Gå til innhold

Invitert i seksmåneders bursdag??? What?!


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er vel ikke snakk om barna, men jeg har større forståelse for at en mor vil feire 6 månedersdag når hun har strevd lenge med å få barn VS de som ikke strever. 

Anonymkode: 4054d...170

Nei, å bli mor og å ha et spebarn var helt fantastisk og magisk for meg også som ble gravid på første forsøk. Hele spebarnstida var full av milepæler, første smil, første tann, første babling og første latter. For ikke å snakke om alle månedsbursdager, babykontroller og vektoppganger.

Jeg bare innbilte meg ikke at noen ANDRE ville synes det var like magisk og spennende - de har nemlig egne barn å dyrke og feire.

Anonymkode: 74026...936

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg bakte kake og hadde med til mormor der vi samlet oss og hadde et koselig besøk da førstefødte var 6 mnd. Kalte det ikke bursdag, ingen invitasjoner utdelt og selvfølgelig ingen forventninger om gaver. Kun en anledning til å spise kake når vi allikevel pleide samles hos mormor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, å bli mor og å ha et spebarn var helt fantastisk og magisk for meg også som ble gravid på første forsøk. Hele spebarnstida var full av milepæler, første smil, første tann, første babling og første latter. For ikke å snakke om alle månedsbursdager, babykontroller og vektoppganger.

Jeg bare innbilte meg ikke at noen ANDRE ville synes det var like magisk og spennende - de har nemlig egne barn å dyrke og feire.

Anonymkode: 74026...936

Halleluja!

Anonymkode: 521ed...27a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at det er litt teit å kalle det bursdag, men jeg hadde nok kommet på besøk, dulla og kosa litt med ungen og ikke brydd meg så masse om de velger å kalle 6 mnd dagen for bursdag. De er vel stolte og glade da, kanskje prøvd lenge å få barn? Hadde nok ikke hatt med gave tror jeg, ikke noe kostbart i allefall, kanskje en morsom body eller noe sånt. 

Anonymkode: 1b2cc...2a7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Enig i at det er litt teit å kalle det bursdag, men jeg hadde nok kommet på besøk, dulla og kosa litt med ungen og ikke brydd meg så masse om de velger å kalle 6 mnd dagen for bursdag. De er vel stolte og glade da, kanskje prøvd lenge å få barn? Hadde nok ikke hatt med gave tror jeg, ikke noe kostbart i allefall, kanskje en morsom body eller noe sånt. 

Anonymkode: 1b2cc...2a7

Hun har sikkert ikke kalt det bursdag. Bare HI som vil høres ut som en skikkelig dust. Hun har sikkert invitert venner og familie på en sammenkomst for å feire sitt barn som kanskje etter mange år prøving blir hennes eneste barn. Jeg feiret til og med 1 mnd med masse venner og familie. Jeg har ikke strevd men synes det var hyggelig å invitere alle, og tenk alle tok MED gave uten at jeg kalte det verken bursdag eller sa at jeg måtte ha gave. Dette var min første og ting blir annerledes jo flere man får 👍😉

Anonymkode: 4054d...170

Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De er vel stolte og glade da, kanskje prøvd lenge å få barn? Hadde nok ikke hatt med gave tror jeg, ikke no

 

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

feire sitt barn som kanskje etter mange år prøving blir hennes eneste barn

Å ja, det var den prøvingen ja. 

Ja, for de som prøver lengst, de eeeeelsker barna sine bittelitt mer enn alle andre. 

Sara fikk da hun var 90 år, skal tro hvor mange bursdager de feiret første året på det barnet? 

Anonymkode: 74026...936

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Herlighet.. er vel bare å feire denne dagen vel? Hadde lett møtt opp med en liten gave. Koselig med alle slags feiringer synes jeg, kake får du også 😉 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke tro at jeg faktisk har gått glipp av å feire min 500 måneders dag. Faktisk så falt det meg aldri inn, men det burde det jo helt klart ha gjort. Etter 500, hva er den neste logiske store månedsfeiringsdagen?
517, 523 eller 538 blir ikke helt det samme..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Å ja, det var den prøvingen ja. 

Ja, for de som prøver lengst, de eeeeelsker barna sine bittelitt mer enn alle andre. 

Sara fikk da hun var 90 år, skal tro hvor mange bursdager de feiret første året på det barnet? 

Anonymkode: 74026...936

Selvfølgelig elsker man ikke barn mer eller mindre utifra hvor lang tid det tok å bli gravid, men man kan nok lett bli litt overivrig hvis man har lengtet veldig lenge tenker jeg. Har 2 prøverørsbarn selv og har ikke feiret noen 6 mnd dag, men tror nok jeg også har noen ting jeg har styret ekstra mye med/lagt mye i ang barna i forhold til mange andre fordi det var noe jeg ventet så utrolig lenge på og lenge vært redd for å aldri skulle få oppleve. 

Anonymkode: 1b2cc...2a7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frykter å skrive dette, men...

Da jeg var liten feiret vi halvårsdag. Altså ingen stor greie, kun med mamma, pappa, storebror og meg. Og mormor. Ingen andre. Ingen gaver og slikt. Ett besøk av mormor og litt is. 

Anonymkode: 82620...cb8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Selvfølgelig elsker man ikke barn mer eller mindre utifra hvor lang tid det tok å bli gravid, men man kan nok lett bli litt overivrig hvis man har lengtet veldig lenge tenker jeg. Har 2 prøverørsbarn selv og har ikke feiret noen 6 mnd dag, men tror nok jeg også har noen ting jeg har styret ekstra mye med/lagt mye i ang barna i forhold til mange andre fordi det var noe jeg ventet så utrolig lenge på og lenge vært redd for å aldri skulle få oppleve. 

Anonymkode: 1b2cc...2a7

Men du tar feil, er poenget mitt. Vi andre legger også en hel masse i, for vi syns merkelig nok OGSÅ at det er helt fantastisk spesielt, unikt, magisk og stort når vi blir mødre! Det er ikke noe som helst spesielt eller unikt med ditt forhold til barnet, eller ditt forhold til morsrollen - vi andre innhenter deg og dine forventninger fordi vi også har et helt svangerskap å benytte til den prosessen.

(Jeg har for øvrig gledet meg til å starte familie fra jeg var 13 år selv om jeg ikke var aktiv "prøver" før jeg ble 27, og selv om fasen som prøver kun varte i 2 uker. Hadde jeg da lengtet i 14 år eller i 14 dager, da? Hvor etterlengtet var egentlig det barnet?) 

Anonymkode: 74026...936

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 17.7.2018 den 1.03, Anonym bruker skrev:

Men du tar feil, er poenget mitt. Vi andre legger også en hel masse i, for vi syns merkelig nok OGSÅ at det er helt fantastisk spesielt, unikt, magisk og stort når vi blir mødre! Det er ikke noe som helst spesielt eller unikt med ditt forhold til barnet, eller ditt forhold til morsrollen - vi andre innhenter deg og dine forventninger fordi vi også har et helt svangerskap å benytte til den prosessen.

(Jeg har for øvrig gledet meg til å starte familie fra jeg var 13 år selv om jeg ikke var aktiv "prøver" før jeg ble 27, og selv om fasen som prøver kun varte i 2 uker. Hadde jeg da lengtet i 14 år eller i 14 dager, da? Hvor etterlengtet var egentlig det barnet?) 

Anonymkode: 74026...936

Det er stor forskjell på å ønske seg barn i framtiden og å aktivt være en prøver som opplever spontanabort etter spontanabort, IVF og andre prøvelser. Klart vi alle elsker barna våre, men jeg kan godt forstå at det er en ekstra glede å lykkes etter mange tøffe nedturer.

Anonymkode: 73308...e57

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er stor forskjell på å ønske seg barn i framtiden og å aktivt være en prøver som opplever spontanabort etter spontanabort, IVF og andre prøvelser. Klart vi alle elsker barna våre, men jeg kan godt forstå at det er en ekstra glede å lykkes etter mange tøffe nedturer.

Anonymkode: 73308...e57

Hva andre føler (selv UTEN ivf) har du ingen mulighet for å undersøke. Og den som føler det kan ikke nødvendigvis beskrive det. Har hørt de merkeligste ting som folk sier om sine barn - én påsto at man ble ekstra glad i kolikkbarn, fordi man måtte bære dem rundt så mye. En annen sa at man ble mer glad i barn som hadde Downs syndrom. Og jeg tenker: all den stund du ikke sitter inni hodet mitt, kan du ikke vite om dine følelser for kolikkbarnet, Downs-barnet eller ivf-barnet er annerledes enn mine følelser for "standardbarnet". 

Men man kan jo fint kokettere med sine påståtte følelser og late som om ens egen morskjærlighet er av en grunnleggende annen karakter og størrelse enn andres; og dermed tillegge den større verdi eller betydning. Poenget er vel at det er feil - den er ikke større. Å feire alle mulige kleine ting er en måte å flagge egne følelser på, men de blir ikke større enn andres av det...

Anonymkode: 74026...936

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 16.7.2018 den 16.10, Anonym bruker skrev:

Frykter å skrive dette, men...

Da jeg var liten feiret vi halvårsdag. Altså ingen stor greie, kun med mamma, pappa, storebror og meg. Og mormor. Ingen andre. Ingen gaver og slikt. Ett besøk av mormor og litt is. 

Anonymkode: 82620...cb8

Hehe, faktisk har vår familie også praktisert å feire halvtårsdager for barna. Ikke selskap, men en liten oppmerksomhet,(  gave eller noe ekstra godt).

Anonymkode: c4d0c...8ca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner at jeg ikke bryr meg så mye om hva andre synes. Flere og flere sliter med å få barn, jeg seiv har to, og har strevd forgjeves med å få flere ( med ny mann som ikke har barn) med hormoner og prøverør, aborter etc. 

Hadde jeg vært så avsindig heldig å få en til, så hadde jeg jaggu feiret hver eneste gang ungen slapp en fis. Og det hadde sannerlig vært helt på sin plass!

Anonymkode: 1c57d...1ee

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner at jeg ikke bryr meg så mye om hva andre synes. Flere og flere sliter med å få barn, jeg seiv har to, og har strevd forgjeves med å få flere ( med ny mann som ikke har barn) med hormoner og prøverør, aborter etc. 

Hadde jeg vært så avsindig heldig å få en til, så hadde jeg jaggu feiret hver eneste gang ungen slapp en fis. Og det hadde sannerlig vært helt på sin plass!

Anonymkode: 1c57d...1ee

Hadde vi sikkert alle, men de færreste hadde vel forventet at naboer og bekjente skulle delta i hallelujakoret.

Anonymkode: 74026...936

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan vi ikke la folk feire hva de vil og være glad på deres vegne? Hver familie har sin tradisjon. Det er da ikke hvor høyt man elsker barnet eller hvor hardt man har strevet med å få det, som teller. Personlig så synes jeg store feiringer av bursdager etter man er voksen, er noe stort fjoll. Bursdagsfeiring er for barn. Men jeg klarer da å stille i bursdager jeg blir invitert i, ha med gave, smile og faktisk kose meg og ha det gøy,  i respekt for bursdagsbarnet som faktisk ønsker jeg skal komme. Men forvent ikke at jeg lager til stor fest og halloi når jeg selv fyller år. 

Anonymkode: c4d0c...8ca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Feiring av en ett/toåring er vel egentlig ikke stort bedre. Den ungen skjønner fint lite av det som foregår, og husker dessuten nada.. Men det er helr klart godkjent som en legitim anledning.

 

Anonymkode: 1c57d...1ee

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...