Mannen har sagt opp jobben... hva nå?

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det er da ikke DU som skal lage mat fra bunnen. Han har tid nå.

Anonymkode: 4badd...e5f

Forrige gang situasjonen var den samme, laget han ikke mat fra bunn, og jeg måtte stå for mesteparten av husarbeidet. Det ble nesten skilsmisse den gangen, men så fikk han jobb og det så plutselig mye lysere ut.

Anonymkode: 4799c...4ef

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det er jeg som tjener mest og har gjort det hele tiden. Å redusere forbruket på nåværende tidspunkt vil si å kutte i matbudsjettet og at jeg driter totalt i utseendet (altså kutter ut alt som har med det å gjøre - frisør, fuktighetskrem, sminke og shampo/såpe fra annet enn first price). Det vil også bety at jeg må kutte enda en time til av søvnen for å kunne lage mer mat fra bunn, som da er billigere enn halvfabrikata. På den måten vil det si at jeg aldri får tid til å hente meg inn, se en halvtime på TV, lese en bok. Jeg har tenkt at jeg nå må skrive detaljert timeplan for hver dag for å rekke alt samtidig som jeg rekker å ivareta barna. For et helvete det kommer til å bli.

Anonymkode: 4799c...4ef

Men nå er det jo mannen som må ta seg av matlaging, kjøring osv inntil han får seg ny jobb. Og du kan ikke godta at han går 11 mnd uten inntekt igjen. så om du venter i 3 mnd til du går til frisøren må da være greit, og noe sminke/kremer har du vel fra før.

Du trenger ikke godta alt. Om han alltid dumper alt på deg og bare er en byrde så gå fra han, er det egentlig verdt det?

Anonymkode: 23c5e...4f8

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du er rasende! Han er egoistisk og uansvarlig. Men du faller lett i matyrfellen her også. Du kan få en grei garderobe for noen tusenlapper. Bil og oppussing kan vente. Datter kan redusere litt på aktivitetene en periode. Mannen bør, skal og må ta hovedtyngden av husarbeid og oppfølging av barna. Din tid må brukes på kvalitetstid med dem, derfor må han som går hjemme trå til. 

Hva slags yrke har han? Kan han ta småjobber privat? 

Anonymkode: d2fb9...818

[Anonym bruker]

Jeg hadde seriøst vurdert forholdet til mannen dersom han sa opp jobben sin uten å ha noe annet å gå til, og uten å ha diskutert det med meg på forhånd.

Når ting er som de er hos dere, hadde jeg vært veldig klar på hvilke krav jeg satt til mannen. Det aller viktigste var at han skulle være en aktiv jobbsøker, og at han skulle være villig til å ta en hvilken som helst jobb. Jeg hadde snakket med ham om jobbsøking daglig, og forventet at han fortalte meg hva han hadde gjort i forhold til jobbsøking den dagen. Samtidig hadde jeg krevd at han mens han var arbeidsledig forsøkte å ta på seg småjobber, så han i det minste kunne bidra litt til husholdningen. 

Hvis jeg hadde vært nødt til å ta på meg ekstra jobb for at ting skulle gått rundt hadde jeg sett det som en selvfølge at han tok størstedelen av husarbeidet.

Når det gjelder forbruk hadde hans forbruk vært det første som skulle kuttes. Øl og snus hadde vært helt uaktuelt. Dersom han ikke gikk med på det hadde han måttet finne seg et annet sted å bo. Umiddelbart!  

Du snakket om at du må lage deg en timeplan for å få tid til alt du må gjøre, men husk nå at det ikke er du som har satt dere i denne situasjonen. Jeg hadde satt meg ned med mannen og laget en timeplan for ham. I den skal det inngå jobbsøking, eventuelle småjobber han kan få, husarbeid, matlaging og oppfølging av ungene. Samtidig ville jeg ha krevet at vi lagde ukesmenyer og handlelister sammen, og at han holdt seg slavisk til handlelisten når han handlet.

Når han fikk ny jobb hadde jeg gjort det klart at dersom han sa opp denne uten å ha diskutert det med meg på forhånd så ville det bety slutten for oss.

 

Anonymkode: 29d05...277

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Forrige gang situasjonen var den samme, laget han ikke mat fra bunn, og jeg måtte stå for mesteparten av husarbeidet. Det ble nesten skilsmisse den gangen, men så fikk han jobb og det så plutselig mye lysere ut.

Anonymkode: 4799c...4ef

Du står for alle innkjøp. Han får ikke lommepenger av deg. Det du kjøper inn må han lage mat av. Vær klar på at maten skal være klar og husarbeid gjort når du kommer hjem. Funker ikke det spiser du på jobb og lager noe enkelt og sunt til barna. Her kan også barna bidra selv. Ingen dør om huset flyter litt, men det tydeliggjør jobben du vanligvis gjør som nå må være hans ansvar. Slik må det være til han får ut fingeren og skaffer seg sin egen inntektskilde. Det er latterlig at et voksent menneske kan drive på slik. Han har (sammen med deg) ansvar for å forsørge familien. Nav er ikke ment for voksne mennesker som ikke kan ta ansvarlige og modne valg, men ser etter enkleste vei ut. 

Anonymkode: efba6...e11

[Anonym bruker]

Altså, om brøkdelen av det du skriver stemmer, er du gift med verdens mest egoistiske og tafatte mann! Og kommunikasjonen dere imellom er jo elendig! En ting er at han for andre gang bare har sagt opp jobben, og setter barna og deg i en svært vanskelig situasjon økonomisk. I tillegg virker det som at han er like tafatt på hjemmebane. Gjør han virkelig ingenting der heller, siden du ramser opp alle forandringer du nå må gjøre? Du burde i det minste komme hjem til strøkent hus, få all mat ferdiglaget og slippe alt av henting/bringing av barn i denne perioden. 

Anonymkode: abc94...984

[Anonym bruker]

Selvfølgelig skal han ta den jobbenhjan kan få. Hvorfor skal han ikke kunne vaske doer? Er han for fin til det?

Anonymkode: 324d0...ba4

[Hannasbananas]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Oppsigelsestiden hans er 1 måned, og etter det har han jo karantene på 12 uker slik folk skriver her. Jeg kommer nok til å kreve at han søker jobber aktivt, og hvis han trenger snus og øl så får han tjene til dette selv. Det er bare at jeg har fått nok av sparing nå. Jeg er vokst opp med lutfattig alenemor der vi ikke hadde råd til ferier, bursdagsgaver, godteri, nye leker. Så var det studenttilværelsen, der jeg ikke hadde mulighet til å jobbe så mye ved siden av - fattig igjen. Og så dette nå, med mannen, for andre gang. Er bare sliten og vet ikke om jeg klarer å stå i opptil 150 % stilling, ta vare på flere barn, gjøre størsteparten av husarbeidet og følge barna opp på treninger, aktiviteter osv. Det er begrenset hva ett menneske kan klare.

Anonymkode: 4799c...4ef

Hvis han ikke skal ha noen jobb må han jo i det minste ta seg av alt som har med hus og unger å gjøre! 🙄

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

En ting. Det er 12 uker nå før man får dagpenger når man sier opp selv. 

Er man på et arbeidssted hvor man mistrives så ufattelig mye at det går utover ens psyke og helse. Så er det faktisk ingen annen utvei enn å si opp jobben man har. Men, du burde stille et krav til han om å finne ut hvorfor dette skjer flere ganger. Kan det være at han overtolket situasjonen der han jobbet nå? 

 

Drit i alt det materielle. Fokuser nå på å handle det dere trenger og ikke sløs med penger. Dagpenger kommer og kanskje klarer han å få seg en ny jobb innen den tid. 

Prøv å være positiv. Ikke tenk på bilen neste år, garderobe er ikke nødvendig egentlig, datterens idrettskostnader kan vel dekkes av kommunen grunnet tap i inntekt. Sånn er det her. Lån penger av foreldre om mulig, men IKKE ta opp kredittkort igjen...

 

Anonymkode: 63bd7...572

Mener du virkelig at kommunen skal betale barns aktiviteter i en familie med høy inntekt?

Anonymkode: 324d0...ba4

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jeg som tjener mest og har gjort det hele tiden. Å redusere forbruket på nåværende tidspunkt vil si å kutte i matbudsjettet og at jeg driter totalt i utseendet (altså kutter ut alt som har med det å gjøre - frisør, fuktighetskrem, sminke og shampo/såpe fra annet enn first price). Det vil også bety at jeg må kutte enda en time til av søvnen for å kunne lage mer mat fra bunn, som da er billigere enn halvfabrikata. På den måten vil det si at jeg aldri får tid til å hente meg inn, se en halvtime på TV, lese en bok. Jeg har tenkt at jeg nå må skrive detaljert timeplan for hver dag for å rekke alt samtidig som jeg rekker å ivareta barna. For et helvete det kommer til å bli.

Anonymkode: 4799c...4ef

Du må legge fra deg martyrholdningen og sette krav til mannen din. Han er et voksent menneske som må ta ansvar for situasjonen. Hvis ikke han evner eller vil det, så skjønner jeg ikke hvordan du orker å bo med han

Anonymkode: 324d0...ba4

[Anonym bruker]

Det er dårlig gjort å si opp jobben uten å informere deg. Da hadde jeg også blitt forbannet.

Når det gjelder utgifter, de må dere kutte. Du får skaffe deg helt basisplagg på salg. Mat kjøpes billig og lages av mannen som også skal ta ALT husarbeid. Bilen må ikke byttes, det kan helt klart vente. Vinduer må også vente. Øl og snus er det bare å glemme. Har dere ikke nok penger må også kostnadskrevende idrett for ene barnet vike.

Du kan ikke ta på deg å jobbe så mye at du går i bakken. Og mannen din må ta seg av det meste hjemme.

Anonymkode: c8a8d...a48

[Anonym bruker]

Han er en egoistisk drittsekk. Og du tillater og tilrettelegger for at han kan være det. Seriøst kvinne, hva med å IKKE velge å være martyr?

Du må jobbe mer, du må kutte ut mat for deg, du må stå opp tidligere? Herregud, jeg blir matt 

Anonymkode: 5881f...30d

[Anonym bruker]

Synes du svartmaler veldig umiddelbart her. 

Men, jeg er enig med deg, mannen din virker umoden og å forsørge han utover hus og mat hadde jeg ikke giddet. Han kunne glemt å bruke bil, hvis han røyker/snuser kan han slutte med det. Utover dette hadde han fått et månedskort med bussen. 

Hadde han mistet jobben hadde det selvsagt vært anderledes, han har sagt opp, står uten inntekt så da får han kjenne litt på den. 

Anonymkode: 1ebca...eda

[Anonym bruker]

Men ærlig talt: når man ikke har en jobb å gå til er det vel selvsagt at mannen tar alt av husarbeid, middagslaging og gjerne kjøring av barn hit og dit. Noe annet hadde jeg ikke giddet. Han må da kunne gjøre litt for kost og losji!

Ellers så må eg si meg enig i de andre som har påpekt at han kanskje må gå litt i seg selv når han har hatt konflikter på to ulike arbeidsplasser.

Anonymkode: add42...74e

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde vært mest betenkt rundt at mannen har sagt opp jobben sin to ganger pga interne utfordringer. Det er ikke sikkert det er arbeidsplassen som er problemet når vedkommende har havnet i en slik situasjon to gangen, han bør virkelig se på og alysere sin egen rolle oppi dette også. Ja han føler seg forbigått og urettferdig behandlet, men det er ikke en legitim grunn til å si opp jobben uten å ha noen ny jobb, og da spesielt ikke med tanke på at det tok 11 måneder for han å få en ny jobb forrige gang han sa opp. Er man  voksen og en forsørger må man tåle å bite i det sure eplet og beholde jobben til tross for at man ikke har fått det slik man ønsker.

Anonymkode: de6de...b74

Dette, og

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Sett dere ned sammen og lag en plan for hvordan dere skal gjøre dette.

Sett opp et detaljert budsjett.

Bli enige om hvem som gjør hva på hjemmebane.

Snakk om hva han kan gjøre som gir inntekt eller sparer dere for utgifter til han får fast jobb. (Male naboens hus, slutte å snuse, bake brød selv osv)

Få jam til å begynne å søke jobber med en gang. Hvis han har salt opp i dag har han jo uansett en oppsigelsestid der han jobber og får lønn. Kanskje han finner ny jobb i tide slik at det ikke blør noe problem.

Anonymkode: 0a2ae...f13

...dette. HAN må øve seg på å løse konflikter uten å stikke fra dem, DERE må sette dere ned og løse de nærmeste ukene og månedene. Og til sist: DU må tørke av deg martyrminen. 

Selg gjerne ting, men ikke selg smykkene bare for å demonstrere for mannen hvor mye du ofrer deg. Og nei, du skal ikke sove mindre for å "lage all mat fra bunnen", og nei, du skal heller ikke "lage en detaljert plan" så han kan følge opp ungene. Det er selvsagt han som skal gjøre dette, uoppfordret og uten en detaljstyrende perfeksjonist i nakken. Ungene dør ikke av å gå glipp av ridetimene sine fordi pappa glemmer å kjøre dem innmellom. (Og ditt argument om at du må kjøre dem for å få kvalitetstid er vel det merkeligste jeg har hørt. Hvis transportetappene er den beste tida du har med ungene, så må dere seriøst gjøre noe med måltidene og leggetidene hjemme hos deg.)

 

Anonymkode: 50e63...fa0

[Anonym bruker]

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Forrige gang situasjonen var den samme, laget han ikke mat fra bunn, og jeg måtte stå for mesteparten av husarbeidet. Det ble nesten skilsmisse den gangen, men så fikk han jobb og det så plutselig mye lysere ut.

Anonymkode: 4799c...4ef

Men da har han vel fått med seg hva som er kriteriene for at du skal gidde mer, da.

Anonymkode: 50e63...fa0

[Anonym bruker]

-Han tar alt av husarbeid

-Han kjører og henter barn

-Han er aktiv arbeidssøker med en gang

-Han sjekker daglig småjobber på nav

-Han setter opp lapper på postkassestativ, butikken og sier til venner og familie at han kan ta alt mulig av småjobber.

-Han får litt lommepenger av deg, men selvsagt ikke til snus og øl

Mannen min ble permittert en periode for noen år siden, han fikk riktignok dagpenger fra første dag, men siden de er bare drøye 60% av max 6G gikk han betydelig ned i lønn. Vi merket aldri noe til det pga småjobbene han fikk. Du kan tjene opptil 6.000 kr fra hver oppdragsgiver skattefritt og mannen min malte garasjen til naboen, pusset og lakket tresjekta til en kompis, kjørte flere lass med søppel til fyllinga osv. Han tjente helt greit på alle disse småjobbene, frem til han fikk seg full jobb igjen.

Anonymkode: 4b819...64f

[Anonym bruker]

56 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dessverre så er jeg nødt til å kjøpe nye klær. Har som sagt gått ned to størrelser, fra str 38 til 34, så alt henger. Mange av klærne jeg har er også veldig slitt og shabby. Buksene glir ned da jeg har gått en del ned i magemål, BH er for store. Det er ikke snakk om at jeg skal handle andre plasser enn HM, Cubus og sånt, men det må fortsatt handles. Jeg har sjekket med kommunen, og vi får ikke dekket noen ting av idrettskostnader, dessverre. Så her blir jeg nødt til å utvide stillingen til at hun skal kunne fortsette med det hun elsker mest. Hun tjener også litt egne penger, men fordi hun er bare 14 år så fikk hun ikke sommerjobb i kommunen, da de prioriterer eldre ungdommer og det kan komme i konflikt med regelverket (om at man ikke skal ha slitsomt arbeid før man er 15 år). Og så skal hun selvfølgelig konfirmeres neste år. Uff.

Anonymkode: 4799c...4ef

Sy inn klærne og heng på deg et belte til buksene. Datteren får ikke kommunal sommerjobb - nei vel? Hindrer det henne i å lufte hunder, sitte barnevakt, gå med aviser eller hjelpe til på et gartneri?

Anonymkode: 50e63...fa0

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er jeg som tjener mest og har gjort det hele tiden. Å redusere forbruket på nåværende tidspunkt vil si å kutte i matbudsjettet og at jeg driter totalt i utseendet (altså kutter ut alt som har med det å gjøre - frisør, fuktighetskrem, sminke og shampo/såpe fra annet enn first price). Det vil også bety at jeg må kutte enda en time til av søvnen for å kunne lage mer mat fra bunn, som da er billigere enn halvfabrikata. På den måten vil det si at jeg aldri får tid til å hente meg inn, se en halvtime på TV, lese en bok. Jeg har tenkt at jeg nå må skrive detaljert timeplan for hver dag for å rekke alt samtidig som jeg rekker å ivareta barna. For et helvete det kommer til å bli.

Anonymkode: 4799c...4ef

Du nå MÅ du skjerpe deg! For det første kan du eller han handle inn mat. Så kan en av dere lage det. Ofte tar det ikke lenger tid å lage mat fra bunn. Dublin forberede mat i helgene og ha i fryser osv.! Dere er gift, det er gode og onde dager. Jeg hadde aldri reagert sånn her i alle fall og her er det mannen som tjener mest!

En ting du burde gjøre er å snakke med banken og slutte å nedbetale lånet en periode. Det sparer en for mye penger. Da slipper en å ta opp nytt lån, og sitter kun og betaler renter. DEt kan hende han for seg jobb i løpet av en måned. Snakk med han og sett en plan. Ikke gnål OL sjampo og nytt gulv altså! Hva om det hadde skjedd deg noe?? Hva om det var omvendt hvordan hadde du følt det om han klagde på deg at nå for han ikke den nye større tv-en feks? Hvordan hadde du følt deg da.

Anonymkode: 0a556...1d2

[Anonym bruker]

Hvis han så opp for en uke siden var det i juli. Da begynner ikke oppsigelsestiden å løpe før 1. August. Han har 1,5 må De på å få seg jobb. I tillegg får han utbetalt feriepengene han har opparbeidet seg i år når han slutter.  Økonomisk bør dere klare dere greit ut september. Det gir dere litt tid til å områ  dere.

Jeg forstår godt at du er sinna, oppgitt og skremt, men snakk sammen og lag en plan. Fortell hva dere forventer av hverandre. Med litt planlegging og innsats kan dette gå helt fint.

Anonymkode: 0a2ae...f13

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Sy inn klærne og heng på deg et belte til buksene. Datteren får ikke kommunal sommerjobb - nei vel? Hindrer det henne i å lufte hunder, sitte barnevakt, gå med aviser eller hjelpe til på et gartneri?

Anonymkode: 50e63...fa0

Datteren min holder på å søke andre jobber, så den biten blir nok dekket. Men jeg kan ikke sy, så akkurat det utgår.

Anonymkode: 4799c...4ef

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Datteren min holder på å søke andre jobber, så den biten blir nok dekket. Men jeg kan ikke sy, så akkurat det utgår.

Anonymkode: 4799c...4ef

Men det kan sikkert en venninne av deg, mot at den arbeidsledige mannen din slår plenen mens hun er på ferie.

Anonymkode: 50e63...fa0

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du nå MÅ du skjerpe deg! For det første kan du eller han handle inn mat. Så kan en av dere lage det. Ofte tar det ikke lenger tid å lage mat fra bunn. Dublin forberede mat i helgene og ha i fryser osv.! Dere er gift, det er gode og onde dager. Jeg hadde aldri reagert sånn her i alle fall og her er det mannen som tjener mest!

En ting du burde gjøre er å snakke med banken og slutte å nedbetale lånet en periode. Det sparer en for mye penger. Da slipper en å ta opp nytt lån, og sitter kun og betaler renter. DEt kan hende han for seg jobb i løpet av en måned. Snakk med han og sett en plan. Ikke gnål OL sjampo og nytt gulv altså! Hva om det hadde skjedd deg noe?? Hva om det var omvendt hvordan hadde du følt det om han klagde på deg at nå for han ikke den nye større tv-en feks? Hvordan hadde du følt deg da.

Anonymkode: 0a556...1d2

Det er ingen som snakker om ny TV her. Men jeg har vært i veldig vanskelig situasjon på jobb, uten at det noen gang falt meg inn å si opp jobben før jeg hadde noe nytt å gå til. Det er faktisk en del av det å være voksen - at man noen ganger må gjøre ting man overhode ikke vil.

Anonymkode: 4799c...4ef

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ingen som snakker om ny TV her. Men jeg har vært i veldig vanskelig situasjon på jobb, uten at det noen gang falt meg inn å si opp jobben før jeg hadde noe nytt å gå til. Det er faktisk en del av det å være voksen - at man noen ganger må gjøre ting man overhode ikke vil.

Anonymkode: 4799c...4ef

Å, så flink du var. Men det er fortid, og nåtid er nåtid, og en annen del av å være voksen er å løse problemer hjemme uten å spille en offerrolle. Gå i gang med det.

Anonymkode: 50e63...fa0

[Anonym bruker]

Dere har forsørgingsplikt for felles barn ikke hverandre.... Er vel ikke 1950 tallet heller.

Når det er sagt så må han jo da bare søke alt av jobber og ta det han får. Han kan fortsette å søke på de jobbene han har lyst på imens han vasker doer eller sitter i kassa. 

En annen varsel lampe er jo det at dette har skjedd før... At han sier opp da på grunn av trakassering og denne gangen grunnet konflikter på jobben. Enten er han særdeles uheldig med arbeidsplasser eller så er det han som er fellesnevneren. Kanskje han ikke er en lett mann å jobbe med heller?. Jobbe litt med seg selv og?

Uansett du må vente med ny garderobe og spise ute... sånn er det. Veldig impulsiv mann du har som sier opp uten å snakke med deg først... ganske skummelt.

Anonymkode: 8fadc...c9d