Gå til innhold
Anonym bruker

Jeg fiket til babyen min på 7 mnd

Anbefalte innlegg

Anonym bruker

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men trenger bare å få det ut..

i går kveld var jeg så sliten å helt utkjørt av sykdom og div, og lille ville ikke sove. Hun pleier alltid å være snill å legge og sover som regel hele natta, men siste uka har hun vært våken om nettene pga tenner så derfor er jeg veldig sliten. 

Jeg prøvde i flere timer å legge henne, men hun nektet å sove. Holdt på å sovne flere ganger, men så våknet hun igjen sparket av seg dyna osv og var helt vill og tilslutt ble jeg så sint at jeg fiket henne på ene kinnet. Ikke kjempe hardt, men likevel jeg er så lei meg får det, jeg har grått i flere timer. Elsker mitt lille alt mer en jeg kan beskrive å kan ikke skjønne hva som gikk av meg, og har aldri vært voldelig eller opplevd vold. Er STERKT imot vold i oppdragelsen eller vold mot barn generelt. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette nå får jeg er så lei meg, ha sittet å sett på henne sove i mange timer nå, grått å strøket på henne å sakt unnskyld. Forstår ikke at jeg kunne gjøre noe så forferdelig mot henne, jeg føler meg som verdens verste mor. Jeg kommer aldri til å gjøre det igjen! Jeg vil ikke dele dette med helsepersonell, fordi jeg er redd for at de tror jeg er sånn og at det skal skje noe. Elsker virkelig lille mere en livet, så skjønner ikke at jeg kunne finne på noe sånt. 

Pappaen hennes jobber mye og er alltid borte på jobb i ukene, så jeg er for det meste alene med henne. Jeg tørr ikke fortelle han om dette, får han kommer til å hate meg og ikke tilgi meg. 

Har noen opplevd dette før og hvordan gikk det? Hvordan kom du/dere over dette?

hilsen en trist mor 

Anonymkode: 8bf15...20e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Anonym bruker

Jeg tenker det er fint du har det så vondt og angrer så mye som du gjør nå- kanskje det gjør at det aldri skjer igjen.

Du har tydeligvis nådd grensen din, og er nødt til å gjøre noe i hverdagen for at du får mer overskudd og har nok energi til å takle slike situasjoner på en bedre måte.

Om du fortsetter å synes slike situasjoner blir vanskelig og du ikke finner andre måter å reagere på må du søke hjelp: fastlege,helsestasjon,barnevern.

 

Anonymkode: 81c8b...08c

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
På 21.8.2018 den 2.40, Anonym bruker skrev:

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men trenger bare å få det ut..

i går kveld var jeg så sliten å helt utkjørt av sykdom og div, og lille ville ikke sove. Hun pleier alltid å være snill å legge og sover som regel hele natta, men siste uka har hun vært våken om nettene pga tenner så derfor er jeg veldig sliten. 

Jeg prøvde i flere timer å legge henne, men hun nektet å sove. Holdt på å sovne flere ganger, men så våknet hun igjen sparket av seg dyna osv og var helt vill og tilslutt ble jeg så sint at jeg fiket henne på ene kinnet. Ikke kjempe hardt, men likevel jeg er så lei meg får det, jeg har grått i flere timer. Elsker mitt lille alt mer en jeg kan beskrive å kan ikke skjønne hva som gikk av meg, og har aldri vært voldelig eller opplevd vold. Er STERKT imot vold i oppdragelsen eller vold mot barn generelt. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette nå får jeg er så lei meg, ha sittet å sett på henne sove i mange timer nå, grått å strøket på henne å sakt unnskyld. Forstår ikke at jeg kunne gjøre noe så forferdelig mot henne, jeg føler meg som verdens verste mor. Jeg kommer aldri til å gjøre det igjen! Jeg vil ikke dele dette med helsepersonell, fordi jeg er redd for at de tror jeg er sånn og at det skal skje noe. Elsker virkelig lille mere en livet, så skjønner ikke at jeg kunne finne på noe sånt. 

Pappaen hennes jobber mye og er alltid borte på jobb i ukene, så jeg er for det meste alene med henne. Jeg tørr ikke fortelle han om dette, får han kommer til å hate meg og ikke tilgi meg. 

Har noen opplevd dette før og hvordan gikk det? Hvordan kom du/dere over dette?

hilsen en trist mor 

Anonymkode: 8bf15...20e

Jeg tenker du nådde en smerteterskel og at det kunne skjedd de beste om bare stressnivået var høyt nok. Det viktigste e at du kjenner på samvittigheten og evner til å ta god tid til å reflektere over det i ettertid. Bare det lange innlegget ditt her beviser det. Dette går nok godt. Barnet vil glemme at det har skjedd fordi det sikkert aldri skjer igjen, fordi du lærte av denne gang.

Men OM det skulle utvikle seg til et uheldig mønster, så må du jo selvfølgelig søke hjelp. Det går først og fremst å lære seg ulike måte for stress og sinnemestring. 

Et tips er å ikke nevne noe om dette til helsesøster om du e sikker på det ikke vil gjenta seg og bli et mønster. Jeg var så dum å nevne for helsesøster at mannen min kunne ha litt problemer med temperamentet (ikke voldelig)  og siden har vi fått mye styr og mas fra det offentlige på noe som egentlig ikke var et særlig stort langvarig problem.

Anonymkode: 05e6d...975

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Amatørmamma

Helsesøster nevnte en gang at dersom en blir så frustrert at en kjenner at en kan komme til å skade barnet, bør en legge barnet fra seg et trygt sted og selv gå bort fra barnet (om det så bare er ut på gangen en tur) og gjenvinne fatningen før en går inn til barnet igjen. Jeg tenkte at det var et glimrende råd, så det er herved overbragt.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Jeg vil si du bør snakke med helsestasjon, be om å få bli med på kurs,kanskje de har De utrolige Årene eller noe tilsvarende.  Du trenger hjelp,  for sånn som du reagerer overfor et 7 måneder gammelt FORSVARSLØST barn går ikke. Du angrer, du vet du har gjort noe du ikke burde. Å angre er ikke nok, du må endre deg for at dette ikke skal skje på nytt.  Du trenger ikkesnap nøyaktig hva du har gjort om du er ukomfortabel med å si det høyt, men.du må definitivt be om hjelp.  Anger hjelper ikke. 

Anonymkode: 95653...855

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Men herregud, så det hjelper ikke hvis man angrer mener du!? Det syns jeg var et rart og frekt svar! Skjønner heller ikke hva du mener med De utrolige årene.

Anonymkode: 8bf15...20e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Anonym bruker

Hvis en mann fiker til damen sin så er alles reaksjon at denne personen bør hun komme seg unna med en gang. For dette vil utvikle seg. 

Men, når en mor fiker til en 7 mnd gammel baby så er det forståelig??? Seriøst??? Det finnes ingen verken forståelse, aksept, god grunn eller lignende for å slå ett barn. 

Hadde tonen vært den samme hvis teksten hadde vært «mannen min fiket til babyen...»? 

Hva skjer neste gang babyen får tenner, blir syk eller trasser? 

Anonymkode: 84693...3f1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men herregud, så det hjelper ikke hvis man angrer mener du!? Det syns jeg var et rart og frekt svar! Skjønner heller ikke hva du mener med De utrolige årene.

Anonymkode: 8bf15...20e

De utrolige årene er et kurs. Det er ikke et rart og frekt svar, tvert om. Det som er veldig rart er at du tror vold kan unnskyldes med anger.

Anonymkode: 95653...855

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Hadde jeg visst hvem du var hadde jeg selvsagt meldt deg til barnevernet med en gang. Man slår ikke en liten baby.

 

dersom du slår en liten, forsvarsløs baby som gråter etter nærhet og trøst fra mammaen sin så lurer jeg på hva du kommer til å gjøre når barnet blir større og større utfordringer kommer?

 

du SLO babyen fordi den gråt og ikke ville sove like enkelt som vanlig? En 7 måneder gammel baby som ikke klarte følge rutinene du har bestemt den skulle følge. OK du var trøtt men det er virkelig ingen unnskyldning. Hvordan i alle dager skal du klare håndtere omgangssyken der barnet kaster opp kanskje i senga flere ganger, øreverk der barnet hyler hele natten, falsk krupp der man må sitte ute i kulden å trøste barnet midt på natten, trassanfall osv. 

 

Alle mødre blir trøtte, men man SLÅR ikke en baby/barn. Det er ikke lov, det er vold. Flott du angrer men du har tråkket over en grense du ikke kan gå tilbake, du har SLÅTT en liten baby.

 

Du må be om hjelp til sinnemestring, og veiledning på hvordan du skal bli kjent med babyen din for å klare se hvilke behov den har. Dette må du gi beskjed om til mannen din slik at han kan komme hjem fra jobben en periode så babyen har en ansvarsfull voksen til å passe på den. 

 

Anonymkode: 714fe...cd0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvis en mann fiker til damen sin så er alles reaksjon at denne personen bør hun komme seg unna med en gang. For dette vil utvikle seg. 

Men, når en mor fiker til en 7 mnd gammel baby så er det forståelig??? Seriøst??? Det finnes ingen verken forståelse, aksept, god grunn eller lignende for å slå ett barn. 

Hadde tonen vært den samme hvis teksten hadde vært «mannen min fiket til babyen...»? 

Hva skjer neste gang babyen får tenner, blir syk eller trasser? 

Anonymkode: 84693...3f1

Nei tonen hadde ikke vært den samme om en mann fiket til babyen sin.Da hadde barnets mor fått beskjed om å hive han ut umiddelbart og kreve hovedomsorgen.Når mor selv slår,så er det helt greit.Merkelig hvordan de kan unnskylde det!

Anonymkode: 052f6...272

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Jeg har da aldri sakt at jeg tror vold kan unnskyldes med anger, jeg har heller ikke svart på dette innlegget enda. Jeg har ikke gjort noen sånt igjen og kommer heller ikke til å gjøre det igjen. Har snakket med helsesøster om dette og hun har gitt med råd og veiledning. Jeg elsker lille mere en livet og kommer ALDRI til å gjøre noe sånt igjen, det er vel bra at jeg angrer hadde jeg ikke angra på det jeg gjorde ville ikke det verdt bra. Takk får alle svar her inne og råd om hva jeg kan gjøre, kommer ikke til å skrive mere her nå. 

Anonymkode: 8bf15...20e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har da aldri sakt at jeg tror vold kan unnskyldes med anger, jeg har heller ikke svart på dette innlegget enda. Jeg har ikke gjort noen sånt igjen og kommer heller ikke til å gjøre det igjen. Har snakket med helsesøster om dette og hun har gitt med råd og veiledning. Jeg elsker lille mere en livet og kommer ALDRI til å gjøre noe sånt igjen, det er vel bra at jeg angrer hadde jeg ikke angra på det jeg gjorde ville ikke det verdt bra. Takk får alle svar her inne og råd om hva jeg kan gjøre, kommer ikke til å skrive mere her nå. 

Anonymkode: 8bf15...20e

Sjekk anonymkoden du så ser du at du har allerede svart tidligere i tråden. 

Også lurer jeg på hvordan du hadde reagert om det var mannen din som hadde gjort dette mot babyen deres? Eller mot deg? 

Anonymkode: 84693...3f1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Jeg hadde selvfølgelig blitt veldig lei meg og sikkert sint. Jeg hadde villet satt meg ned og snakket med han om det og med evt helsesøster, noe jeg har gjort. Jeg har fått en del råd og veiledning hos henne en stund. Vi har det veldig bra og noe sånt har ikke skjedd igjen og kommer heller ikke til å skje. Har heller aldri unnskyldt det som skjedde får det er helt forferdelig og ikke greit å gjøre noe sånt, er veldig lei meg over det. 

Anonymkode: 8bf15...20e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Anonym bruker

Det her er en vanskelig situasjon. På en måte kan jeg skjønne deg, for til slutt kan det faktisk bli for mye for hvem som helst. Jeg hadde selv en episode med mitt 10 måneder gamle barn. Etter 10 måneder som aleneforsørger til et barn med kolikk, ekstremt nærhetsbehov og som våknet hver minst andre time frem til hun var et år, så rant det over for meg også en kveld. Jeg la henne hardt ned i senga og sa med alt for streng stemme at "nå LEGGER du deg". Hun fikk ikke vondt, men hun skjønte at jeg var sint, velfig sint, og det var ingen god følelse etterpå. Jeg kjente nok på dem samme følelsen som du gjorde i det øyeblikket. Utmattet og hjelpesløs. Og etterpå: vanvittig anger, er jeg virkelig denne typen mor? 

Min er nå tre år og jeg har alltid klart å kontrollere meg selv i ettertid. Det at du skriver det innlegget her gjør at jeg tror du selv er klar over hva du trenger. Hvis du noen gang føler for å gjøre det igjen når du prøve sinnemestringskurs, og boken De utrolige årene er veldig fin uansett! 

Anonymkode: af7b9...557

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde selvfølgelig blitt veldig lei meg og sikkert sint. Jeg hadde villet satt meg ned og snakket med han om det og med evt helsesøster, noe jeg har gjort. Jeg har fått en del råd og veiledning hos henne en stund. Vi har det veldig bra og noe sånt har ikke skjedd igjen og kommer heller ikke til å skje. Har heller aldri unnskyldt det som skjedde får det er helt forferdelig og ikke greit å gjøre noe sånt, er veldig lei meg over det. 

Anonymkode: 8bf15...20e

Helsesøster har meldeplikt til barnevernet. Siden dette er vold mot en forsvarsløs liten baby vil du helt sikkert bli meldt til barnevernet via helsesøster.

Anonymkode: 714fe...cd0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Du MÅ snakke med noen! Selv om du angrer nå så trenger du hjelp for sjansen er stor for at det skjer igjen neste gang du er frustrert! Dette er ekstremt skadelig for de små psykisk, selv om du ikke slo hardt. Jeg opplevde det samme med et litt større barn og fikk god hjelp på familiekontoret. 

Anonymkode: 293a1...3fd

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
På 10.9.2018 den 22.22, Anonym bruker skrev:

Helsesøster har meldeplikt til barnevernet. Siden dette er vold mot en forsvarsløs liten baby vil du helt sikkert bli meldt til barnevernet via helsesøster.

Anonymkode: 714fe...cd0

Barnevernet vil kunne bli i formert og ts vil mye sannsynlig få ‘prikk’ hos barnevernet ja. Men det vil ikke få noen følger i seg selv så lenge trådstarter har gjort alt det rette ved å ta opp tema med helsesøster og ta imot råd og oppfølging.

Men ‘prikken/merknaden vil alltid være der journalført. Kun som dokumentasjon i tilfelle noe skulle skje igjen.

 

Anonymkode: 05e6d...975

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her