Gå til innhold

Vi er skilt, og nå vil han ikke lenger gjøre noe felles


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

31 minutter siden, amandine skrev:

Du tror det betyr mye for ungene , det skulle ikke forundre meg om det betyr mer for deg selv enn du tror....kanskje? 

Jeg vet at det betyr mye for ungene, og ja, det betyr også mye for meg, i betydningen at jeg er veldig glad for å ha god og jevnlig kontakt med ham (for samarbeidet om barnas skyld). Hvis du mener at jeg innerst inne savner ham som partner og ønsker at vi skal finne sammen igjen, kan jeg si et meget tydelig nei. 

Jeg tror bare det blir vanskelig å opprettholde den viktige kontakten rundt barna; detaljene om vennene deres, treningen, skolehverdagen osv., hvis all kontakt skal foregå via telefonen. Terskelen for å ta opp noe er mye større hvis man skal ringe og forstyrre den andre i stedet for å prate om det når vi allikevel treffes. Vi ses ikke ved henting og levering, det skjer på skolen. 

Anonymkode: ae608...a08

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg forstår han, men hadde foreslått at han hadde barna litt med for å kompensere.

Anonymkode: 0dff3...9f1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo ikke vare evig.

Trapp stille og rolig ut, så blir det nok ikke en stor sak.

La ham avlevere uten å bli til middag. Et par ganger. Så kan han droppe å bli middagen på fredagene, men han kan droppe innom og si hei til barna. Deretter er det bare å slutte.

Anonymkode: ff0c1...c94

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri holdt ut en sånn kvasi-skilsmisse i to hele år.

Vær forberedt på at ungene kan få en utsatt sorgreaksjon ved at dere ikke har gitt dem sjansen til å "ta inn" skilsmissen. Dere har latt som om dere ikke var skilt, og da kan mange barn få urealistiske håp om at det hele er midlertidig. 

Kutt navlestrengen, eksen din har helt rett. Dette er overmodent.

Anonymkode: 2911e...efb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Terskelen for å ta opp noe er mye større hvis man skal ringe og forstyrre den andre i stedet for å prate om det når vi allikevel treffes. Vi ses ikke ved henting og levering, det skjer på skolen. 

Påskudd. Send en sms. Og sørg for å utarbeide rutiner som gjør at dere slipper å snakkes ustanselig om hver minste lille filleting.

Anonymkode: 2911e...efb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor mener du at dere har påført dem en sorg som de vil bære med seg resten av livet? Det er å overdramatisere det ganske kraftig syns jeg.

Anonymkode: fe47a...aa9

Enig. Hvis det er såååå dødelig å være skilsmissebarn, ta konsekvensen av det og flytt sammen igjen.

Anonymkode: 2911e...efb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Mange skriver at man ikke skal leke familie, men ingen begrunner hvorfor? Når det nå er en så stor glede for barna, skal man ikke kunne sette sine egne behov litt til side? 

Vær gift da. Hvis det er så viktig å ofre seg.

Anonymkode: 2911e...efb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil han ikke gjøre noe felles, eller vil han ikke binde seg fast til noe hver uke? 

Det er jo en viss forskjell og jeg kan skjønne behovet for å frigjøre seg selv om det fungerer bra for ungene. 

Dere er skilt og konsekvensen av det er jo at dere ikke kan være foreldre sammen (like mye). 

Anonymkode: d5e14...306

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine foreldre ble skilt da jeg var 20, og de ville at vi skulle feire den første julen sammen. Min umiddelbare reaksjon, en følelse jeg husker jeg kjente fysisk i magen, var at det var en dårlig idé. Jeg kunne med én gang forutse at den dagen den ene av dem ikke ville feire jul sammen lenger, kom det til å bli konflikt og vanskelig for meg som ble stående i midten. Og det ble det.

Dere er skilt nå. Din eks kan ta sine egne valg uten at han skal måtte forklare og forsvare det til deg bare fordi du ikke forstår eller er enig. Sånn er det bare, og det betyr ikke noe hva som er årsaken til at han har ombestemt seg. Han kan forklare det til barna hvis de lurer. Det beste du kan gjøre nå, er å akseptere det og gjøre det så enkelt som mulig for barna dine.

Anonymkode: 538a4...470

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde vi hadde en vennlig skilsmisse jeg.. jeg og eksen har barna 50-50 og er gode venner men ville aldri tilbringt så mye tid sammen. Det betyr ikke at det blir kun kommunikasjon via SMS med barna. Vi prates på telefonen flere ganger i uka. Prater fint sammen og har fine samtaler. 

Vi ses ganske ofte selv om vi ikke spiser middager sammen. Kan komme innom og levere noe til barna og blir sittende og skravle og leke med barna. Og omvendt. Vi er alltid på alle kamper uavhengig av uker og står alltid sammen. 

Barna mener vi er bestevenner. Og det er ikke langt unna. Men vi spiser ikke middag sammen to ganger i uka.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Enig. Hvis det er såååå dødelig å være skilsmissebarn, ta konsekvensen av det og flytt sammen igjen.

Anonymkode: 2911e...efb

Det er veldukumentert at skilsmissebarn sliter senere i livet. 

Anonymkode: b13e2...b06

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet at det betyr mye for ungene, og ja, det betyr også mye for meg, i betydningen at jeg er veldig glad for å ha god og jevnlig kontakt med ham (for samarbeidet om barnas skyld). Hvis du mener at jeg innerst inne savner ham som partner og ønsker at vi skal finne sammen igjen, kan jeg si et meget tydelig nei. 

Jeg tror bare det blir vanskelig å opprettholde den viktige kontakten rundt barna; detaljene om vennene deres, treningen, skolehverdagen osv., hvis all kontakt skal foregå via telefonen. Terskelen for å ta opp noe er mye større hvis man skal ringe og forstyrre den andre i stedet for å prate om det når vi allikevel treffes. Vi ses ikke ved henting og levering, det skjer på skolen. 

Anonymkode: ae608...a08

Lag andre rutiner,  da. Prat med hverandre på telefonen,  det går an.

Avtal å møtes i forbindelse med henting og levering, ikke la det være på skolen.  Finn rutiner som både tilfredsstiller deg og ham.

Om det fremdeles fungerer fint for deg å være så mye sammen med ham kan du ikke endre at han ikke ønsker like mye tid med deg, man rår dessverre ikke over andres følelser. 

Fortsett å møtes ved bursdager og skoleavslutninger,  17.mai og annet, det er helt supert, men respektér at han ikke vil være så mye med deg i ukene.

Ikke bruk ham opp, men spar på det litt slik at han om noen år fremdeles orker å stå på sidelinjen ved siden av deg og heie på ungens fotballkamp. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

HI, kanskje denne ordningen fungerer finfint for deg, åpenbart gjør den ikke det for din eksmann.

Om dere skulle skånet barna og fortsatt samarbeidet så skulle dere nok fortsatt ha vært gift. Jeg forstår at du ønsker å ha god kontakt og å dele barnas liv med noen men finn noen nye rutiner for dette og gi slipp på det som har vært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Vær gift da. Hvis det er så viktig å ofre seg.

Anonymkode: 2911e...efb

Forskjell på å være gift og å se hverandre et par timer i uka. Det er ikke snakk om å ofre seg, seg var ikke det jeg mente, bare å sette ungenes behov foran sine egne noen timer innimellom. 

Jeg skjønner ikke helt hvorfor tonen er så aggressiv i noen av svarene? Jeg sier jo at jeg har til meg det dere sier og forstår mye av det. 

HI

Anonymkode: ae608...a08

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, amandine skrev:

Lag andre rutiner,  da. Prat med hverandre på telefonen,  det går an.

Avtal å møtes i forbindelse med henting og levering, ikke la det være på skolen.  Finn rutiner som både tilfredsstiller deg og ham.

Om det fremdeles fungerer fint for deg å være så mye sammen med ham kan du ikke endre at han ikke ønsker like mye tid med deg, man rår dessverre ikke over andres følelser. 

Fortsett å møtes ved bursdager og skoleavslutninger,  17.mai og annet, det er helt supert, men respektér at han ikke vil være så mye med deg i ukene.

Ikke bruk ham opp, men spar på det litt slik at han om noen år fremdeles orker å stå på sidelinjen ved siden av deg og heie på ungens fotballkamp. 

 

Han gjør det da ikke for min skyld, men for barnas? Tro meg, hvis jeg slapp å se ham igjen hadde det virkelig ikke vært noe tap. Dette handler ikke om meg. 

Anonymkode: ae608...a08

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Enig. Hvis det er såååå dødelig å være skilsmissebarn, ta konsekvensen av det og flytt sammen igjen.

Anonymkode: 2911e...efb

Jeg tror det er en stor sorg for de aller fleste barn, ja. Beslutningen om skilsmisse ble først tatt da vi skjønte at det var umulig for oss å skape et godt liv sammen, etter å ha kjempet i mange år. 

Anonymkode: ae608...a08

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Forskjell på å være gift og å se hverandre et par timer i uka. Det er ikke snakk om å ofre seg, seg var ikke det jeg mente, bare å sette ungenes behov foran sine egne noen timer innimellom. 

Jeg skjønner ikke helt hvorfor tonen er så aggressiv i noen av svarene? Jeg sier jo at jeg har til meg det dere sier og forstår mye av det. 

HI

Anonymkode: ae608...a08

Det er vel snakk om litt mer enn et par timer i uka om det er to middager i uka pluss at dere ser TV sammen med ungene hver fredag?

Det blir litt mye, rett og slett. To år etter skilsmissen er det ikke normalt å holde på sånn, det er på tide å gi slipp. Dere kan fortsette å være gode venner, være sammen i bursdagsselskaper, fotballkamper osv, men slutte å spise middag sammen to ganger i uken.

Anonymkode: f1215...3c3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er vel snakk om litt mer enn et par timer i uka om det er to middager i uka pluss at dere ser TV sammen med ungene hver fredag?

Det blir litt mye, rett og slett. To år etter skilsmissen er det ikke normalt å holde på sånn, det er på tide å gi slipp. Dere kan fortsette å være gode venner, være sammen i bursdagsselskaper, fotballkamper osv, men slutte å spise middag sammen to ganger i uken.

Anonymkode: f1215...3c3

Det er et par timer hver fredag pluss en time ca til middag en annen dag i uka. Kan godt se at nesten alle er enige her, så det er vel jeg som har vært dum, eller kanskje bare naiv, som trodde det kunne fortsette - noe av det, i hvert fall. Men jeg har venner som er skilt og fortsatt drar på ferie sammen med ungene noen dager hvert år, og foreldre som tredve år etter skilsmissen fremdeles trives i hverandres selskap, så jeg trodde virkelig det kunne la seg gjøre. 

Jeg håpet vi kunne finne vår egen måte å gjøre tingene på, så det ikke ble så hardt for barna. Men kanskje gjør vi det bare verre, som noen sier? Ungene har sørget dypt, og jeg vil så gjerne spare dem enda mere sorg. Og tro meg, de har merket at vi er skilt. Ingen har gitt dem falske forhåpninger. 

Anonymkode: ae608...a08

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er et par timer hver fredag pluss en time ca til middag en annen dag i uka. Kan godt se at nesten alle er enige her, så det er vel jeg som har vært dum, eller kanskje bare naiv, som trodde det kunne fortsette - noe av det, i hvert fall. Men jeg har venner som er skilt og fortsatt drar på ferie sammen med ungene noen dager hvert år, og foreldre som tredve år etter skilsmissen fremdeles trives i hverandres selskap, så jeg trodde virkelig det kunne la seg gjøre. 

Jeg håpet vi kunne finne vår egen måte å gjøre tingene på, så det ikke ble så hardt for barna. Men kanskje gjør vi det bare verre, som noen sier? Ungene har sørget dypt, og jeg vil så gjerne spare dem enda mere sorg. Og tro meg, de har merket at vi er skilt. Ingen har gitt dem falske forhåpninger. 

Anonymkode: ae608...a08

Her er hva jeg tenker, og jeg håper ikke du mener jeg har svart deg hardt tidligere, det har ikke vært min mening.  Hatten av for folk som ved en skilsmisse klarer å sette barna først og fungere sammen som foreldre uten å være ektefeller. 

Jeg tenker altså som så fra egen erfaring,  at i de forholdene ( ikke ekteskapet,  heldigvis)  hvor jeg har strukket meg for langt for ikke å " rock the boat" har jeg endt opp nesten med avsmak for den situasjonen jeg har vært på et vis tvunget inn i. Derfor har jeg kanskje hatt behov for å lage større avstand enn hva jeg ville gjort hvis jeg hadde vært mer fristilt tidligere? Skjønner du hva jeg mener? 

Jeg klarer ikke gi deg klarere eksempler uten å bli mer personlig enn jeg vil på et forum..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke timeantallet som er problemet, men at dette er noe dere gjør hver uke. Jeg kan godt forstå at en eks ikke ønsker å ha fast date med meg to ganger i uka, om det aldri så mye er for barnas skyld.

Dette må jo bety at dere aldri kan finne på noe annet/reise bort eller noe de helgene dere har barnefri, noe som vel er eneste "bonusen" man har ved et sånt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Det er vel ikke timeantallet som er problemet, men at dette er noe dere gjør hver uke. Jeg kan godt forstå at en eks ikke ønsker å ha fast date med meg to ganger i uka, om det aldri så mye er for barnas skyld.

Dette må jo bety at dere aldri kan finne på noe annet/reise bort eller noe de helgene dere har barnefri, noe som vel er eneste "bonusen" man har ved et sånt liv.

Jo da, vi har vært fleksible ved reiser og andre ting, så det har ikke vært hver eneste uke, men nesten. 

Anonymkode: ae608...a08

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jo da, vi har vært fleksible ved reiser og andre ting, så det har ikke vært hver eneste uke, men nesten. 

Anonymkode: ae608...a08

Ok jeg skjønner, allikevel er det jo noe som styrer livet for dere i hverdagen.

Kanskje han skulle ha barna litt mer så han bedre fikk fulgt opp livene deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er vel så enkelt som at mannen ikke ønsker denne ordningen lenger, og da hjelper det ikke hva du mener om det, du må bare finne deg i det og sammen med mannen finne en best mulig måte å fase dette ut på. Å plutselig kutte ut alt, kan kanskje være brutalt for ungene og la dem sitte igjen med mange spørsmål, så ideelt sett er det kanskje lurt å først kutte ut det ene og så det andre. Eller dere må komme opp med en forklaring som begge står for og som ikke ender med at en av dere blir "SvartePer"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...