Forholdsutfordringer. Jeg tenker på å gå. LANG!

[Anonym bruker]

Hva slags jobb har han da?

Det er ikke alltid så lett når kundene maser, er det krise et sted så må man liksom stille opp. Kanskje han må ha en ansatt så de kan dele på jobben?

Mannen min er som sagt også selvstendig, og han har tre stykker ansatt nå, en i full stilling og to i deltidsstillinger. Da kan de dele på byrden når det blir krise hos kunden. Man er jo avhengig av disse kundene og behandlingen de får bestemmer om de blir eller finner en annen leverandør. 

Men det er selvfølgelig ikke riktig at du alltid føler du kommer i andre rekke heller, så dere må helt klart finne en løsning på problemet. Ville startet med å bestille en time på familievernkontoret så dere får snakket skikkelig sammen.

Anonymkode: 6ab36...5f0

[3 i april]

Hvorfor kan ikke du da bare ta ungene og reise til din familie? Så får han heller bare komme etter. 

Skjønner at du er trist og lei deg. Hva med å oppsøke en samlivsterapaut? Sånn at dere kan få hjelp før det er for seint. 

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Vi må altså droppe å besøke min familie onsdag til torsdag og reise direkte til feriedestinasjonen vår der vi riktignok skal møte familien. 

Anonymkode: 08b45...47e

Skjønner at det for ham er en bagatell - mens det for deg er en endeløs rekke med "bagateller" (les: svikt, skuffelser og nedprioritering av deg) og at selv et lite døgns utsettelse kan få enorm symbolsk verdi. 

Syns du skal la det ligge til dere har landet på destinasjonen, fått 2-3 dagers fri og hygge (og du har kjølt ned litt). Og så tar du det opp i fredstid, ikke midt i en pågående konflikt. Vær sikker på at dere får være uforstyrra når barna f eks sover, og tving deg selv til å ikke anklage, gråte, bli sint eller på andre måter tråkke opp samme spor som før - han trenger å høre i en helt ny tone hvor AVGJØRENDE hans valg er for deres ekteskap, og at det ikke dreier seg om "hun blir uansett blid igjen etterpå", men om at hans valg er sabotasje mot familien. 

Anonymkode: c81b4...fff

[Anonym bruker]

20 minutter siden, 3 i april skrev:

Hvorfor kan ikke du da bare ta ungene og reise til din familie? Så får han heller bare komme etter. 

 

Kan jo ha med angsten å gjøre.

Anonymkode: c81b4...fff

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kan jo ha med angsten å gjøre.

Anonymkode: c81b4...fff

Jeg kan ikke trekke campingvogn desverre. Ellers hadde jeg gjort det. Det tar 12 timer å reise dit med kollektivt så det frister ikke veldig heller. Det er dog et alternativ. 

Anonymkode: 08b45...47e

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Da hadde jeg min første krangel med han nå. Han fortalte at han måtte jobbe to dager til, helt opp til ferien starter. Jeg begynte å grine, han ble sur. Selvsagt var dette over telefonen. Føler dette var dråpen altså. Nå er jeg helt fortvilet egentlig. Uansett hvor glad jeg er i han, jeg er så lei av å komme i andre rekke. 

Har mest lyst å bare reise bort for natten nå. 😢

Anonymkode: 08b45...47e

Ikke begynn å grine, bli sint istedet! Ikke sint som i å skjelle han ut og bli usaklig, men som i å sette foten godt ned og si at det er uholdbart og han får fikse det.

Du må begynne å gi han litt motstand istedenfor å knekke sammen. Sett deg i respekt, krev at han tar deg på alvor.

Anonymkode: 89dc9...08b

[Anonym bruker]

Det høres ut som om du er veldig glad i ham, så jeg synes ikke du skal gå! Når det er sagt, forstår jeg godt at du er frustrert og føler deg nedprioritert. Støtter mange andre her i at du må få ham til å forstå hvor mye dette tærer på deg og på forholdet, ikke jobben i seg selv, men at du ikke føler deg tatt hensyn til eller prioritert. Ta tak i det! Still krav. Og fortell ham det du også har skrevet her, at du savner ham og gjerne vil at deres skal ha mer tid. 

Og du, dra på en venninnetur i høst! Planlegg i god tid og finn en dato det passer for alle. Så har du noe å glede deg til, og mannen ser kanskje bedre hva det vil si å være alene om alt noen dager. 

Anonymkode: 66b29...56c