Vi er skilt, og nå vil han ikke lenger gjøre noe felles

[Anonym bruker]

Vi har vært skilt i to år, i all vennskapelighet, selv om det selvfølgelig ligger mange vonde følelser bak. Vi har i mine øyne taklet skilsmissen på en god måte, snakker alltid pent om hverandre foran barna, feirer bursdagene deres sammen med begge familiene som før, gir hverandre en klem  når vi ses og har generelt en god tone. Barna bor fast hos meg og er annenhver helg pluss en dag i uka hos faren.

Fremtil nå har vi vært sammen alle fire hver fredag og spist middag og sett fredagsunderholdning sammen med barna. I tillegg har vi spist middag sammen en annen fast dag i uka, etter at han har fulgt det ene barnet fra trening. Når jeg skriver det, kan jeg godt se at det virker mye, men det har fungert godt, og jeg tror det har gjort skilsmissen lettere for barna (skilsmisse er selvfølgelig alltid noe dritt for barn, bortsett fra i helt ekstreme tilfeller). 

Da vi snakket sammen i helgen, sa han plutselig at han ønsket at disse middagene og fredagene skulle opphøre. Han sa at det ikke er fordi han har noe i mot å tilbringe tid med meg, men at det føltes feil å "leke familie". På en måte forstår jeg det godt, men samtidig synes jeg det er så utrolig synd for barna, de vil bli så fryktelig lei seg over at det forsvinner. 

Jeg trenger litt input, tror jeg... hva tenker dere? Min første tanke var at han har møtt en annen og det derfor føles ukomfortabelt? Eller at hun synes det er feil? Ingen av oss har hatt noen forhold i mellomtiden (i hvert fall ikke som jeg vet om eller som har angått barna). Hm. Er det for mye forlangt at vi skal fortsette som før? Fredagene kan jeg på en måte godt forstå at er litt mye, men det har vært så fint å kunne prate om ungene og være en liten del av hverandres liv fremdeles. 

Bare så det er sagt; jeg er helt ferdig med ham og ønsker på ingen måte noe mer enn vennskap og samarbeid. Trodde kanskje vi kunne være unntaket som bekrefter regelen og omgås uproblematisk selv etter en skilsmisse... 

Anonymkode: ae608...a08

[Anonym bruker]

Det er nok helt greit å omgås uproblematisk uten å spise middag sammen to ganger i uken altså.....

Kjenner flere par som er gode venner etter skilsmisse, feirer bursdag sammen osv, men spise middag to ganger i uken i årevis er mye. Skjønner at han føler seg ferdig med det, særlig om han har fått en ny dame. 

Det har gått to år.

Anonymkode: f1215...3c3

[Anonym bruker]

Jeg skjønner han godt. Dere har holdt på sånn lenge nok, og er enig i at det er som å leke familie.

Anonymkode: fe47a...aa9

[Anonym bruker]

Jeg skjønner han godt. Det er på tide å slutte å leke familie og gå videre

Anonymkode: 8917e...3a0

[Anonym bruker]

Forstår hva dere mener, men samtidig tenker jeg hvorfor ikke? Hvorfor ikke bruke et par timer i uka på noe som betyr så mye for ungene? Vi har påført dem en sorg de kommer til å bære med seg hele livet, bør vi ikke gjøre alt vi kan for å mildne slaget? 

HI

Anonymkode: ae608...a08

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Forstår hva dere mener, men samtidig tenker jeg hvorfor ikke? Hvorfor ikke bruke et par timer i uka på noe som betyr så mye for ungene? Vi har påført dem en sorg de kommer til å bære med seg hele livet, bør vi ikke gjøre alt vi kan for å mildne slaget? 

HI

Anonymkode: ae608...a08

Men midner dere slaget, eller forlenger dere sorgen og gir de ubevisst et ørlite håp om gjenforening?

Anonymkode: 8917e...3a0

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Forstår hva dere mener, men samtidig tenker jeg hvorfor ikke? Hvorfor ikke bruke et par timer i uka på noe som betyr så mye for ungene? Vi har påført dem en sorg de kommer til å bære med seg hele livet, bør vi ikke gjøre alt vi kan for å mildne slaget? 

HI

Anonymkode: ae608...a08

Hvorfor mener du at dere har påført dem en sorg som de vil bære med seg resten av livet? Det er å overdramatisere det ganske kraftig syns jeg.

Anonymkode: fe47a...aa9

[Anonym bruker]

Jeg tenker han har møtt en annen han liker godt, og da blir det feil å leke familie med deg...

Anonymkode: 4a02a...19a

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hvorfor mener du at dere har påført dem en sorg som de vil bære med seg resten av livet? Det er å overdramatisere det ganske kraftig syns jeg.

Anonymkode: fe47a...aa9

Jeg tror skilsmisse er en stor sorg for barn, også når det gjøres på en sober og ordentlig måte. Ikke at hele livet er en tragedie av den grunn, selvfølgelig, men en sorg man bærer med seg gjennom livet, jo absolutt. Mine foreldre ble skilt som gode venner og har taklet absolutt alt på best mulig måte, men en sorg var det uansett, og den er jo der, selv om jeg har lagt det bak meg og lever fint med det. 

Anonymkode: ae608...a08

[Anonym bruker]

Fint å kunne samarbeide, feire bursdager sammen og prate om ting som gjelder barna, men hvorfor skilles når dere skal holde på familielivet med to foreldre? Det vil også være bedre at det blir slutt på det nå, enn den dagen det kommer en ny i bildet, da vil denne personen være grunnen i barnas øyne.

Anonymkode: a96cd...c3f

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke respektere din x og bare fade det ut? Færre og færre middager ilag? Jeg vil tro ungene knapt vil legge merke til det.. 

Anonymkode: 65920...143

[Anonym bruker]

Du har tatt avgjørelse om å gå, nå må du ta konsekvensene.  Hadde han ønsket å spise middag med deg flere kvelder i uken kunne dere droppet skilsmissen.  Slipp ham fri.

Anonymkode: 68903...b0b

[Anonym bruker]

Barna tror nok dere kommer til å blir sammen igjen når dere omgås så mye.

 

jeg er enig ned xen, slutt å lek familie.

ta en prat sammen ved henting og levering ellers kan dere jo innføre en fast telefonsamtale hver uke. Da får dere pratet om ungene uten at de hører.

 

uken hans ser jo feks sånn ut:

mandag - middag hos x

tirsdag - alene

onsdsg - samvær med barna

torsdag - alene

fredag - hele kvelden sammen med barn og x

lørdag og søndag: barna annenhver uke

 

han har to kvelder han har alene der han kan disponere fritt, ser du ikke hvorfor han ønsker seg videre i livet sitt? Mulig han har et godt lye til noen eller i starten på et forhold men det har faktisk ikke du noe med.

Anonymkode: f77f2...347

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror skilsmisse er en stor sorg for barn, også når det gjøres på en sober og ordentlig måte. Ikke at hele livet er en tragedie av den grunn, selvfølgelig, men en sorg man bærer med seg gjennom livet, jo absolutt. Mine foreldre ble skilt som gode venner og har taklet absolutt alt på best mulig måte, men en sorg var det uansett, og den er jo der, selv om jeg har lagt det bak meg og lever fint med det. 

Anonymkode: ae608...a08

Mine foreldre er også skilt, og det er på ingen måte en sorg som jeg bærer med meg.

Anonymkode: 71c38...47e

[Anonym bruker]

37 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men midner dere slaget, eller forlenger dere sorgen og gir de ubevisst et ørlite håp om gjenforening?

Anonymkode: 8917e...3a0

Dette 👍

Jeg tror hi bare lurer seg selv , og får bedre samvittighet fordi de tror at det gjør det lettere for barna

Anonymkode: 10e21...9ac

[Anonym bruker]

Oj, her var det ikke mye gjenhør, det tar jeg til meg. Skjønner godt at det er mye, men en dag i uka da? At vi kunne fade det ut uten at barna legger merke til det skal jeg love for vi ikke kan, det ville de i høyeste grad! 

Mange skriver at man ikke skal leke familie, men ingen begrunner hvorfor? Når det nå er en så stor glede for barna, skal man ikke kunne sette sine egne behov litt til side? 

HI

Anonymkode: ae608...a08

[Anonym bruker]

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Forstår hva dere mener, men samtidig tenker jeg hvorfor ikke? Hvorfor ikke bruke et par timer i uka på noe som betyr så mye for ungene? Vi har påført dem en sorg de kommer til å bære med seg hele livet, bør vi ikke gjøre alt vi kan for å mildne slaget? 

HI

Anonymkode: ae608...a08

Betyr det så mye for ungene da? Kan det ikke være greit for dem å venne seg til at dere faktisk ikke er en familie lenger før det dukker opp nye partnere?

Anonymkode: f1e21...9a2

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Betyr det så mye for ungene da? Kan det ikke være greit for dem å venne seg til at dere faktisk ikke er en familie lenger før det dukker opp nye partnere?

Anonymkode: f1e21...9a2

Jeg tror det betyr mye for dem. Og det blir ingen nye partnere her i gården med det første, det er helt sikkert. I hvert fall ikke noen som ungene skal vite om eller møte. 

Men jeg tar til meg det dere sier. 

Anonymkode: ae608...a08

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg tror det betyr mye for dem. Og det blir ingen nye partnere her i gården med det første, det er helt sikkert. I hvert fall ikke noen som ungene skal vite om eller møte. 

Men jeg tar til meg det dere sier. 

Anonymkode: ae608...a08

På min side, mener jeg. Han kan selvfølgelig komme til å møte noen og ville ha samboer e.l.

Anonymkode: ae608...a08

[Anonym bruker]

3 minutes ago, Anonym bruker said:

På min side, mener jeg. Han kan selvfølgelig komme til å møte noen og ville ha samboer e.l.

Anonymkode: ae608...a08

Og nettopp derfor bør dere ikke ha for mye felles samvær. Hvis det blir reduksjon pga ny partner vil hun bli seende ut som den heksa.

Ellers tror jeg også dere intetanende gir barna falske forhåpninger om at dere gjenforenes

Anonymkode: 31a60...088

[amandine]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror det betyr mye for dem. Og det blir ingen nye partnere her i gården med det første, det er helt sikkert. I hvert fall ikke noen som ungene skal vite om eller møte. 

Men jeg tar til meg det dere sier. 

Anonymkode: ae608...a08

Du tror det betyr mye for ungene , det skulle ikke forundre meg om det betyr mer for deg selv enn du tror....kanskje? 

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mine foreldre er også skilt, og det er på ingen måte en sorg som jeg bærer med meg.

Anonymkode: 71c38...47e

Samme her. Føler ingen sorg over det

Anonymkode: d7217...7a5

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Forstår hva dere mener, men samtidig tenker jeg hvorfor ikke? Hvorfor ikke bruke et par timer i uka på noe som betyr så mye for ungene? Vi har påført dem en sorg de kommer til å bære med seg hele livet, bør vi ikke gjøre alt vi kan for å mildne slaget? 

HI

Anonymkode: ae608...a08

Hvorfor ikke? Fordi han ikke vil. Han er lei av det. Han vil gå videre og frigjøre tid til andre ting.

Anonymkode: b69e3...dd2

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Oj, her var det ikke mye gjenhør, det tar jeg til meg. Skjønner godt at det er mye, men en dag i uka da? At vi kunne fade det ut uten at barna legger merke til det skal jeg love for vi ikke kan, det ville de i høyeste grad! 

Mange skriver at man ikke skal leke familie, men ingen begrunner hvorfor? Når det nå er en så stor glede for barna, skal man ikke kunne sette sine egne behov litt til side? 

HI

Anonymkode: ae608...a08

Jeg har da virkelig begrunnet hvorfor jeg mener dere ikke skal leke familie lenger, men jeg kan selvfølgelig skrive det igjen :

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men midner dere slaget, eller forlenger dere sorgen og gir de ubevisst et ørlite håp om gjenforening?

Anonymkode: 8917e...3a0

 

 

Anonymkode: 8917e...3a0

[Anonym bruker]

Etter to år begynner man å bli ganske klar for å gå videre. Nå er selvsagt ikke dette det samme,men jeg og min eks byttet på å bo i leiligheten vi hadde etter bruddet. Altså at vi flyttet ut og inn, og ikke barna. Det var en fantastisk fin overgang for barna, og jeg er helt sikker på at det gjorde alt lettere for dem. Men for å være helt ærlig, så var ca to år grensen her også. Da følte jeg meg veldig,veldig ferdig med et så tett samarbeid med eksen. Da vill jeg komme meg enda litt videre og bli enda litt friere fra ham. Å binde opp hver eneste fredag i to år er faktisk ganske voldsomt. 

Anonymkode: 2cc31...e23