hva tenker dere om dette mor/sønn forholdet ?👦🏻👧🏻

[Anonym bruker]

Jeg og min venninne har begge to gutter på 8år. Vi har vært barndomsvenninner i mange år. Min venninne er svært avhengig av sin mor, på godt og vondt. De bor sammen (i ulike boliger i samme hus) og ses dermed x flere hver dag. Min venninne har alltid vært svært avhengig av sin mor, og motsatt. Morens meninger betyr alt. F.eks bestilte vi billetter til ett show da hennes andre barn var 2år. Moren hennes mente dette var alt for sent for en mor å fly ute. At min venninne skulle drikke var heller ikke populært. Hennes mamma holdt dermed foredrag om kvinner, alkohol, overgrep +++. Dette ente med at hun nesten avbestilte, pga dårlig samvittighet. Hennes mamma mener også at man som mor skal være hjemme, slik hun var med sine barn. At barn ikke har godt av barnehage eller SFO, barn trenger nærhet til sine foreldre og spesielt sin mor. Min venninne sliter endel med angst, helt ærlig tror jeg hennes mor har mye av skylden for dette. Min venninne arbeider ikke. Hun sykemeldes ofte, til sin mors glede. «Konsentrer deg om ungene du «Eva», karrieren tar du senere slik som meg». Min venninne har ingen utdannelse heller og har nok totalt jobbet 4 år (deltid) siden hun var 18 år, 35år nå.

 

Problemet er at våre barn har vært bestevenner men de er nå i ett veiskille. Hennes sønn går ikke på SFO og tilbringer ettermiddagene hjemme med mor og småsøsknene. Han vil ikke gå på noe aktiviteter da han «trives best hjemme som meg», forteller min venninne. Gutten kjøres til og fra skolen også (bor svært barnevennlig til med gangvei hele veien). Mor mener at barnet trolig er høysensitiv og trenger mye hvile etter skolen. Mor er veldig flink med ungene, kjærlig og god men jeg tror hun skaper ett usikkert barn. Barnet klarer ikke ta egene valg, vil helst at mor skal være tilstede over alt. Mor elsker det og koser seg med alle klemmer og nærhet. 

 

personlig tror jeg hun skaper ett ugunstig forhold til sine barn. Den samme avhengigheten hun har til sin mor. Hun må alltid ha bekreftelse at det er «greit» at hun reiser på kino f.eks, en gift kvinne på 35år. Min gutt ønsker å spille fotball ute med venner. Vi bor på ett barnevennlig sted med en fotballbane 100m unna. Her møtes mange av gutta. Hennes sønn vil aldri bli med og min venninne blir sur på meg. Sur fordi det er jo bedre å gjøre noe rolig inne. Min gutt kan fint være alene i noen timer etter skolen, hennes gutt får angst bare mor vurderer å gå i butikken alene. Da må alle ungene bli med. I bursdager må mor bli med, mitt barn har ikke hatt med meg fra han var 3-4år. 

 

Før noen spør, de lever godt på arvede penger som gjør det økonomisk mulig for henne å være hjemmeværende/sykemeldt. 

Anonymkode: f699e...2a3

[Anonym bruker]

Altså kjøre deg! Jeg må opplyse deg om at vi mennesker er forskjellige! Ikke bland deg i andre sine saker!!! 

Anonymkode: f25d5...916

[Heihånåerdetjuligjen]

Slik du beskriver det her, høres det veldig usunt ut. Det vil falle uheldig ut for gutten på sikt, at mor skaper denne avhengigheten dem imellom. Både når det kommer til egne beslutninger, sosialt liv og når han får seg kjærester. 

Endret 11. juli 2018 av Kari Mari

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Altså kjøre deg! Jeg må opplyse deg om at vi mennesker er forskjellige! Ikke bland deg i andre sine saker!!! 

Anonymkode: f25d5...916

😂😂😂😂😂

Fantastisk! 

Anonymkode: 5798e...165

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Kari Mari skrev:

Slik du beskriver det her, høres det veldig usunt ut. Det vil falle uheldig ut for gutten på sikt, at mor skaper denne avhengigheten dem imellom. Både når det kommer til egne beslutninger, sosialt liv og når han får seg kjærester. 

Enig. Dette er sosial arv i flere generasjoner. Mormora er narsissistisk og klamrende, mora er engstelig, overbeskyttende og klamrende, og sønnen gjøres engstelig og klamrende. Ingen blir selvstendige - dama på 35 har jo ikke engang flyttet hjemmefra. 

Anonymkode: 5798e...165

[Anonym bruker]

Men hva er problemet?

Dette er ikke ditt problem? Er ikke noe du kan gjøre. Fin gutt klarer seg fint uten de

Anonymkode: fe5df...e1d

[Anonym bruker]

Høres veldig usunt ut! Høres ut som hun holder på å ødelegge sønnen din ved å gjøre han unødig avhengig av henne. 

Søsteren min holder på slik som din venninne, sønnen hennes er 10 år og «klarer» ingenting selv. Vet at han klarer for han er en helt annen gutt uten foreldrene tilstede, men kan jo ikke si noe negativt om deres måte å oppdra han på eller hans ufordragelige oppførsel da de unnskylder han med at han var mye syk da han var mindre, altså han måtte operere inn dren(!) Mine barn på 8 år er mer selvstendige enn han.  Fælt å si det men de vil snart ikke være sammen med han lenger. 

Anonymkode: 5e5be...6d6

[Hjertefru]

Du kan nok ikke gjøre så mye med dette. Ser ut til å være et nedarvet mønster generasjoner tilbake. 

Dette mønsteret er svært uheldig for sønnen hennes. Tror det eneste du kan gjøre er å være der for gutten, og gi han og mora et korrektiv; at det er andre og mer konstruktive måter å takle livet sitt på. Du kan ikke tvinge et vennskap på guttene. Mest sannsynlig sklir sønnen din og denne gutten fra hverandre. 

En ting jeg lurer på er hvor barnets far befinner seg oppi alt dette. Hvis han er ute av bildet, er det veldig ugunstig. 

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Hjertefru skrev:

Du kan nok ikke gjøre så mye med dette. Ser ut til å være et nedarvet mønster generasjoner tilbake. 

Dette mønsteret er svært uheldig for sønnen hennes. Tror det eneste du kan gjøre er å være der for gutten, og gi han og mora et korrektiv; at det er andre og mer konstruktive måter å takle livet sitt på. Du kan ikke tvinge et vennskap på guttene. Mest sannsynlig sklir sønnen din og denne gutten fra hverandre. 

En ting jeg lurer på er hvor barnets far befinner seg oppi alt dette. Hvis han er ute av bildet, er det veldig ugunstig. 

Barnas far er forsåvidt en oppegående mann . Samtidig nyter han stort av at mor alltid er hjemme. Det sparer han for mye arbeid som og hente/levere barn, han kan reise på endel gutteturer og jobbe slikt han vil. Han himler jo med øynene og prøver å pushe gutten som jeg ser, samtidig er det jo hun som oppdrar gutten i hovedsak.  De er nok ikke helt enige i oppdragelsen.

 

hi

Anonymkode: f699e...2a3

[Anonym bruker]

Ok, men hva er det du lurer på? Hvorfor skriver du dette? 

Det er jo åpenbart at du ikke synes dette er bra, og slik som du har valgt å legge det frem, er det umulig å ikke være enig i at gutten holdes endel tilbake. Men hva vil du vi skal spille inn, liksom? 

Anonymkode: 031e5...271

[Nyttårs barn]

Det høres ganske klamt ut ja. Samtidig viser det jo noe om hvorfor vi mennesker blir som vi blir.

Overbeskyttende hønemammaer skaper tandre barn.

[Anonym bruker]

Du har en seriøst merkelig definisjon av "venninne."

Anonymkode: 49dcc...603

[ulenissen]

Usunt! Dessverre så tenker jeg at denne moren ødlegger for barnet sitt! Må være vanskelig for deg å sitte å se på at dette skjer! Jeg hadde vertfall ikke klart å la vær å kommentere at frisk luft og fysisk aktivitet er bra for barn når hun blir sur for at de ikke kan være inne å leke. Hadde sikkert slengt på noe om hvor viktig det var at de ble mer selvstendige og hvor stor mestringsfølelse det gir også 🙈

[Anonym bruker]

Det høres ut som om denne gutten kunne hatt godt av å dra på leir/cup/feriekoloni vekk fra mammaen en stund.

Høres ut som om pappaen burde være mer på banen og ta seg av sønnen sin også!

Anonymkode: e7429...2a2

[Anonym bruker]

dette er neppe sunt. helt enig med deg hi

Anonymkode: 995c6...94c