Dagene er lange, men årene er korte

[Ariel83]

På 8.8.2018 den 18.56, Anonym bruker skrev:

Jeg vet fint hva som gjør meg sliten, men jeg sliter med å forstå hva jeg gjør galt? Min situasjon kommer ikke av mine valg, men valgene til barnas far, som fant ut at familielivet ikke var noe for han likevel. Det var han som ivret mest på å at vi skulle få barn i utgangspunktet. Vi hadde vært gift i 5 år før førstemann kom, så jeg trodde jeg kjente han godt. Å gjøre meg til alenemor var hans valg, ikke mitt.

 

 

 

Anonymkode: 0c532...a15

Selvfølgelig var ikke dette ditt valg og din feil. Du gjør så godt du kan og det er faktisk nok ❤️ Man kan ikke alltid planlegge hvordan livet blir, dessverre. 

Til deg, anonym 62940... d65, så er du åpenbart bare en skikkelig drittkjerring som liker å trykke andre mennesker ned. 

[Anonym bruker]

Jeg er enig at man ikke bør se frem til barna er ute eller pensjonisttilværelsen for den saks skyld. Da er mesteparten av livet over. Ut over det er noen perioder mer hektiske enn andre. 

Her i huset er vi slitne fordi vi gjør noe for både oss selv som voksne og barna. Det tas etterutdanning, fordi vi vil og det bedrer økonomien. Det bygges hus, fordi vi ønsker mer plass. Vi jobber 100% begge to, men leverer sent og henter tidlig i barnehagen. Derfor må det av og til jobbes etter leggetid. Da kan vi prioritere barna fra henting til det legges på kvelden. Klart vi er slitne, men det er etter legging og evt jobbing at vi kan ha sofatid. Det er også lov å studere borte fra hjemmet en eller flere dager i uka, fordi det er i en kort periode. Det er noe som gagner familien på sikt. 

Det er ingen barn som føler seg til bry her. Ingen kjefting, da vi kan begge er relativt rolige mennesker. Noe stress kjenner vi voksne på, men det blir ikke psykologtimer på barna av den grunn. Dette er en hektisk hverdag. Småbarnsperioden. Vi er hverken superforeldre eller de som neglisjerer barna. Det er lov å være litt ambisiøse og det krever en ekstra innsats. 

 

Anonymkode: cbbe6...ea0

[Anonym bruker]

Har bare lest hovedinnlegget. Men vil tro at de som skriver disse innleggene du sikter til, har fått litt mye akkurat her og nå. Beskrivelsen er gjerne et bruddstykke av hverdagen. Det betyr nødvendigvis ikke at hele hverdagen sånn, om du skjønner. Det er gjerne en utblåsning. Og folk har ulike liv, forskjellige utfordringer og ulik kapasitet.

Anonymkode: 96a74...b6e