Dere som svarer «du må gå til psykolog» i noen innlegg her inne...

[Anonym bruker]

Nå gir jeg det rådet ekstremt sjelden. Men jeg har hatt en ekstremt traumatisk barndom, og opplevd mer enn de fleste i mitt voksne liv og. Løsningen min var å løpe vekk fra alt sammen, ved å jobbe, studere, trene mye og være sosial. Da slipper man jo og tenke på det. En supermamma var jeg i flere år og. Men man kan jo ikke fortsette sånn resten av livet, man får en smell tilslutt. Og nå har jeg gått til psykolog i litt over 1 år, og det har hjulpet meg mye, men det har vært så tøft, får man må jo faktisk gjøre en veldig stor jobb selv, traume behandling er virkelig ikke gøy. Men det hjelper. Og nei, man blir jo ikke 100% bra, jeg glemmer ikke alt det traumatiske. Men det traumatiske blir ikke like skummelt lenger. Og jeg får det litt bedre. 

Men det hjelper ikke å bare gå til psykolog, uten å åpne seg opp, og jobbe med det man sliter med. Og de fleste mennesker burde vel komme seg til psykolog, i løpet av livet sitt. Men det er viktig å komme til rett person og. Jeg har store traumer, og går til en som har spesialisert seg på traumer. 

Anonymkode: b2e3e...528

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Logikken din er en studie verd.

Anonymkode: cf692...36b

Tror du har misforstått totalt hva jeg skriver. Eller kanskje du trenger en psykolog selv?

Anonymkode: 06608...fb7

[Anonym bruker]

Dersom jeg har ei venninne som er helt klart deprimert, snur døgnet, gråter og har det vondt, spiser dårlig og ikke vil treffe folk er det mye jeg kan gjøre. Av praktiske ting og oppmuntring (til å gå rur i solen feks, lage middag og å betale de viktigste regningene).

Det jeg derimot ikke er kompetent til er å "lytte på riktig måte" og komme med de riktige råden til hvordan hun kan hjelpe seg selv, ei heller har jeg malt til å henvise til psykiater som kan gi henne riktige medisiner dersom det trengs.

Videre vil jeg mest sannsynlig bevare et sunt og balansert vennskap dersom samtaler om de dypeste og mest personlige tingene, de skamfulle, vanskelige og traumatiske tingene, gjøres med en profesjonell. Man kan risikere at jeg blir "den allvitende hjelperen" og hun den stakkarslige som mottar hjelp, eller at jeg går på nåler i frykt for å si eller gjøre noe feil fordi jeg nå har fått komme helt inn i hennes mest sårbare og personlige sfære.

Videre vil det være godt for de fleste å kunne snakke om de vanskeligste ringene med en nlytral person som har taushetsplikt. For iblant er det godt å bare si ting høyt. Evt få råd og verktøy til hvordan man hjelper seg selv. 

Noen ting er det bare best å outsource til profesjonelle. Forresten er det folk som ikke kureres fra kreft slik at de må lære seg å leve med det. Slik som man som oftest må lære å leve med en bipolar-diagnose. Eller en hjertefeil, dårlig nyre, være blind, dlv, uten armer osv. Samtidig kan man bli frisk fra en depresjon, på samme måte som man kan bli frisk fra kreft. Det kan hende man får en depresjon 20 år senere (du nevnte at psyken er ustabil), men det kan man med kreft også!

Anonymkode: 56679...982

[Anonym bruker]

Og forresten: med din logikk er det ikke vits i å behandle lungebetennelse eller kreft fordi kroppen er ustabil og man kan få det tilbake senere. Det er ikke egentlig vits å spise mat for man blir sulten igjen. Man bare døyver sulten der og da, men man løser jo ikke problemet permanent....

Anonymkode: 56679...982

[Anonym bruker]

På 12.9.2018 den 13.40, Anonym bruker skrev:

De fleste voksne mennesker ber ikke venner gå til psykolog om de har det litt vanskelig. 

Jeg lurer bare på hva de som sier «du må gå til psykolog» mener at denne psykologen skal gjøre. Jeg er ikke forvirret, men bare lurer på hva som får mennesker til å be andre oppsøke psykolog.

Anonymkode: 06608...fb7

Overgrep i barndommen, som du her kommer med som et eksempel, er ikke å ha det «litt vanskelig»

Anonymkode: 54b83...996

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og forresten: med din logikk er det ikke vits i å behandle lungebetennelse eller kreft fordi kroppen er ustabil og man kan få det tilbake senere. Det er ikke egentlig vits å spise mat for man blir sulten igjen. Man bare døyver sulten der og da, men man løser jo ikke problemet permanent....

Anonymkode: 56679...982

Jeg har ikke noe sted sagt at man ikke skal gå til psykolog. Men heg fortalte om ei som har gått til behandling i årevis og som endelig føler seg litt bedre og når hun tør å snakke om en ting som er vanskelig for henne, så sier venninnen hennes at hun må gå til psykolog (som hun allerede gjør)

Anonymkode: 06608...fb7

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Overgrep i barndommen, som du her kommer med som et eksempel, er ikke å ha det «litt vanskelig»

Anonymkode: 54b83...996

Det er «litt vanskelig» når det bare en er liten del av traumet som dukker opp av og til. Det er barnemat i forhold til hvordan hun har hatt det før. I alle fall i følge henne selv. 

Anonymkode: 06608...fb7

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke noe sted sagt at man ikke skal gå til psykolog. Men heg fortalte om ei som har gått til behandling i årevis og som endelig føler seg litt bedre og når hun tør å snakke om en ting som er vanskelig for henne, så sier venninnen hennes at hun må gå til psykolog (som hun allerede gjør)

Anonymkode: 06608...fb7

Hva er rart med det? Venninna vet vel ikke at hun går i terapi, da er det forståelig at hun sier at hun trenger det.

Anonymkode: 1ffbd...30e

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hva er rart med det? Venninna vet vel ikke at hun går i terapi, da er det forståelig at hun sier at hun trenger det.

Anonymkode: 1ffbd...30e

Men hun vet at hun har brukt årevis på å komme seg dit hun er i dag og når hun da endelig åpner seg for vennegjengen og sier «jeg har kommet så langt, men xxx plager meg fortsatt en del», og venninnen svarer «du må gå til psykolog», så tenker jeg det er merkelig. 

Når man snakker med noen man vet har gått til behandling i årevis for å få bukt med et traume, så bør man tenke at mye jobb er gjort og at en psykolog ikke klarer å fjerne hele traumet, som det virker som folk flest tror. Psykologer fjerner ikke traumer, de hjelper mennesker å leve med de på best mulig måte, og det er det åpenbart ikke mange som forstår.

Anonymkode: 06608...fb7

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hun vet at hun har brukt årevis på å komme seg dit hun er i dag og når hun da endelig åpner seg for vennegjengen og sier «jeg har kommet så langt, men xxx plager meg fortsatt en del», og venninnen svarer «du må gå til psykolog», så tenker jeg det er merkelig. 

Når man snakker med noen man vet har gått til behandling i årevis for å få bukt med et traume, så bør man tenke at mye jobb er gjort og at en psykolog ikke klarer å fjerne hele traumet, som det virker som folk flest tror. Psykologer fjerner ikke traumer, de hjelper mennesker å leve med de på best mulig måte, og det er det åpenbart ikke mange som forstår.

Anonymkode: 06608...fb7

Alle forstår det. Men du tror du er den eneste. Har du ofte sånne opplevelser av verden, der du tror du er den eneste som har innsikt i en dyp sannhet?

Anonymkode: cf692...36b

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Alle forstår det. Men du tror du er den eneste. Har du ofte sånne opplevelser av verden, der du tror du er den eneste som har innsikt i en dyp sannhet?

Anonymkode: cf692...36b

Veldig mange forstår ikke det. Ser det i flere tråder her og ser det hos denne venninnen. Det er liksom blitt lettere å si «gå til psykolog» enn det er å vise empati og forståelse. 

Feks du. Du har store problemer med å se at jeg synes det ofte er upassende og derfor må du angripe med nedlatende kommentarer og uten forståelse og en forvrenging av hva andre sier. Hadde en kvinne her inne beskrevet en mann som oppfører seg som deg, så hadde han blitt kalt psykopat. Men du er et suverent menneske, overlegen de «vanlige dødelige», ikke sant😂 

oppsøk psykolog og få hjelp. 

Anonymkode: 06608...fb7

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Veldig mange forstår ikke det. Ser det i flere tråder her og ser det hos denne venninnen. Det er liksom blitt lettere å si «gå til psykolog» enn det er å vise empati og forståelse. 

Feks du. Du har store problemer med å se at jeg synes det ofte er upassende og derfor må du angripe med nedlatende kommentarer og uten forståelse og en forvrenging av hva andre sier. Hadde en kvinne her inne beskrevet en mann som oppfører seg som deg, så hadde han blitt kalt psykopat. Men du er et suverent menneske, overlegen de «vanlige dødelige», ikke sant😂 

oppsøk psykolog og få hjelp. 

Anonymkode: 06608...fb7

Men hvorfor MÅ folk vise forståelse og empati, både her og ute i den virkelige verden? Altså, hvorfor må all være empatiske og forståelsesfulle ovenfor alle?

Dessuten lurer jeg på hvorfor rådet om å gå til psykolog automatisk tolkes som uempatisk og lite forståelsesfult fra din side? Jeg synes det er utrolig privat anliggende de med psykolog, så om jeg foreslår det er jeg faktisk veldig dedikert i den andres ve og vel.

Det virker som at du har opplevd noe (der det opplevdes upassede for mottaker å få forslag om å gå til psykolog. Ingen vet hva avsender mener og oppriktig føler når budskapet aleveres) og dermed gjør en antagelse om at denne personen er noe sånt som uempatisk og lite forståelsesfull og naiv, dermed må alle som foreslår at noen burde snakke med psykolog være på samme måte.

Det virker som du har opplevd NOE, gjort det gjeldende for alle og så hevder du at du har oppdaget noe stort (at psykologer ikke fjerner problemet som sådan).

Anonymkode: 56679...982

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men hvorfor MÅ folk vise forståelse og empati, både her og ute i den virkelige verden? Altså, hvorfor må all være empatiske og forståelsesfulle ovenfor alle?

Dessuten lurer jeg på hvorfor rådet om å gå til psykolog automatisk tolkes som uempatisk og lite forståelsesfult fra din side? Jeg synes det er utrolig privat anliggende de med psykolog, så om jeg foreslår det er jeg faktisk veldig dedikert i den andres ve og vel.

Det virker som at du har opplevd noe (der det opplevdes upassede for mottaker å få forslag om å gå til psykolog. Ingen vet hva avsender mener og oppriktig føler når budskapet aleveres) og dermed gjør en antagelse om at denne personen er noe sånt som uempatisk og lite forståelsesfull og naiv, dermed må alle som foreslår at noen burde snakke med psykolog være på samme måte.

Det virker som du har opplevd NOE, gjort det gjeldende for alle og så hevder du at du har oppdaget noe stort (at psykologer ikke fjerner problemet som sådan).

Anonymkode: 56679...982

Absolutt ikke. Jeg regnes som lite empatisk egentlig. Ikke har jeg opplevd annet enn denne episoden IRL heller. 

Jeg lurer bare på hva folk mener en psykolog skal gjøre. Man sliter med noe som er vanskelig. Kanskje forbigående. Kanskje litt deppa akkurat nå. Kanskje i sorg mer enn 2 mnd. Da bør man oppsøke psykolog. Det er liksom ikke lenger akseptert å ha det litt vanskelig uten å måtte oppsøke psykolog. Og køene vokser fordi alle som synes noe er vanskelig akkurat nå skalmgå til psykolog. Dps har 6 mnd ventetid, bup har 6 mnd ventetid. Du må være suicidal for å komme inn før de 6 mnd har gått. For «alle» trenger en psykolog. Som om det ikke er normalt å sørge litt lenger enn snittet. Eller være litt deppa en mnd her og der. Så tenker man at å gå til en psykolog skal fjerne alle vansker. Og ja- det er ofte sånn at man tror en psykolog er et overmenneske.

Anonymkode: 06608...fb7

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og ja- det er ofte sånn at man tror en psykolog er et overmenneske.

Har du noen kilder på denne påstanden? Hvem er denne "man"?

Anonymkode: cf692...36b

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Absolutt ikke. Jeg regnes som lite empatisk egentlig. Ikke har jeg opplevd annet enn denne episoden IRL heller. 

Jeg lurer bare på hva folk mener en psykolog skal gjøre. Man sliter med noe som er vanskelig. Kanskje forbigående. Kanskje litt deppa akkurat nå. Kanskje i sorg mer enn 2 mnd. Da bør man oppsøke psykolog. Det er liksom ikke lenger akseptert å ha det litt vanskelig uten å måtte oppsøke psykolog. Og køene vokser fordi alle som synes noe er vanskelig akkurat nå skalmgå til psykolog. Dps har 6 mnd ventetid, bup har 6 mnd ventetid. Du må være suicidal for å komme inn før de 6 mnd har gått. For «alle» trenger en psykolog. Som om det ikke er normalt å sørge litt lenger enn snittet. Eller være litt deppa en mnd her og der. Så tenker man at å gå til en psykolog skal fjerne alle vansker. Og ja- det er ofte sånn at man tror en psykolog er et overmenneske.

Anonymkode: 06608...fb7

Hvem er "man"? Og hva definerer du som "ofte"? Jeg har aldri trodd at psykologer er overmennesker ei heller kjenner jeg noen som tror det. Ikke vet jeg om noen som tror at de skal fjerne problemene. Når jeg leser svarene her virker det som de fleste er inneforstått med at det ikke er snakk om å fjerne problemene eller historien.

Anonymkode: 56679...982

[Tøystykke]

På 12.9.2018 den 14.33, Anonym bruker skrev:

Ville du sagt til en kreftpasient at han/hun bør finne en måte å lære seg å leve med det? 

Kan ikke sammenligne fysisk og psykisk sykdom. Fysisk sykdom er forbigående eller dødelig, det er samme medisin for alle. Psykisk sykdom er ustabil, kan ligge i underbevisstheten og kan ikke behandles likt hos alle. 

Anonymkode: 06608...fb7

Psykisk sykdom er også dødelig

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Absolutt ikke. Jeg regnes som lite empatisk egentlig. Ikke har jeg opplevd annet enn denne episoden IRL heller. 

Jeg lurer bare på hva folk mener en psykolog skal gjøre. Man sliter med noe som er vanskelig. Kanskje forbigående. Kanskje litt deppa akkurat nå. Kanskje i sorg mer enn 2 mnd. Da bør man oppsøke psykolog. Det er liksom ikke lenger akseptert å ha det litt vanskelig uten å måtte oppsøke psykolog. Og køene vokser fordi alle som synes noe er vanskelig akkurat nå skalmgå til psykolog. Dps har 6 mnd ventetid, bup har 6 mnd ventetid. Du må være suicidal for å komme inn før de 6 mnd har gått. For «alle» trenger en psykolog. Som om det ikke er normalt å sørge litt lenger enn snittet. Eller være litt deppa en mnd her og der. Så tenker man at å gå til en psykolog skal fjerne alle vansker. Og ja- det er ofte sånn at man tror en psykolog er et overmenneske.

Anonymkode: 06608...fb7

Jeg kom inn på DPS på 2 mnd, sønnen min kom inn på BUP på 2 uker. Flere av kompisene hans og har jo fått timer på BUP, de fleste venter i 1-2 mnd. Jeg var overhodet ikke suicidal, heller ikke mitt barn. Man får ikke time på DPS, fordi man sliter litt. De som har litt kjærlighetssorg eller lignende, de får gå privat.

Jeg har aldri opplevd at noen med kjærlighetssorg blir bedt om å gå til psykolog. Jeg har spurt en eneste person i mitt liv, om kanskje psykolog ville være lurt, det var kjæresten jeg hadde da, han slet med traumer fra barndommen, jeg var den første han fortalte det til. følelser skremte vettet av han, og periodevis ville han bare dø, han var ganske destruktiv og. Og tilslutt måtte jeg bare gjøre det slutt med han, fordi det ble for vanskelig for meg å være sammen med han. Han ville ikke gå til psykolog. 

Anonymkode: b2e3e...528