Gå til innhold

Jeg var så tøff i trynet jeg, men innrømmer nå at samlivsbrudd er vanskelig .


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Får være anonym i dag siden jeg føler meg litt teit. Meg og min eks, far til mitt yngste barn, gikk fra hverandre i januar. Jeg spurte en gang om vi skulle dra på familievernkontoret , men han ville ikke. Vi elsket hverandre, men han klarte ikke å være stefar for min eldste (eldstemanns pappa er død) etter vi fikk vårt felles barn. Sårheten over dette og løvemammaen i meg gjorde at jeg gjorde kort prosess, kjøpte meg ett hus og flyttet, rimelig kjapt. På mange måter er jeg stolt overs avgjørelsen min, gutten min som ikke har en pappa, skulle ikke få oppleve at min mann ikke satt han høyt nok. Men likevel så undrer jeg meg på om jeg var for rask. Jeg har frarøvet minstemann muligheten til en familie, og jeg savner han. Vi samarbeider godt og er gode venner . Burde jeg ikke vært så tøff i trynet? Gjort mer for å prøve å fikse det?

Anonymkode: 18113...d23

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du gjorde rett. Ikke gå på akkord med ditt eldste barns behov. Jeg er oppvokst med en steforelder som ikke egentlig ønsket meg. Uansett hva den biologiske forelderen gjør for å forsøke å kompensere, så er det et svik å la barnet bo sammen med en annen voksen som ikke egentlig ønsker det.

Anonymkode: 5f9f6...57d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før man kan svare på noe må du utdype hva du mener med at han ikke klarte være stefar for sønnen din.

Anonymkode: 8bd60...572

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Spurte du her inne da, og fikk beskjed om å slå opp ;)

Anonymkode: 97bca...105

 

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Spurte du her inne da, og fikk beskjed om å slå opp ;)

Anonymkode: 97bca...105

Hehe, nei den avgjørelsen tok jeg helt uten DIB;-)

Anonymkode: 18113...d23

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Etter vårt felles barn ble født ble sønnen min som luft for han. Og viss han ikke overså han , pirket han på han for alt. Kunne finne på å ikke inkludere han til middag feks. Dekke på til alle utenom han, glemte bursdagen hans og gratulerte han ikke med dagen når jeg minnet han på det. Nesten litt passivagressiv? Men mulig dette kunne jobbes med? Jeg vet ikke hvor mye man kan klare å jobbe med sånt. Og kunne jeg tilgittt væremåten hans ovenfor sønnen min?

Anonymkode: 18113...d23

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Etter vårt felles barn ble født ble sønnen min som luft for han. Og viss han ikke overså han , pirket han på han for alt. Kunne finne på å ikke inkludere han til middag feks. Dekke på til alle utenom han, glemte bursdagen hans og gratulerte han ikke med dagen når jeg minnet han på det. Nesten litt passivagressiv? Men mulig dette kunne jobbes med? Jeg vet ikke hvor mye man kan klare å jobbe med sånt. Og kunne jeg tilgittt væremåten hans ovenfor sønnen min?

Anonymkode: 18113...d23

Nei, du kunne ikke tilgitt væremåten hans. Det eneste som hadde skjedd hvis du hadde blitt, er at sønnen din hadde blitt ødelagt. Det går da ikke an å glemme på å dekke på til en i familien!!

Anonymkode: 4e317...1c6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du gjorde det rette. Selvfølgelig er det vanskelig med brudd, men du gjorde det rette. 

Eldste barnet sin far er død. Hvis ikke du passer på han og ivaretar hans beste, hvem skal gjøre det da? Han har bare deg.

Og hvor god er egentlig din eks når han kan oppføre seg slik mot et barn.. Komplett utelukke et barn fra en familie? Nei, det får bare ikke an.  

Stå på hi! Du har gjort det beste for dine barn og det skal du ikke ha dårlig samvittighet for. 

Anonymkode: f4ebe...0b8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Etter vårt felles barn ble født ble sønnen min som luft for han. Og viss han ikke overså han , pirket han på han for alt. Kunne finne på å ikke inkludere han til middag feks. Dekke på til alle utenom han, glemte bursdagen hans og gratulerte han ikke med dagen når jeg minnet han på det. Nesten litt passivagressiv? Men mulig dette kunne jobbes med? Jeg vet ikke hvor mye man kan klare å jobbe med sånt. Og kunne jeg tilgittt væremåten hans ovenfor sønnen min?

Anonymkode: 18113...d23

I alle dager 😳 Du tok rett valg!

Anonymkode: 6bdb1...763

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Etter vårt felles barn ble født ble sønnen min som luft for han. Og viss han ikke overså han , pirket han på han for alt. Kunne finne på å ikke inkludere han til middag feks. Dekke på til alle utenom han, glemte bursdagen hans og gratulerte han ikke med dagen når jeg minnet han på det. Nesten litt passivagressiv? Men mulig dette kunne jobbes med? Jeg vet ikke hvor mye man kan klare å jobbe med sånt. Og kunne jeg tilgittt væremåten hans ovenfor sønnen min?

Anonymkode: 18113...d23

Vel da er svaret at du skal holde deg LANGT UNNA denne mannen. Sånn er det ingen som behandler et annet menneske. Stakkars gutt som måtte bo sammen med denne stefaren. Dette er psykisk mishandling og ville ha ødelagt gutten din.

 

Hvordan vet du at gan behandler deres felles sønn fint når du ikke er der? Denne mannen må jo ha en diagnose. 

Anonymkode: 8bd60...572

Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Etter vårt felles barn ble født ble sønnen min som luft for han. Og viss han ikke overså han , pirket han på han for alt. Kunne finne på å ikke inkludere han til middag feks. Dekke på til alle utenom han, glemte bursdagen hans og gratulerte han ikke med dagen når jeg minnet han på det. Nesten litt passivagressiv? Men mulig dette kunne jobbes med? Jeg vet ikke hvor mye man kan klare å jobbe med sånt. Og kunne jeg tilgittt væremåten hans ovenfor sønnen min?

Anonymkode: 18113...d23

Vet du hva, fyren er et egoistisk rasshøl som ikke fortjener dere. Du gjorde det rette for begge barna dine. Det der er ikke normal oppførsel, det er psykisk terror

Anonymkode: e1d0e...673

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Takk , ja jeg tok en rask vurdering og flyttet etter kort tid når jeg så hvordan han endret seg. 

Anonymkode: 18113...d23

Hvordan var han mot sønnen din før broren ble født da?

Anonymkode: e1d0e...673

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han var snill. Tok han med på fisketurer, snakket mye med han, interesserte seg for hva han gjorde på. Han var kanskje ikke den varmeste personen, men så er gutten min litt innadvent også, så han er ikke så lett å komme innpå. Ble en gedigen skuffelse når jeg så endringene. Men nå har begge barna mine det veldig godt:) han wr forresten en veldig kjærlig og god far til minste, var vel derfor det ble så veldig synlig og tydelig.

Anonymkode: 18113...d23

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart han endrer seg. Nå har han fått sin egen sønn, og forstår hva ekte kjærlighet virkelig er. Tviler på at han har glemt sønnen din med vilje, han tenker rett fisket bare ikke på ham lengre.. 

Anonymkode: 2a2dc...418

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du viste sønnen din at du er der for han og tar hensyn til hans liv. Det er det en mamma skal gjøre. Du gjorde det helt rette. 

En kollega av meg vokste opp med en stemor som oppførte seg slik som eksen din. Hun dekket ikke på til alle barna, utelot henne fra familieaktiviteter og vasket aldri klærne hennes. Dette sliter min kollega med ennå og har store problemer med å stole på folk. 

Anonymkode: bb7ee...967

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...