Finnes det ikke engasjerte besteforeldre som «lever for barnebarna» lenger?👱🏻‍♀️👦🏻

[Anonym bruker]

Med « lever for barnebarna» mener jeg det ikke bokstavelig. Tidligere kunne besteforeldre være helt gale etter barnebarna. De passet ungene, bakte, turer i skog og mark. Det var minner i snekkerboden/ garasjen med bestefar, det var fisketurer ++. 

 

Rundt meg er det vel ei som har ei «tussete» bestemor til sitt barnebarn. Som forguder , hjelper til med alt de måtte ønske, passer barnebarn og du ser bestemor storkose seg. Ellers, som i mitt tilfelle er besteforeldrene opptatt med sitt og sine turer. De har vennebesøk, de skal på camping hver helg fra mai-SEP og utallige sydenturer på vinteren. Det er venninneturer, besøk osv. Det unner jeg dem, at foreldrene våre er aktive og lever livet. Men jeg savner at de tar seg tid til barnebarna, lager minner eller har de en dag på overnatting. Det passer jo aldri og da gidder man ikke å spørre til slutt.

Anonymkode: 6877e...fbf

[Anonym bruker]

Jeg har foreldre og svigerforeldre som deg. Vi etterspør ikke pass, og klarer oss fint uten, men det er leit at de aldri har tid til oss. 

Venninnen til min eldste datter har den andre typen besteforeldre. Da de ble pensjonister flyttet de hit for å være nær barnebarn (mine skal flytte til Spania). Disse folkene har fått seg stort nettverk og lever aktive liv, men de er også veldig engasjerte i barna og barnas venner. De er blitt ekstrabesteforeldre for jenta mi, og hun kaller dem faktisk mormor og beste. 

Anonymkode: e1a6c...d03

[Anonym bruker]

Gjesp... det er ti tråder om dette her allerede...

Anonymkode: 84ea3...8a7

[Anonym bruker]

Foreldrene til samboeren min har slike foreldre, og jeg som ikke er vant til det synes det er for mye i perioder. Men de er flinke til å være sammen med barna hans. De har de på overnatting, finner på ting osv. 

Mens mitt barn har ingen engasjerte besteforeldre. 

Anonymkode: 8bb56...db6

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Gjesp... det er ti tråder om dette her allerede...

Anonymkode: 84ea3...8a7

Vet du hva? Da kan du få slippe å både lese og svare i de! 

Gjør både deg selv og andre en tjeneste å ta med deg gørret ditt et annet sted. 

Mine foreldre elsker å være sammen med barnebarn. De har dem på overnatting 'bare for kosen', tar de med på tur, henter i bhg og skaper gode minner. 

Svigerforeldrene mine svarer alltid ja når vi ber om hjelp, men tar aldri initiativet selv. 

Det er jo ingen tvil om hvem barna liker seg best hos, og de eldre barna drar til mormor og morfar på eget initiativ, mens de aldri spør etter farmor og farfar.

Man høster som man sår, tenker jeg. 

Anonymkode: 5f992...c65

[Anonym bruker]

Svigers her kaster alt de har i hendene hvis vi spør om de vil være sammen med barna våre  

Mine har blitt bedre.

Anonymkode: 7fb29...023

[Mia_73]

Mine svigerforeldre er slike. De er veldig opptatt med barnebarna sine, de passer barna, henter i bhg/skole, baker med dem (de er litt dårlig til beins, så turer blir det ikke), leker brettspill, ja de er interessert rett og slett. Mine foreldre bor 120 mil unna, så kontakten er begrenset.

Jeg ser rundt omkring at vi er veldig heldige, det er mange besteforeldre som har så aktive liv at familien kommer på andre plass. De føler nok at de har tatt hensyn til egne barn i 25-30 år og at nå er det deres tur. Ikke noe galt, men mange mangler balanse. Jeg er enig med hun over, barna husker tid man tilbringer med dem. Det er ingen selvfølge å besøke besteforeldre når de har blitt for skrøpelig mens de aldri hadde tid mens de var spreke.

[Anonym bruker]

Mine foreldre elsker å være med barnebarna sine. Og stiller alltid opp

Anonymkode: cfb55...679

[Anonym bruker]

Ingen av besteforeldrene til barnet mitt spør på eget initiativ, men min far stiller som regel alltid opp og passer på barnet mitt hvis jeg trenger det. De leker ute, hører på musikk og kjører bilturer etc. Min mor derimot passer sjeldent på barnet mitt og når hun først har hn så er det ikke mye hun gjør. Barnet mitt leker for seg selv eller med mine småsøsken. Mamma er bare den «ansvarlige» voksenen i nærheten hvis det skulle vært noe. Mine foreldre bor sammen.

besteforeldre på fars side har ingen kontakt med barnebarnet og har aldri passa på hn. Jeg har 0 kontakt med farmoren og typen hennes, men har god kontakt med bestemoren til barnet mitt, altså damen til farfar. 

Anonymkode: 090d1...b27

[Anonym bruker]

Mine foreldre er helt unike. De er 57 og 58 år og ble pensjonister i år, men siden datteren vår ble født for 4 år siden har de vært helt fabelaktige 😊

Anonymkode: 49bdf...cbe

[Anonym bruker]

mine foreldre er veldig flinke til og stille opp og har han mye, de har veldig fin kontakt og de har hatt han på overnatting fra han var ca 3mnd. Farmor har vi ikke det forholdet til, vi kommer ikke til overs og det har skjedd mye, så hun er ikke i bilde, hun har møtt han noen ganger når far ikke hører hva jeg sier. Farfaren er død dessverre, han var fantastisk

Anonymkode: a2e92...5ce

[Anonym bruker]

De finnes, heldigvis, ennå. Men du har nok rett i at det er færre av dem. Kan det ha noe med at de fleste av besteforeldre nå er av den første generasjonen hvor det ble helt vanlig at begge foreldrene jobbet? At de rett og slett har mindre overskudd selv, da det er mange besteforeldre som fortsatt er i full job når barnebarna kommer til verden, og en god stund etterpå?

 

Anonymkode: 7932e...eb2

[Anonym bruker]

Jeg har fire barn. Jeg gir dem absolutt alt, har satt min egen karriere på vent til de blir store, har ingen tid til egne hobbyer og eget liv. Det er slik jeg selv har ordnet, så klager ikke. Men! Når de er flyttet ut eller ihvertfall startet på videregående skal jeg bygge karriere, få meg en mann, finne hobbyer og leve. Ja, jeg skal hjelpe til med barnebarna, men ikke på bekostning av meg selv. Fikk barn nr 1 tidlig, så har ikke hatt så mye liv for meg selv. De har fått barn, det er deres ansvar. Og som sagt, jeg skal selvfølgelig hjelpe når jeg kan. Men hvis det ikke passer så setter jeg ikke himmel og jord i bevegelse for å passe barnebarn. 

Anonymkode: 0c073...adc

[Anonym bruker]

Mannens foreldre er kjempeengasjerte, men bor er stykke unna. Mine foreldre bor nærmere, men der er saken en annen.

I tillegg er de sjalu på det andre paret og ser ikke at det er de selv som ikke tar initiativ. De avlyser også avtaler med oss om venner inviterer dem på noe. De reiser mye bort, og forventer at vi skal ikke bare være tilgjengelige når de er hjemme én av tre helger, men også ta ansvar for å ta initiativet og tilpasse så det blir akkurat slik de vil ha det. Hensyn til våre liv og barnas leggetider er de ikke interessert i, vi MÅ komme til dem for hvis ikke teller det ikke. De blir sure om barna ikke finner på noe de kan gjøre sammen, men ikke noe som krever noe av dem, det takker de nei til. De er i det hele en stor belastning for meg som mor og datter, for om jeg ikke orker å ordne alt når det er hektisk og jeg har helgeturnus, vet jeg at det snart kommer bebreidende henvendelser.  Men Gud forby at DE kan ringe og be oss på noe konkret som en søndagsmiddag. Jeg blir gal.

 

Anonymkode: b3acc...621

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De finnes, heldigvis, ennå. Men du har nok rett i at det er færre av dem. Kan det ha noe med at de fleste av besteforeldre nå er av den første generasjonen hvor det ble helt vanlig at begge foreldrene jobbet? At de rett og slett har mindre overskudd selv, da det er mange besteforeldre som fortsatt er i full job når barnebarna kommer til verden, og en god stund etterpå?

 

Anonymkode: 7932e...eb2

Her jobbet mine besteforeldre når jeg ble født på tidlig 80 tall.... 

Men jeg merker litt av det samme. De passer hvis vi spør( noe vi gjør sjelden), men sjelden på eget initiativ. 

 

Anonymkode: f9ff5...daf

[Anonym bruker]

Barna mine har to sett besteforeldre som bor en kort kjøretur unna. Yngste er nå 10 år og barna er rolige, høflige og ordentlige. Ikke en eneste gang har barn blitt bedt med på noe, tur i skogen for å grille pølser, lekeplass, kino, teater. Ingenting noengang. Det er ganske sårt. De uttaler at det er så fint og flott med barnebarn, men ingen vilje til å gjøre noe på egenhånd. Spør vi om barnevakt må det planlegges flere måneder i forveien, og ofte avlyses det rett før. Alle er friske, raske og god økonomi. To jobber. Alle har uendelig tid til reising, lengere utenlandsopphold og selskaper med venner. Har sluttet å spørre, deres tap. 

Anonymkode: 6e95a...db0

[Anonym bruker]

Mine barns besteforeldre er slike som er oftere i Syden enn sammen med barnebarna. Men på sosiale medier skryter de av barnebarn, legger ut bilder (som vi har sendt på mobilen) og hjerter og bestemors gullunger hele veien. Spesielt ett av besteforeldreparene er ekstreme. Jeg irriterer meg, men har klart å ikke si noe... Enda.

 

 

Anonymkode: 67190...666

[Eliseflisa]

Mine foreldre er engasjert, og stiller opp. Barna elsker være der. Svigers derimot, null engasjement. Og det beste er at de klager på hvorfor ikke jentungen kommer innom de (hun er 11 og de bor ikke langt unna) Jeg forstår ikke at de ikke skjønner at et slikt forhold på holdes ved like og det må gjøres en innsats. Hun har ingen interesse av de, siden de ikke viser henne det. 

[Anonym bruker]

Her har våre tre barn veldig uengaskjerte besteforeldre. De bor alle et par timer unna så forventer ikke det store. Men det kan gå flere måneder mellom når de kommer på besøk. De er alle friske og oppegående og ikke så altfor gamle(mellom 50-65 år) og våre barn er mellom 13-8 år. Jeg synes bare det er trist egentlig. Vi greier oss i hverdagen uten noe hjelp men det er mest synd i barna. 13 åringen har spilt fotball siden hun var 6 år og aldri har de kommet en lør/søn for å se en kamp. 

Anonymkode: bb3ac...c2a

[Anonym bruker]

Mine foreldre stiller opp. Men de henter og leverer sjeldent i bhg og på skolen men kan gjøre det innimellom. De har aldri «hjemme-aktiviteter» som å bake sammen ol, da får barna leke det de vil, som oftes blir det Barne-TV. Men de er veldig glad i barnabarna sine, de får mye kos og kjærlighet, de stiller alltid opp selv om de er slitene og har sine vondter. Begge jobber fremdeles .. de har ikke super-gode inntekter men tilbyr seg ofte å kjøpe klær til barnebarna sine og leker noen ganger. Når de er syke får de alltid en bok eller et blad. Foreldrene mine har flere barnebarn men alle får hjelp til barnevakt så lenge de ikke jobber.  

Svigers jobber de også, og se har mye bedre økonomi og bedre «helse». De ser vi nesten aldri. De bor nærmere oss enn mine foreldre. De er opptatt med sitt .... hver helg. De har to barnebarn de ..... de har hatt med ene barnebarnet til hytta si 1 gang år, som har skjedd 2 ganger. Svigers skaffet seg enda en hobby for ett år siden og de har så klart blitt mer travle og pengene dems forsvinner jo der, og de har også blitt veldig grettene det siste året .... jeg vet jo at vi aldri ser dem mer og mitt forhold til dem har blitt dårlig pga denne hobbyen dems.. 

verken mine eller hans foreldre er glad i å ha ungene på overnatting ..

blir aldri spurt om de kan «låne» barna. Men foreldrene mine har dagene sine fylt opp, og blir se spurt om å være barnevakt så sier de ja med SMIL OG GLEDE. 

Hans foreldre må ofte tenke litt ....

 

Anonymkode: 5ebe9...59f

[Anonym bruker]

Mine svigerforeldre er døde, så vet ikke hvordan de hadde vært. 

Mine foreldre er greie. Men de bor langt unna. De går fjellturer, leser for, legger til rette for, spiller spill med o.s.v. når barnebarna er der. Men jeg vet de ikke er glad i å ha barnebarna som bor nærmere på overnatting, men de gjør det av og til likevel. De nærmer seg 80, så forstår det. 

Selv vet jeg at jeg kommer til å forgude barnebarna mine. Jeg gleder meg til å bli bestemor allerede, selv om det sikkert er mange år igjen til det forhåpentligvis skjer. Jeg er av den oppfatning av at man slutter ikke å være mor den dagen barna flytter ut. Man er mor for livet. Da blir barnas barn også viktige. Og man stiller opp. Som jeg gleder meg til å skjemme bort barnebarn! Tar de gjerne med på ferier også. Jeg vil at barna mine skal få fri til å dyrke parforholdene sine også. 

 

Anonymkode: d089d...12e

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vet du hva? Da kan du få slippe å både lese og svare i de! 

Gjør både deg selv og andre en tjeneste å ta med deg gørret ditt et annet sted. 

Mine foreldre elsker å være sammen med barnebarn. De har dem på overnatting 'bare for kosen', tar de med på tur, henter i bhg og skaper gode minner. 

Svigerforeldrene mine svarer alltid ja når vi ber om hjelp, men tar aldri initiativet selv. 

Det er jo ingen tvil om hvem barna liker seg best hos, og de eldre barna drar til mormor og morfar på eget initiativ, mens de aldri spør etter farmor og farfar.

Man høster som man sår, tenker jeg. 

Anonymkode: 5f992...c65

Var det godt å få det ut?

Det er helt vanlig å gjøre et søk før man lager en ny tråd.

Anonymkode: 84ea3...8a7

[Anonym bruker]

Foreldrene mine spør heller aldri om ha barnet på overnatting å skal de en helg på campingtur så er det visst for mye stress å ha med sønnen min uten at jeg er med. De sier selv at han er lett å ha med å gjøre men de syns det er styr med å ha med en unge likevel. Han er snart 7 år. Hun passer han stortsett når jeg spør,men hun har sagt at hun syns jeg spør for ofte så nå kommer jeg heller til å finne en barnevakt utenfra istedet. Når vi er på besøk så har sønnen min også flere ganger spurt om han kan overnatte,men hun har alltid en unnskyldning for at det passer dårlig. Hun svarer det samme til søsteren min sin unge som også har en på 7 år. Trist at de ikke er mer intressert i barnebarna og ungene er så opptatt av de.

Anonymkode: d8535...9c8

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Var det godt å få det ut?

Det er helt vanlig å gjøre et søk før man lager en ny tråd.

Anonymkode: 84ea3...8a7

Det er noen ganger vanskelig å gjøre rett her inne! Leser jo stadig kommentarer som; Hvorfor har du dratt opp en gammel tråd og Ikke kupp tråden, lag de egen..

Anonymkode: c12bf...7a9

[Anonym bruker]

Mine foreldre er fantastiske med min datter, de gjør "alt" for henne! Hun er på overnatting nesten hver helg, etter hennes og deres ønske, de shopper alltid til henne og har alltid tid til henne. Min mor jobber, hun er bare 56, men min far er ufør og han og datteren min har et spesielt bånd! De har bare henne, og mest sannsynlig blir det dessverre ikke flere, så hun blir nok litt bortskjemt også.. 

Besteforeldrene på fars side har aldri brydd seg, de har aldri passet henne eller noe sånt, hun får gave til jul og bursdag. Dvs far får penger og må kjøpe noe selv. Mine svigerforeldre (ny mann) derimot har tatt i mot henne med åpne armer og behandler henne som sitt eget barnebarn, og det er jeg så utrolig takknemlige for! De er litt som mine foreldre, skjemmer henne bort og gir gaver på linje som om det skulle vært sitt eget barnebarn. 

Anonymkode: 069e0...b89