mia_73]

Vel, 90% av alle kvinner som får vite at barnet de bærer på har downs tar abort. Det er veldig få som velger å fullføre svangerskapet. Det sier vel sitt. Og det er mange som i utgangspunkt ville benektet at de noen gang ville tatt abort, helt til de står foran valget. Når sorteringssamfunnet de er negativ til blir plutselig en veldig personlig realitet. Jeg sier ikke at det er et lett valg, som regel blir det senabort med alt det horrible det medfører.

De som faktisk får barn med downs i disse dager er dem som ikke fikk tilbud om fosterdiagnostik, dvs kvinner som er unge. Det som irriterer meg er at de ikke fikk et valg og det er slik fordi det er politisk ønsket. Jeg fikk fosterdiagnostik pga alder og medisin jeg trenger pga kronisk sykdom. Hadde jeg ikke fått det ville jeg betalt for testen med blodprøve selv.

De som faktisk får barn med downs burde få en helt annen støtte en nå. Det er en evig kamp om å få det man har krav på. Som om det ikke er krevende nok å ha et funksjonshemmet barn. Jeg mener at det offentlige burde være på tilbudssiden istedet for at man må etterlyser og søke om hver minste lille ting.

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er det så ille?  Er jo ikke verre enn å abortere friske embryoer. Alle bør jo ta av skylappene og foreta et informert valg før de setter barn til verden.

Jeg er ikke HI, men jeg mener at mindre intelligente-, de med belastende, arvelige sykdommer- og veldig ressurssvake mennesker generelt, ikke bør avles på. Greit å ta tingene ved rota... 

Anonymkode: 138f2...807

Skal vi begynne med tvangsabort og tvangssterilisering da av de du mener er mindre intelligente, har belastende arbelige sykdommer og er veldig ressurssvake?

Anonymkode: 83c96...1e1

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Friske foster har jo større sjans til noe bra i livet en syke foster? Når en VET at fosteret har Downs og alt det kan medføre, så ja, da bør det avsluttes og man kan forsøke å få et friskt barn heller. Vinn vinn. 

 

Anonymkode: b1047...243

Har du noen gang tatt abort i uke 18/19 selv? Så lenge du beskriver det som "vinn, vinn"? 

Anonymkode: 01eca...570

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har du noen gang tatt abort i uke 18/19 selv? Så lenge du beskriver det som "vinn, vinn"? 

Anonymkode: 01eca...570

Nei, har aldri vært gravid med foster med kromosomfeil, men vet jo godt hva abort i uke 18/19 vil si. Derfor er det jo viktig at ikke hysteriske antiabortfolk sørger for at en ikke får tatt prøver som gjør at en kan ta abort tidligere. 

Det er jo likevel vinn fordi fosteret slipper lidelse og samfunnet sparer penger. De fleste kan bli gravide igjen og da sannsynligvis uten kromosomavvik; de får et friskt barn. Vinn. 

Det er jo bare naturen som har vært slen her og sørget for at en så alvorlig feil ikke aborteres av seg selv slik mange andre avvik gjør. Når det er så lett å oppdage feilen så er det jo noe en kan.unngå. Men egoismen og sorgen over abort styrer jo mange slik at de kun tenker på seg selv, ikke barnet eller søsken, familie og samfunnet rundt som blir belastet med det fordi de ikke vil ha smerten ved aborten. 

Anonymkode: b1047...243

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Skal vi begynne med tvangsabort og tvangssterilisering da av de du mener er mindre intelligente, har belastende arbelige sykdommer og er veldig ressurssvake?

Anonymkode: 83c96...1e1

Jeg har aldri sagt at tvangsaborter er ønsket, men selvsagt bør alle informeres godt om valgene de har, gjerne med en forklaring på hva det kreves å ha barn, økonomisk, fysisk og mentalt. Helsevesenet bør ikke utelukkende si til et 16 år gammelt fosterhjemsbarn, som mest av alt ønsker noen å elske som elsker seg betingelsesløst tilbake, at alt ordner seg. Noen må jo forklare dem i klartekst, helst før graviditet, hva et barn krever. Hva de må ofre for å ta seg av barnet. Nav/bv/fosterforeldre bør sette opp budsjett, kalender - hva som helst, slik at de skjønner hva som kreves. 

Det siste avsnittet jeg skrev er mer en utopi, der folk skjønte selv hvilke begrensninger de har, ikke en problemstilling jeg forventer (eller ønsker) at myndighetene skal ha kontroll på. 

Anonymkode: 138f2...807

[Himmel og hav]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Nei, har aldri vært gravid med foster med kromosomfeil, men vet jo godt hva abort i uke 18/19 vil si. Derfor er det jo viktig at ikke hysteriske antiabortfolk sørger for at en ikke får tatt prøver som gjør at en kan ta abort tidligere. 

Det er jo likevel vinn fordi fosteret slipper lidelse og samfunnet sparer penger. De fleste kan bli gravide igjen og da sannsynligvis uten kromosomavvik; de får et friskt barn. Vinn. 

Det er jo bare naturen som har vært slen her og sørget for at en så alvorlig feil ikke aborteres av seg selv slik mange andre avvik gjør. Når det er så lett å oppdage feilen så er det jo noe en kan.unngå. Men egoismen og sorgen over abort styrer jo mange slik at de kun tenker på seg selv, ikke barnet eller søsken, familie og samfunnet rundt som blir belastet med det fordi de ikke vil ha smerten ved aborten. 

Anonymkode: b1047...243

Lidelse er ganske ujenvt fordelt her i verden. Hvem skal, i din verden, definere hva som er lidelse man skal spares for og hva som er lidelse man skal få lov å leve med? Jeg kjenner mennesker, som sett utenfra, har en elendig livskvalitet med sykdom, smerter, operasjoner og store begrensninger, og altså mye lidelse, men om du snakker med vedkommende, så vil de fortelle deg at de selv synes at de har et godt liv, mye glede, at livet er meningsfylt og at de slett ikke ser fram til noen slutt. Samtidig har jeg møtt mennesker som burde ha alle muligheter for et liv uten særlig lidelse, som slett ikke har det bra og har en livskvalitet ingen ville ønske seg. Et liv uten lidelse er ikke det samme som et produktivt liv med god livskvalitet. Et liv med downs syndrom kan være mye mindre lidelsespreget både fysisk og psykisk enn et liv med f.eks alvorlig leddgikt, hjertesykdom eller epilepsi. Så etter dine kriterier burde vi kanskje spare de hjertesyke barna for et liv først? Det venter jo mye lidelse der? Det er i grunnen forkastelig å tro at man skal kunne vurdere andres liv etter sine egne, subjektive kriterier. Det finnes ingen fasit og et liv uten lidelse er en utopi. 

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Himmel og hav skrev:

Lidelse er ganske ujenvt fordelt her i verden. Hvem skal, i din verden, definere hva som er lidelse man skal spares for og hva som er lidelse man skal få lov å leve med? Jeg kjenner mennesker, som sett utenfra, har en elendig livskvalitet med sykdom, smerter, operasjoner og store begrensninger, og altså mye lidelse, men om du snakker med vedkommende, så vil de fortelle deg at de selv synes at de har et godt liv, mye glede, at livet er meningsfylt og at de slett ikke ser fram til noen slutt. Samtidig har jeg møtt mennesker som burde ha alle muligheter for et liv uten særlig lidelse, som slett ikke har det bra og har en livskvalitet ingen ville ønske seg. Et liv uten lidelse er ikke det samme som et produktivt liv med god livskvalitet. Et liv med downs syndrom kan være mye mindre lidelsespreget både fysisk og psykisk enn et liv med f.eks alvorlig leddgikt, hjertesykdom eller epilepsi. Så etter dine kriterier burde vi kanskje spare de hjertesyke barna for et liv først? Det venter jo mye lidelse der? Det er i grunnen forkastelig å tro at man skal kunne vurdere andres liv etter sine egne, subjektive kriterier. Det finnes ingen fasit og et liv uten lidelse er en utopi. 

Den store forskjellen her er at Downs kan enkelt påvises tidlig i et svangerskap, det kan ikke alt annet. Og med Downs så settes mulighetene drastisk ned for god livskvalitet for den det gjelder og de rundt, i tillegg til samfunnskostnad. Da VET man at livet ikke blir rett fram og enkelt. Da har man muligheten for å trykke «refresh» knappen og begynne på nytt med et utgangspunkt som man ikke allerede vet er dårlig. Selv om refresh knappen er tung for en selv. 

Jeg synes debatt om dette er viktig for å ta bort glansbildet som males om Downs, gi folk et reelt bilde, og ikke minst muligheten til tidlig test og tidlig valg. 

Anonymkode: b1047...243

[Himmel og hav]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Og med Downs så settes mulighetene drastisk ned for god livskvalitet for den det gjelder og de rundt, i tillegg til samfunnskostnad. Da VET man at livet ikke blir rett fram og enkelt. Anonymkode: b1047...243

Leste du undersøkelsen det ble vist til lenger oppe i tråden? Tvert i mot, så så rapporterer de fleste med downs syndrom at de har svært god livskvalitet.

• The overwhelming majority of people with DS are happy with their lives.
• The overwhelming majority of people with DS like who they are and how they look.
• The overwhelming majority of people with DS love their families, including their brothers and sisters.
• The majority of people with DS feel they can easily make friends.
• The majority of people with DS feel that they help other people.
• Only a small percentage of people with DS feel sad about their lives, which appears to be associated, in part, to transition points of adolescence.

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3740159/

 

Så hvem sin livskvalitet var det man skulle ta hensyn til? Ikke barnet med Downs, for der er det god mulighet for god livskvalitet, i følge personer med Downs. Da gjenstår foreldrene og samfunnet. Hvem tar abort for å spare samfunnet for penger? Antagelig ingen. Da står vi igjen med foreldrene selv. De tar abort for sin egen del, og det er deres valg, men jeg kjenner at jeg blir provosert av forøket på å flytte valget bort fra seg selv. Barnet med Downs ville kunne fått et helt greit liv. 

 

Hvor har du det forøvrig fra at folk har et "glansbilde" av personer med Downs, og hvordan mener du at å mane til abort for samfunnsøkonomiens del gir et mer reelt bilde?

 

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Himmel og hav skrev:

Leste du undersøkelsen det ble vist til lenger oppe i tråden? Tvert i mot, så så rapporterer de fleste med downs syndrom at de har svært god livskvalitet.

• The overwhelming majority of people with DS are happy with their lives.
• The overwhelming majority of people with DS like who they are and how they look.
• The overwhelming majority of people with DS love their families, including their brothers and sisters.
• The majority of people with DS feel they can easily make friends.
• The majority of people with DS feel that they help other people.
• Only a small percentage of people with DS feel sad about their lives, which appears to be associated, in part, to transition points of adolescence.

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3740159/

 

Så hvem sin livskvalitet var det man skulle ta hensyn til? Ikke barnet med Downs, for der er det god mulighet for god livskvalitet, i følge personer med Downs. Da gjenstår foreldrene og samfunnet. Hvem tar abort for å spare samfunnet for penger? Antagelig ingen. Da står vi igjen med foreldrene selv. De tar abort for sin egen del, og det er deres valg, men jeg kjenner at jeg blir provosert av forøket på å flytte valget bort fra seg selv. Barnet med Downs ville kunne fått et helt greit liv. 

 

Hvor har du det forøvrig fra at folk har et "glansbilde" av personer med Downs, og hvordan mener du at å mane til abort for samfunnsøkonomiens del gir et mer reelt bilde?

 

Det er ikke vi som maler et glansbilde. Det er HI som svartmaler, og kommer med “barmhjertighetsløynen” sin. Det hun sier er ikke basert på vitenskap. Sannheten er at det er minst like mye lidelse, sannsynligvis mer, blandt oss uten Downs, enn dem med. At livet kanskje er “lettere”, gjør det ikke nødvendigvis lykkeligere. Fakta er at det er langt flere deprimerte “friske”, enn deprimerte med Downs. De har også en positiv effekt på de fleste familier de blir født inn i. Dette er fakta HI nekter å ta til seg. Hun er en av dem som blir sterkere i sin tro av å bli forelagt beviser om det motsatte. 

Ja, det er utfordringer som medfølger det å få barn. La oss ikke legge oss opp i, og gjøre føringer for andre familier om hvilke barn de kan få eller ikke få. Ingen skal måtte kjenne seg presset til abort! Tvert om kan vi som samfunn jobbe hardere for å ønske alle barn velkommen, og hjelpe familier som trenger støtte. Alle barn har lik verdi! Alle barn har noe å tilby samfunnet, ikke minst barn med Downs. 

HI tilbyr i alle fall ikke samfunnet mye varme og positivitet med de kyniske holdningene sine. 

https://www.google.no/amp/s/www.lifesitenews.com/mobile/opinion/99-of-people-with-down-syndrome-say-they-are-happy-so-why-are-most-downs-ba

 

Anonymkode: be74d...724

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke vi som maler et glansbilde. Det er HI som svartmaler, og kommer med “barmhjertighetsløynen” sin. Det hun sier er ikke basert på vitenskap. Sannheten er at det er minst like mye lidelse, sannsynligvis mer, blandt oss uten Downs, enn dem med. At livet kanskje er “lettere”, gjør det ikke nødvendigvis lykkeligere. Fakta er at det er langt flere deprimerte “friske”, enn deprimerte med Downs. De har også en positiv effekt på de fleste familier de blir født inn i. Dette er fakta HI nekter å ta til seg. Hun er en av dem som blir sterkere i sin tro av å bli forelagt beviser om det motsatte. 

Ja, det er utfordringer som medfølger det å få barn. La oss ikke legge oss opp i, og gjøre føringer for andre familier om hvilke barn de kan få eller ikke få. Ingen skal måtte kjenne seg presset til abort! Tvert om kan vi som samfunn jobbe hardere for å ønske alle barn velkommen, og hjelpe familier som trenger støtte. Alle barn har lik verdi! Alle barn har noe å tilby samfunnet, ikke minst barn med Downs. 

HI tilbyr i alle fall ikke samfunnet mye varme og positivitet med de kyniske holdningene sine. 

https://www.google.no/amp/s/www.lifesitenews.com/mobile/opinion/99-of-people-with-down-syndrome-say-they-are-happy-so-why-are-most-downs-ba

 

Anonymkode: be74d...724

Nytter ikke diskutere dette med folk som er prinsipielt imot abort.

Anonymkode: b1047...243

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nytter ikke diskutere dette med folk som er prinsipielt imot abort.

Anonymkode: b1047...243

Er noen i denne tråden det?

Anonymkode: be74d...724

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er noen i denne tråden det?

Anonymkode: be74d...724

Ja, det virker da sånn. 

Anonymkode: b1047...243