Gå til innhold
Anonym bruker

ME-syke mødre ødelgger sine barn

Anbefalte innlegg

Anonym bruker

Jobber i barnevernet og ser dessverre mange barn som lider under Me-syke foreldre. Me forringer i stor grad foreldrefungeringen da mange av disse har mer enn nok med å ta vare på seg selv 

Anonymkode: 137bc...e29

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Anonym bruker

Hi stemmer med den ene jeg kjenner der mor har ME.

Anonymkode: 27170...67a

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jobber i barnevernet og ser dessverre mange barn som lider under Me-syke foreldre. Me forringer i stor grad foreldrefungeringen da mange av disse har mer enn nok med å ta vare på seg selv 

Anonymkode: 137bc...e29

Muligens riktig. Men nå er det slik at barnevernet i Norge er uglesett på verdensbasis og flere saker er sendt til menneskerettsdomstolen i Strasbourg, så det sier jo litt om vurderingsevnen til både barnevernet og som mange har påpekt, også til HI. 

Anonymkode: 7cbb7...a5b

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Muligens riktig. Men nå er det slik at barnevernet i Norge er uglesett på verdensbasis og flere saker er sendt til menneskerettsdomstolen i Strasbourg, så det sier jo litt om vurderingsevnen til både barnevernet og som mange har påpekt, også til HI. 

Anonymkode: 7cbb7...a5b

At en sak er sendt til menneskerettighetsdomstolen betyr ikke at det er hold i den. Jeg kommer fra en by der en nabokrangel om et tre ble sendt dit...

Anonymkode: db106...f97

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

At en sak er sendt til menneskerettighetsdomstolen betyr ikke at det er hold i den. Jeg kommer fra en by der en nabokrangel om et tre ble sendt dit...

Anonymkode: db106...f97

Hun vant da frem! Da kommer vi fra samme by!

Anonymkode: 7cbb7...a5b

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
7 timer siden, Anonym bruker skrev:

At det er en reel diagnose er ikke noe å diskutere, den finnes i ICD 10.

Måten du snakker på og legger det frem på hi, gjør at du misser helt, man kan ikke ta deg alvorlig da du kun spyr ut dritt. Jeg skjønner at du ser det fra barnas side, og jeg kunne på mange måter vært enig med deg, men siden du tydeligvis har så lite peiling og forståelse, klarer jeg ikke å være enig med deg. Du mistenkeliggjør en ganske stor gruppe som har varierende grad av sykdommen, i tillegg med det de må plages med av sykdommen, tankene og følelsene pga ev familie og samfunn, må de også leve med fordømmelse og være mistrodd. 

Anonymkode: 22a3f...ccf

Altså:

ICD 10 er kun en disgnosemal. At noe er listet opp der er ikke ensbetydende ned ar det er definert som sykdom. 

Anonymkode: 3b449...f4f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Anonym bruker
13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Fordi jeg blir sint på barns vegne på foreldre som ikke gjør jobben sin? Møkkalærer alstå. Dum og enkel. Sikkert stygg også. 

Anonymkode: 8c930...e48

Sint på barnas vegne fordi foreldre som ikke gjør jobben sin?

Er du klar over at du har et alvorlig fortolkningsproblem?

Anonymkode: 009ca...1bb

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jobber i barnevernet og ser dessverre mange barn som lider under Me-syke foreldre. Me forringer i stor grad foreldrefungeringen da mange av disse har mer enn nok med å ta vare på seg selv 

Anonymkode: 137bc...e29

Det er klart at ME vil påvirke foreldrefungeringen i den tiden foreldrene er syke, det er da ingen som påstår noe annet. Det vil også kreft, revmatiske sykdommer, hjertesykdom og alvorlige infeksjoner gjøre. Innsigelsene her går på påstanden om at foreldre med sykdommen ikke vil eller forstår sine barns beste, og på HI' s manglende evne til å se noe som helst bredere enn barneperspektivet.

Ja, alvorlig sykdom hos foreldrene eller barnas søsken vil selvfølgelig påvirke barn, men både sykdom, død, skilsmisse og ulykker er også dessverre en del av livet og noe foreldre ikke alltid kan skåne barna helt for. Undersøkelser har vist at barn og foreldre som får omtanke og støtte fra sitt nettverk av familie, venner, bekjente og naboer, klarer seg bedre gjennom traumer og sykdom enn andre, men i dagens samfunn er det nok derimot dessverre en tendens til at færre engasjerer seg og er et medmenneske.  

Jeg er forresten nysgjerrig på om dere har kontakt med flere barn av ME- syke enn barn av foreldre med andre alvorlige sykdommer?

Anonymkode: 009ca...1bb

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Ble jammen stilt fra hi når hun fikk motstand i hetsetråden sin. 

Kanskje hodet sitter fast i ræva?

Anonymkode: 74672...c2e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
23 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror ikke du skjønner i det hele tatt....

Problemet er jo at det ikke har blitt brukt særlige ressurser på en fysisk forklaring tidligere, fordi mange har trodd det ligger psykomotoriske ting bak. I dag vet man bedre fordi det har blitt brukt masse penger på det psykiske, uten at det har hjulpet noen ting, mange har blitt verre.

Selvfølgelig hadde det vært deilig om det var psykisk, herlighet, da kunne vi jobbet med det, vi kunne trent, vi kunne fått hjelp av psykologer og medisiner. Det hadde vært en lykke....

Men mange av oss har prøvd alt dette, gått månedsvis på antidepresiva, gått i terapi, prøvd kognitiv terapi, gått til psykomotorisk fysioterapi osv, og det hjelper ikke. Derfor er vi lykkelig over at det nå blir tatt tak i det fysiske, at flere og flere er enige i at det må ligge noe fysisk bak og det blir donert mer og mer penger til å forske på dette. Flere og flere leger får opp øynene for at dette er et interessant felt, at noe er veldig galt i disse kroppene, og forhåpentligvis finner de snart svaret på gåten og ikke minst prøver som viser hva som er galt.

Da vil de med psykiske diagnoser som snill pike syndrom, utbrente, deprimerte osv som tidligere har fått en ME-diagnose få den hjelpen de trenger av psykogloger, mens de som faktisk er ME-syke vil få den hjelpen de trenger av de riktige legene. Da vil man kunne skille fra hverandre alle de som tidligere har havnet i ME-sekken,

Anonymkode: 6c296...b4f

Vel. Vi får se om du har rett. Kanskje forskningen en dag vil finne frem til en fysisk årsak til noen av de tilfellene som i dag klassifiseres som ME. Jeg har likevel mine tvil. De fire ME-pasientene som jeg kjenner har alle symptomer som minner påfallende om depresjon. Men det er jo svoger-forskning. 

Anonymkode: 7238c...f4e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Vel. Vi får se om du har rett. Kanskje forskningen en dag vil finne frem til en fysisk årsak til noen av de tilfellene som i dag klassifiseres som ME. Jeg har likevel mine tvil. De fire ME-pasientene som jeg kjenner har alle symptomer som minner påfallende om depresjon. Men det er jo svoger-forskning. 

Anonymkode: 7238c...f4e

Det kan ikke tenkes at depesjonen kommer av ME da? Det er jo ikke rart om folk blir deprimerte av det

Anonymkode: 4790a...c84

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det kan ikke tenkes at depesjonen kommer av ME da? Det er jo ikke rart om folk blir deprimerte av det

Anonymkode: 4790a...c84

Det er vanskelig å si hva som er høna og hva som er egget. Men deprimerte folk som lukker seg inne i et mørkt rom, har en tendens til å bli utmattede, få svekket muskulaturen, bli lysømfintlige etc. Alt sammen typiske "ME-symptomer". 

Anonymkode: 7238c...f4e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er vanskelig å si hva som er høna og hva som er egget. Men deprimerte folk som lukker seg inne i et mørkt rom, har en tendens til å bli utmattede, få svekket muskulaturen, bli lysømfintlige etc. Alt sammen typiske "ME-symptomer". 

Anonymkode: 7238c...f4e

Men det er ikke til andre å bedømme, ME er en diagnose satt av leger, det er ikke opp til andre å bestride det

Anonymkode: 4790a...c84

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Anonym bruker

Jeg har en søster som er alkoholiker. Hun forstår ikke selv i nærheten engang hva hun har utsatt barnet sitt for. 

Anonymkode: 7dd75...866

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Muligens riktig. Men nå er det slik at barnevernet i Norge er uglesett på verdensbasis og flere saker er sendt til menneskerettsdomstolen i Strasbourg, så det sier jo litt om vurderingsevnen til både barnevernet og som mange har påpekt, også til HI. 

Anonymkode: 7cbb7...a5b

Barnevernet blir ikke «uglesett på verdensbasis», det er ymse sekter og annet som har startet svertekampanjer i utlandet. Demonstrasjoner med ti deltakere og slike ting. Du vet ikke noe om den BV-ansatte du quotet har dårlig vurderingsevne, og en statlig etat som helhet kan ikke ha noen vurderingsevne, hverken god eller dårlig. 

Anonymkode: 5994c...f2f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Nabodama her har ME og jeg synes forferdelig synd i barna, de kan ikke ha det godt. Barna har ingen venner og går ikke på aktiviteter, eldste går ikke på sfo 'mor er jo hjemme'. Samme hvor fint vær det er, så er de ikke ute i hagen. Barna er også veldig opptatt av å lete etter vondter og tegn til sykdom (jeg tar ofte bussen sammen med eldste), hun kan liksom fortelle at hun hadde såå hodepine når hun spiste lunsj, og at hun hadde muskelrykninger i lilletåa i mattetimen osv. Mor legger alltid ut bilder av ungene på fb når de er syke og er generelt veldig sykdomsfiksert. Legger ut linker til artikler om ME flere dager i uka og skriver veldig mye om det for å få medlidenhet. Men at hun drar på shoppingsenter når ungene ikke er hjemme skrives det ikke om🙈

Anonymkode: cfdc1...6d4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nabodama her har ME og jeg synes forferdelig synd i barna, de kan ikke ha det godt. Barna har ingen venner og går ikke på aktiviteter, eldste går ikke på sfo 'mor er jo hjemme'. Samme hvor fint vær det er, så er de ikke ute i hagen. Barna er også veldig opptatt av å lete etter vondter og tegn til sykdom (jeg tar ofte bussen sammen med eldste), hun kan liksom fortelle at hun hadde såå hodepine når hun spiste lunsj, og at hun hadde muskelrykninger i lilletåa i mattetimen osv. Mor legger alltid ut bilder av ungene på fb når de er syke og er generelt veldig sykdomsfiksert. Legger ut linker til artikler om ME flere dager i uka og skriver veldig mye om det for å få medlidenhet. Men at hun drar på shoppingsenter når ungene ikke er hjemme skrives det ikke om🙈

Anonymkode: cfdc1...6d4

Og fordi naboen er slik, så er dette fasiten på dem med me?🤔 Det er ikke alle som skulle hatt barn, uavhengig av diagnoser, for selv om dette mennesket er slik med barna sine, betyr jo ikke det noe annet enn at hun muligens ikke har den beste omsorgsevnen. 

Anonymkode: 22a3f...ccf

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Jeg blir så lei meg når jeg leser dette innlegget at jeg gråter😢 Trolleinnlegg eller ei. Jeg har selv to små barn og fikk ME etter en alvorlig infeksjon med en måneds sykehusinnleggelse.

 

ME finnes i veldig forskjellige grader. De aller, aller færreste lever sine liv i et totalt mørkt soverom (kanskje rundt en prosent - og ME har en forekomstrate på ca en per 10 000 innbyggere, mener jeg å huske. Så det er FÅ). ME er en anstrengelsesutløst lidelse: det betyr at man kan leve relativt symptomfritt om man praktiserer "aktivitetsavpasning", som er den behandlingen som har best dokumentert effekt for personer med ME. Med andre ord er man ikke syk hele tiden, sånn som mange tror. Symptomene blir først uttalte når man overanstrenger seg. 

 

Selv tenker jeg på ME som "jobben min". Hviler når ungene er på skolen, så jeg kan "legge fra meg jobben" når de kommer hjem. Og "jobber på kvelden" etter at de er lagt. Dette har jeg lært meg etter behandling, men det tar gjerne LANG tid før man vet hvor grensen går. Derfor kan man "spille frisk" ute i samfunnet (eller "spille syk", som de fleste mener). Kollapsen kommer gjerne etterpå - helt til man finner et aktivitetsnivå som fungerer. 

 

Personlig har jeg har vært dypt bekymret for om barna mine opplever en eller annen form for dårlig omsorg/omsorgssvikt (de har en fantastisk tilstedeværende far, da). Jeg meldte meg selv til barnevernet for å få noen utenfra til å vurdere barnas situasjon. Opplysninger ble hentet inn fra barnehage, lege og helsestasjon. Alle konkluderte med at barna har det "svært bra" og at jeg "fungerer bra som mor". Jeg klarer likevel ikke å stole på dette. Ikke en eneste dag. Også mye på grunn av fordommer hos sånne som deg. Etter å ha lest HI og svarene sitter jeg med følelsen av at jeg bør ta kontakt med barnevernet igjen. 😢 Tenker på de skjønne små ungene som nå er lagt og som må holde ut med en mor som meg. Kanskje har de det bedre et annet sted. Huff. Dette var bare virkelig vondt å lese. 

 

(jeg kommer ikke til å følge tråden videre eller følge opp eventuelle kommentarer til innlegget mitt, fordi det blir for vondt)

Anonymkode: d4042...c3d

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Slapp av

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg blir så lei meg når jeg leser dette innlegget at jeg gråter😢 Trolleinnlegg eller ei. Jeg har selv to små barn og fikk ME etter en alvorlig infeksjon med en måneds sykehusinnleggelse.

 

ME finnes i veldig forskjellige grader. De aller, aller færreste lever sine liv i et totalt mørkt soverom (kanskje rundt en prosent - og ME har en forekomstrate på ca en per 10 000 innbyggere, mener jeg å huske. Så det er FÅ). ME er en anstrengelsesutløst lidelse: det betyr at man kan leve relativt symptomfritt om man praktiserer "aktivitetsavpasning", som er den behandlingen som har best dokumentert effekt for personer med ME. Med andre ord er man ikke syk hele tiden, sånn som mange tror. Symptomene blir først uttalte når man overanstrenger seg. 

 

Selv tenker jeg på ME som "jobben min". Hviler når ungene er på skolen, så jeg kan "legge fra meg jobben" når de kommer hjem. Og "jobber på kvelden" etter at de er lagt. Dette har jeg lært meg etter behandling, men det tar gjerne LANG tid før man vet hvor grensen går. Derfor kan man "spille frisk" ute i samfunnet (eller "spille syk", som de fleste mener). Kollapsen kommer gjerne etterpå - helt til man finner et aktivitetsnivå som fungerer. 

 

Personlig har jeg har vært dypt bekymret for om barna mine opplever en eller annen form for dårlig omsorg/omsorgssvikt (de har en fantastisk tilstedeværende far, da). Jeg meldte meg selv til barnevernet for å få noen utenfra til å vurdere barnas situasjon. Opplysninger ble hentet inn fra barnehage, lege og helsestasjon. Alle konkluderte med at barna har det "svært bra" og at jeg "fungerer bra som mor". Jeg klarer likevel ikke å stole på dette. Ikke en eneste dag. Også mye på grunn av fordommer hos sånne som deg. Etter å ha lest HI og svarene sitter jeg med følelsen av at jeg bør ta kontakt med barnevernet igjen. 😢 Tenker på de skjønne små ungene som nå er lagt og som må holde ut med en mor som meg. Kanskje har de det bedre et annet sted. Huff. Dette var bare virkelig vondt å lese. 

 

(jeg kommer ikke til å følge tråden videre eller følge opp eventuelle kommentarer til innlegget mitt, fordi det blir for vondt)

Anonymkode: d4042...c3d

Jeg skjønner at du blir lei deg når man ser denne tråden under ett. Jeg er ikke HI, men jeg er en av de som har uttalt meg kritisk til ME som diagnose lenger opp, og jeg fastholder en viss skepsis. Jeg mener likevel ikke at du ikke har en reell sykdom (uansett hva sykdommen er forårsaket av - det er det jo ingen av oss som vet sikkert). Jeg skjønner at det er en fortvilt situasjon. Og jeg tviler ikke på at du kan være en like god mor som meg, som er mye på jobb og er sliten når jeg kommer hjem. Vi prøver alle å gjøre vårt beste for barna våre i den tiden vi har sammen med dem.

Anonymkode: 7238c...f4e

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Jeg har fått diagnosen ME etter jeg ble veldig syk under fødselen. Jeg blir rett og slett oppgitt av personer med slike holdninger. Jeg har vert over alt og betalt tusenvis av penger for å bli frisk. Etter å ha vert syk med ME i 4 år kom depresjonen, tristhet og sorg på situasjonen jeg er i. Jeg fikk depresjonet mangen år etter at jeg ble syk. Blitt utredet hos uttalige leger, nevroliger, psykologer osv. 

Trur du virkeligt at jeg vil ligge og gå glipp av livet?? Jeg er veldig sosial person og har alltid elsket livet mitt, og å gå fra det til dette hadde gjort alle deprimerte. Jeg elsker barna mine over alt på jord, og de har mangen venner og aktiviteter osv. De er akkuratt like som andre. 

Det er mangen tusenvis av kroniske sykdommer som påvirker på godt og vondt, og trur du ikke at barna hadde blitt påvirket av å bli fjernet fra moren sin?? Familien sin?? Du må virkelig hver virkelighetsfjern! Det viktigeste å gjør når en i familien har en sykdom er å fortelle barna om dette slik de får en forståelse for det, og ikke minst la barna få lufte seg hos en person f.eks helsesøster ovs. 

Håper du en dag vil forstå litt mer om sykdommer en du gjør nå. Husk å sett deg ned med elevene og snakk godt om foreldrene og hør på hva eleven sier og hjelp de der ifra, de trenger kanskje bare noen å lufte seg hos. De er trosalt tenåringer og små ting blir store

Anonymkode: 41cea...762

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Hvis man ønsker en seriøs debatt rundt et alvorlig og vanskelig tema bør man selv forholde seg sykelig og ryddig, som et minimum! 

Me kommer i flere alvorlighetsgrader og det påvirker familier forskjellig. Felles for de aller fleste er dog at hjelpeapparatet ikke helt fungerer som det bør, slik at en allerede belastet familie ofte sliter med utfordringer utover det du ser, som feks mangel på inntekt, hjelpemidler, pleiehjelp osv. Når hjelpesystemet ikke fungerer velger man altså å peke på den syke og ønsker fjerne barna? Hva med å snu problemstillingen og forvente at samfunnet klarer ta seg av sine syke? Uansett sykdom! 

De mest velfungerende me syke er nok ikke til videre belastning for sine barn! De barna har voksenpersoner som alltid er hjemme og alltid kan ta en samtale om noe er vanskelig/leit/begivenhetsrikt. Hvor mange andre har det? De må kanskje i enkelte tilfeller ta noe mer hensyn enn andre barn, men hva slags egomonstre ønsker man egentlig å oppdra? Er det ikke OK og ikke alltid ha besøk? Be barn å dempe seg når lydnivået tar helt av? Legge tilrette ferier slik at alle kan bli med? For for de aller fleste er det som dette. De er der for ungene sine, de er ikke blant de sykeste, men de har noen utfordringer familien løser i fellesskap til det beste for alle. Antagelig er dette foreldre dere kritiserer for ikke å jobbe! «Hxn kan umulig være så syk, jeg så x på fotballcup i helgen.» Hørt denne diskusjonen før? Og hva med den friske foreldren? Har den også en eller annen «smart» diagnose som har fratatt vedkommende all sunn dømmekraft og vurderingsevne ovenfor egne unger? Den friske lar altså egne barn lide seg gjennom livet med en me syk forelder? Eller kanskje man må innse man mangler oversikt over andres liv? 

De sykeste i dette landet trenger absolutt hjelp! De trenger pleie som er tilrettelagt me, noe ingen får! De trenger pleieinstitisjoner tilrettelagt me, noe som ikke finnes! Og de trenger ombygging av hus, hjelpemidler og praktisk hjelp som heller ikke finnes for me syke. Er det de sykes feil? Familien avgjør vel i fellesskap hva som er best utifta de muligheter som finnes og dessverre blir altfor mange familiens ansvar i mangel på andre alternativer. Det er synd på de og storsamfunnet bør skamme seg over behandlingen og heller støtte de i det offentlige rom slik at de kan bedre sine levekår. Først det! Før man gjør inngripen i en familie (fjerner barna). 

Ja noen barn må leve med syke foreldre, noen lever med foreldre som misbruker alkohol/piller/annet, noen med sure foreldre, noen med stressa foreldre, noen med de som prioriterer jobben føret alltid. Slik har det alltid vært og vil alltid bli. Man kommer fra forskjellige hjem... Skal man lage en standard og fjerne alle barn som ikke vokser opp innenfor boksen? Det blir en helvetes jobb! Jeg vil utfordre deg på følgende: hva med de stakkars barna som vokser opp med syke søsken? Bør de også fjernes? Der tilsynelatende alt dreier seg om det ene syke barnet. Der alle må ta hensyn og hjelpe til for familiens beste..., fjern barna? 

Anonymkode: 31d35...3ed

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Og trådstarter er vel en sykelig feit faen som ble mobbet på skolen og har nå i voksenalder grint seg til uføretrygd fordi hun er for lat til å trene og ingen vil ha’a. Upsann

Anonymkode: 4c0ed...0fb

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her