Nei! Jeg skal ikke amme! Hvorfor er det andres mission å overtale meg til å amme?

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo ikke det beste hvis mor blir deprimert av det? 

Anonymkode: 60971...a0c

Best for barnet selv om det ikke er best for mor. Spørsmålet er hvem man skal ta mest hensyn til.

Anonymkode: 9048d...2d9

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Best for barnet selv om det ikke er best for mor. Spørsmålet er hvem man skal ta mest hensyn til.

Anonymkode: 9048d...2d9

Altså, jeg mener at amming er viktig, og har selv ammet mine barn lenge. Men mener du seriøst at det er viktigere for et spedbarn å få morsmelk enn å ha en mor som ikke er deprimert? I såfall skulle jeg gjerne sett forskningen som eventuelt underbygger dette.

Anonymkode: 11b7e...66e

[Anonym bruker]

Med min nr 2 sleit jeg veldig med ammingen. Tror vi fikk en dårlig start med stress helt fra hun var ute og til vi kom hjem fra sykehuset (mas, bråk fra dama jeg delte rom med osv). Babyen ville rett og slett ikke "henge fast" i puppen, og jeg har flere barn, så jeg vet hvordan det skal gjøres og triks for å få det til. Endte med at jeg pumpet og ga på flaske, men jeg mistet melken ganske fort. Husker jeg satt og hadde null glede over den lille... gruet meg til hun skulle våkne, for jeg hadde ikke klart å produsere nok melk til henne. Slappet aldri av når hun sov, for tiden gikk med til pumping, pumping, gråting og stress. Ga meg etter en mnd og gikk over til mme. Det ble en helt annen hverdag, selvom det tok tid å ikke føle meg som verdens verste mor. 

Anonymkode: 6df4b...5ac

[Anonym bruker]

Det er jo ditt 4 barn. Du kan jo bare føde og så reise hjem etter ett par timer. Så slipper du maset. 

Anonymkode: 6d59f...ef4

[Anonym bruker]

Du har prøvd. Da er det greit å la være, tenker jeg. Ingen er tjent på at babytiden preges av så mye stress og vonde følelser som amming kan føre med seg dersom det ikke fungerer.

Jeg skulle gjerne ammet barnet mitt, men det gikk ikke. Vi prøvde, det gikk ikke. Helsesøster anbefalte morsmelkerstatning. For et nederlag, men også en vanvittig lettelse. Babyen gikk plutselig opp i vekt, sov bedre, gråt mindre. Amming ER ikke alltid det beste.

Anonymkode: 1d6aa...ee7

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hvordan kan man vite at man får fødeselsdepresjon før man har blitt mor da? Har du svar på det? Jeg hadde aldri vært psykisk syk før, så det falt meg ikke inn at jeg kunne få deprisjon.

Anonymkode: 6d966...80d

Men her opptrer mor som om hun vet det og derfor ikke vil prøve å amme. Ego.

Anonymkode: 8bcfb...a65

[Anonym bruker]

 

Anonymkode: 7f177...f20

[Anonym bruker]

Dere er fanden meg gærne.. hva er hensikten med å herje slik med en medsøster? (Hvis dere ikke er de rasist-gutta, det ligner jaggu..) Er dere så små i sjela? Hi, du skal ha ditt fjerde barn, du er ekspert på din kropp, ikke de selvgode hønene her inne. 

Anonymkode: b48eb...098

[Anonym bruker]

Du skal ha det bra. Har du det ikke bra ved å amme, bruk flaske. Ingen tjener på at mor blir deprimert. Mme er så bra for barnet så tror det skal overleve uten morsmelk. Kos deg.

Anonymkode: 5cbab...578

[Hjertefru]

Du har jo prøvd det før, og bestemt deg for ikke å amme. Synes det er helt greit, og ville ikke prøvd å «omvende» deg. Det er din og familiens sak.

Hvis amming blir et stress og et kav, man må pumpe osv skjønner jeg godt at man kaster inn håndkleet. Ikke bry deg om idiotene som har svart deg. 

Men må bare legge til at hvis man får amming til å fungere, er det ikke noe som er så lettvint og koselig. Sorry, måtte bare si det..

Jeg har en negativ ammeerfaring; med første ga jeg opp etter 3 mndr. Ellers bare positivt...

[Anonym bruker]

Jeg tror vi kvinner må være tryggere på at vi kjenner vår egen kropp best! 

Jeg fullammet min første i 6 mnd. Starten var et helvette men det kom seg etterhvert. Nr 2 kom til verden gjennom en nødluke mens mamman lå i narkose og når alt var over hadde jeg blodprosent på 5. Jeg klarte meg overraskende godt og startet ammingen så fort jeg våknet.

Desverre var ikke kroppen enig med hodet. Kroppen hadde vel ikke overskudd til å produsere melk, og gutten min var en stor og sulten kar, etter et døgn med amming og gråting kom en herlig dame inn på rommet mitt og sa "Du, skal vi ikke bare blande noe nan?" (Kristiansand sykehus 😍)

Når jeg kom hjem prøvde helsesøster seg med en gang men hun fikk bare beskjed om at "jeg kjenner kroppen min, jeg har gjort dette før og denne gangen går det ikke" hørte ikke noe mer etter det.

Anonymkode: 18670...601

[Anonym bruker]

Når jeg leser innlegget ditt, føler jeg stresset ditt. Keg kan også se at du er klar for kamp. Du skal ikke amme denne gangen! Du er bestemt. Du har prøvd og prøvd og stresset med alle barna før. Alt var vanskelig. Du hadde til og med mareritt om amming.

Vet du hva? Kanskje denne gangen kan du prøve å møte ammingen med utstrakt arm. Ikke prøve så inderlig men bare la folka hjelpe deg og la tiden gå. Ikke tenke eller kjempe så veldig mye. For eller imot? Bare få barnet på brystet legge deg på senga og la tiden fly. 

Anonymkode: f0c5c...97f

[Anonym bruker]

Mamming før amming! Jeg kunne skrevet nesten det samme som deg. Kommer til å forsøke med neste barn, men absolutt ingen krise hvis det ikke går. Og jeg kommer til å ha en mye lavere grense for å begynne med flaske.

Anonymkode: 760c5...d5b

[Anonym bruker]

Kjenner så til det du beskriver. Jeg skal ikke ha flere, men etter tre barn og for lite melk til alle, kjenner jeg presset. Så er det tips og råd og formaninger om at det er bare få prosenter som har for lite melk og at man ikke har prøvd nok for å få opp produksjonen. Hva om jeg er en av de få prosentene da?? Så må jeg likevel forsvare det. Jeg ønsket å amme, og gråt og gråt, men samme hvor lenge jeg prøvde, måtte jeg gi tillegg. Siste barnet prøvde jeg i tre uker, da orket jeg ikke å være lei meg lenger. Men Gud, som jeg fikk høre det på alle arenaer likevel. Ikke direkte kritikk, men en forventing til «du ammer vel?». Det endte med at jeg løy, sa jeg delammet, pupp morgen og kveld, mme resten. Det er så mange som ikke forstår hvor sårende og vanskelig det kan være å høre de ordene, ingen kjenner hver enkelts historie.

Anonymkode: e12e2...68c

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du har prøvd. Da er det greit å la være, tenker jeg. Ingen er tjent på at babytiden preges av så mye stress og vonde følelser som amming kan føre med seg dersom det ikke fungerer.

Jeg skulle gjerne ammet barnet mitt, men det gikk ikke. Vi prøvde, det gikk ikke. Helsesøster anbefalte morsmelkerstatning. For et nederlag, men også en vanvittig lettelse. Babyen gikk plutselig opp i vekt, sov bedre, gråt mindre. Amming ER ikke alltid det beste.

Anonymkode: 1d6aa...ee7

Nei, det har hun ikke. Barnet er jo ikke engang født.

Anonymkode: 8bcfb...a65

[Anonym bruker]

Vet du hva min helsesøster sa til meg da jeg etter én mnd bestemte meg for å slutte og amme tredjemann? (Og jeg sluttet fordi jeg ikke hadde tid til både å amme og løpe etter en ettåring og en toåring). "Så bra du har funnet noe som fungerer for hele familien!" Og det er dét dere er; en familie hvor alle parter trenger å fungere i sine roller. Det er alle best tjent med, om så man må kompromisse litt på enkelte områder. Akkurat her er det amming. Du vet hva du gjør, og ikke minst hvorfor! 

Anonymkode: 50a33...a8b

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Amming er bedre enn alternativene. Hun vil ikke engang prøve. 

Anonymkode: 8bcfb...a65

Det er slike som deg som gjør hverdagen vanskelig for andre, og jeg håper du ikke har en jobb som innebærer utstrakt kontakt med mennesker. Hi har prøvd 3 ganger allerede og ingen av dem fungerer, og det er faktisk slik at for noen så fungerer det ikke. Jeg har 3 barn og de 2 første gangene har jeg pumpet meg ettersom barnet ikke får tak fordi mine brystvorter er små knupper og går innover. I tillegg er det ifølge min fødselslege og jordmor en viss arvelighet i melkeproduksjon, og jeg kommer fra en familie hvor ingen av kvinnene har produsert mye melk og det gjorde heller ikke jeg. Så en kombinasjon av vanskelige brystvorter og dårlig melkeproduksjon gjorde at jeg slet meg ut med de to første barna mine. Jeg pumpet hver andre time (dag og natt) i 4 måneder, og det meste jeg klarte å få pumpet ut i løpet av et døgn var 180 ml. Etter 4 måneder begge gangene var jeg nede i så lite som 30 ml i løpet av et døgn, noe som betyr at jeg hadde kun dråper å gi barnet mitt av morsmelk. Begge disse gangene var det helsesøster, min fastlege og ammehjelpen som kom med forslaget at jeg burde avslutte pumpingen ettersom jeg ikke hadde melk og først da torde jeg å gjøre det ettersom jeg "fryktet" mennesker som deg som kommenterte ammingene hele tiden. Og de som hele tiden skulle kommentere ammingen var typisk mødre som hadde mer enn nok melk, og ikke evnet å se at situasjonen kunne være annerledes for andre. Jeg hadde sikkert prøvd å få til ammingen igjen med mitt tredje barn også selv om jeg ble frarådet det av både min fastlege og jordmor med tanke på historikken, men ettersom jeg utviklet eklampsi, fikk nyresvikt og ble lagt i kunstig koma i 12 dager, samt at barnet ble født ved hjelp av keisersnitt i uke 28 og lå i kuvøse i 7 uker var ikke det et alternativ. Men selv etter dette fikk jeg høre fra "perfekte" mammaer at jeg burde prøve å pumpe meg nå som både jeg og babyen var ute av sykehuset (jeg var fortsatt ikke frisk), og at de anså meg som en uskikket mor som ikke gadd å prøve engang. Dette ble faktisk sagt på barselgruppen, men da ble jordmor forbannet og satte dem skikkelig på plass med beskjed om at folk fikk passe sine egne saker.

Anonymkode: 01a26...edd

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vet du hva min helsesøster sa til meg da jeg etter én mnd bestemte meg for å slutte og amme tredjemann? (Og jeg sluttet fordi jeg ikke hadde tid til både å amme og løpe etter en ettåring og en toåring). "Så bra du har funnet noe som fungerer for hele familien!" Og det er dét dere er; en familie hvor alle parter trenger å fungere i sine roller. Det er alle best tjent med, om så man må kompromisse litt på enkelte områder. Akkurat her er det amming. Du vet hva du gjør, og ikke minst hvorfor! 

Anonymkode: 50a33...a8b

Du kan ikke serieprodusere unger hvert år og bruke det som unnskyldning for ikke å gjøre jobben som mor. Det burde helsesøster heller ikke applaudere.

Anonymkode: 8bcfb...a65

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du kan ikke serieprodusere unger hvert år og bruke det som unnskyldning for ikke å gjøre jobben som mor. Det burde helsesøster heller ikke applaudere.

Anonymkode: 8bcfb...a65

Visste den ville komme. Noen er, som i vårt tilfelle, ekstremt og tungvint fruktbare.   Jeg serieproduserte (egentlig ikke), men ikke alt man kan styre. Saken er nå tatt hånd om og ingen flere barn vil komme til verden i vårt hus. 

Anonymkode: 50a33...a8b

[the amazing spidermamma]

Hi, jeg håper du ser på anonymkodene her. Det er ett menneske som har bestemt seg for å være kjip og ekkel mot deg, vi andre støtter din avgjørelse. 

Kos deg med babyen, jeg håper du også sier tydelig fra på sykehuset, og at de respekterer din avgjørelse. Nærhet med babyen er det aller viktigste, uansett. Og det kan man fint få til uten å amme. 

[Anonym bruker]

Vet du hva, jeg kunne ikke venne meg til tanken på amming da jeg var gravid. Opplyste om at jeg ikke ønsket diskusjon om dette på sykehus heller da jeg hadde meg satt meg inn på tema og at det er tross alt min avgjørelse. Kanskje jeg var krass nok og ikke mottakelig, jeg ble faktisk ikke oppfordret til å prøve (jeg hadde tidlig og tett oppfølging på sykehus pga kronisk sykdom). Jeg tror man må bare formidle tydlig nok hva man vil. Si det rett ut, ikke gå rundt grøten. Stå på ditt.

Skal sies at jeg prøvde på eget initiativ, det gikk over all forventning og jeg fullammet i 8 måneder og delvis til barnet var 2 år.

Anonymkode: 73e64...7b8

[Anonym bruker]

Jeg vil slå et slag for at det er fullt mulig å kombinere amming og MME! 

Har 3 barn, og har med alle slitt med amming. Barna har mistet mye vekt etter fødselen (godt over 10% alle tre) og brukt lang tid å ta igjen fødselsvekten. Så jeg har måttet starte med MME tidlig på alle tre.

Med eldste som nå er 19 fikk jeg regelrett kjeft av helsesøster med formaninger at visst jeg trodde det var mulig å kombinere amming og MME tok jeg HELT feil! Men det er faktisk mulig 🙂 Ammet eldstemann i 2 år, og han fikk MME ved siden av fra han var 4 uker. 

Når jeg fikk yngste startet jeg med MME på sykehuset, var faktisk jordmor som foreslo det, samtidig som jeg ammet. 

Når barna går dårlig opp i vekt, og vi mødre (og fedre), bruker all vår tid å enegi på å amme, ofte uten den ønskede effekten, er det fullt mulig å kombinere! 

Hilsen mamma til 3 som har ammet og gitt flaske i 8 år så langt 

Anonymkode: 60fa5...5dd

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Amming er bedre enn alternativene. Hun vil ikke engang prøve. 

Anonymkode: 8bcfb...a65

Hun HAR PRØVD! Tre ganger! Utrolig som noen kvinner insisterer på å være kvinner verst. 

HI, du skal bare stå på krava uten å blunke, du er en sterk og erfaren mamma som vet hva som er best for deg selv og dine unger. Be ammepolitiet klappe igjen når de prøver seg. Kos deg med babyen din. 

Anonymkode: ea150...a52

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hun HAR PRØVD! Tre ganger! Utrolig som noen kvinner insisterer på å være kvinner verst. 

HI, du skal bare stå på krava uten å blunke, du er en sterk og erfaren mamma som vet hva som er best for deg selv og dine unger. Be ammepolitiet klappe igjen når de prøver seg. Kos deg med babyen din. 

Anonymkode: ea150...a52

Men ikke med denne babyen? Og har hun prøvd alt? Hva var det som ikke fungerte? 

Anonymkode: d8d78...e98

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men ikke med denne babyen? Og har hun prøvd alt? Hva var det som ikke fungerte? 

Anonymkode: d8d78...e98

Hva har du med det? Hva med å ha litt tiltro til en erfaren mamma som har prøvd å amme TRE ganger og denne gangen er overbevist om at det beste for babyen, familien og henne selv er at hun ikke ammer? 

Anonymkode: ea150...a52